Søk i nettsamfunnet

Robens Icefall I syntetpose som veier 1100g og har tcomf +1. Ble kjøpt til sommerferien 2019 da vi skulle på teltferie i de nord-norske fjellene, og da jeg kun hadde en 70L sekk. Veldig fornøyd med denne posen som har midtstilt glidelås. Brukes stort sett som dyne fordi jeg er en varm person, men når temperaturen nærmer seg 1 siffer er det godt å kunne snurpe igjen. Er brukt ned til - 1 og da frøs jeg. Hadde vel og merke lagt meg med den som dyne fordi det var pluss på kvelden, og så slo det kraftig om på morrakvisten. Da jeg våkna iskald i 5 tida var det ikke mulig å få varmen igjen selv om jeg snurpet meg inn. Helsport Rago winter vinterposen i dun. Kjøpt fordi den også fikk plass i 70L sekken jeg hadde før, og fordi den er romslig nok til at jeg kan ha dunklær inni. Var med Rago at jeg også opplevde hvordan en god sovepose skal kjennes ut, for den er helt suveren på komfort. Har tatt over for Robensen i høstmånedene når jeg forventer 1-sifret temperatur (da som dyne). Det gir meg en ekstra trygghet med den ekstra marginen denne soveposen gir i tilfeller hvor jeg måtte bli våt og kald, og har behov for litt ekstra varme. Pakker soveposen inn i en skikkelig tykk og vanntett pakkpose og er dermed ikke redd for våt pose.

Gøy å lese om soveposeerfaringene deres! @Myriameter takk for påminning om silkelakenpose, skal huske på den muligheten. Jeg synes det er litt gøy (og tankevekkende) at jeg i størsteparten av voksenlivet mitt (fra 21 år og til nå - og det har vært ganske innholdsrikt tur-messig!) i praksis har klart meg med to poser - WM Apache og Ajungilak Kompakt Spring. Spring-posen på sommeren, Apache vår og høst (og sommer på høyfjellet), og Spring-posen utenpå Apache om vinteren. Det trenger ikke være så avansert eller spesifikt, liksom - men i butikkene får man jo fort inntrykk av noe annet.

Jeg har ikke noen satelittkommunikasjonsdings i og med at jeg ytterst sjelden beveger meg alene i områder hvor slikt trengs. Men om prisen blir lav nok kan det jo hende jeg kommer til å trenge en allikevel... Så, har folket noen mening om Motorola Defy Link? Virker som den er litt mer begrenset i seg selv enn en inReach men den har knapper både for sos og check-in. Alt annet er det vel greit nok å ta via app, egentlig. Det antydes en pris på $99 og månedsabonnement på $5. Uvisst hva bruken da koster, men til nødbruk er det mindre viktig. Kort omtale: https://9to5google.com/2023/02/24/motorola-defy-satellite-link-accessory/ Motorolas sider: https://motorolarugged.com/en-gb/motorola-defy-satellite-link/

Eg er heilt einig i at modellar som Primus 210/Radius 21/Optimus 00 er suverene når det gjeld enkelheit både i bruk og vedlikehald (med eit atterhald om at det er veldig krøkkete å demontere/montere dysa). Etter mitt syn, er desse modellane dei beste allround-kokeapparat som nokon sinne er laga. Det er ikkje tilfeldig at dette er ein modell som har vore produsert i nærmare 100 år (Optimus 00 forsvann rundt år 2000, men det er ikkje lenge sidan eg kjøpte ein tilsvarande modell frå Manaslu) Det einaste eg reagerte litt på, var at det såg ut som du påstod at brennaren hadde vore i bruk i 85 år utan driftsproblem. Mi erfaring med gamle, godt brukte brennarar, er at dei treng litt rens før dei fungerer optimalt. Men ikkje stort meir enn det virkar som moderne, fabrikknye brennarar treng (basert på utallige trådar på dette forumet) Felles for samtlige modellar, er at det er viktig å kjenne og forstå sin eigen brennar for å sikre seg uproblematisk bruk. Til tross for problem som bruksanvisninga har hoppa bukk over, har likevel trådstartar funne ut av det og fått viktig lærdom om brennaren sin. Og han har vore flink å beskrive det her til glede for andre med tilsvarande problem.

Har sjekket litt mer. Kort sagt vil du typisk få nyttiggjort deg ca maksimalt 70% av energien som lagret i en powerbank. Dette vil si at en powerbank på 10 000 mAh vil gi deg ca 7 000 mAh eller mindre. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/23/det-du-reelt-far-ut-av-en-powerbank/

Når det gjeld forvarming av Soto Muka, er ikkje marknadsføringa heilt korrekt. Sjølvsagt må Soto Muka forvarmast, men forvarminga foregår ikkje på same måte som din Radius 21. Om Soto Muka sin interne forvarming fører til meir eller mindre problem med soting, har eg ingen formeining om. Slik eg har forstått det, er Soto Muka ganske komplisert bygd, så vedlikehald er ikkje på langt nær så enkelt som dei fleste andre brennarane. Med unntak av stillebrennarar, ser eg heller ingen grunn til at dårleg forvarming skal føre til driftsproblem pga sot. Sot som resultat av dårleg forvarming vil bare bli danna utanfor dysa, så dette vil aldri tette dysa. Dersom din Radius 21 frå 1937 har vore brukt brukt jevnleg gjennom alle åra, har eg veldig vanskeleg for å tru påstanden om at han aldri har hatt behov for demontering av dysa. Eg har ein viss mistanke om at du ikkje har vore einaste eigar av denne brennaren, og at du ikkje har full oversikt over bruken og vedlikehaldet av brennaren. Dersom det kjem _eitt_ lite rusk inn i den brennaren, er det einaste måten å bli kvitt dette rusket, å demontere dysa. Å bruke rensenåla frå utsida, er bare ein midlertidig fiks.

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet. Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter: 1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme. 2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming. 3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå. En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse. Hvad tycks?

Hvis den sprekken har oppstått under normal bruk etter to ganger, og ikke fordi det skjedde noe spesielt (at du tråkket på den, mistet den fra stor høyde eller tilsvarende), så vil jeg vel anta at det er en god grunn for reklamasjon. Det er et sjansespill å ta med seg bare den pumpa på en tur der du er avhengig av å få brukt den. Er den kjøpt i Norge og den er under 2 år gammel, så er det bare å kontakte butikken og si at du vil reklamere på produktet. Reklamasjon og garanti er to forskjellige ting, så helt uavhengig av hva garantien dekker har du en egen reklamasjonrett der du uten kostnad skal få produktet reparert eller få en erstatning om det har en mangel (og "mangel" dekker mye mer enn bare en oppstått feil på produktet). Jeg ville tatt med den greia med den gule flammen i samme reklamasjonen. Det skal ikke være sånn, selv ikke på en MSR XKG EX så vidt jeg har skjønt. Sånt er veldig irriterende, men man må nesten bare gjøre det. Alternativet er enda mer irriterende. 😁 Ps. Det kan uansett være lurt å skaffe seg to pumper hvis man skal på lengre tur og ikke har med noe annet apparat i reserve. Hvis pumpa slutter å fungere er det utrolig greit å bare kunne skifte pumpe der og da og utsette reparasjonen av den dårlige til senere. Forbrukerkjøpsloven (det er kapittel 4 og 6 som er de viktigste i denne sammenhengen, men i mitt syn bør alle forbrukere sette seg inn i hele loven): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34

Hei, Noen andre som har målt strøm forbruk på sommerturer eller vil synse? Selv har jeg et omtrentlig forbruk på 2300mAh / dag. Da i flymodus hele tiden, litt med Samsung Buds til å lytte til podcast på opptur, relativt mye til foto (ca 50 foto / dag), men ikke video, og litt med GPS. Se en liten note-to-self post om forbruk: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/19/battery-power-consumption-for-summer-hiking/

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/06/15/first-impressions-tarptent-aeon-li/ https://flyalfscreek.wordpress.com/2022/08/02/lightweight-hiking-outfit-lettpakke-fjelltur/

Jeg bruker Exped Lyra II som mitt sommertelt. Funker fint i godvær, men tåler også regn over tid og vindkast. Er et tomannstelt, men jeg liker å ha god tumleplass og grei takhøyde. Bonus: To sideinnganger=god lagringsplass utenfor soveplass, samt mulighet for å skille sekk og matlaging fra hverandre. Totaltvekt: 2.055 gram. Link: https://bikeshop.no/exped/7640445457279/exped-lyra-ii-telt-215-x-130-x-110-cm-21-kg?gclid=CjwKCAiA3KefBhByEiwAi2LDHJbKH_1oRuyrLiF0gYhnxnRkHYQwBS_BeZwav4nbN8JVv3C6ozVmZBoCq8QQAvD_BwE

Jeg brukte Abisko fjällstation for å kjöpe noe fiskeutstyr fra Sverige en gang i 2013. Og så vurderte jeg å ha stationen som depot en gang i 2019, men det rann ut i sanden. Snacket med personalen der den gang og de var ok med å få pakker levert til meg. Jeg tror at det er helt ok så lenge det er snakk om privatsendt turutstyr og enda bedre om du er gjest på stationen. Å få noet fra en butikk som jeg gjorde i 2013 tror jeg desverre er et heldigt unntak, kanske er det ok om man er gjest som sagt.

Gikk motsatt vei som del av en tur fra Sota Sæter til Haukeliseter i påsken 2019, ca midten av april. Veldig fin tur. Litt usikker på om alt er kvistet eller ikke i starten av mars. Litt avhengig av føre er det en del steder det kan være fint å avvike fra de kvista løypene. Er en del steder det går an å gå litt ulike varianter, mine valg kan du se her : https://www.strava.com/activities/2309948484, https://www.strava.com/activities/2309952862, https://www.strava.com/activities/2309954600, https://www.strava.com/activities/2309956881, https://www.strava.com/activities/2309960178, https://www.strava.com/activities/2309944419, https://www.strava.com/activities/2309946308 Om du har noen konkrete spørsmål eller rutetips er det bare å spørre!

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

Jeg fikk hengekøye i julegave i 2018. Jeg testa ut konseptet i januar 2019. Å begynne med hengekøye i januar var kanskje ikke noe genistrek. Det ble fort både tarp og vintersovepose. Heldigvis var behovet for liggeunderlag dekket. Jeg startet med Bamse + Downmat 7, og endte opp med reinskinn og Bamse (synes Downmat bygde for mye). Til slutt investerte jeg i en billig underquilt på eBay (OneTigris). Første natta i hengekøya var det -12, andre og kaldeste natt var -18. Da hadde jeg heldigvis fått tak i vinterpose. Det verste de første nettene var å få alt til å ligge der man ville. Med flere underlag, flere soveposer, så var det litt kaos i køya til tider. Hengekøya ble flittig brukt i 2019, men så har jeg gått mer og mer tilbake til telt, og det siste året har jeg kun brukt hengekøye i nærheten av hus og hytte. De aller beste hengekøyeopplevelsene jeg har hatt, har vært de nettene om sommeren, der man ikke får sove på grunn av at det er så varmt på soverommet. For deretter henge opp køya (med myggnett!!) under åpen himmel er noe av det deiligste som finnes! Bilde: 23:55 - nesten midnattsol, garantert kokvarmt (ligger oppå soveposen). Her er det ingenting som slår hengekøye! Selv ikke en 180 cm kontinentalmadrass.. Konklusjon: Jeg kommer fremdeles til å bruke hengekøye fremover. I mindre grad enn jeg så for meg i 2019, da jeg investerte i ganske mye utstyr beregnet til køye. Noen ganger synes jeg at hengekøye er uslåelig, andre ganger er det rett og slett enklere med telt. Jeg liker tross alt best å være på snaufjellet!

Hei, Tar gjerne imot kommentarer og spørsmål. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/04/forsteinntrykk-durston-xp-2-lettvektstelt/

Ja, det ble tur :). Fullførte turen på 21 dager (1 hviledag). Og gikk ned 1kg, noe som forsvant på under en uke etter jeg var ferdig med turen.

Mulig litt OT? Uansett, noen erfaringer primært for fiske fra NZ. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/01/notes-to-self-fra-south-new-zealand-fluefiske-i-januar-2023/

Hadde sommeren 21 en tur på Isteren med kano og motor og kjørte rundt søndre delen av vannet - som ikke er vernet. Kastet meg derfor i veien i sommer med packraften for å se iltt mer av den vernede delen. 12. august 2022 var været godt og jeg parkerte langs Kopparleden der stien til Elvålsvollen går. Ruslet et par km ut til hyttene der jeg møtte en av grunneierne som slo av en hyggelig prat. Alltid moro å møte noen som vet litt mer om området en skal ut i! Vel nede på brygga så jeg ut over en blikkstille Isteren og iveren til å hoppe uti var stor. Og som alle advarsler om skiftende vær stemmer, tok det akkurat tiden det tar å blåse opp packraften med elektrisk pumpe, før det hadde blåst opp... Padlet i le av land og innover, men i det jeg rundet odden ble planen om å krysse vannet og padle nordover skrotet. Kliss alene og i et iskaldt vann der det ikke er motorbåter blir risikoviljen lav - og padleturen kort. Jeg loffet meg forsiktig nordover og la meg til på vestsiden på ei nydelig sandstrand. Et lite kvistbål og middag smakte likevel og selvfølgelig fortreffelig! Normalt er jeg mest glad i telt, men denne gangen var værmeldinga trygg og jeg skulle bare ha en overnatting. Dermed var hengekøye et fint alternativ. Bilder fra padlinga første kvelden ble det ikke, men morran etter våknet jeg til vindstille og flere-og-tjue-grader. For en plass! Bildene sier sitt.

Ikke som jeg har notert meg. Radius 21 og Svea 121 har samme prinsipp for oppbevaring av blindplugg (egen plassering på tank), og ser egentlig veldig like ut (hvertfall de jeg har sett). Primus 210 har, som du skriver, disse gjengene på brenneren og blindpluggen hengende i et kjede. Noen har også en løsning hvor blindpluggen skrur på enden av pumpestangen (f.eks Optimus 00 og Manaslu 121).

Er vel hver sin produsent sin variant av en 1-pinter med avtagbare kjelestøtter (og bråke renner) Radius 21, Primus 210, Optimus 00, Svea 121, Juwel 21, Burmos 21, osv. Litt forskjellige løsninger på kobling til tank, blindplugg, vindskjerm, men mye det samme 🙂

Forresten, hva er forskjellen mellom Radius 21 og Svea 121? https://classiccampstoves.com/threads/svea-121.13660/ https://classiccampstoves.com/threads/radius-no-21.10796/

Hei! Vi har vært heldige og arvet en norpulken arctic 2003. Vi er så vidt jeg vet i allefall tredje bruker, og det fulgte ikke med noen bruksannvisninger, og firmaet ser ut til å ha forsvunnet i 2019. Jeg tror jeg har fått satt den sammen riktig, med metallbøylen *under* trekket bak (den var opprinnelig montert utenpå alt, det virket rart), men jeg lurer på hvordan barnet skal festes. Setet har mange hull, og det fulgte med tre remmer (se bilde). Er det noen erfarne pulkbrukere som kan gi et tips?

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!