Søk i nettsamfunnet

Var det med trangia-brenner? Det pleier å koke i breneren, men jeg har aldri opplevd bål. Men jeg har vel heller aldri kokt en hel kjel full av vann, bare mindre mengder. Nå for tiden bruker jeg mest trangiaen uten trangia vindskjermer/kokesett, bare i en kvistbrenner, triangel eller et helt enkelt kryss oppå brenneren.

Ikke det at jeg bryr meg om tid når jeg koker med sprit, men gjorde nettopp en uhøytidelig test med brennerne i en liten kvistbrenner som stativ. Trangia kokte opp en halvliter vann på ca 5:50. Min tidligere nevnte ølboksbrenner gjorde jobben på ca 2:50. Ingen garantier for at det var nøyaktig samme vanntemperatur, det var sikkert ikke optimal avstand mellom brenne og kjele etc etc, men jeg ble uansett overraska over resultatet. Jeg målte ikke hvilken av dem som brukte mest sprit.

Vasket rødspritoppsettet etter forrige tur og måtte nesten på vekta. Bruker også denne kjelen sammen med kvistbrenner så den trenger en vask innimellom. Hadde ikke rødsprit i hus, så da ble det ikke total bruttovekt denne gangen. Noen gram fra eller til etter hvor mange fyrstikker som har blitt brukt, men er veldig godt fornøyd med dette settet. Bruker stort sett sekken som vindskjerm, derfor er denne droppet helt for helgetur og dagstur.

Jeg har snudd håndtakene på min kjele ja. Syns den er bedre å håndtere etter det også. Min erfaring med titankjeler er at det blir varmt som fy uansett, så hansker eller buff er i nærheten så fort det skal kokkes. Jeg kommer ikke til å sette på silikon på min, da jeg bruker kvistbrenner eller bål innimellom også.

Nei, jeg misforsto ikke. Jeg ville uansett hatt kjele med hank. For det første er det mye enklere å sette den over og ta den av synes jeg, også på gass (og jeg slipper å leite etter det løse håndtaket hele tida, og disse innfellbare håndtakene på siden av kjelen har en tendens til å bli alt for varme). For det andre har jeg da muligheten til å bruke bål om anledningen skulle by seg. Den kjelen som er avbildet bruker jeg til alt mulig, både gass (eller annet drivstoff), bål og som her kvistbrenner. Og jeg koker alt i fra frokosteggene til grøt og kaffe i denne kjelen, uavhengig av hva jeg fyrer med oppunder kjelen. Men poenget mitt var ikke hanken, men å gå for en vanlig kjele i stedet for kaffekjele. Det er som regel mye enklere å koke mat når man ikke har et smalere hull på toppen som alt skal ut og inn. Dette er nå bare min personlige erfaring da.

Er det helt uaktuelt å ta med flasken med rødsprit til jobb? Faren med overtrykksventil er vel at eventuell trykk som slipper ut også har med seg rødsprit, og kan gi en farlig blanding inne i bilen? Eventuelt bruke en kvistbrenner, da er bare litt ved som skal ligge i bilen. Har du ferdig kappet ved til kvistbrenneren så bruker du ikke lang tid før du har varme å bruke.

Har i det siste tatt i bruk en liten kvistbrenner fra Aliexpress som en fattigmanns-Triangel - eller Rektangel, da - sammen med spritbrenner. Fungerer bra, får passe høyde når jeg legger lokket fra brenneren under som sokkel. Har ikke vintertilsatsen, men vil tro den også ville gitt fin høyde. Har ikke prøvd med ølboksbrenneren min ennå, men det burde være en enkel sak å lage en vintertilsats-aktig innretning for å få riktig høyde. Har akkurat vært ute med pant, så da må jeg nok dessverre tømme en ny boks for å få råmateriale

Men her hvor jeg bor får jeg ikke lov å bruke hverken kvistbrenner eller gass for tiden. Så jeg kjøpte meg like godt en barocoock, både boks og kopp. I koppen har jeg testet at jeg kan koke (trekke) kaffe med veldig bra resultat. I boksen har jeg testet at jeg kan koke (trekke) ørret og også havregrøt med like veldig bra resultat. Så nå er jeg berget med kaffe og varm mat også i skogbrannperioder. Jeg har tenkt å prøve å varme en Fjordland neste gang.

Glad jeg bruker kvistbrenner..

Da har jeg også bestilt en slik kvistbrenner. Blir spennende å teste. Visste ikke at de fantes før jeg leste denne tråden. Tore

Jeg kan ikke svare for alle, men her er noen grunner til at jeg sjelden bruker kvistbrenneren 😉 : Jeg er kul nok fra før, og trenger ikke høyere hipsterfaktor Liver er for kort til å vente på at kaffen skal koke. En gassbrenner snakker vi om å bruke stoppeklokke for å måle koketid, For en kvistbrenner må jeg bruke kalenderen Det regner av og til. Spesiellt for små kvistbrennere er det lite hensiktsmessig å ta med hårføner for å tørke kvister. Et bål er mye lettere Et bål er mye billigere Et bål tar ingen plass i sekken Jeg foretrekker at stekt fisk skal være en mellomting mellom forkullet og rå som er valgene for en kvistbrenner. Kvistbrennere, spesiellt små bør kjøres på full guffe for at de skal brenne godt Jeg ønsker å ha med teltet tilbake fra tur Jeg trenger ikke nok en dings (bortsett fra fluestenger) Det er enklere å brenne fingre på et bål enn på en toppladet kvistbrenner Ironivarsel 😀. En liten kvirtbrenner er av og til med på korte småturer til tross for at den veier mer enn gass + brenner, og det er jo kos med et transportabelt bål. -

Ser ikke ut til at du har fått svar... (bare skummet). Jeg har en to-tre slike som reserve (pakket i ulike kjeler og oppsett). Synes de er fine jeg, og passer oppå en liten gassboks inni en kvistbrenner jeg har. Fint til backup. Har også bruk en på hytte til hyttetur for å koke vann til lunsj.

Kvistbrenner og lavvo. Ammo til elgbørsa. Bare sånn i tilfelle nødretten slår inn. Ja, og så et par fiskegarn selvsagt. Men så bor jeg jo på landsbygda med skogen fire meter unna. Eller er det fem? Og to naboer har sau. Og sikkert poteter. Saus fikser jeg sjøl. 😁

Jeg satser på ved hvis det blir så krise (bålpanne/kvistbrenner/kaminen i stua duger faktisk også). Og vann finner jeg 500 meter herfra i to tjern, og akkurat nå rett utenfor døra i form av snø. Og fryseren trenger faktisk å tømmes for en del, så ei lita 14-dagerskrise hadde ikke vært ueffent akkurat nå nei. Polvarer skal vi fint klare oss uten, men dasspapir er det verre med da. Kanskje jeg må bygge et kriselager. 😁

Først, så heldige man er som har dette forumet! Kompetansen generelt her inne kan ikke mange fb forum måle seg med. Leste gjennom alle innlegg, og jaggu lærte man seg noe nytt i dag også! Har, med noen få unntak, gått helt bort fra en «absolutt» tankegang i valg av kokesystem på tur. På kortere turer tar jeg med det jeg har lyst til å fyre med, og gjerne et par alternativer kun for variere eller gjerne prøve noe nytt. Nå om dagen vekkes gamle minner til live med Trangia sin rødspritbrenner i kombinasjon med nye stands/stativer. Setter rett og slett mer pris på stillheten den løsningen gir. Det samme gjør solid fuel løsningene fra Esbit og BCB. Effektiviteten blir sekundært. Videre «Bål følelsen» er også noen ganger å foretrekke, for eksempel kvistbrenner eller wood gas stove. Unntakene er vinterturer med snø, ski, pulk og vinterkulde, da brukes Coleman 533. Hovedgrunnen er et uhell jeg hadde med gamle Omnifuel (slangen), og det satte et lite støkk i meg. Landet derfor på 533 på grunn av sin pålitelighet, robusthet og er enkel i bruk. Det de fleste er enige om er gass vår, sommer og høst. Selvfølgelig med unntak, for eksempel hvor i landet man holder til. Gass i Finnmark i februar er vel ikke førstevalget, men fungerer helt fint her i Vestfold akkurat nå. Andre unntak kan være type tur man skal på, om man må koke vann til fler enn seg selv osv. Noen kokesystemer fungerer også hele året. Men som oftest handler det personlige preferanser, hva enn selv trives med og får mest ut av, og det er jo det viktigste. Tomshoo wood gas stove

Klimakompensert, det var jaggu et fint og flott ord... Måtte google litt, og hjemmesiden til Kiwi hadde forklart dette enkelt: "Prinsippet bak klimakompensering, er at effekten av en viss mengde karbondioksid som slippes ut på ett sted i verden, kan nøytraliseres ved å fjerne eller redusere samme mengde utslipp på et annet sted i verden" Da kan jo jeg handle masse greier som er klimakompensert, siden det forurenser der det lages og svært lite her hos meg. Så flott! Klimapolitikk på sitt beste der altså! Jeg hadde planer om å kvitte meg med Firebox Nano'en og kjøpe noe større kvistbrenner ala dette, men tror jaggu jeg kvitter meg med Nano'en og bare går for et vanlig bål, de få gangene jeg skal bruke det.. Ellers går det jo i rødsprit/gass.. Usikker på om det også er klimakompensert...

Har en lignende. Finnes flere produsenter av samme type kvistbrenner. Den jeg har er laget i titanium (ca. 200gr). Gikk helt fint å bruke den alene- og som supplement til bål på 3 ukers tur i fjor sommer. Hadde i tillegg med BCB firedragon fuel som backup. Kvistbrenner.mp4

Hei er denna Kvistbrenner,n fra Stormberg noe og satse på ? eller er det metallplater og plasmaskjærer som er tingen ?

Hei Jeg er innehaver av en av @Tom42 sine flott kvistbrennere, og bruker den kun med fortløpende toppmating/sidemating. For dere som er praktiserte kvistbrennere, finnes det alternative måter som gir lengre brenntid og mindre kontinuerlig mating? To alternativt jeg ikke har prøvd, men som Youtube sier fungere er pagodebål (7:37) Svensk fakkel (0:47) Er det noen som har prøvd ut dette og har noe gode/dårlige erfaringer?

@Skogens Stønn Jeg var innom XXL i dag og kjøpte en Eagle brenner for å se om det var mulig å få plass til den i Bushbox ultralight, men det var det ikke. Så prøvde jeg i Bushbox LF, og det ville fungert slik den kom ut av esken, på et vis...så da ble jeg kreativ. Demonterte og modifiserte og dette ble resultatet. Ikke verdens raskeste montering, men den står stabilt. Vekten etter modifisering endte på 145g Da jeg bestilte titan versjonen av LF fant jeg dessverre ikke en som inneholdt grillristen, så hvis jeg tar med den som fulgte med stål versjonen, samt 2 stk. stål teltplugger så veier hele pakken 588g med kvistbrenner og gassbrenner i sine respektive pakkposer. Uten grillristen kom jeg ned i 540g og så er det kanskje noen fraksjoner å hente på å korte inn teltpluggene litt. Egentlig ganske fornøyd med det gitt fleksibiliteten. En modifikasjon som ikke nødvendigvis kommer med på bildet er at jeg måtte bøye forvarmingsrøret litt, den første delen som er koblet til slangen var vinklet nedover og kom i konflikt med nedre kant av matehullet på kvistbrenneren. Takk for inspirasjon

Vi har Tom42 sin kvistbrenner. Super sak!

Du kan ha en kvistbrenner som det kan brukes en gassbrenner eller rødspritbrenner i for de vanskelige forholdene. @Tom42 bruker jo gass som reserveløsning til sine hjemmelagde kvistbrennere (som må kunne kalles lettvektere, den letteste veier litt over 100 gram). Ulempen er at man må gjette på hvor mye gass/rødsprit man får bruk for, altså gjette på hvor ofte man kommer til å måtte bruke reserveløsningen.

...men da regnet du kanskje ikke med tiden det tar å finne tørr ved? Er man på det rette stedet med passende tykke og knusktørre kvister innenfor kort rekkevidde er nok ikke tiden vesentlig forskjellig (men det tar lenger tid å samle sammen kvist enn å åpne krana på gassbrenneren, spesielt når det er skikkelig tørt og man må velge å fyre opp der det ikke er brennbart materiale rett i nærheten). Men med en gang det er fukt i været og man må begynne å lete etter tørr nok ved, eller enda mer tidkrevende, å lage tørr ved ved å kløyve kvister eller skrape av bark og det ytterste vedlaget, så tar det mye lenger tid med kvistbrenner enn med gass. Det er i hvert fall min erfaring. Og høljeregner det, så... Jeg bruker ofte både bål og kvistbrenner, og synes det er trivelig, men gass er veldig lettvint. Ingen tvil om det. Spesielt når det er fuktig vær.

Hvilken kvistbrenner var det? Jeg planla min første bucket-liste tur her om dagen, Hardangervidda på langs fra Haukeli til Haugastøl, og hvis jeg noensinne får gjennomført den så blir det enten PocketRocket eller EasyFuel gassbrenner som blir med, og kanskje Bushbox Ultralight. De lærde sier jo at det finnes nok kvist der oppe, men mtp. forholdene der oppe og muligheten for at man må koke mat i forteltet på ett enmanns så tør jeg ikke basere meg på noe annet enn gass på den turen.

Jeg tenker jeg tar det viktigste først; det beste du gjør er alltid å bruke den metoden/typen brenner du selv føler er best, liker best eller føler er tryggest. Det å bytte fra noe du liker til noe annet bare fordi det er andre som mener at det er bedre er bare tull. Om du ikke kommer til samme konklusjon som den som gir deg råd/tips, så er det ingen grunn til å endre på rutinene. Det er ikke uvanlig at jeg også fyrer kvistbrenneren på etablerte bålplasser, jeg setter den gjerne midt i bålsirkelen når jeg gjør det, for der er underlaget tryggest i de aller fleste tilfeller. Det ser kanskje litt rart ut, men slike ting bryr ikke jeg meg om personlig. En av fordelene er at jeg ikke trenger noe stativ eller oppheng, kvistbrenneren er i seg selv en stabil og plan plattform å sette kjelen ol. på. Er det en godt brukt bålplass så ligger det gjerne småkvist, flis, kongler ol. overalt som jeg kan bruke til brensel, mye av det rester etter andre som har kløyvd større ved og greiner, så jeg trenger ikke bruke tid på å prosessere ved i det heletatt, ofte er det nok å fyre opp en opptenningsbrikett og så bare plukke rett fra bakken og mate brenneren. Hvis det er slik at jeg står i fare for å tenne på gress el. på bakken med gnistene fra tennstålet så er jeg på feil plass, det samme gjelder om det skulle falle ut glør fra den åpne brenneren. Jeg fyrer kun opp der slike ting kan skje uten at noe antenner. Er det veldig tørt, men vindstille, så finner jeg gjerne en flat stein el. og plasserer den litt uti en fuktig myr, eller helt nede i vannkanten hvis jeg er ved et vann, eller på underlag av sand. For meg er det slik at det skal kunne falle en glo eller f.eks en halv brennende kvist ut av brenneren og ned på bakken når jeg snur meg vekk uten at det er noen fare for at omgivelsene antenner. Det kommer gnist av brennerne, både åpne og de lukkede som solo stove, personlig føler jeg det kommer litt mindre fra solo stove, andre mener det er i praksis likt. Hvis jeg fyrer i vannkanten og det blåser utover vannet så er jeg ikke så veldig skeptisk. Solo stove, som er en såkalt gasifier, soter også. Den soter riktignok mindre når den kommer opp i full effekt, men man må mate ganske jevnt og trutt for at det skal holde seg over tid, brenner det for mye ned før du fyller på igjen så får du perioder med mer røyk og sot før den er opp i full effekt igjen. Det er litt både og med denne typen etter min mening, den er i teorien mer effektiv og bruker kortere tid på f.eks å koke vann, men jeg har aldri dårlig tid når jeg først fyrer opp en kvistbrenner siden jeg liker bålkosen, så tidsaspektet er ikke det viktigste. Er det mye mygg ol. så vil man gjerne ha litt røyk for å jage dem vekk, Har man flere tarper oppe som dekker flere sider så ønsker man kanskje ikke å bli sittende i en røyksky som ikke forsvinner. Solostove har jeg for lengre turer der samboer er med, siden den passer oppi et kar som er stort nok til å lage mat til oss begge, og jeg synes den lettere håndterer "vanskelig" ved, ting som er småfuktig på utsiden og kongler. Hadde den som eneste brenner på 18 dagers tur i Femunden/Rogen og det var kun en dag det ikke ble varm middag, så den stoler jeg veldig på. Sammenleggbar har jeg mer for dagsturer, eller solo turer hvor den også fungerer som stativ til spritbrenner som jeg har med som backup. Den største fordelen slik jeg ser det er dog når man er på lengre turer, der man fort kommer ut for nedbør. Jeg har fyrt bål eng gang under en jervenduk som vi spente opp mellom noen trær ca. 3m over bakken, og det går jo på et vis, men med kvistbrenneren så kan jeg fyre den under tarpen med mye lavere klaring, spesielt så lenge det står en kjele oppå, og da har du i praksis et helt tørt bål som ikke blir vått. Litt våt ved tørker jo under tarpen selv om det regner ute, og det fungerer for oss siden vi stort sett liger mange dager på samme plass. Om man vandrer videre hver dag og det er mye dårlig vær så kan det jo bli en annen sak med tørt brensel.