Søk i nettsamfunnet

Hei Rasmus. Jeg bor i Kristiansand og har gått en del turer på Setesdalsheiane, som ligger opp til 20 mil nordover fra byen. Det finnes blant annet et bredt utvalg av turistforeningshytter som virkelig er verdt å besøke. Et eksempel er å dra til Hovden, Det ligger 21 mil nord for Krs. Derfra kan du gå en tur fra Hovden Sentrum, til Tjørnbrotbu og sørover til Berdalsbu. Det er mange muligheter i fjellheimen der - også for teltovernatting. Det er også flere fjelltopper som kan bestiges i området. Et annet alternativ er å dra til Brokke. (15mil) Der er ikke turistforeningshyttene operative før mot slutten i juni. Derfor er nok telting midt i blinken! Dere kan fra Brokke gå til Vest-Agders høyeste topp, Urdalsknuten. Frem og tilbake burde det regnes tilsammen 3 dager å gå. En kan klare det på 2, men det blir langt. Ellers har du andre steder som Bortelid (10mil) og Ljosland (11mil). Du kan bare sende meg en melding dersom det er noe du lurer på om de områdene! Mvh/ Kristian

Sist jeg var i Tufsingdal var for noen uker siden. Da gikk vi i oppkjørte spor. Men snøen var slik at du også kunne gå utenfor sporet. Spesielt med fjellski bør det gå bra. Det har sikkert blitt en del mer skareforming de siste ukene, tipper jeg. Jeg har flere ganger sett på værvarselet at det skulle ha kommet noe nysnø også i det siste. Snødybden var ca. en halv meter. Det ser ut til å gå en buss fra Synnervika mot Røros. http://www.gobuss.no/wp-content/uploads/2012/01/R%C3%98ROS-LOKAL.pdf

Denne så jo smart ut Står dog ikke så mye om vekt som jeg fant i farten og er den til salgs? http://www.yankodesign.com/2010/05/17/friends-with-the-wind-and-sun/

Vuomajávri (709 moh) i Dividalen Indre Troms hadde helga 19.-21. oktober over 10 cm stålis ifølge noen isfiskere. Fangst fikk de også

Sjansen for å ta et slikt bilde er ikke særlig stor Dette unike bildet er tatt 21. oktober i Grytdalen i Orkdal kommune. Fotograf Arne Hugdal trodde knapt sine egne øyne. Foto: ARNE HUGDAL Les artikkelen i adressa Det må være en utrolig opplevelse å få se noe slikt - og også klare å fange det i kameraet. Noen som har opplevd noe lignende?

Jeg føler som sagt at jeg må gi noe tilbake til fjellforum for all hjelpen. Tirsdag 21. November skal jeg holde et foredrag i Oslo. Det er selvfølgelig gratis for dere, det er mellom 20 og 30 ledige plasser igjen så det er første mann til mølla! Hvis du er interissert så send meg en mail på [email protected] så får du vite sted og klokkeslett.

Eller: Fikk bitt av nesa på skitur http://www.dagbladet.no/2013/01/27/nyheter/hund/angrep/hundeangrep/innenriks/25461709/

http://www.dagbladet.no/2013/01/28/nyheter/utenriks/dyrenes_nyheter/ulver/tyskland/25472081/

https://mariesturblogg.com/2012/04/21/gaustatoppen-2/ Her er en beskrivelse av de vanligste rennene ned fra toppen. Generelt øker bratthet og skredfare jo høyere nr renne du velger (se bildet i linken). Det går an å kjøre ned på andre siden av ryggen også, men det har jeg ikke opplysninger om. Har ikke anelse om hvordan forholdene er for tiden.

Vurderte også fjellene som eaa nevner over, men kom til at de må være for lave uten å ha regnet nærmere på det. Tror vi må gå tilbake nærmere 100 år i tiden, og se hva som dengang ble skrevet om "Utsigten fra Høgevarde paa Norefjeld. Utsikten herfra er jo sammenlignbar med den fra Gråfjell, ihverfall i nordlig retning. Professor ved Kristiania Observatorium, Hans Geelmuyden, var deroppe med en liten teodolitt med 13x forstørrelse den 21. august 1907 (artikkel i DNT's årbok 1908). Se forøvrig mer om Geelmuyden: http://www.observatoriemuseet.uio.no/Utstilling/hansteensEtterfolgere.html Geelmuyden skriver:Rondane er lidt vanskelige at faa greie paa efter de gamle amtskarter. Den i listen opførte vestlige Ronde ligger i toppen af den rette vinkel, som fjeldryggen danner ved bunden af Verkesdalen. Ifølge velvillig meddelelse fra kaptein K.S.Klingenberg, som ifjor var sektionschef i Opmaalingen, blev dette punkt i 1826 under navnet Ronden benyttet som trigonometrisk punkt af den senere general Th.Broch, og det er de af ham opgivne koordinater, jeg har benyttet ved beregningen; dog er høiden ubekjendt. Et par grader tilhøire for denne Ronde har jeg noteret en nærmere kolle, som jeg imidlertid ikke har kunnet identificere. Af de egentlige Ronder synes nr. 1 at være Rondeslottet, nr. 2 er maaske Storronden* (*dette navn forekommer ikke paa amtskartet, men er anført her efter en artikel af doktor Thoner i Turistforeningens aarbog for 1907) og det er under denne forudsætning, at afstanden er anført. De viste sig begge som snetopper. Henimod aften kom endnu en tredje snetop frem lidt tilhøire for de to andre; det har maaske været Høgronden, hvis afstand er 185 km. Med utgangspunkt i "Gausta, Topvarden", oppgir Geelmuyden følgende retninger og avstander til Rondane: Gausta, Topvarden 0 gr. 0' 67 km Nord 136 gr. 58' Vestlig Ronde 140 gr. 21' 178 km Ronde nr. 1 143 gr. 23' 182 km (Rondeslottet) Ronde nr. 2 143 gr. 39' 182 km (Storronden) For dere som lurer på hvilke fjell dere måtte se i den fjerneste horisont, vil jeg anbefale å ta en kompasskurs mot det/de ukjente fjell samt en ekstra kurs til et annet "sikkert" fjell som referanse. Da er det langt færre valgmuligheter hvis man på et senere tidspunkt skulle ønske å identifisere objektet

Takk for info. Jeg skulle egentlig på Lomseggi på lørdag, men det var for kaldt for bilen. Lundadalen er jo urdefinisjonen på skyggenes dal. Det var -24 da jeg ankom i 10-tiden og var ellers lite håp om sol der i løpet av dagen. Antageligvis ville det være kaldere når jeg kom ned igjen i 20-21-tiden og da ville bilen garantert nekte å starte. Jeg dro istendenfor til Soleggen (Kvitingskjølen) hvor det var sol hele dagen og kun minus 15 ved ankomst og -18 i 20-tiden om kvelden. Det er tydelig at veien brøytes et stykke oppover Lundadalen, men de hadde ikke brøytet det lille som har falt de seneste dager. Det så ut til å være en del snø oppover Lomseggi og uansett mye mer der enn ellers i nordøst-Jotunheimen. Det så forøvrig veldig bra ut fra Kvitingskjølen. Lomseggi bør absolutt være et bra skitopp denne vinteren - riktignok i litt mildere vær.

1. Knut Kjærvik, 19 år, Gaupne (utdanning ved HIS Jørstadmoen på Lillehammar). 2. Stetind i Leirdalen 21. juli 1994. 3. Antall toppar: 48 av 300. Går etter Røyne si liste. 4. Har hatt svært mange flotte turar. Kan likevel prøve å rangere dei beste: a) Toppdag til mange av Bukkeholstindane 16. august 1997. Fekk med meg 5 2000-meterar denne dagen. Gjekk frå Leirvassbu og returnerte same veg. Hadde me vore sikre på at Søre Illåi kunne passerast hadde me reist over fleire toppar samt Bukkehøi, men dette var likevel ein super tur. Totalt ca. 10 timar. Skitur til Kniven, Geiti og Soksi 12. mai 2001. Fantastisk skitur i godvær i Smørstabbområdet. c) Hausttur til Store Memerutind (Vesttoppen) og Leirhøi. Igjen ein super tur i området Visdalen-Leirdalen. Flott vær på Noregs 10. høgste topp. 5. Spenning, spesiell stemning, utfordrande osv. Har alltid gått mykje i fjellet, og det naturlege har vore å komme seg opp på toppar og sjå litt meir enn ein gjer nede i dalane. 6. Byrja fyrst å samla seriøst i år (2004). Har vore veldig hipp som happ før, men no er det litt meir systematikk i turvalet. Vil prøve å ta mellom 15 og 25 i året. Største hinder i progresjonen er at eg går på toppar utan klatring og uten breutstyr. Skal snart ta klatrekurs gjennom utdanninga så då blir det iallefall eit hinder mindre... 7. Usikker... Trur eg alltid har vore oppteken med å komme meg opp frå dalane og på toppane. På grunn av foreldre som tidleg tok meg ut på tur, har fjellgåing vorte ein naturleg del av oppveksten. Slik har eg gradvis fått både meir forståing og interesse for fjellet.

Hei ! Tok litt tid dette, men her kommer noen opplysninger om turen, - fritt etter dagboka: 21. august 97. Værmelding med varsel om en brukbar dag. Bil fra Oslo til Spranget, sykkel til Rondvassbu. Start 05:00, 22.08. fra Rondvassbu, Veslesmeden-Storsmeden-Sagtinden-Digerronden-Midtronden-Høgronden-Rondeslottet-Vinjeronden-Storronden. Tilbake på Rondvassbu 17:42, rekker en dusj før middag kl 18:00, retur til Spranget og Oslo samme dag. Mat: 4x4 skiver loff med honning, 2 bananer, en pakke rosiner, noen plastposer med XL1 for å blande med vann under veis. Tilsvarende på 4 halvliters brusflasker. 2 halvlitersflasker Cola (eneste dop). Spiste alt unntatt 2/3 av rosinene. Gikk lett med gode joggesko og sekk med mat, overtrekksklær lue og votter mm (ca 3 kg). Startet på vått fjell etter en regnskur om natta. Tørket noe opp utover dagen, men varmt og lummert. Kraftig regn/hagelbyge oppunder toppen på Rondeslottet, gjentakelse oppunder Vinjeronden. Korte pauser under tordenværene. Lite fristende å stå oppreist på topper i tordenvær !! I dagboka skriver jeg: Ved optimale forhold, - litt kjøligere og uten fotografering og vonde knær, samt helt tørr stein, bør turen kunne gås på ca 11 timer. Jeg brukte 12:42. Jeg kjenner ikke til om noen har gått turen raskere. Har ellers aldri løpt maraton, men drevet med endel annen idrett. Det stemmer ellers at jeg gikk på alle over 2000 på ett år. (primærfaktor 30) PS ! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker ytterligere opplysninger om denne eller andre turer. knut stabell

En artig diskusjon som aldri blir ferdig... De som samler topper etter 30m-lista, klager ofte på oss timeterfanatikere. De kan ikke forstå hvorfor noen vil ta turen opp på disse "grushaugene"/"steinene"/"meningsløse toppene". De holder frem Røynes liste, og peker på denne som den ene store sannhet. Det er der dere tar så inderlig feil. Og biter dere selv i halen gang på gang... Røynes liste er full av feil på primærfaktor, selv etter korreksjoner. 21 topper over 2000m er oppført med 30m primærfaktor. Hvem tør spå feilmarginen på disse..? Hva med de 6 med 35m primærfaktor? Eller de 17 stakkarene som er oppført med 25m..? Poenget er at det er gjort få målinger med tanke på primærfaktor i Norge. Dermed er ingen av dagens topplister grantert korrekte. Skal dere bruke denne lista, så får dere si at dere går etter Røynes liste. Ikke "topper med primærfaktor over 30m". Det vet dere ingenting om. Tror heller ikke noen kommer til å gjøre målinger på alle disse på lenge. Flott hvis noen ser det som sitt kall i livet, men det er tross alt enklere å måle inn 10m-toppene. Avslutter med et bilde av en artig topp som dere går glipp av når dere går etter Røynes liste

Hei vi har planer om å gå Skagastølsryggen helgen 20 / 21 september. Er det noen som har nettop vært der og har noen tips? Er det blåis på skagastølsbreen slik at en trenger stegjern? Har det kommet snø på Skagastølsryggen?

Raubergstulen kan være et ok startpunkt. Er ca. 25 km. fra Lom sentrum med bil. Dere kan risikere å måtte gå fra Galdesand / innkjøringa til Storhaugen, altså 5 km. til Raubergstulen, så en 10 km. til opp til Juvasshytta, og deretter opp mot Piggen. Går greit på ski opp Ljoslia, men det er en laang tur, iallefall synes jeg det. Selv har jeg aldri gått på Piggen på ski fra Spiterstulen, så jeg kan ikke uttale meg der. Veien inn mot Visdalen er som oftest åpen til Smiugjelsøygarden, et godt stykke inn i dalen, men fremdeles litt fra Spiterstulen. Hytter er det heller dårlig med vinterstid, annet enn i Lom sentrum. Piggen er et flott fjell, særlig når du kan vasse rundt i snø, pent vær og blå himmel, uten en sjel å se, noe som er meget vanlig på vinteren. Jeg liker veldig godt å gå den turen på ski! For overnatting kan du ringe Jotunheimen Reiseliv, tlf. 61 21 29 90

31 - Drammen Galdhøpiggen- isen piggen fra spitersulen 1982 Jeg har aldri telt alle seriøst, og mener jeg bruker 30 meteren, men jeg ligger på godt over 40. Min flotteste tur er kansje den jeg opplevde mest med. Galdhøpiggen i begynnelsen av august 05. På tur med bror og hans på 9 og 7. Værest slår til og vi ser ikke fra t til t på veien ned under 2000. Ruta er enkel så alt var helt trygt. Men det å få oppleve hvordan været snur. +signatur.. Det og var en fin tur:) Jeg har alltid fassinert meg av mål, og jeg er født på fjellet(foldal). og nytelsen av å komme på toppen er stor. Derfor er det litt kjedelig med noen av disse over grensa.. eks, spiterhø... Men når en først er der, så må en jo ta de og Jeg vil gjerne opp på storen, langs kanten. Har begynt å klatre inne. Men er ikke kompetent til å feste bolter ute. Det er en "liten" utfordring. Men det er mange som kan tas før den. Skal bli kompetent på bre neste sommer! Født i fjellet, slekt i bøverdalen...piggen som 7 åring, jobba på spiterstulen som 16 åring... Må bare bli slik da. Og fy for en følelse en god topp er.

Jeg vet ikke om jeg poster på riktig sted nå, men jeg prøver. Familien min har hytte i Rondane, og jeg har fortsatt ikke vært på alle toppene i Rondane over 2000 meter, selv om jeg skulle klare det før jeg ble 20 (Mangler Sagtinden, Veslesmeden, Storronden og Vinjeronden)Er 21 altså! Grunnen er vel at jeg har stilt krav til været, gidder ikke gå en topp uten utsikt, da føles det liksom ikke som noen belønning. Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Men tilbake til det jeg lurer på; Planlegger å få tatt alle utenom Veslesmeden i sommer. Hvor mange timer tar det fra Rondvassbu, opp på Storronden og Vinjeronden og ned igjen til Rondvassbu? Og turen fra parkeringa nede ved atna og inn til Rondvassbu, hvor lang er den?

Ja, disse listene… I mange år har folk samlet 300 topper etter Røynes liste. Så kom det imponerende verket "Bibelen" til Julia og Morten med 346 bekreftede topper med PF over 10m. Røynesamlerne hadde ikke lenger komplett liste. Litt rart at det skulle vært nøyaktig 300 topper, forresten! Nå finmåler Tinderanglerne antakelig alle kandidater og det kommer om kort tid en komplett liste. De (vi) som har samlet etter "Bibelen" i tro på at den var komplett får ikke komplette 10-meterslister uten å gå mange av turene på nytt og det ville jo være meningsløst ut fra alle andre hensyn enn samlemani. (Jeg bebreider ingen for at lista ikke var komplett!) For min del er det ikke lenger noe mål å komplettere timeterslisten. Jeg kommer til å drite i de nye som er i områder jeg har gått før, men tar med de nye toppene i for meg nye områder. Jeg tenkte så å prøve å få en komplett 30-metersliste en vakker dag. Skal visstnok være 230 topper. Når jeg ser på den sorterte lista finner jeg 21 topper med PF 30m og ingen med PF 29 eller 31m. Jeg tillater meg å konkludere med å disse ikke er finmålt. Jeg tillater meg også å mene at det ikke er noe mål å finmåle dem. Kanskje er det 210 topper med PF over 30 meter. Kanskje er det 250 topper. Who cares? Har ingen betydning for noen uten ekstrem ordenssans. Jeg ser imidlertid fram til å se den nye lista til Tinderanglerne som har lagt ned en formidalel jobb de sist 20 månedene! Komplett helt til bresmelting avdekker en ny nunatakk. Er denne lista grunnlag for ”Norges Fjelltopper over 2000meter" -09? Disse listene…

Jeg planlegger en langhelg i Rondane enten 11. - 14. juni eller evt. 18. - 21. juni avhengig av snøforholdene. Er det noen som vet hvordan det ligger an med snøsmeltinga i år. Har planer om noen 2000-topper, men det avhenger som sagt av vær- og føreforhold. Er takknemlig for all tilbakemelding, spesielt rapporter fra folk som har tatt noen turer i vår.

Er det noen som vet hvordan forholdene rundt Galdhøpiggen er nå fra midten av Juni? Tenkte og dra til Juvasshytta og ta toppen enten i uke 25 eller 26. F.o.m. 21 Juni går det daglig turer fra Juvasshytta og over breen og opp, regner med det er til fots.

1: Er 36 år , kommer fra Sandnes og heter Kolbjørn 2: Min første 2000 m-topp var Glittertind fredag 9. juli 1999 og Galdhøpiggen dagen etter. 3: Har vore på 160 av 186 topper med p.f. 50 m, og 241 av 300 topper på Røynelista. Samler nå etter listene i "bibelen" men har ikkje heilt kontroll på alle 10-metringane. 4: Har hatt mange flotte toppturer så det er vanskelig å sei kva som har vore den finaste men kan nevne turen til Tjørnholstinden en varm julikveld i 03 da eg fekk sjå sola gå ned bak Galdhøpiggen og fullmånen kom opp i motsatt retning litt seinare. Totalt sett er nok bestigningen av Mont Blanc i juli 06 den toppturen eg setter høgast. 5: Den viktigste grunnen til å gå fjellturer er naturopplevelsen og utsikten. Grunnen til at eg samler er vel at eg lider av samlemani og liker å ha konkrete mål å nå. Konkurranseinstinktet er og med og driver meg til å bestige flest mulig topper. 6: Har planer om å fullføre alle lett tilgjengelige 2000 m-topper innen et år eller to. Største hinder i progresjonen er at eg ikkje er klatrekyndig og dermed ikkje får besteget dei toppane som krever tausikring. Men har tenkt å leige klatrefører fra Turtagrø for å kunne ta Skagastøls- og Styggedalsryggen. 7: Har alltid hatt stor interesse for fjell og som guttunge drøymte eg om å gå på topper i Jotunheimen men lite med tid, lang avstand og ei streng mor klarte å hindre meg fra det. Først i vaksen alder begynte eg å reise til Jotunheimen og til å begynne med gjekk eg bare på nokon få stortoppar i året uten å bry meg om dei med lavere p.f. Søkte etter fjellsider på internett våren 05 og da fant eg Røynelista og rutebeskrivelser til mange av toppane. Dermed var gnisten tent og eg begynte å samle for fullt sommeren 05.

Har et sett med utfordringer til meg selv for 2019, og der inngår en tur på toppen av et eller annet fjell over 2000 moh i Jotunheimen. Trodde egentlig det løpet var kjørt nå, men værvarselet for helga ser jo veldig lovende ut (Yr) Steindalsnosi (2025 moh) er visstnok av de aller enkleste 2k-toppene i Jotunheimen, og jeg tenker på å kjøre opp på lørdag, finne en parkering mellom Hervavatnet og Galgeberghytta, overnatte i teltet ved oppgangen derfra, og ha dagslyset tilgjengelig hele søndagen. MEN: Jeg har ikke ski. Jeg har ikke truger. Jeg har ikke stegjern. Jeg har ikke isøks. Av det kan man vel også se at jeg heller ikke har overvettes erfaring med høyfjell under vinterlige forhold Og det ser jo ut som det er vinterlige forhold der nå... Jeg tusler jo rundt i byfjellene rundt Bergen også på vinteren, og har grove brodder, både lave og høye gamasjer, ullundertøy og dunplagg herfra til evigheten, ja til og med en liten sammenleggbar snøspade. Så ser for meg at det verste som kan skje, er at jeg gir opp å nå toppen pga for mye tung basking i snøen og returnerer med uforrettet sak - og det er jo for så vidt ikke så ille Eller? Hva mener dere - fottur i snøen til Steindalsnosi - HOT or NOT? Noen lure tips eller fersk føreinfo?

Jeg skjønner godt tvilen din og syns selv det er vanskelig. Usikker på hvor nytig en slik gradering er.. @a_aa kom meg eller i forkjøpet. https://www.merkehandboka.no/wp-content/uploads/2019/03/DNT_Merkehandbok_2019.pdf inneholder mye informasjon. Jeg var nettopp i et møte, og der ble det nevnt at Heilhornet har vært gradert svart, men nå nedgradert til rød. Dette kan de som har gått her sikkert ha forskjellige meninger om. Det heter jo i merkehåndboka at er man i tvil skal man gradere opp. Det kan jo hende det har skjedd i ditt tilfelle,,

Og et utdrag fra artikkelen @REJOHN linket: Let’s be clear – you cannot die from dehydration within the first four kilometers of any endurance event. It’s just not possible – the body has too much water to reach a critical level of dehydration, whatever that even means. Dehydration is the easiest diagnosis to make, because we have all been so ‘drowned’ by marketing messages that tell us that fluid loss is a potentially catastrophic risk during exercise and that if we do lose fluid, we will be in mortal danger of dropping down dead. Physiology says that the body is well able to withstand quite large fluid losses with no detrimental effects on performance or health. It had to be this way, because hunting for our survival didn’t benefit from an “-ade” station every 2km, and those who have heard of persistence hunting will also know that a common tactic was to hunt larger animals in the hottest part of the idea, exposing the animal (and the hunter) to many hours of prolonged exercise, without fluid, in the heat. It worked, because we are adapted for this. Supposedly, as little as 2% dehydration impairs performance by 10%, which is amusing because when the world’s elite marathon runners finish in 2:05, they have lost at least 2% body weight, which means they’re running two minutes slower than they would’ve done had they listened to many Gatorade advertisements and scientists sponsored to tell this “truth”. The problem is not dehydration, it’s thirst – the discomfort created by feeling thirsty is without doubt detrimental, which is why drinking ad libitium, in response to thirst, is both good enough to ensure our health and to optimize performance. Altså som sagt, dette med faren for å drikke for lite er en stor myte og baserer seg ikke på fakta.