Søk i nettsamfunnet

Konduktøren ristet meg lett i skulderen. ”Fem minutter til Finse, du må skynde deg.” Fortumlet fikk jeg på meg jakka og Yetigamasjene, tømt Farisflaska og spist to boller til frokost eller nattmat. Det var lørdag morra. Klokka var 4.30. Siste uka hadde ikke bydd på mye søvn. Sjukdom på jobben gjorde at jeg hadde vært der kl. 7.30 og gått hjem seint. Jeg måtte tilbake til torsdagen. Ville jeg få tid til å labbe over Hardangervidda? Jeg hadde også lyst til å teste ut noe ”lettvektsutstyr”. Ville det duge? Jeg ramla av på Finse stasjon. Synet som møtte meg feide all trøtthet av gårde. Fullmånen lyste opp Hardangerjøkulen og landskapet rundt. Det var helt vindstille og rundt -20 grader. Jeg spendte på meg skiene og satte kursen over Finsevann. Et florlett lag nysnø, ca 15cm tykt lå oppå et hard vindpakket snølag. Noen kilometer oppi bakken mot Hansbuflaten sluttet sporene jeg hadde fulgt. Det var like greit, så vinglete de var. Månen gikk ned. Mot øst begynte det å lysne. Det gikk radig oppover. Utover dagen begynte jeg å merke at selv nysnø gir motstand. Ved Finnsbergvann hadde det nettopp gått et ras, ca 100 meter fra den bratte oppoverbakken mot Krekkja. Vel oppe gikk det fortsatt ganske fort ned mot Krekkja, men så begynte kreftene og søvnbehovet å melde seg. Men skulle jeg over vidda, måtte jeg fortsette. Da jeg passerte riksveien og kom meg over Lille-Krekkja sa det stopp. Teltet ble slått opp. Temperaturen falt, og målte -29 grader på kvelden. Jeg sov i 12 timer, og kom meg ikke av gåre før 11.30. Sola skinte fra skyfri himmel. Ikke et vindpust. Gikk først til Heinseter deretter mot Rauhellern, men tok av fra ”standardløypa” ved Gjeitsjøhovda. Gikk rett mot Krossvann. Nøt en fantasisk solnedgang over Midtnuten. Igjen ble det iskaldt når sola gikk ned. Jeg slo leir rett over Krossvann. Jeg hadde tatt med meg relativt lite utstyr (lettvektsfrikere vil vel protestere). Mesteparten var pakket i en stor sekk, som veide 22kg. Den var plassert på en Parispulk med taudrag (2,5kg). I tillegg hadde jeg en liten Fjellpulken trekksekk som veide 5kg. Teltet, et etduks Black Diamond Lighthouse, veier skarve 1,7kg, men har ikke store plassen og mangler fortelt. Første kvelden fyrte jeg ute, men deretter inne, med det det innebærer av kondens. Foruten ulltøy hadde jeg med en syltynn dunjakke og dunvest (hvis det blåste hadde jeg i tillegg med en tynn fleecebukse og en tynn ullgenser til). Jeg hadde også en dunbukse jeg ikke brukte. Soveposen var også av dun. Etter fire dager ble den betydelig tyngre, men både soveposen og dunplaggene holdt. Fra Krossvann gikk turen til Mårbu, og videre mot Kallovd. I dalen over Kallhovd fikk jeg se Gaustadtoppen i vakker solnedgang. Den minner om Himalayas topper der den rager. Jeg var kommet inn på merket løype. Jeg fortsatte ubetenksomt rett nedover og oppdaget seint at jeg hadde gått feil. Det ble noen km ekstra. Været var blitt gråere. På merket og oppkjørt løype gikk det mye fortere. For første gang møtte jeg også folk. Jeg bestemte meg for å gå på. Jeg la meg noen km ovenfor Gvepseborg, der taubanen ned til Rjukan går. Det var natt. For første gang frøs jeg når leiren ble gjort klar. Større luftfuktighet gjorde at -16 føltes like kaldt som -30. Slitet hadde vel tatt på det også. I soveposen ble jeg fort varm, og ullplaggene måtte av. Morgenen var fin, men skyene hindret sikten til Gaustadtoppen. Det var trist å forlate fjellet. Det blir ikke siste tur over vidda.

Dag 1 Haukelister til Midnutvatnet 17,2 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2628-/ Så var det endelig klart for turen jeg ikke hadde gjort annet enn å tenke på de siste månedene. Tok meg fri fra jobb på tirsdagen for å utnytte godværet som var meldt før det skulle blir verre onsdag og torsdag. Kom meg avsted hjemmefra halv sju om morgenen og ankom Haukeliseter kl 11. En halvtime senere var jeg klar for å ta fatt på bakkene opp fra Haukeliseter. Det manglet ikke på advarsler når jeg luftet denne veien å gå på forumet her og bakkene levde virkelig opp til det som blir sagt. Å gå 20 grader stigning er ikke så avskrekkende når jeg er vant til å gå toppturer på ski, men med en pulk på 50 kg blir det hele så sykt mye tyngre. Å gå med ski med kortfeller var håpløst, fikk ikke nok feste og snøen var så hard at om jeg gikk fiskebein så kom ikke fellene nedi. Det ble derfor bare å legge skia på pulken og gå opp. 10 steg om gangen for deretter å få igjen pusten og repetere så kom jeg til slutt opp de første 100 høydemeterene og den verste delen av bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2571-/ Når jeg kommer opp første delen er det fin utsikt mot Veslenup og en liten pause i form av snillere terreng før den lange delen av stigningen starter, heldigvis ikke fullt så bratt som forrige og selv om skiene må av også her så klarer jeg ihvertfall mer enn 10 skritt om gangen. Vel oppe på skaret vest for Velsenup har jeg allerede brukt 4 timer, ikke lange strekningen, men desto mer slitsomt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2572-20140415-02/ Ned mot Mannevatn og videre til Slirdokkhølen går det raskere. Men derfra og oppover ble det igjen litt mer kupert, kvisten var lagt litt om i år pga åpne råker i elva oppover og det ble noen nye småbakker før jeg kom opp til Årmotvatni. Når jeg kommer til Midnutvatnet føler jeg dagen har vært lang nok og jeg slår opp teltet for natta. Dag 2 Midnutevatnet til Vetla Urdavatnet 15,4 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2629-/ Neste morgen våkner jeg til vindstille og solgløtt, dette var da langt bedre enn værmeldingen hadde meldt. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2577-/ Jeg skjærer av fra kvista løype ved Knutsbu og tar opp mot skaret mellom Simletind og Midnututane. Sola har allerede forsvunnet før jeg har fått pakket teltet og jeg kommer ikke langt oppover fjellsida før vinden tiltar. Når jeg når skaret så blåser det friskt og sikten er dårlig, ut av skaret må jeg føle meg fram for å komme meg forbi noen skavler vinden har blåst opp. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2578-/ Over 1330 vannet og videre er det ok sikt om ikke akkurat godvær, jeg har vinden i ryggen og det går greit framover til jeg kommer ned til Hellevatn. Der tar jeg en pause i vindsekken og for i meg litt mat, vinden tiltar hele tiden og det blafrer kraftig i duken jeg sitter under. Når jeg skal pakke den ned drar jeg den under to stropper på pulken mens jeg skal ta tak i andre enden og brette den under beddingen, men vinden tar pluttselig tak og røsker den løs og hele vindsekken forsvinner oppover fjellsiden. I løpet av 1 minutt forsvinner den over fjellet og ut av syne. I tillegg til vinden har det nå begynt å sludde ganske kraftig og det fryser til is på alt det treffer, buksen er belagt av et lag med is og jeg bestemmer meg for en timeout inne i hytten til Vinje kommune som står ved søndre del av Nedre Hellevatn. Fyrer opp i peisen og får tørket klær og sovepose. Uværet fortsetter i flere timer utenfor og jeg vurderer tanken på å overnatte i hytten, men det ville også satt målet om Finse i fare. Det er meldt dårlig vær også torsdagen og to dager værfast har jeg ikke råd til om jeg skal nå fram i tide. Heldigvis åpner det seg litt på ettermiddagen, vinden er fortsatt relativt kraftig, men bedre sikt og mindre nedbør. Jeg pakker pulken igjen om kommer meg avsted igjen kl 5. Det blir ikke lange etappen før det blir for sent så jeg slår opp teltet ved Vetle Uravatnet, fikk ihvertfall tatt en god stigning og det er en lett tur videre mot Hansbu neste dag. Dag 3 Vetle Uravatnet til Sandhaug 24,7 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2630-/ Når jeg våkner er det fortsatt uvær og det frister lite å gå videre før det roer seg litt så det blir en lang formiddag i teltet. Tar meg tid til å steke pannekaker og koser meg mens uværet raser utenfor. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2582-/ Halv tolv er jeg klar for avmarsj igjen, selv om det fremdeles er svært liten sikt og god vind er det tross alt snillere terreng som ligger foran meg og det er helt forsvarlig å bevege seg ute så lenge man vet hvor man er. Går på kompass og GPS. I bakkene ned mot Nedre Bjørnevatn legger jeg skiene på pulken og går ned. Tar ingen sjanser med null sikt og ingen andre folk i nærheten, bedre å bruke 10 minutt ekstra enn å ligge med brekt bein på fjellet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2583-/ Over Bjørnevatn er det bare å gå på kompasskursen. I blant er det klart nok til at jeg kan skimte noen steiner og formasjoner foran meg og da er det bare å sikte seg inn og gå videre. På toppen av Jakobsbudalen begynner det å klarne opp og jeg ser sola for første gang. Herlig å få litt sikt igjen og vinden har også roet seg betraktelig. Glir lett ned mot Nedsta Krokvatnet med Hansbu i sikte. På Hansbu er det fullt liv ettersom været begynner å bli bra og det er flere som er ute og leker seg i snøen. Jeg tar en stopp etter å ha forsert noen av høydemeterne opp fra Hansbu og spiser pannekaker og nyter utsikten. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2590-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2591-/ Videre over Storemyr og ned Vestre Lakadalen har jeg været på min side og det går straks lettere. Treffer et par andre også som har valgt denne ruten, men som kommer andre veien fra. Ellers er det lite folk å se her utenfor løypene. Klokken har blitt 9 på kvelden når jeg kommer fram til Sandhaug og det passet like greit å ta inn for middag og en seng. Dag 4 Sandhaug til Dyranut 26,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2631-/ Var herlig med god mat og en øl på Sandhaug, men søvnen var mye bedre i telt. Får i meg en frokost og litt prat med de andre gjestene før jeg legger videre. De fleste skal gå mot Litlos, mens et par tar ruten mot Stigstuv og Krekkja. Været er helt fantastisk denne dagen og det er nesten ikke et vindpust når jeg legger avsted fra Sandhaug. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2594-/ Oppover den slake stigningen fra Sandhaug føler jeg formen er storartet, holder langt høyere fart enn de andre dagene. Treffer jo likevel folk på dagstur mot Sandhaug som tar meg igjen på vei tilbake igjen, men slik er det å gå med pulk mens andre kommer skøytende. En dame jeg treffer som er ute og snørekjører med et par hunder har tilbakelagt 8 mil når hun tar meg igjen rett før Dyranut. To samojed spann møter jeg også begge veier. De fleste jeg treffer på denne ruten virker å være dagsturister bortsett fra en tidliggere kollega jeg treffer halvveis til Dyranut som skulle gå til Haukeliseter via hyttene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2598-/ Dagen er heldigvis lang og selv om det ser ut til at de fleste andre har det langt travlere enn meg tar jeg meg tid til en god rast med varm lunsj og lufting av føttene. Ikke dårlig når man kan vifte med tærne ute etter god økt på ski. God kontrast i været fra de to foregående dagene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2597-/ Framme på Dyranut treffer jeg Kari, eier av Dyranut Fjellstova og som var leder for treningssamlingen jeg var på i desember. Det blir en god prat om både Expedition Amundsen og Grønnland som hun har krysset to ganger. En god middag og en øl blir det også tid til før jeg legger i vei videre et par km før jeg slår opp teltet øst for Dyranutene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2600-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2601-/ Er en herlig kveld og jeg er ute flere ganger for å ta bilder. Utrolig flott når vidda viser seg fra sin beste side. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2602-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2603-/ Dag 5 Dyranut til Finnsberg 16,5 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2632-dyranut-til-finnsberg/ Satt vekkerklokken på for første gang på turen, ville få med meg soloppgangen og det var det virkelig verdt. Å våkne opp til et slikt syn er verdt hele turen alene. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2610-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2607-/ http://www.fjellforum.no/gallery/image/2608-/ Selv om jeg var tidlig oppe har jeg ingen hast, har fått tatt igjen det tapte og har god tid på de 3 mila som gjenstår. Så jeg nyter formiddag, lager meg pannekaker og drøyer det litt før jeg legger avsted. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2612-/ Velger å legge turen ned mot Skarstjørnane og oppover Kjeldedalen istedenfor å følge kvisteruten. Flott oppover dalen der og det er bare noen få andre skispor å se bortsett fra løypa mellom Kjeldebu og Krækkja som jeg krysser. Været holder seg flott hele dagen og jeg tar meg god tid uten å stresse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2615-/ På vei ned mot Drageidfjorden blir det turens første tryn, pulken velter, men heldigvis går det bra. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2617-/ Bakken opp mot Finnsberg så ganske uskyldig ut på kartet, men det har blitt litt utpå kvelden og begynt å fryse på. Det er knallhardt opp bakken og flere steder er det nesten ren is, jeg sliter med å få feste og et nytt tryn blir resultatet. Men blod, svette og tårer hører med på en slik tur. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2618-/ Slår opp teltet ved 1239 vannet før bakken ned mot Finnsbergvatnet. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2619-/ Dag 6 Finnsberg til Finse 19,9 km http://www.fjellforum.no/gallery/image/2633-/ Turen videre starter med bakken ned mot Finnsbergvatnet, hadde ikke helt sett for meg at denne var så bratt, og her er det ikke sjans i havet for at jeg tørr å stå på ski ned. Er noen andre med pulk som har rent skrått nedover, men det funker ikke med parispulken, da velter den med en gang. Så jeg legger skia på pulken igjen og går ned bakken. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2623-/ På Finnsbergvatnet prater jeg litt med noen isfiskere som jeg så gikk inn mens jeg pakket ned tidliggere på morgenen, de får noen småfisk på isen der og ser ut til å hygge seg stort i det flotte været. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2624-/ Oppover bakkene igjen har jeg ikke den helt store futten i kroppen. Går noe sakte, men kommer meg nå opp på 1400 meter etterhvert før turen går ned mot Finse. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2626-/ Blir et par øl og en dusj på Finsehytta før jeg tar de siste 200 meterne mot stasjonen. http://www.fjellforum.no/gallery/image/2627-/ Resten av kvelden ble tilbrakt på hotellet med en 3 retters middag og mere øl før nattoget hjem. Strålende fornøyd med turen. Moro å få oppleve kontrastene i været og se hvor fort det kan skifte. Ble mye bilder her, men vil du se enda flere ligger det en haug i galleriet: http://www.fjellforum.no/gallery/album/295-haukelister-til-finse-påsken-2014/ Erfaringer Utstyret fungerte i alt hovedsak veldig greit. Skiskoene mine er noen billige Rossignol sko jeg fikk med i en pakke med ammundsen skia på XXL. Disse finnes ikke vanntette så jeg gikk med fuktige sko hele veien, snøen smelter på skoene i sola og de blir våte med en gang. Men tross dette så fikk jeg ikke et eneste gnagsår og det er nok takket være coolmax liner sokkene til Bridgedale som jeg brukte hele veien. Ammundsen skiene fungerer bra, men skulle gjerne hatt noen som er litt lettere å kontrollere nedover. Gikk også kun med kortfeller og neste gang skal jeg definitivt ha med langfeller i tillegg, spesielt i bakkene opp fra Haukeliseter så gir ikke kortfellene godt nok feste, ihvertfall ikke på de snøforholdene som var denne gangen. Fjellheimen teltet fungerte helt stålende. Tapet alle stengene så jeg kunne pakke teltet oppå pulken. Bruke klemmebeslag for å feste fast stengene i hylsene så ikke disse gled ut. Startet turen med rundt 50 kg i pulken og dette var klart mye mer enn nødvendig. Klarte ikke å spise opp i nærheten av all maten jeg hadde med. Ble mye igjen når jeg kom fram og hadde for mye av både mat og snacks. Kunne nok glatt spart inn 10 kg på vekta bare i mindre mat. Er jo tross alt mulig å proviantere litt på hyttene også i påsken om det skulle bli for lite. Rutevalget både med tanke på sør - nord og de avstikkerne jeg tok fra kvisteløypa er jeg godt fornøyd med. Helt greit å ha sola i ryggen når jeg likevel blir men enn nok solbrent på turen. De to dagene med verst vær hadde jeg også vinden i ryggen så var heldig der. Pakket mat og klær i en stor duffelbag for å få litt færre kolli, men ble fort litt rotete siden det er så lett å bare slenge ting oppi. Synes det var bedre system forrige tur hvor jeg hadde alt i separate pakkposer. Skulle hatt et par ekstra pakkposer til utstyret, men butikkene her var helt tomme for 20 liters baggene jeg liker best uken før påske, så det var ikke å oppdrive.

Har gått vestsiden av Hardangerjøkulen de siste dagene, med start på Finse. Dette ble en ren hytte til hyttetur. Tok toget fra Oslo i fire tiden tirsdag, for å overnatte på finsehytta til onsdag. Onsdag morgen gikk jeg mot Rembesdalseter. Det er en tur på 7-8 timer avhengig av hvem du spør eller hvem som går. Som tyskerne spør; Izt it Norwegian hourz? Utsikt mot Finse. Flott turvær denne dagen. Fant meg en gammel murer på veien, den var dessverre tom, men den ble med til hytta: Første syn av det regulerte Rembesdalvatnet Med litt frokostpause, skravlepauser, lunsjpause og tittepauser var jeg på Rembesdalseter etter ca 7.5 timer. Nedstigningen til hytta var tøffere enn jeg trodde, og tok hardt på beina. Men jeg er glad det var fint vær, for i regnvær ville det vært særdeles glatt. Med unntak av hyttevakta var jeg førstemann som kom fram den dagen, og vi endte vel med 3 ledige senger i sikringsbua. Utover kvelden ble det servert skrøner og godt drikke, og folk la seg med godt humør og godt mot for torsdagen. På torsdag sov jeg så lenge som mulig, spiste en minimalistisk frokost i form av kornmo og tubeost. Gikk rundt 1030 mot Kjeldebu, som er enda en 8 timers tur. Starter med å gå nedsiden av Rembesdalskåka før en grei stigning på noen hundre meter. Når jeg var kommet opp i høyden ble det en litt mer duganes frokost samt en liten kaffetår. Er ikke så dårlig utsikt for å være Hardangervidda. Finner en del slike festlige bruer, men det er bedre enn å vade i smeltevann. Over til Kjeldebu må man krysse en slik bro. Det gikk fint for meg, men når to karer kom en halvtime etter meg, forsvant plankeseksjonen under beina på førstemann. Han holdt heldigvis godt i vaierne, og falt ikke ned, men svingte seg fram til neste seksjon. Hyttevakta kom til unnsetning og fiksa biffen. Jeg bruke ca 8.5 timer til Kjeldebu, og var bra sliten i beina. Det ble en sen middag, et glass vin påspandert av hyttevakta og skravling til lenge etter at det var mørkt før jeg fant senga. Hadde alt i alt vært en flott dag både tur og værmessig. Fredagen derimot var litt kjipere. Jeg bestemte meg for å til Krækkja, for å ta en varm dusj og en treretters. Med til tider en del nedbør og litt vind, ble det en våt affære, men det ble den siste hele dagen på tur slik jeg planla det, så jeg ga litt blanke om jeg ble våt. Gikk bare med gamasjer utenpå bomullsbuksa, og det litt vann i den ene skoa etter hvert. Men etter noen timer hadde jeg Krækkja i sikte, og en trivelig kveld med enda mer godt drikke og god mat kunne starte, etter en god dusj selvsagt: Utpå kvelden fikk jeg avtalt skyss fra Halne til Geilo, hvor jeg tok toget hjem. Da rakk jeg akkurat en bedre middag hjemme hos mor på lørdagskvelden

Hei!! Har noen tips til områder/turer/fjell man kan gå på Hardangervidda? Tenker å kjøre fra oslo, så blir nok Øst siden som er mest aktuell. Tenker en rundtur slik at man ender opp ved bilen igjen. Tenker er 3-4 dagers tur med telt og hund som er vant til å gå en del. Håper noen kan komme med gode tips!

Den 16. august reiser vi på Hardangervidda. Hjemreise 1.september Vi er to voksne (22 og 28) og to labradorer. En på 3 år og en på ca. 8 mnd. Eldstemann skal gå med kløv og kan forhåpentligvis bære litt av maten til de to. Vi er begge nybegynnere på vidda, og vet derfor ikke helt hva vi kan vente oss. Ruta vår er som følger: Finse - Kjeldebu - Dyranut - Besso - Litlos - Hellevassbu - Haukeliseter Det er også lagt opp til noen stopp mellom et par av hyttene, bla. mellom Finse og Kjeldebu, og Dyranut - Besso. Planen er å ligge i telt mesteparten av tiden, unntatt på Besso. Vi har 15 hele dager på vidda, og lurer derfor på om det er en litt "kort" distanse? Om vi burde legge inn noen avstikkere (f. eks. Hårteigen fra Litlos) Teltet vi har med er to-manns, så det er relativt liten plass. Lurer derfor på om man finner noen steder å binde hundene i campen, fremfor å ha de i teltet? Lurer også på om noen har erfaring med potesokker i teltet, for å spare duken? Planen sålangt er også at bikkjene skal fôres halvt med frysetørket vom (sparer vekt) og tørrfôr, noen erfaringer? Været begynner jo også å bli betydelig kaldere. Vi hadde nok regnet med dagstemeraturer rundt 10-14 grader, men det vil kanskje ligge mye under dette? ELLERS, alle tips mottas med takk!

Vi var ein litan gjeng kameratar som gjekk frå Vasskraft stasjonen i Kinsarvik og opp Husadalen til Stavali. Ca. 1000 meter stigning alt i alt trur eg det var. Kort sagt den flottaste naturopplevelsen eg har opplevd siste åra. Kanskje litt grunna eit ekstremt flott ver, men det er ein perfekt tur med varierande terreng. Den passar sikkert best for finevers turar, sidan der er eit stykke med bratte berg som skal passerast på veg opp mot skaret etter Husadalen. I godt ver så kan nok DNT anslaget på 6 timar rundast ned til rundt 4 dersom ein har sånn passe lett sekk. Det er kanskje uansett den beste staden å begynne dersam en skal bruke litt tid på å bevege seg innover Hardangervidda frå Vestsida. Men der var sørgelig lite damer der oppe..

Hej Alle. Efter lang tids venten blev det endelig fredag den 22. februar, og vores tur fra Finse til Haukeliseter kunne komme igang. Jeg har brugt forummet mange gange til at stille spørgsmål om de mest tåbelige og mindre tåbelige emner. Derfor får I her en mindre turberetning, set med to uprøvede danskeres øjne Oprindeligt var planen at gå fra Finse til Haukeliseter på ca. 6-7 dage. Vores erfaring inden denne tur bestod af en 5 dages tur på Bygdin, en tur op til Ustetind for mit vedkommende sidste år, teltning i minus 25, og et godt forstudie i diverse måder at angribe sådan en længere tur - altså på tegnebrættet... Fredagen oprandt og en ellers realistisk plan blev allerede i Billund lufthavn sat til vægs af Cimber Air, i kraft af en større forsinkelse på over en times tid på vores fly fra Billund til Bergen. Pga. flyveturen kunne vi ikke selv medbringe bensin til brænderen hjemmefra. Men jeg havde, via forummet, fundet ud af, at bensin kunne købes flere steder i Bergen, ikke mindst hos Bergens turlaug. Derfor regnede jeg ikke med det blive et problem at anskaffe bensin. Hos Bergens Turlaug skulle vi også købe DNT medlemskab og nøgle til hytterne ned over Hardangervidda, samt en vindsæk. Jeg havde derfor indtastet adressen på Bergen Turlaug i min GPS - og forudså ingen nævneværdige problemer idet DNT blot ligger ca. 200 meter fra togstationen. Men det var altså indtil vi stod i Billund lufthavn og så "departure" skiltet. Vi havde allerede booket 2 togbilletter (de billige hos NSB) til Finse, toget gik kl. 16:30 fra Bergen. Med forsinkelsen ville vi lande ca. kl. 15:50 i Bergen. Det hele så lige pludselig ret urealistisk ud. Vi satte os derfor op til computerne i Billund lufthavn og skrev en mail til Bergen Turlaug, og forklarede vores problem. Vi håbede at de måske ville holde åben en halv time ekstra. I DK er dette meget urealistisk, men hele situationen havde ligesom annulleret enhver form for realisme. Da vi endelig landede i Bergen lufthavn rev vi vores mobiltelefon op ad lommen og skyndte os at ringe til Bergen Turlaug. Jo jo, de havde skam fået vores mail - og ville gerne vente på os!!!!! Fantastisk service!!! Utroligt, men lige pludselig så det hele mere lyst ud. Vi skyndte os ud i taxa og bad ham køre mod Bergen togstation. Imens den kære taxachauffør skyndte sig ind mod Bergen diskuterede vi vores nye (luksus)problem. Vi ville sandsynligvis ikke nå toget til Finse - og vidste ikke hvornår det næste ville gå. Vi ville miste pengene som vi havde brugt på billetterne, og i stedet være nødt til at købe nye, og dyre, billetter til Finse. Øv igen. Vi aftalte, at min kammerat skulle prøve at forhøre sig hos togpersonalet om de vile vente blot 2 minutter (det hele så ud at blive meget snært) mens jeg løb op til Bergen Turlaug. Ind på togstationen, ud af taxaen, i fuld løb op til Turlauget og købe medlemsskab, nøgle og bensin. Jeg pustede som en gal på kontoret og forsøgte at få tastet adressen på mit medlemsskab ind i computeren. Alt gik strålende. På vej ud af døren igen. Hov! Stop! Vent! Jeg manglede bensinen. Jo, de havde skam bensin (Colemans), men kun en liter! DAMN! En liter! Det var for lidt til en 5-6 dages tur for to personer. Han forsøgte at ringe til hans kammerat som arbejdede på DNT´s hytte på Finse. Han tog ikke telefonen... (Vi skulle senere finde ud af hvorfor.) Den venlige person i Bergen Turlaug mente dog, at vi nok skulle få fat i noget bensin på Finse. OK! Afsted fløj jeg som vilde heste ned til stationen med min nye nøgle og min ene liter bensin. "Toget er ikke kørt endnu" råbte min kammerat, da han så mig komme løbende. Vi tæskede op i toget og smilte glade. Vi havde nået det! 30 sekunder senere rullede toget ud af Bergen Station. Perfekt! Ikke mere stress, løb, bekymring. Nu blot en kop kaffe, sidde og kigge ud på det fantastiske landskab som gled forbi. De korte timer til Finse gik hurtigt. I mens blev det mørkt, lidt sne satte sig på vinduerne. Toget var ganske hyggeligt. En halv time inden Finse sagde min kammerat, at han ville begynde at tage gamasjer, ski-bukser, snørre støvler, finde hue frem osv. Jeg tænkte først, "nej, det gør jeg når vi kommer til Finse. Nu nyder jeg lige turen så fint." Efter lidt tid tænkte jeg, at det nok var smartest at få alt tøjet på med det samme. Da toget standsede på Finse station var det ligesom at træde ud på en anden planet! For pokker, det blæste! Sneen dansede rundt, og gjorde sigtbarheden meget lille. 4 andre steg ud en togvogn længere nede af perronen. Jeg kiggede ned på dem, og tænkte "Der er i det mindste andre som står af her!". Jeg ville gøre min kammerat opmærksom på at vi ikke var alene, men da jeg pegede ned mod dem 15 sekunder senere, var de væk i sneen. What! Sigtbarheden kom og gik. Sneen kom tilmed ind mange steder, inden jeg fik lukket alle lynlåse, velcrolåse osv. Jeg kiggede over på "Finse 1222" skiltet og tænkte "velkommen til Finse" og forstod bedre, hvorfor der var blevet optaget "Starwars" film i nærheden. Vi blev hurtigt enige om, at DNTs Finse hytte måtte være vores første overnatning i Norge. Og efter vi havde kæmpet os igennem blæsten og sneen stod vi foran DNTs hytte. "Finsehytta er stengt". No no no! Ikke lige i dag! Men det var rigtigt nok. Så vi måtte op med teltet i denne helvedes blæst. Det var derfor kammeraten til den flinke ekspedient på Bergen Turlaug ikke svarede sin telefon. Natten gik faktisk rigtig fint. Vores primus kørte fint (lidt begyndervanskeligheder selvfølgelig, (gik ud tre gange)), telte larmede noget, men blev stående! I løbet af natten var jeg ude og børste sne af teltet, så det ikke sneede helt til. Alligevel lå vi halvt begravet i sne om morgenen. Da vi fik pakket teltet ned, så jeg, at sålen på min ene ski var flækket. Den skulle ordnes inden turen. Vejret var stadig meget dårligt, selvom jeg hele tiden pendlede frem og tilbage i min hjerne: Jeg vidste godt det tit blæste på Finse, men HVOR meget det blæste kunne jeg ikke blive klog på. Var dette mon normalt?, tænkte jeg. Vi besluttede os for, efter at Finse hotel og NSB desværre ikke havde noget bensin, at tage toget videre til Geilo. Her kunne vi få bensin og repareret min ski. Som sagt som gjort. I Geilo fik vi ordnet min ski, købt 3 ekstra liter Colemans fuel, hørt til vejrudsigten. Og så ellers op til Kikut og videre ind mod Tuva. Her ville vi overnatte og gå mod Heinseter, for til sidst at nå tilbage på vores oprindelige rute ned over Hardangervidda. MEN alt formede sig ikke som vi regnede med. Det endte med at tage os 3 dage at nå frem til Tuva. De to første dage stormede det, og gav os stik modvind, og et meget langsomt tempo. Da vi endelig nåede Tuva på 3. dagen, fortalte værtsparret, at de ikke havde haft gæster i tre dage, og det dårlige vejr skulle fortsætte lidt mere. Hmmm. Nu var vi efterhånden godt trætte af vind og stom. Vi besluttede os derfor at gå ned til Ustaoset og tage en rolig nat på et hotel i Geilo. Næste dag var vi begge enige om, turen ned over Hardangervidda måtte vente til næste år. Vi er begge enige om at være besejret af vejret og synes det er pokkers ærgerligt ikke at kunne følge den oprindelige plan. MEN vi har stadig mod på turen - og håber at 2009 bliver året det sker. Her er billeder fra turen: Finse station, den højeste beliggende på Bergens banen. 1222 moh. Billedet taget gennem ruden fra indgangen til stationens venteværelse. Men lukket var den. Op med teltet. (Billedet taget lørdag morgen) Jeg var ude og skrabe sne af teltet i løbet af natten, og var derfor lidt overrasket over dette resultat. GPS kort. Den gule linje er vores rute lørdag. Grøn farve er område med bevoksning. Ækvidistancen er 20 meter. Ud for Grønnebakken, på vej mod Tuva. Fantastisk vejr om morgenen. Det tegnede til at blive en super dag. Stærk vind om natten og høje temperaturer betød et islag på meget udstyr. Efter Rasmus og jeg efterhånden havde brugt en del timer på at pakke denne morgenen kom turen endelig til teltet. I forsøget på at få isen af bardunerne hamrede jeg det mod mit knæ for at få isen til at gå i stykker. Mere fornuftige og bedre tænkende mennesker vil selvfølgelig have luret resultatet af denne fremgang. Jeg bandede i stedet et stykke tid over smerten i knæet, alt i mens jeg alligevel var forundret over hårdheden af is. Det endte med at spaden løste problemet. Mere is Etape 2. Den hårdeste dag. Efter at have gået opad i et stykke tid var vinden og sneen efterhånden taget til i styrke og var nu voldsom. Skistave blæste væk under en, skibriller skulle ryddes for sne og, på trods af vi gik side om side, skulle vi råbe til hinanden for at tale sammen. Sigtbarheden var lig nul. Vi bestemte os derfor at holde en pause. Så bag den første sten vi så, gravede vi os lidt ned i sneen, satte rygsække op som læhegn og fik termokanden op med varmt vand. Bedre suppe har jeg ikke smagt i lang tid. "Bjørnen sover". Vi havde dunjakker med til pauserne, når vi slog telt op og ned, sad stille i teltet osv. Det betød, at man kunne holde en lidt roligere pause, uden at fryse, og samtidig bruge lidt tid på at tænke om dette projekt egentlig var en god idé. Selvføgelig var det en god idé! Min kammerat i nogenlunde læ bag alt vores udstyr.

Mitt forrige forsøk på Hallingskarvet på langs ble gjort 1.mai 1993. Med morgentoget fra Bergen ankom jeg da Finse kl. 10.00, men pga mye skyer på den vestlige delen av Hallingskarvet turte jeg ikke å gå alene opp på Hallingskarvet ved Kyrkjedørsnuten og fulgte heller Skarverennsløypa til Folarskardet hvor været var bra, og gikk på den østlige delen av Skarvet, ned Prestholskaret og videre ned til Dr. Holms på Geilo og toget hjem igjen til Bergen. Tror jeg brukte 8-9 timer på turen den gang og var skikkelig sliten på flatene ved Prestholtseter. 29.april i år hadde jeg på ny en togbillett til Finse om morgenen, denne gang fra Drammen. Etter ankomst Finse ble det en ettermiddagstur på Hardangerjøkulen. Jeg fulgte den vanlige kvisteløypa oppover forbi Appelsinhytta og Jøkulhytta opp til toppen av Jøkulen, som nå ikke lenger er en stor isflate, men en liten bergnabb. Breen må ha smeltet noe siden sist jeg var her oppe. Jeg var naturlig nok mest interessert i utsikten mot Hallingskarvet. Morgendagens tur så ikke altfor avskrekkende ut syntes jeg sett fra toppen av Jøkulen. Jeg har lagt ved noen bilder herfra som vises nedenfor. Det er også et bilde mot Hurrungane, hvor Storen og Styggedalsryggen trer frem. Er det noen som vet navnet på den markerte, men likevel flatere toppen lenger til venstre i bildet som har snø helt opp til toppen i flanken mot venstre Mandag 30. april hadde jeg fått følge av tre venner. Vi skippet frokosten på Finsehytta og ordnet oss selv med forhåndssmurte matpakker i stedet. 07.30 var vi klare for anmarsj. Himmelen var helt blå. Temperaturen var -5. Det var ikke bevegelse i vimplene på Finsehytta. Det var skareføre. Forholdene kunne ikke vært bedre. Jeg hadde smurt et tynt lag med blått klister på skiene kvelden i forveien, men satset mest på skifeller i de bratteste bakkene. Vi fulgte den bratteste bakken av Skarverennsløypa og videre opp et greit drag som gjorde at vi passerte midt mellom Kyrkjedørsnuten (1790 moh) og 1816-høyden helt vest på Hallingskarvet. Jeg hadde stor respekt for den vestlige delen av Hallingskarvet siden jeg mente det var mye opp og ned her og vanskelig terreng, men denne dagen gikk det fort bortover mot Folarskardnuten. Som en smule toppfiksert måtte jeg også oppom 1885- og 1858-høyden på Skarvet. På det bratteste nedover mot Folarskardet tok jeg av skiene og hadde dem på sekken kanskje 100 meter nedover. Men det var ikke verre enn at dyktige skiløpere kjørte ned på ski. Folarskardet nådde vi cirka klokken 13. Det ble tid til å fyre opp gassbrenneren, smelte snø, og fylle opp vannflaskene igjen. Dessuten spiste jeg en porsjon Real turmat – jeg syntes ikke det var så veldig mye mat i en sånn porsjon. Selv om det nå hadde begynt å blåse litt – vestavind så vi hadde den i ryggen – var det varmt i bakken oppover mot 1905-høyden. Nå var det også slutt på skareføret. Det øverste snølaget var mykt, men det var fortsatt god glid på snøen. Videre bortover mot Prestholtskarvet tok vi strake veien uten å gå oppom andre topper og holdt oss mye på den sørlige delen av Skarvet. Ned fra Hallingskarvet valgte vi ikke Prestholtskardet, men gikk på sørsiden av Skarvsenden (1705 moh) hvor vi måtte ta av oss skiene et par steder og videre flott nedkjøring mot nordøst og i dalen rett på nordsiden av Skarvranden. Løypa mellom Havsdalen og Prestholtseter kom vi inn på like nedenfor Skarvrandshytta og herfra gikk det i bra fart i løyper helt ned til de snøbare jordene ovenfor Dr. Holms. Vi ankom Geilo 18.30 og jeg rakk kveldstoget hjem til Drammen. Tror vi brukte 45 minutter fra Prestholtskarvet til Geilo stasjon (ca 12 km), så her gikk det unna Det skulle altså bli en 11-timerstur – omtrent som det jeg hadde trodd på forhånd. Selv om det var min lengste skitur i år var jeg nå i adskillig bedre slag enn forsøket 14 år tidligere. Skiføret i Drammensmarka har ikke vært så ille i år fra slutten av januar og utover, så grunnformen på ski var bra nok. Og uansett er en dårlig skivinter i Drammen bedre enn den beste skivinteren som har vært i Bergen Medvirkende til at det gikk så greit var kanskje skiutstyret jeg brukte: Madshus Lillehammer som er det jeg vil kalle turlangrennski uten stålkanter - ganske lette ski. Jeg har NNN-binding på skiene og bruker skinnstøvler. Skiene har smørelomme, men det er enkelt å tråkke ned skiene. Hallingskarvet på langs er ikke en tur jeg vil anbefale tyngre fjellski med Super Telemarksbindinger på hvis man vil gjøre turen på en dag. Ellers så syntes jeg det var smart å ta med utstyr for smelting av snø. Er man to eller flere i følge tror jeg man sparer vekt på det. Jeg hadde aldri mer enn 2 ½ liter drikke i sekken, men drakk 4 liter på turen. Selv det var litt for lite merket jeg. På bildet kan det se ut som jeg satset på "Severin Suveren"-utstyr. Jeg hadde Gore-Tex jakke og bukse i sekken. Dessuten vindsekk og slalåmbriller. En retur fra Hallingskarvet tar tid hvis været slår om. Tidspunktet for en slik tur er ideelt sett ca 1. mai når snøen ikke er altfor løs. Det er også viktig at man ikke får knallhardt skareføre i Folarskardet – her bør sola ha tint det øverste laget, ellers trenger man isøks tror jeg. Senere enn 1. mai kan nok være en ulempe med tanke på returen til Geilo. Om et par uker har nok mye av snøen smeltet i Havsdalen.

Her er en liten turbeskrivelse fra en deilig tur på Hardangervidda 28/7-1/8 2008. Hardangervidda lå badet i sol da jeg stoppet på Kalhovd turisthytte mandag formiddag. Den deilige lukten av snaufjell og sommer strømmet mot meg idet jeg stoppet ved Kalhovd for og løse fiskekort for den neste uken. Prisen for en ukes fiskekort var på 500kr for området jeg skulle inn i, noe jeg syntes er litt i overkant mye. Til sammenligning er prisen for ukes kortet i hele Børgefjell nasjonalpark på 300kr! Men men, en skal ikke henge seg opp i detaljer som man alikevell ikke kan få gjort noe med. Utgangspunktet for denne turen var Synken som er en parkeringsplass på sydvest enden av innsjøen Mår. Parkeringen koster 25 kr døgnet, men er tilgjenjeld et perfekt utgangspunkt for turer innover fjellet. Her kan man enten gå de merkede stiene til turistforeningen mot Stordalsbu,Mogen,Lågaros osv, eller gjøre som jeg gjorde; gå inn i de mer øde områdene mot nordvest, inn i Vikbekkfjellene og videre vestover. Et område som er helt fri for tilrettelagt turisme. Det var nettop en av grunnene til at jeg valgte nettop dette området for denne turen, være helt alene uten og måtte "gå i kø". Den første dagen gikk turen på øst siden av Mårsnos og videre opp i selve Vikbekk fjellet. Vi (Labradoren Buddy og jeg) gikk via et lite vann ved navn Holken som ligger nermest i et krater med Grytselberget ruvende på vest siden. Til tross for mange vak lot fiken seg ikke lure av min krok her, men det var jo midt på dagen og tempen var på nermere 30 grader så det er kansje ikke så rart. Vi slo leir ved Viktjønn som ligger på 1258 moh. Området var preget av stor steinur, men vi fant en liten åpning på en "tunge" som stakk ut i syd enden av vannet. Kvelden forløp med total avslapping og resultatløs fisking tross mange vak også her. Dag to gikk turen over nordsiden av Grytselberget som med sine 1442 mtr hadde nydelig utsikt sydover mot bla Nordfjorden og Reksjåeggi. Videre gikk turen via to navnløse vann 1357 og 1254 og opp skardet mot østre Sletteidvatn som er det største av de tilsammen tre vannene kalt Sletteidvattna. Jeg fant kjapt ut at det var enklest og gå langs syd enden av det østre vannet da terenget på nordsiden var preget av stor steinur. Det var flatt og fint å gå her. Vi slo leir på nord siden av det vestre Sletteidvatne som til motsetning til det første vannet, var enklest å forsere på nordsiden. Det bygget seg opp med massive mørke skyer i nordvest så jeg var kjapp med å sette opp teltet og fikk inn allt utstyret. Det viste seg etterhvert at regnet lot vente på seg til natten,noe jeg ikke var lei for. Da leieren var satt gikk jeg en tur med stanga. Det skulle bli en stor opplevelse. På første kastet satt det på en ørret på ca 300g og ett par minutter etterpå var enda en på samme størelse landet. Det var en deilig følelse etter mange resultatløse kast tidligere på turen. Men det var ikke slutt enda; ca fem min. etterpå strammet sena seg igjen,denne gangen mye tyngre enn de to første. Jeg løsnet litt på bremsen på snella så fisken skulle få mulighet å slite seg ut, jeg holdt stram sene hele tiden og fulgte spillet til fisken. Ca to minutter etter på lå en deilig ørret og sprellet i gresset forran meg. Jeg hadde ikke vekt med,men tror ikke jeg tar munnen for full om jeg antyder at den nermet seg den magiske kilos grensa. Kveldsmaten var berget. Etter en deilig natts søvn våknet vi til nok en nydelig sommer dag på fjellet. Jeg syntes personlig at morgen stunden er best. Man våkner,kjenner solen steke på teltduken, drar opp glidelåsen på teltet og ligger og nyter synet av høye fjell,nuter og vann som ligger badet i sol samtidig som man kjenner den deilige lukten av ren natur. Det er livet det!! Dagens marsj skulle by på litt dramatikk. Vi brøt opp og fortsatte videre i retning Viuvasseggi som ligger på østsiden av den lange tynne sjøen Kallugsjåen. Her er det fint flatt vidde-tereng som er en drøm og gå på, men når det bygger opp til tordnevær er det ikke alltid like lurt å være på flatt høyfjellstereng. Jeg så skyene komme, men tok ikke afære før det var litt for seint. På ett blunk var det helt kølsvart over meg og regnet kom som sluppet ut av et basseng. Bare de som har opplevd lyn og tordenvær på høyfjellet vet hva det er snakk om. Jeg var nå på cå 1350 mtr med bare slette vidder rundt meg. Det er ubeskrivelig hvor høy lyden er når skyene torder sammen og lynet spiller opp i denne høyden. Vi var jo bokstavelig talt oppe i skyene. Det første jeg gjorde var og ta ned fiskestangen som var festet til sekken som en antenne, så satt jeg kursen hurtig ned skråningen mot Kallungsjåen, men det tok sin tid. Vell nede ved vannet fant jeg ly under en stor stein som tydligvis var brukt til husly tidligere for det var stablet noen steiner ved inngangen. Her var vi trygge. Buddy og jeg lå der til det værste var over.(ca tre timer) Det er mulig jeg overdriver faren med å være på fjellet i slikt vær, men jeg har ikke opplevd det før og tok mine forhåndsregler. Skal finne mer ut om dette seinere. Da været roet seg og vi alikevell var nede ved Kallungsjåen, fortsatte vi sydover på østsiden av vannet for og finne leir for kvelden. Planen var egentlig å dreie nordøst over ved Viuvasseggi, men slik ble det altså ikke. Det gjør ikke noe. Veien blir til mens man går heter det jo. Vi havnet i Slettedalen. Et idyllisk sted hvor det er fint og slå leir samt at det snirkler seg en rolig elv gjennom der med mye fin små ørret. Det ble tre små eksemplarer før kvelden var omme og sammen med en pose potetstappe ble det et rent herremåltid. Dag fire var intet unntak fra de tre foregående værmessig. Nydelig vær og varmt. Litt i overkant varmt for Buddy, men han holdt tappert ut. Han bærer kløv med teltet og leir-tøyet mitt i, allt pakket i vanntette pakkposer. Dagens marsj gikk opp skaret syd av Slettebunuten videre opp på østsiden av Reinskardtindan. Her åpenbarte det søndre av de tre tidligere nevnte Sletteidvanna seg i en nydelig liten dal. Videre gikk vi via Prestetjønn og rundet rundt Reksjåbarget på vest og senere syd siden. Her åpenbarte den mektige Nordfjorden seg med tilhørende Midtfjoren og Sudfjorden. Et fantastisk område. Store vannflater omkranset av høye fjell og gress-sletter, perfekt for leirslåing. Vi slo leir midt mellom Nord og Midtfjorden. Da det det var overhengende fare for tordnevær også denne kvelden, slo jeg opp teltet ved en stor høy stein som kunne ta av for eventuelt lyn. Det ble riktig nok litt regn utpå kvelden, men tordeværet holdt seg heldigvis unna. Da leieren var satt tok jeg som vanlig en tur med stanga. Etter to kast med den sølvblanke sølvkroken spesial med røde prikker satt stor fisken på. Herlig!! Den var omtrent like stor som den jeg fikk i Sletteidvatne. Av en eller annen grunn var det bare denne sluken som fisken i området jeg hadde gått i bet på. Jeg har prøvd med mark,flue og spinner, men her er det vist bare spesial som gjelder. Etter fisken var landet var det svart hav resten av kvelden, men det gjorde ikke noe for kveldsmaten var jo berget. Dag fem våknet vi utrolig nok til nok en strålende dag. Vannet lå speilblankt og fjella rundt speilte seg i vannflaten. Jeg koste meg med en god lang frokost bestående av risengrynsgrøt og kaffe mens jeg nøt livet. Ikke vanskelig i slike omgivelser. Det er en uforklarlig bastant ro man får etter noen dager slik alene. Og roen blir bare sterkere og sterkere for vær dag som går. Ikke tenke,ikke planlegge, bare nyte nuet til fulle. Denne siste dagen la jeg kursen sydvestover mellom Reksjåeggi og Osenuten, videre forbi Bakketjønn og Kongstjønn hvor den kjente røde T`n til turistforeningen åpenbarte seg for første gang på turen. Rundet rundt Mårsenos og tilbake til utgangspunktet;Synken. Det har vært en utrolig fin tur. Det er endel stor steinur i området, men ungår man dem så er det en drøm og færdes her inne. Man får være alene og nyte stillheten og tilværelsen. De eneste jeg møtte denne uken var et hyggelig ektepar fra Nøtterø som hadde leir ikke langt fra min i Slettedalen. Fisket har også vært bra etter min målestokk. En med erfaring kan nok lure mange fler nydelige fjellørreter enn det jeg klarte, men jeg er fornøyd. En tur inn i Vikbekkfjellområde er og anbefale! PS:Et lite tips: IKKE legg GPSn på taket av bilen når du skal ta av deg sekken og støvlene etter en tur. Jeg gjorde det og glemte den. Så finner noen en Garmin 60CSX mellom Synken og Kalhovd så blir jeg veldig glad om dere tar kontakt.

I slutten av februar tenker jeg å parkere på Maurset for å ta en 3-4 dagers tur med pulk og telt. Må tilbake til utgangspunktet pga. bil. Er det noen som har noen tips til greie ruter?

Hei folkens. Jeg har planer om å ta med ei lite turvant dame på en to-tredagers telttur nå snart, og ønsker turtips. Jeg går selv mest toppturer, men denne gangen er det ikke snakk om det. Jeg har aldri vært på Hardangervidda før, og lurer på om det er noen skjulte perler å oppleve der? Gjerne noen fossefall eller skjulte vann hvor det er mulig å telte og ta et bad? Noen som har andre forslag til steder som bare MÅ oppleves der? Jeg er ikke låst til Hardangervidda, og kan også få andre forslag til steder med ikke for mange høydemeter. Om turen er en "trekant-rute" er det fint, men også kortere turer. Poenget er å gi henne en fin opplevelse uten for mye slit, og ikke å komme høyest eller lengst.

Hei! ser det har blitt skrevt noe om dette her tidligere, men har dere noen gode ruteforslag fra haugastøl til kinsarvik? Steder man burde unngå eller oppleve? 5-6 dagers tur. mulig å unngå de bratteste oppstigningene? har sett denne her tidligere: Haugastøl - Krækkja - Kjeldebu - Liseth - Viveli - Stavali - Kinsarvik Takker for svar

Jeg har en plan om å gå fra Haukeliseter til Finse i sommer, har 2 uker fri fra 10. til 24. juli. Har vært lite på Hardangervidda, og har tenkt å ta bussen til Haukeli og så ende opp på Bergensbanen og ta toget hjem. Med to uker på denen turen har jeg god til fiske og avstikkere, og mulighet for å ligge et par netter på samme sted underveis. Ser for meg å bo mest i telt, men bruke de selvbetjentet DNT-hyttene til å proviantere underveis og evt ta ei natt eller to inne. Har lyst til å holde meg ganske langt vest på vidda, kanskje proviantere på Torehytten og/eller Stavali. Jeg liker å gå litt utenfor de merkede løypene, finne noen gode fiskevann/elver og ikke planlegge for mye i forkant, finner jeg en fin plass så kan jeg gjerne bli der et par dager. Kunne også vært aktuelt å gå opp på Hårteigen, hvor jeg ikke har vært. Når jeg velger å gå nordover i stedet for sørover, er det for å få mer fleksibilitet for hvor turen ender. Da kan den like gjerne ende på Haugastøl eller Hallingskeid som på Finse. Tar gjerne tips for: - Rutevalg, fine steder underveis - Gode fiskemuligheter - Åpne steinbuer Jeg har ingen mulighet til å legge denne turen senere på sommeren, så jeg må ta de snøforholdene som er i juli. Forhåpentligvis er det farbart.

Noen som har gode turtips for pulktur på Hardangervidda. Helst i relativt flatt terreng og med dagsetapper mellom dnt-hytter.

Hei. Jeg skal begi meg ut på en lengre fjelltur for første gang. Noen sinne. Jeg skal gå med min svigerbror som er svært bevandret, jeg kjenner allikevel på et lite problem når det kommer til pakkingen min. Til daglig er jeg relativt hyppig ute i skauen, da i all hovedsak på dagsturer for å fiske, så akkurat "dagstur-sekken" føler jeg at jeg har medium god kontroll på. Når jeg skal begi meg ut på en litt lengre ferd, da i antall døgn primært, så får jeg umiddelbart stress for sekken. Har jeg med alt? For mye? For lite? For tung? Hotell? Trivago? Det jeg anser som mitt største problem er at jeg trolig pakker med mye jeg nødvendigvis ikke trenger, men frykten for at noe skal gå i urinalen gjør at jeg trolig kompliserer noe som kan være enkelt. Vi skal gå snaue 3-4t inn i fjellet og blir der i 4-5 dager, med trolig noe forflytning innimellom. Vi skal fiske og turen er hovedsaklig for å slappe av og bare nyte, så jeg er forberedt på å bære relativt tungt for komforten i camp sin skyld. Jeg har laget en pakkliste på lighterpack: https://lighterpack.com/r/i3u46d Jeg har et par ting på den listen som det er veto på: to stenger, to sneller og fiberpute. Ellers er det rom for innspill! Jeg ønsker gjerne innspill på hva som er tung sekk, hva av det på listen anses som unødvendig og hva evt mangler jeg. Kjøkkenutstyr og annet som det ikke trenger å være to av kommer vi til å samkjøre på så vi ikke bærer dobbelt. Listen er basert på hva jeg selv tenker jeg må ha med i basis. Har estimert rundt 5kg til mat og drikke som ikke er ført inn. Setter stor pris på innspill!!

Söker tips för en tur på Hardangervidda Från Finse, tur förslag och lämplig utrustning för sista dagarna i Juli och 1-2v in i Aug,rundtur eller Basläger med toppturer och daggsturer. - Tält har HB Unna,Bergans Trollhetta 1p - Kängor över anklar Garmin Tower GTX 2.0 / kraftiga lågskor typ Garmont Dragontaile med damasker för ev stegjärn och isyxa. - R värde på liggunderlag 2.6 alt 3.6 - Mobil täckning /GPS - Mat/ Gas inköp - Info om bestämmelser i Natioalpark ang tältning / ev eldning - När kan man behöva boka biljett kan det vara slutsållt vissa perioder?(vill invänta väderprognoser) Ang temp sett på Yr att från ca 15/8 blir det ofta kallare och att det kan vara mkt Snö kvar långt in i Juli och därmed högt vattenstånd i bäckar samt ofta mkt vind. Jag förväntar mig sten/block terrräng på stora delar av området,men vid leder kanske mer hedar låga bestånd av Pors och Vide mkt lite fjällbjörk och därmed svårt hitta vind skyddade tältplatser. Tid varit vid Tyinholmen då bott i hytta med dagsutflykt i dimma och regn på toppar och ovan Rukan med gamla Bommulstält med vatten i tältet,båda turerna i tonåren.(nu bättre utrustning) Erfarenhet av att väder kan växla fort mellan sommarväder och senhöst på någon timme fast i Juli.

Hei Er en planlegger av natur (samboer er lærer), så titter allerede på et sommerprosjekt. Jeg er privilegert nok til å tilbringer noen uker hvert år i Hardanger. Derfor vurderer jeg (med tillatelse) å starte sommerferien min med å gå fra Dyranut til Tyssedal eller Odda. Derfor er det naturlig å høre om noen kloke hoder her inne kan dele erfaring fra tilsvarende tur(er) i området. Her er alle innspill velkomne, alt fra transport til (med sekk), til den faktiske ruta, samt tips og triks. Jeg lurer på hva dere har brukt av telt/tarp, poser, mat, hvordan er fiske, kan man forflytte seg via vassdrag. Egentlig alt.

Hardangervidda, Vikbekkfjell 2018. Vanligvis pleier jeg å ta en sykkeltur tidlig på sommeren. Årets langtur på sykkel stoppet etter 2 dager i grøfta litt før Sokna så det ble åpning for tidligtur på vidda i stedet. Jeg har ikke vært innover i juni før og er litt spent og gleder meg stort. Jeg har fintrimmet pakklista og ender på 12,5 kg på ryggen. Er særs fornøyd med det og setter meg i bilen en mandag morgen. På Steinsbøle står bommen og 50 kr tar den elektroniske snarveien ut av kortet. Oppe på Synken står et 10 talls biler. Dog er de fleste parkert ned mot vannet noe som tyder på at de har, eller skal bruke båten inn til Mårbu. Ja, helt greit for meg tenker jeg og håper på å få satt opp teltet på ønsket plass. Jeg har med egen kulepenn til utfylling av P-gebyret. 50 kroner døgnet er såpass dyrt at jeg burde brukt Maar fiskarlags egen kulepenn, men altfor ofte har den ikke virket. Her kunne jeg også, like manuelt kjøpt et forbannet dyrt fiskekort, men «ranet» føles mindre brutalt når jeg ikke ser hundrelappene fysisk forlate lommeboka. Fiskekortet er i orden og ble kjøpt via inatur.no Men det hele er jo frivillig og dette er liksom «mitt» rike da. Jeg skifter til turtøy med nysgjerrige blikk bak en bobils gardiner. En MC ankommer og føreren benytter det fine været til å få av seg kjørejakka og ta en strekk. Brygga er smekk full av folk med volumiøse sekker. Jeg er spent på om alle sammen får plass i den relativt lille båten som går på Mår. Jeg får sekken på ryggen og legger i vei. Det første jeg legger merke til er at stien er ualminnelig tørr. Opp langs Mårshallane pleier det å være litt fuktig her og der, men ikke i dag. Litt oppi lia ser jeg at båten har lagt fra kai. Jeg prøver å se om noen står igjen, men klarer ikke se det herfra. Nesten oppe nå og om ikke lenge dreier stien markert mot vest. På litt avstand ser jeg en person og noe senere tar jeg igjen han og en annen kar. Det viser seg at Youtube har inspirert dem begge til denne turen på Vikbekkfjell. Det er deilig med en pust i bakken og vi har en hyggelig halvtime i solhellinga. Jeg runder siste høyde og ser Hardangervidda breie seg ut i all sin prakt. Jeg følger stien et stykke nedover før jeg dreier av med stø kurs mot Holken som ligger og blinker forlokkende oppi gryta si. Reinmosen bøyer ikke av i dag nei, den regelrett brekker og smuldrer opp under sålene mine. Et eller annet sted mener jeg og ha lest at det tar rundt 7 år før den er tilbake slik den var før jeg tråkket på den. Ingen hyggelig tanke og jeg prøver å bevege meg deretter. Jeg treffer på stien igjen og det siste stykke opp mot utløpet går raskt. Fyller vannflaska og krysser greit over og kommer inn på ny sti langs Holken. Her i nordenden av Holken har jeg pleid å se et rødt velbrukt Akto med baldakin og en grønnkledd kar med ei lys trivelig bikkje. Lizz kommer ikke logrende mot meg nå. Det var jeg jo i og for seg klar over, men likevel. Denne turen tar jeg jo tidlig og vi får se om det ikke blir et møte med dem her om en måneds tid. Innløpsbekken krysses å så er jeg i gang med siste kneika. Midtveis i bakken er det bråstopp og resten av bakken går tregt og med mange pustepauser. Endelig flater det ut og jeg ser vannspeilet på Viktjønna. Jeg stopper og speider spent etter bevegelser langs land. Ser ingen og det lover godt. Kjenner meg sliten og tar det veldig med ro over steinskrammelet. Sliter meg opp siste bakke og puster lettet ut når det vestre tjønna kommer til syne. Jeg er på 1355 moh og det blåser friskt og litt kaldt her oppe. Ser ingen telt på morenehaugen heller, men det hadde ikke spilt noen rolle for jeg skal til en annen plass nå. Det er heller ingen å se på den utvalgte plassen og lettet setter jeg igang med teltet. Bevilger meg kaffe og havregrøt før jeg griper fiskestanga. Prøver litt forskjellig sluker og spinnere uten resultat. Er blitt betydelig kjøligere og jeg velger radio og varm kaffe i teltets lune hygge. Etter en overraskende frisk natt hvor jeg faktisk våkner noen ganger av at jeg er kald er morgentemperaturen nå deilig. Vannkjele og primus ble klargjort i går kveld og fyres nå uten å forlate posen. Kaffe, nyheter og været, det er en fin start på dagen det. Ute er det helt vindstille og Viktjønna ligger der som et speil kun brutt av utallige forsiktige vak. Jeg kommer meg på beina og rusler ned til vannkanten. En svart Meps lander med et overdøvende «plupp» og jeg frykter resultatet. Fisken fortsetter imidlertid å vake, i hvertfall de små, men ingen syns metallspinneren er bedre enn det de henter i vannflata. Og sånn er livet på Vikbekkfjell. Tiden går med til litt fisking, mye kaffe, litt mat innimellom, kartlesing og mye vakker natur. Du står opp når du vil, du legger deg når du vil og ja, du gjør rett og slett som du vil. Jeg er ikke den ivrigste fiskeren, men å se mye aktiv fisk samtidig som alt i slukskrinet har like lite virkning på disse skapningene, ja det er rett og slett demotiverende. Når tanken først har slått rot og stadig er tilbakevendende føles det forløsende å finne ut at det selvfølgelig er vannet som er problemet. Nesten hvilket som helst andre vann er sikkert mye bedre, i hvert fall når været er som nå. Da mye av tiden har gått med til kartlesing har jeg i tankene allerede blinket ut et mye bedre vann. Jeg fyller både sekken og vannflaska og legger i vei nordover. Der inne har jeg for mange år siden fått bra fisk. Det er mye stein i dette området og jeg beveger meg forsiktig. Prøver å huske hvor jeg gikk sist, men mye vann har rent i Vikbekken siden den gang. Passerer ei snøfonn og noen grunne vann som ser helt livløse ut. Gidder ikke å prøve heller og holder stø kurs mens jeg prøver å vinne høyde. Her er det mer vegetasjon og litt lettere å gå. Jeg har en stund hatt Melrakktjønna i sikte og det er det nederste av de to første jeg vil til. Jeg holder høyden helt fram til vannet før jeg slipper meg ned. Her på sydsiden er det en fin morenehaug til teltet. I dag må det vel være Hardangerviddas vær på sitt beste. En plass med nok vind ønsker jeg nå. Morenehaugen ligger litt fra vannet og har god høyde. Jeg håper litt vind holder insektene borte samtidig som jeg herfra har god utsikt over hele vannet. Teltet reises og så er det tid for lunsj. Favorittlunsjen min uansett tur er Nudler og jeg gleder meg bestandig. Nudlene jeg bruker har kyllingsmak. Inni pakken ligger en todelt liten pose. Den ene delen har krydder som muligens skal være smak av kylling og den andre delen er tilgodesett med en god slump av palmeoljen regjering ikke har brukt i drivstoffet vårt. Bonusen er likevel om det i tillegg til nevnte pose har sneket seg med nok en liten pose. Denne lille posen som tilfeldigvis havner i noen av pakkene inneholder nemlig tørket chilli og setter en behørig spiss på måltidet. 2 hardkokte egg, eller et par brødskiver ved siden av og du har en fullverdig lunsj. Siden jeg ikke hadde med de sist nevnte ingredienser bruker jeg hele bonuspakken i stedet. Men siden jeg nå er ved Melrakktjønna skal det selvfølgelig fiskes. Lunsjen var bra den, men ørretmiddag metter mer. Det er rart hvordan troen på fisket er, i hvert fall de første 3-4 kastene. Jeg pleier som tidligere nevnt ikke fiske så veldig mye, men siden jeg nå i det fine været hadde kommet et godt stykke rundt vannet, fisket jeg meg like godt hele veien rundt. Fisken hopper og spretter og har helt annet fore, enn å jakte mine spinnere og sluker. Det er nesten rart at jeg etter utallige kast fortsetter å denge metallet i vannet. Jeg ser til min glede at jeg er kommet til den vesle bekken rett nedenfor morenehaugen. Nå, endelig, nå skal det smake med en kaffe. Morenehaugen tilbyr i dag 85% mygg og kleggfri teltplass. Den leverer derimot 100% sol fra tidlig morgen til seine kvelden. Kaffe´n jeg gledet meg til står derfor urørt og jeg orker ikke mat. Er nede og fyller vannflaska noen ganger. Ute steiker sola og i teltet er det alt for varmt. Når sola kommer litt mer vest legger jeg meg i skyggen bak teltet og døser. Trodde ikke jeg skulle si det, men endelig går sola ned og jeg kan krype inn og legge meg. Har en god natt selv om den er kort. Sola er tidlig på duken og da er det bare å starte dagen. Det blir en optimistisk tur med fiskestanga. En natts søvn har fornyet troen på bedre tider. Jeg resignerer etter en times tid og rusler tomhendt opp til teltet. Himmelen er litt sløret nå på morgenen og det er absolutt vindstille og varmt, kanskje ennå varmere enn i går og ennå er ikke klokka 08:00. Det er tross alt en god dag, men jeg kjenner på meg at jeg ikke orker en dag til i denne varmen. Jeg vil opp igjen til Viktjønna med sine stor steiner og mulighet for skygge. Jeg drikker et par flasker vann og tar en Anton Berg sjokolade, det eneste som frister nå. Teltet rives og sekken pakkes og så er jeg på vei. Jeg starter returen med å vinne høyde. Planlegger å komme i riktig posisjon for å holde jevn høyde opp mot Viktjønna. Det er vanvittig varmt der jeg går i langbukse og langermet ulltrøye, caps og myggnett. Bakdelen med å holde høyde er mangelen på vann og jeg merker at jeg blir dehydrert og begynner å føle meg litt småsvimmel når jeg reiser meg etter å ha tatt en hvil. Jeg tar meg sakte, men sikkert fram i den knusktørre fjellsiden. Endelig er jeg på høyde med Viktjønna. Skal, skal ikke????? Det blir ikke telt ved Viktjønna i natt. Jeg setter kurs mot utløpet. Ser fra avstand et par karer som fisker der. Orker ikke ta omveien bortom og vil bare videre. Passer på å drikke og fylle flaska her ved utløpet og tråkler meg forsiktig ned mot Holken og følger stien langs vannet. Drikker og fyller flaska på nytt her ved utløpet fra Holken. Herfra til neste bekk er det ca.2 timer. Det er vanligvis ikke problematisk, men i dag er jeg usikker. Et stykke opp i bakken kommer jeg inn på stien fra Reksjåen. Det er merkbart lettere å gå og jeg fisker fram en ny Anton Berg og småtygger mens jeg går. 2 små sjokolader og noen liter vann har ført meg hit på ganske grei tid. Ja jeg er sliten, men likevel fornøyd med meg selv og turen. Når det flater ut treffer jeg på folk igjen. Først en og litt senere en til. Det blir å slå av en prat med dem begge. De gleder seg til å starte en etterlengtet fjelltur og jeg gleder med til brusen som ligger i bilen. Halveis ned i Mårshallane blir det ny pause og prat med 2 kamerater, også de på vei inn. Og så kan jeg vri korken av Cola flaska. Årets tidligtur til Vikbekkfjell er over for min del.

Hei, hvor sprek må man være for å gå Finse - Raggsteinsdalen - Haugastøl på to dager? Hadde tenkt å gå til Raggsteinsdalen dag og overnatte i telt. Hvor lang tid ca tar den turen? Hadde tenkt å fotografere en god del langs turen. Noen tips på fine motiv? Alle tips mottas med Takk! Tomas

Hei Skikkelig nybegynner her. Aldri sovet ute på fjellet før og skal ikke gå så langt Jeg trenger et telt som er LETT å bære for sekken. 2 personer kanskje om jeg får en eller ei med der ute, uansett alenetur Skal sove på Hardangervidda på sommerstid Noen kjøpsanbefalinger, tips råd, erfaringer ute, kjøpshjelp? Gjerne produkt linker tips råd

God dag, vi (to) ønsker og krysse hardangervidda i sommer. Vi bor i Stavanger, og tenkte å kjøre til Odda, ta buss til Rjukan evt (vet ikke om det er mulig uten for mange bytter) og gå tilbake. Det er den eneste muligheten jeg kommer på, er det noen som har noen andre tips eller erfaringer?

Navn: Teltprat Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-12-13 Innsendt av: Bård Haug Teltprat

Hei, tenker å dra på langtur over vidda frem og tilbake med ski og pulk. Jeg bor i Stavanger og tenkte Haukeliseter - Finse tur retur. Men er denne veien veldig kupert? Jeg er ute etter lettgått uten for mye bakker siden jeg har pulk. Og er det noen som vet snøforholdene der nå? Det er minusgrader i allefall. Jeg beregner godt med mat for 12 dager, men tenker turen bør gå på 10. Noen erfaringer her? Hvis noen har andre turforslag på lettgått terreng over Hardangervidda så setter jeg stor pris på det. Tenkte å dra i neste uke. Takk!

Turen begynner lenge før du passerer dørstokken, så rapporten starter kvelden før kvelden. Regner med at været nådde lavpunktet for en liten stund på lørdag, men ser bekymret på vannpytten på Finse stasjon. Har et lite håp om å gå over Helvetsnutene, men snøen ligger vel dyp der ennå. Tyngste del av lasten er posen med frokost/småmåltider. Middag for syv dager er nær halve vekta takket være frystørring. Støvler smurt og anslått til å være klare for tur. Det blir nikkers med lange ullstrømper og gamasjer i bakhånd. Formen er god, men hodet trenger helt klart noen dager med lange horisonter. Onsdag starter med tidlig frokost på Finse.

Fire dagers tur på Hardangervidda Sør-vest Hardangervidda er et stort område som jeg ikke har vært så mye. Planen var å kjøre opp til Haukeli og videre vestover til Rødal og langs Rødalsvatnet. Ved Nesflaten bar det videre østover på en liten smal asfaltvei som fort ble til en enda mindre grusvei. Oppe ved Sandvatnet på ca. 1000 meters høyde stoppet bilen, herfra gikk det videre til fots. Sjekker hvor det er best å krysse opp mot Tverråna, bratt terreng! Onkel har vært med meg på flere turer før og var turkompis på denne turen også. Vi gikk på stien langs Sandvatnet et stykke før vi krysset opp nordover mot Tverråna (elva som renner ut fra Litlavatnet). Det tok omtrent tre timer å gå med tung oppakning før vi fant en flott leirplass i utoset til Litlavatnet. Første leirplass, jeg syntes denne var den fineste på hele turen Hele ettermiddagen denne dagen ble brukt til fisking, men fangsten var svært dårlig, ikke et eneste napp! Når jeg tenker over det så er jeg usikker på om jeg så et eneste vak i dette vannet, faktisk mulig at det ikke er fisk her. Neste dag gikk vi opp mange høydemeter på østsiden av Litlavatnet og på heiene vest for Holmavatnet og Langevatn. Frokosten ble spist inni teltet da det regnet godt ute, ganske trøtt på dette bildet! På denne delen av Hardangervidda er terrenget voldsomt kupert, noe som gjør at man kjenner det godt i lårmuskulaturen! Etter omtrent tre og en halv time (ca. en mil i avstand) med gange var vi fremme ved et navnløst vann på omtrent 1400 meter over havet. Onkel speider hvor det er best å krysse Jeg krysser, ganske dypt! Fra leirplassen kunne vi se Fitjanuten på over 1500 moh rage opp i skyene. Fitjanuten i motsatt retning, flott utsikt! Her oppe i høyden var det mye kaldere enn nede i lavlandet, og tykk genser, jakke, stillongs, hansker og lue ble tatt i bruk. Andre leirplass, fortsatt is på vannet i bakgrunnen! Det var faktisk is på store deler av vannene vi fisket i og mye snø i terrenget! Dessverre ble det ikke noe fiskefangst før kveldsmaten. Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg, men siden jeg så det vakte godt på andre siden av vannet, måtte jeg bare ta meg en tur dit ennå det var ganske seint på kvelden. Onkel fyller vann i kjelen til middag Dere som har lest denne bloggen en god stund vet at jeg liker å fiske med «salamanderen» en god sluk av Møresilda. Jeg hadde brukt denne sluken mye denne dagen uten å få så mye som et eneste napp. Derfor bestemte jeg meg får å prøve litt andre sluker og spinnere, faktisk så prøvde jeg nesten alle de forskjellige fiskevåpnene jeg hadde med, men fortsatt uten å få noe som helst. Flott ørret, veide 5 hekto Så bestemte jeg meg for å bytte tilbake til «Salamanderen», og da beit det plutselig på i andre enden av lina! For å spare vekt på denne turen droppet jeg å ta med håven, ikke akkurat det smarteste jeg har gjort. Jeg mistet denne ørreten og flere andre. Ikke lenge før jeg hadde tenkt til å gi meg fikk jeg på en ørret som var dobbelt så stor som de jeg hadde hatt på til nå, muligens rundt kiloen. Ikke mye vind her! Jeg jobbet lenge med å slite den ut, og etter ti intense minutter var ørreten helt inntil land. Jeg dro den forsiktig opp, men den hang veldig dårlig. Oppe på land dunket den borti en stein og datt dermed av sluken. Ørreten rullet nedover steinen og ned i vannet. Det var fortsatt veldig sliten, så den fløt i overflaten. Jeg ble helt vill og hoppet uti vannet med klærne på! Jeg fikk tak i den og prøvde å kaste den opp på land igjen, men den var så glatt at den gled ut av hendene mine og ned i vannet. Den hadde fått litt krefter igjen så den svømte vekk, borte var kilosfisken. Jeg sto der med isvann til knærne uten noe fiskefangst! Du får ikke mye rødere fisk enn dette! Etter denne opplevelsen ventet jeg ti minutter på land, fisken var blitt ganske skremt av alt bråket. Heldigvis beit det på en flott ørret klokken ti på kvelden, den var ikke like stor som den jeg mistet men veldig fin fisk, helt blank i skinnet og blodrød i kjøttet! Den veide rundt 5 hekto. Fisk til frokost Neste dag gikk vi en lang tur med fiskestangen på noen små vanner nær Fitjanuten, men ingen ting å få på land. Jeg fikk noen napp, men det var alt, virker som fisken er mest aktiv seint på kvelden. Vi bestemte oss for å bli en natt til på samme plass for å se om fisken ville bite på kvelden igjen. Ville reinstyr rett ved leirplassen! Utrolig nok beit det på en flott ørret, kanskje den jeg mistet dagen før på akkurat samme plass og samme klokkeslett! Denne ørreten var enda sprekere! Den veide ikke over kiloen, men det var ikke langt unna, 750 gram, fin fisk! Største ørret på turen! Jeg renset fisken og gravde den ned i snøen (frysen på tur), dagen etter ble den stekt til frokost, kanskje den beste ørreten jeg noen gang har smakt! Blodrøde fileter Herlig frokost! Leiren ble pakket sammen og det var på tide å gå mot bilen, en lang marsj! Avstanden fra leirplassen til bilen var omtrent 15 kilometer, og vi regnet med å bruke 4-5 timer med stopp. Vi gikk ned til stien ved Holmavatnet på sørsiden av Fitjanuten, ganske bratt, men ikke noe problem. Utsikt mot Holmavatn Herfra gikk vi på stien langs Holmavatnet, ned Naustdalen og langs Sandvatnet til bilen. Kupert terreng! Herfra og hjem til Arendal er det fem timer å kjøre, et godt stykke! På vei nedover snakket jeg og onkel om alle opplevelsene vi hadde fått på turen. Det var en veldig vellykket tur, med blandet vær, fiskefangst og flott natur! Hardangervidda må besøkes igjen om ikke alt for lenge! For flere slike rapporter sjekk ut bloggen min her! Se videoer fra turene mine på Youtube-kanalen min her! Abonner gjerne på kanalen, det setter jeg stor pris på:)