Søk i nettsamfunnet

Jeg har i dag en snart 10 år gammel billig Helsport sovepose som jeg mener jeg betalte 5-600 kroner for den gangen. Jeg har sovet under åpen himmel med denne for noen år siden i rundt 10-14 grader og det fungerte bra. Jeg er dog usikker på hvor langt jeg kunne strekt strikken med tanke på temperatur. I soveposen står det "Comfort-limit +6C" Det er ikke noe galt med posen og trolig vil den holde til mitt bruk, men den tar mye plass (jeg kjører motorsykkel). Pakksekken ferdig komprimert måler ca. 55x25cm. Var en tur på XXL i går og så flere soveposer som var halve størrelsen av denne sammenpakket. Derfor har jeg kikket litt på ny sovepose og jeg har da sett på en sovepose med dun i lavere prisklasse. Spesielt denne: https://www.fjellsport.no/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-equipment-inua-750-regular-cosmos-lz-170-5389 Denne har Comfort limit på -12 grader og selv om det ikke står noe om pakkvolum, så vil jeg vel tippe at denne er mindre enn den jeg har ferdig pakket? Jeg kan se for meg at jeg i værst tenkelige tillfelle vil måtte oppholde meg i rundt 0 grader. Men mest trolig vil temperaturen neppe være under 5 varmegrader og som oftest rundt 10-15 grader på natten.

Jeg synes egentlig Black Diamond sin Moji lykt er perfekt, spesielt for lengre turer siden den går på 3x AAA. Liten, enkel og grei. Den har på et eller annet tidspunkt kommet i en litt slimmere utgave med samme spesifikasjoner som den litt tykker gamle modellen jeg har. Holdt fint uten å bytte batterier på forrige lengre tur (12 dager i mars/april, så begrenset lysbehov egentlig vs januar/februar). En lampe i lik utformelse men oppladbar hadde ikke vært dumt for de litt hyppigere helgeturene for å skrenke inn engangsbatteri-bruken litt.

Jeg og min bror skal fullføre Hardangervidda på langs tur-retur fra 1-12 August, fra Dyranut-Rjukan-Rjukan-Dyranut. Spørsmålet mitt er om man ikke skal ta 8-10 dager og ta den 1 vei ? Vil det å ta den tur-retur gjøre slik at man ikke får nyte landskapet og naturen godt nok ? Blir da i underkant av 200km på 12 dager da. Takk for svar og innspill ! https://ut.no/turforslag/116310/hardangervidda-pa-langs

Har bestilt meg en Helsport Dovrefjell 4 x 3 m. tarp hos Magasinet til 499,- Planen er å bruke denne samens med telt på en MC tur sør i Sverige i sommer og siden tarpen jeg har kjøpt har totalt 12 stk. festepunkter for barduner, så lurer jeg på hva som generelt sett ses på som en god lengde hvis man skal være sikker på og få festet alle bardunene ved behov. Jeg er selvsagt klar over at at dette kommer ann på hvor langt trærne står i fra hverandre og hvordan bakken er etc. men hvis det er noen med erfaring med bruke av tarp her som kan komme med noen generelle lengder så hadde det vært fint. Jeg har bestillt meg Paracord 750 III som hovedfeste eller "ridged line" og Paracord 550 for barduner ellers. Plenen er å kappe Paracord 550 til passe lengder som skal brukes som barduner og feste en karabinkrok i enden på dem slik at det bare er å huke dem festepunktene til tarpen. Jeg har også bestillt meg Paracord 275 som skal brukes som strammere etc. men altså... Hvor lange generelt sett bør disse bardunene være?

Siden jeg er inne på historier fra Fidjadalen, så kan jeg jo og nevne at det har kommet opp folk (stort sett utlendinger) på truger i påsken, men også folk som har gått opp på beina. En kar brukte 12 timer.

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

Takk for link. Har kommet over den siden, men ser at de ikke har kortere segmenter enn 36cm. Jeg ser at big Agnes har telt med 12" teltstenger. Men antar dette da ikke er hyllevare...

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Du kan ta en titt på denne brosjyren for Pressfit-stenger fra DAC (brosjyre for Featherlite NSL, og brosjyre for Featherlite NFL), der ligger det et diagram med oversikt over bøyestivhet og vekt for de ulike stangtypene med de ulike diametrene. Under er da vist for ø10,2 mm Pressfit (blå horisontal linje), ø10,25 mm Featherlite NSL (rød linje) og ø9 mm Featherlite NSL (oransje linje). Det er ikke veldig stor forskjell mellom de to førstnevnte (blå og rød), og begge er vel betraktelig stivere enn sistnevnte (oransje), som er det som følger med Lofoten Pro 4 Camp (ut fra 2019-katalogen til Helsport). Om det er 9,6 mm NSL som fulgte med Lofoten-teltet så er disse noe stivere. I samme katalog kan man se at det er 10,25 mm NSL-stenger som har fulgt med X-Trem-teltene, delvis supplert med 9,6 mm NSL på enkelte modeller. Jeg mener at Helsport har levert DAC Featherlite NSL med alle X-Trem-teltene sine en stund (den siden der dette sto tidligere gir 404-feil i dag, men kan finnes her) : DAC Featherlite kommer vel ikke i 9,8 mm, og Lofoten Pro 4 Camp er beskrevet med 9 mm-stenger i en 2019-katalog fra Helsport som nevnt over, så jeg antar det er den stanga du mener? Jeg tror ut fra det som er vist over at det ikke er veeeldig mye å hente på å gå over til 10,2 mm Pressfit (244 vs. 220). Den store forskjellen kommer nok når man passerer 10,2 mm, da Pressfit-stengene leveres i større diametre enn NSL, som leveres med største diameter 10,25 mm. Mine X-Trem-telt er av noe eldre modell, så jeg har ikke stålkontrolll på stangtypene i disse, men det er nok ikke DAC-stenger i det hele tatt.

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

Har to gutter på 9 og 10 som de siste årene har brukt Bergans Sjoa 2L skalljakker. Jakkene har vært slitesterke, brukt både på skole og tur. Selv ved hyppig vask har de vist deg tette. Eneste minuset vi har funnet er at jakkene er små i størrelsene. 10-åringen bruker str 14 år og kan til nød få en tynn strikkegenser under jakka, broren på på 9 bruker 12 år og har samme utfordring. begge har normal høyde og vekt for alderen. Alt i alt en hyggelig reise med Bergans, hadde fortsatt med samme merke hadde de hatt bedre utvalg i str xs på voksenjakkene. 10-åringen ønsket selv å prøve seg på Lars Monsen skalljakke, som for øvrig også er str 14 år, men med et hav av plass under, god plass til to gensere under når vær/temp tilier at det er nødvendig. Kommer tilbake med omtale av den i løpet av våren.

Hei. Har en Pickup hvor jeg har laget kryssfiner bunn av kryssfiner for å kunne overnatte i kassa på bilen. Har laget feste i rammen til 20mm pvc rør, slik at kassen får en form som en gammel prærievogn. Spenner en tarp over, og pvc-rørene gjør at tarpen holdes oppe og eventuelt vann renner av. Dette funket så bra at jeg kjøpte en litt tykk madrass 12 cm for å få litt luksus. Problemet er fuktighet og kondens, madrassen liker ikke så godt det… Målet på bed/kassen er 120*210. Noen som har noen gode ideer på hva jeg bør gjøre? Kunne self fått spesialsydd duk, men prisen blir deretter. Finnes det noen avlange billige telt som kanske kan brukes? Er jo en idee å lage ett vanntet trekk til madrassa, men det tror jeg blir ekkelt å ligge på. Takker for alle gode innspill:)

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Hei, min datter på 12 trenger nye fjellstøvler, str 40. Er det noen spesielle hensyn man bør ta? Hun veier jo mindre enn en voksen dame med str 40, og har vel ditto behov for litt lettere skotøy. Sikkert mindre behov for veldig stabilitet også, siden det er færre kilo som skal «stabiliseres».. Mottar gjerne konkrete tips

Ikkje kjent med østlige og nordlige deler av hardangervidda. Men i vest og sørlige deler (Haukeli), så kan det regne 12 mnd av året, på samme måte som det kan komme snø hele året Så regn i april er ikke unntaket. Kommer det mye vær fra sør og sør-vest, ender det enten a) at det kommer som regn og blir til snø, b) kommer som snø og ender opp til regn, selv høyt til fjells. Jeg synes dette en veldig god rapport, da jeg føler det blir for mye turrapporter som kun viser glansbilde av slike turer. God gjennomføring av en tur, hvor forholdene er til betraktelig mer mot normalen på denne tiden av året og at man må forvente skiftene forhold i løpet av 7 dager. Du skal være nokså heldig å full klaff og høytrykk i 7 dager . Jeg tenker nerde info er bare bra, spesielt når mange som etterspør denne info før de legger ut på samme tur.

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

Jeg har selvfølgelig ikke langvarig personlig efaring til alle disse raser, men baserer det på diverse møter gjennom tiden med diverse nabolagshunder - noen av disse kjennte jeg ganske bra. Blant "mellomspisshunder" - "Lapphunder av diverse typer" - vil man kanskje nok finne større individ forskjeller enn raseforskjeller. Mine egne 4 AH er ganske ulike individer - også av utseende, men alle veldig kosete og sosiale. Tispen er en dominant tispe!! som av prinsipp vil sette alle andre tisper på plass, markerer med tiss som en hannhund mv. Slike finnes altså! Men har nevnt hannhund/tispe problematikken. Valg av valp i et kull er et annet og meget vanskelig tema, hvor bl.a. politiet har noen retningslinjer, som du må google. Personlig ville jeg ikke velge den frekkeste eller svakeste, men så er der de ca. 4 andre i kullet?? Som noen har sagt her så kan en omplaseringshund være bra, men de kan ha vært utsatt for mye rart, som krever stor innsats og resosialisering. Fx våre Scæfer venner med veterinærregningerne fikk en (nr. 2) som gik helt grassat når de blandet saft på kjøkket??? Hadde den vært hos alkoholiker som også brukte vodka i saften og ble plagsom eller hva?? Mystisk! Hvis du får valp, selges de ofte i ca. 8 ukers alderen. Det er en HUNDEBABY som krever mye tid, pleie, sosialisering mv. Så ha ferie det første stykke tid. De skal også langsomt vennes til å være alene. Jeg mener absolutt, at man bør vente med at både selge og få valpe til noe eldre fx 3-4 måneders alderen, fordi så har de fått noe kustus av hundemoren og flokken. Men ved ca 4 mdr skjer det noe endring mht pregning. Men dette er det sterkt delte meninger om - særlig i kennelklubb-regi. Når de er ca 1-2 år er de uvorne tenåringer, som gjør mye rart og må holdes kustus på. Og for al del lær den nyttige ting som høyre/venstre, stå, gå, på plass (der du gir sele på) fremfor ulike triks. Så kan du dirigere kløvbæreren gjenneom en steinur. "Sit" er også bra til å gi ro,og må trenes mens hunden er ung så den har sitterefleksen, når du hever hånden med evt godteri. De 3 av mine hunder forstår ikke dette, fordi jeg ikk dem som voksne. Jeg kunne sikkert trene mer iherdigt med det, men det går uten. Spesialklubbene i spisshund segmentet er nok de mer fornuftige i kennelklubb regi. Motsatt flere av "flatnese" og "teppetisser" klubbene som langt i ve har nektet for innavlssykdommer og -problemer, som det tilmed har vært rettsak om. Det kan være en praktisk fordel å velge en rase med oppdrette i nærheten mht oppfølgning og evt. pasningsmulighet ved reise mv. Anbefale andre polarhunder - egentlig helst ikke! Men Alaska husky kan være så mangt fra godt pelset helt polare langdistanse-typer til Scandinavian hounds som likner korthåret jakthunder som Vorsteher, som jo er blandet inn og må dekken på om vinteren. Mine 2 gamle har underull på ca 25 mm, de 2 yngre på ca. 12 mm. Alle klarer vinter og ligge ute fint. AH finnes også i svært ulike størrelser fra ca. 20 - 40 kg. Men de blir avlet for å være fredsommelige og sosiale og TREKKE, men noen kan være litt sky. Bære kløv kan de alle lære. Det er altid mange til salgs og omplasering, men man må være ganske kritisk og selektiv både mht valp og evt unghund/voksen. Hvis du har tro på Valsk lapphund kan du gjerne gå for den og bli en engasjert hundeeier. Så langt jeg kan se innefor rasestandarden bør du nok finne en litt stor, hvis den både skal kløve og særlig trekke litt. Elgen

Jeg bestilte også 02. april. Min ble sendt 03. april, fra Sverige. Mottok hentemelding på eftan 08. april. Sentralt i Innlandet, for min del.

Hei Litt OT, men jeg er (som vanleg) enig med Dompappen mht Malamute. Se bare på TV-serien med frilufts Tonje? i Canada med malamute som krangler, biter og må sys flere ganger - og det innenfor samme flokk. Har både lest og vært i kontakt med Gisle Uren, som har noen helt klare retningslinjer for valg av Grønlandshunder ( og andre hunder) både til flokk og avl. I flokken helst i samme familie = ulveflokken; til avl selvfølge IKKE av hensyn til innavl. Derfor var jeg selektiv med 2 ny AH som skulle være enten brødre eller vokset opp i samme flokk. Det ble det siste og de 2 hannhunder på nå 5 år krangler aldri sammen, og de kan gå løs sammen i hundegården!! Gisle boken står bak meg på reolen og er meget leseverdig!!! Men de fleste her på forum er godt kjent med selve lejrlivet mm. som han også skriver om. Jeg bruker samme anorakk og gjenbruker den slitte "kontorgenser" som ull-undertrøye likesom Gisle, så vi er visst ganske på linje.🙂 Grønlandshund er trekhundenes "traktor", hvor Alaska husky er sportsvognen. Sibir vel et sted i mellom. Grønlandshund har nok en sterk "ulveflokk" mentalitet, så nykommere må innordne sig i rangordenen, hvilket ikke altid er en enkel sak. Endelig trives både de, Sibir og AH nok best flere sammen dvs. minimum 2 stk. Bra at Tessatroll derfor har 2stk. som sikkert er meget snille! Og det er altså på Grønland hunder som ikke betenker sig på å gå løs på en Isbjørn!! Til Malin: Har du tenkt over om det skal være hann eller tispe?? Tisper har løpetid 2 ganger i året, men det er egentlig ikke noe problem, bortsett fra noen av de blir mer kranglevorne eller tar en pause på ca. 3 uker og blir matvrak og legger på sig i den tro de skal ha valper!? Tispen her i huset har 2 x 3 ukers pause i året fra noe trekkvillighet. Men det er hannen som har "løpetid" og går på veggene og spiser ikke i ca. 10 dager under høydepunktet. Det kan bli litt slitsomt - nettopp ferdig med en løpetid!! Men andre tisper er helt motsatt!! Tisper er heller ikke nødvendigvis mer fredelige: - tispe kan være tispe værst - og så kan det bli ganske alvorligt og langvarigt. Men fullsstendig individ avhengig. Jeg har kennelklubbber ( ikke spesiellt norske) litt i vrangstrupen: Bare se BBC utsendelsene om innavls sykdommer fx. Schæfer: De skal med død og makt iflg rasetandard ha et fallende bakparti, som ved lang avl har medført hoftedysplasi, kalvbeinhet mm. så de enn ikke kan hoppe opp i en politibil! Politiet bruker derfor nå andre raser eller fra særlige linjer av schæfer. En "skjønhetsdommer" hos Cruft , England, ble konfrontert med dette av en veterinær: Hunden var nærmest invalid, men "sådan skulle den se ut". Ingen ulv, husky eller tilsvarende har sådan bakparti! Vi har venner med Schæfer nr. x. Det er grenseløst, hva de har vært til veterinær med!! (Værre enn hest, hvor man like gjerne kan la vet flytte inn (spat, fnat, snave, snive, kolikk, shaking head, halt, hoste, ringorm mm) Har også sett utstillinger i "småhundeklassen", hvor det viktigste var å være bra damefrisør før utstillingen - og de hvite hunde ble pudret med talkum, så de så hvitere ut!! Det sammme med alle flatsnuter mm. Min egen buhund hadde en ekstra tann i munnen. Den kunne vi bare trekke iflg. avlerne, (som i øvrigt var frosset ut av buhundeklubben, fordi svarte buhunde ikke var korrekte på det tidspunkt), så ville vi ha en bra utstillingshund - javel, men genet for ekstra tann ble vel ikke trukket med ut mht avl?? På et tidspunkt (1960-tallet??) ville noen i Grønlandsmiljøet importere noen hunder fra Grønland for å få ny gener til en liten populasjon, men fik nei fra Kennelklubb miljøet, for nå hadde man endelig fått så fine ensartete "Grønlandshunder" i Norge. Det er forbudt med andre hunder på Grønland! Presten, legen mv evt fra Danmark kan ikke ta sin "teppetisser" med!! For Inuitterne sin del kan Grønlandshunden likne på en hyene - bare den trekker og år på isbjørn! Danmarks TV DR har en serie om "siriuspatruljen" hvis man vil se grønlandshund. Mine 2 gamle huskyer er mye polarhunde med stå ører, bra pels mm. De 2 ny AH har "flappører" og i 35 kg klassen og noe hyene aktige. De er meget snille, men ville foran noet bevegeligt. De trekker som bare det. I noenlunde føre over ca. 2 mil: ca. 12 kmt i snitt og 23 kmt topphastighet og det bare med 2 hunde. I tungt føre forleden var vi ned på 6,5 kmt i snitt med en dårlig slede. Til Malin vil jeg stadig mene at en av "mellom-spissene" fx islandsk fårehund eller en av lapphundetypene evt elghund/AH blanding kan være et bra valg til alle typer ture med kløv - og noe trekk, særlig snørekjøring, hvis en av de større og tyngre. Samojed får det sikkert lett varmt om sommeren og noen er altså avlet bort fra trekk til "hvite pudderkvaster" evt inkl. eksempotentiale som flere andre "hvite" hunderaser. Elgen

Da har jeg kommet til Sandhaug. Tar meg en kaffe her før jeg går videre. Toger mitt går Fredag kl 12:30, fra Finse. Det har vert mye vær hittil. Søndag var min værste dag på tur i hele mitt liv. Jeg gikk i dyp sørpe i ØS PØS regnvær. Skiene var under snøen, stavene gikk halveis ned i snøen, og skiskoene var helt fyllt med vann. Jeg tok inn på Hellevassbu og fikk tørket opp. Heldigvis blåste det som bare juling om natten, slik at all snøen som kom i løpet av natten ble blåst bort og det ble hardt føre på Mandagen. Det ble kanskje min beste dag på fjellski noensinne, selv om det blåste hardt. Jeg vikk vinden hovedsaklig i hekken, og det er helt nydelig. Fant en nydelig teltplass, og slo opp tørt telt og gravde meg ned til friskt overvann og slapp å smelte snø. Dagene som kommer byr på litt av hvert. Jeg bare håper jeg slipper det regnet, det er det aller verste. Jeg går via Dyranut og Kjeldebu, så jeg slipper å dreie mot være som jeg må hvis jeg går via Krækkja.

Har ikke vert i området men har sjekket et par kart nå. Norgeskart viser et en vei som går opp til Mjåvatnet, da kan du padle nesten til Straumsfjorden. Statens Veivesen har også en karttjeneste som har en funksjon kalt "Vis i kart" som viser alt av veier i et område. Vegvesenet sitt kart gir også litt mulighet for å finne ut ytterligere informasjon om en vei, feks hvilken type vei det er, eierskap, av og til info angående bom osv. Adkomst via Mjåvatnet fremstår som eneste fornuftige alternativ. Da er det 200m bæring mellom Mjåvatnet og Straumsfjorden. Men må bemerke igjen at jeg har ikke vert i området, og veien som vises i dette tilfellet kan feks være en vei som egentlig er sperret for adkomst. Veivesenet sitt kart viser alle veier, inklusive veier som er sperret av bom, eller veier som feks kun er åpne 2 av årets 12 måneder pga snøfall. Ring kommunen for å spørre om detaljer rundt veien.

Vi har en finsk lapphund som har vært min turkamerat i mange år nå. Fantastisk lynne på hunden, stikker aldri av når vi er på tur og bjeffer stort sett aldri. Vår tispe er liten av vekst (16 kg) så hun tar 5-6 kg i kløven, det hjelper litt på tur, men dersom man har en større finsk lapphund, feks en hannhund, så får man mer med seg i kløven. Jeg har lest om lapphunder som trekker bra, men vår er ubrukelig som trekkhund. Hun ender alltid opp med å gå bak pulken på vintertur. Det skal være en gjeterhund, men hun er ikke spesielt opptatt av rein, så det er enkelt å ha henne med på Finnmarksvidda selv med rein i nærheten. Veldig kontaktsøkende og sosial mot eieren og så bra pels at temperatur aldri blir et problem på vinteren her i finnmark. Så hører det også med til historien at nå har skaffet meg en Alaska Husky valp fordi jeg ønsker meg en bedre trekkhund på vinteren. Men som ren turkamerat tror jeg ikke huskyen blir i nærheten så sosial og bra som det vår lapphund er.

De ~27 kiloene (var visst 27, ikke 26 ser jeg nå) er inkludert alt som var i/på pulken samt selve pulken og taudraget - Men ikke mat og drikke. Jeg har gått grundig til verks i år med å detaljmåle nesten absolutt alt av utstyr, så Excel-pakking av pulken på grammene er blitt en lek 😅 Kort oppsummert i kategorier: Frakte og bære (pulk, pulkbag, taudrag) - 5,5 kg Sove i (telt) - 5,3 kg - Her har jeg begrenset antall snøplugger og belager meg på ski og staver for 4 av barduneringspunktene Sovesystem - 4,3 kg Diverse utstyr (inkl. fuel) - 9,4 kg Bekledning - 2,7 kg Spise/drikke (inkl. vann i 2 flasker) - 12,4 kg Bensinforbruket på turen min ble mye mindre enn jeg hadde slumpet med for å være sikker. Hadde med ~4.5l bensin for 12 dager, men brukte vel bare litt over 2l. Der kunne jeg nok fint ha spart meg for én flaske og likevel hatt mye å gå på ift. tørke/kosefyring på morgenen.

God tur! Satser på at det går knirkefritt med den utrustningen og forberedelsene som er gjort. Det ser ut som om det blir ganske mildt vær for deg over vidda. Hvis soveposen din er veldig varm hadde jeg faktisk vurdert å gå over på 3-sesongs og heller vattet opp med dunjakke HVIS det skulle bli kaldt. Alle nettene på 12-dagersturen min i påsken var altfor varme og det ble ukomfortabelt varmt og klamt i soveposen, og dermed vanskelig å regulere uten at det ble for kaldt eller for varmt. Ellers ville jeg slått et slag for kun ett sett kortfeller med. Du har jo waxless i backup nå Forresten: Er ditt Endurance-telt også litt stram i kanalene når helt gjennomtørket? Da er det god forberedelse å la stengene stå i kanalene noen timer hjemme før det pakkes ned, i tilfelle mye vind første kveld - Så slipper man å bruke mye tid på å få stengene i koppene. Det er i hvert fall en case på flere av mine Fjallraven-telt (kun første oppsett etter fullstendig tørking altså).