Robinson

Kom over dette båtvraket på vei tilbake til naturen i omgivelser jeg liker å ferdes i. Hadde hatt ei natt ute nå i februar i Hetlandskogen og siden det var så grått og småregnet litt hadde jeg pakket kameraet ned i sekken da jeg kom over båten. Men siden jeg hadde telefonen i lomma ble det bilde likevel. En gammel plastbåt hadde ikke gitt samme stemning. Noen år til , så er det ingenting igjen å se av båten...

https://www.bergans.com/no/katalog/utstyr/ryggsekker/tilbehør/side-pockets Her er sidelommene jeg bruker. Jeg tok dem av en Trollhetta sekk jeg også bruker inn i mellom. Jeg vet ikke om sekken du linker til er siste modell. Den ligner ikke helt på min som jeg har avbildet under. Der ser du også sidelommene. Som du ser på bildet henger de ikke så pent der, men de funket. Jeg fant etterhvert ut bedre metoder og feste dem med. Med egne snorer. På bildet er de bare tredd inn på strikkene som hører til sekken. De hang litt løsere da. Jeg klarte ikke å få soveposen inn i en så liten sekk, så den henger utenpå i en drybag. Det funket helt fint. Å feste ett liggeunderlag under går muligens an , men det er ikke lagt til rette for det. Det må nok noen McGyver løsninger til for å få dette til. Jeg bruker ett Ther-A-Rest liggeunderlag som havner inne i sekke, siden det har mindre volum enn en 2 L melkekartong.

Jeg har en Helium , og den er jo bare på 55L , men jeg har montert 2 sidelommer på 5L hver på den. Dermed er det blitt en 65L sekk. Lommene plukket jeg av en annen Bergans sekk som jeg har. Det er ikke akkurat plug and play å montere disse lommene , for jeg tror ikke det var meningen fra Bergans , men med alle hempene som er på en Helium var det ikke spesielt vanskelig heller med litt snor løsninger. Dermed veier tom sekk ca 1200 gram istedet for 1000 gram . Denne løsningen har jeg brukt på mange turer med huset på ryggen. Dvs ikke hytte til hytte turer. Vet ikke om det er i kategori langturer , for mine turer vare sjelden over en uke , men jeg får alt med og klarer å holde vekten på mellom 15 -16 kg.

Du skal ikke undervurdere hofteprotesen. Hvis du klarer teltkomforten , så klarer hoften din det. Jeg har stål i begge hofter , skiftet den høyre for 4 vårer siden nå , og 4 måneder etter operasjonen gikk jeg en tur på vidda med huset på ryggen , uten andre begrensninger enn kondisen. Du har fått ett nytt liv med den nye hoften. Nyt det...

Hvis det kom en hunter-killer drone på markedet som kunne jakte og skyte ned andre droner , hadde jeg også blitt drone eier...

Teltet er ett Stetind 2 , forløperen til Ringetind teltet. Da jeg bestilte ny bøyle fra Helstport fortalte de at aluminiumstenger som blir spent oppå i en bøy utallige ganger etterhvert kan bli sprø med årene og knekke lettere. Jeg gjorde ikke noe spesielt med stangen , skulle bare tre den i da det smalt. Trodde ikke mine egne øyne da jeg trakk den ut og så at det var 3 brudd . Teltet er nok nærmere 30 år gammelt nå , men jeg liker det så godt at jeg håper å kunne bruke det mange år til.

Det er lett å misforstå her. Man har ikke en brannslokker i huset fordi huset stadig vekk tar fyr. Eller airbag i bilen fordi man hele tiden kolliderer. Jeg har skjøteledd til teltstengene mine alltid med , men i løpet av mine 50 år med huset på ryggen i fjellet , har jeg bare hatt nytte av det en gang. Den andre gangen jeg brakk , brakk teltbøylen på 3 steder , og det var ingen måte jeg kunne reparere stangen på og jeg måtte sove med teltet som dyne den natten. Nå har jeg 3 skjøteledd i pluggposen. 2 ganger har det at jeg hadde ett skrujern tilgjengelig gjort at jeg kunne skru opp dysespissen på Novaen , plukke ut den lille rensenålen med tanga , og stikke opp dysehullet slik at brenneren virket igjen . Det derre shaker type rensenål konseptet var bare ikke godt nok. Med min Svea 123 som jeg bruker nå , vil trolig aldri ett slikt problem oppstå. Men kanskje ett annet ? Også var det skruen i ene enden på haspelsnella som løsnet og heldigvis landet i bunnen på kanoen slik at jeg fant den. Uten ett skrujern kunne jeg nok fått den på plass med neglene og en knivspiss, men du verden så mye greiere det er med ett skrujern . Og vekta av en Skeletool gjør ikke at turen blir ødelagt av den grunn , men den kan gjøre at en « shit happens « situasjon ikke blir noe pes likevel. Den som ikke kan se verdien av en multitool i fjellet mangler litt fantasi ...

En Leatherman Skeletool er alltid i sekken. Og den brukes ofte på tur. Tanga til å plukke kjelen fra bålet , og den har mekket Nova mange ganger. Den brenneren trengte ofte mekking før den ble kastet i sinne. Skrujernet ble brukt til å løse haspelsnelle problemer. Jeg kan sikkert komme på mer. Jeg vil ikke være den foruten...

Jeg bestilte en nr.10 med tennstål som kostet 1545,00 svenske kroner. Jeg regnet med at det ble fortolling på postkontoret med ekstra utgifter. Rimelig kjapt kom der en faktura fra Klarna på litt over 1400 norske kroner på e-post. Jeg har ventet på hentemelding fra postkontoret noen dager nå , men i dag lå den i postkassen min uten noe mer om og men. Det henger en følgeseddel på pakken som forteller at den har vært tollklarerert og at oppgitt verdi er kr. 1200 ex.mva. Jeg regner med at jeg betaler norsk moms når jeg betaler Klarna fakturaen , men kostnadene ble mye lavere enn beløpet oppgitt på nettsiden.

Jeg har bare en tynn ca 4-5 mm kryssfiner plate på rundt 20 x20 cm. Den gjør også nytte som skjærefjøl når det trengs. Jeg har aldri opplevd at den blir så varm at den kan bli svidd.

Jeg synes det mer konsentrert flamme på bråkebrenneren enn på stillebrennern.

For mange år siden skulle vi en gjeng gå opp til Månavatn , forbi Månafossen. Jeg hadde akkurat kjøpt en ny Optimus Nova , men kameraten som var primusfri , spurte om å få låne min gamle 111. Jeg sa ja til det. Jeg skulle protestert da jeg så at han hektet primusen på utsiden av sekken ved å tre ei reim gjennom bærehåndtaket til boksen. Jeg angret på det. Litt før vi kom til Månfossen løsnet primusen , midt i det bratteste partiet. Vi så primusen trille kast i kast nedover knausene , og etter noen meter så jeg at boks og lokk skilte lag. Vi klatret nedover og begynte å samle sammen løse deler. Vi fant alt . Alle delene ble puttet i sekken, og oppe ved Månavatn fant vi en fin rund liten stein og begynte på karroseriarbeidet. Vi fikk banket hengslene sammen og rettet ut boksen slik at lokk gikk på. Samme kveld fyrte kameraten opp primusen og den virket helt fint. Jeg har den enda. Jeg tror ikke Novane hadde overlevd det...

Hvilke lim skal man bruke til dette ? Det fulgte forsterkningduk med da jeg kjøpte Allyen min og ser nå at jeg bør bruke den noen plasser . Hittil har jeg bare brukt ducttape til nødlapping i felt og jeg kan i grunn greie meg lenge med det. Men særlig pent er det jo ikke...

At måten å bruke bilder på har endret seg betyr lite for meg. Jeg kjøpte mitt første fotoapparat 12år gammel , for mer enn 50 år siden nå. Helt til for noen år siden ble bilder jeg tok samlet i album som ble hentet fram fra tid til annen for å glede meg selv eller andre. Nå havner ikke turbilder i album lenger , men blir delt med venner og kjente på sosiale medier isteden. Jeg ser i grunn ikke noe negativt med dette. Jeg har det fortsatt like kjekt i fjellet , og liker godt å se bilder fra andre som liker det samme som meg. Om de deler dem facebook eller Fjellforum . Jeg liker bilder. Bilder er minner og opplevelser .

Jeg har montert 2 sidelommer fra Bergans , hver på 5 L , på min Bergans Helium. Så nå er den en 65L som veier 1200 gram. Og med sovepose stroppet utenpå i en drysack klarer jeg å få med mat for i allefall ei uke i den. Med å bruke Deyteck noen dager skulle jeg garantert fått med mat for 10 dager.

Det som laget drama med vår primus , var en opplagt utett primus & en uoppmerksom operatør . Kombinert med dårlig lys. " Det var noe vått på kjøkkenbenken , trodde det var noe vann som hadde blitt sølt " , sa han etterpå. Vi kom inn til bua vår etter at det hadde begynt å skumre. Han hadde ikke tatt på hodelykta , vi har ikke strøm i bua. Han skulle bare... Jeg hørte han pumpet og så tømmer han en skvett rødsprit ( han pleier alltid å ta en drøy skvett )opp i skåla , og stikker ei fyrstikk borti. 15 sekunder etterpå er det bål oppå benken.

111 primusen kan være skummel nok den , når man ikke følger med. Denne mistet kompisen min kontroll over forrige uke. Så pass at jeg til slutt brukte brannslokkeren for å berge jaktbua vår.

Det er umulig å ignorere statistikken . Rødsprit skiller seg ut som skadeårsak. Det jeg ikke skjønner er hvorfor den er så mye farligere enn bensin , som jo har blitt ganske vanlig å bruke etter hvert. Bensin er like brannfarlig som rødsprit . Og så er det disse stormkjøkkenene. Jeg har to stykker av dem. Mitt første kokeapparat var ett stormkjøkken . Når ungene mine begynte å dra på turer på egehånd , var det stormkjøkkenet de lånte med seg. I mine øyne er det det enkleste og tryggeste kokeapparatet man kan ta med seg. Og så viser realitetene at det er det farligste. Jeg sliter med å akseptere det.

Putt en q-tips inn i munnhulen og test den for bakterier . Det er ganske sikkert ikke så mye mindre enn i flasken...

Jeg har gått ned i størrelse , fra 90L til en 55L. Jeg begynte for mer enn 30 siden med en 70L , som jeg byttet ut for en god del år siden i en 90L. For jeg ville ha mer i sekken. Så kom det til ett punkt for 3 år siden da jeg var drittlei av å bære sekker på nærmere 30kg på ryggen. Jeg ser ikke bort fra at det at jeg bikket 60 hadde litt med det å gjøre. Så jeg kjøpet en Bergans Helium 55L og monterte 2 sidelommer på den , fra en Bergans sekk jeg allerede hadde. Så nå er det en 65L som veier 1200 gram tom. Den gamle 90 literen veide 3500 gram tom. Mye vekt der. Jeg får alt jeg trenger oppi sekken for en ukestur , med huset på ryggen. Telt , kokeutstyr etc. Soveposen havner på utsiden i en drybag. På en ukestur i sommer , eller 5 netter som det ble , på Hardangervidda , bar jeg på en sekk på 16 kg. Og jeg hadde mat med også.Ikke bare Drytek. Jeg regner mellom 5 og 6 hekto pr. dag i mat. Og da er det også med en liten klunk ildvann...

Fjelltur i Irland , som på alle måter er annerledes er i Norge. Vi gikk 2 etapper av Wiclow Way , som er sør for Dublin. Utgangspunktet. Ballyteige House , med verten Sean som lager mat og var en svært hyggelig vert sammen med en svær hund av ukjent opphav, som vi måtte være bestemt med for at den ikke skulle komme med oss inn på rommet. Bare 4 gjesterom her, og en ubeskrivelig malerisk plass nesten en mil fra nærmeste butikk og landsby. Huset ble bygd av en velstående lege i år 1900 som en jakthytte for han og kamerater. Vi så hjorten fra soveromsvinduet vårt. Vi gikk 2 etapper av The Wiclow Way som gikk ett par hundre meter fra huset hans. Begynnelsen nede i dalen var som i ett maleri Så tråkler veien seg over fjellene. Det var veldig tilrettelagt med plankesti over myrer, som de var redd for. Det er en del av en nasjonalpark Vi gikk bare med en sekk som jeg bar. Ikke noe som minner om turer jeg tar i fjellene her i Norge. Før vi etter en 4 timers tur kommer ned i en ny dal , der vi får oss ett måltid og en øl på den lokale puben. Som var svært populær nå i høysesongen av turgåere som oss. Traff 3 damer fra Bergen som var på jentetur og flere andre fra kontinentet. Så var Sean der og hentet oss og kjørte oss hjem til Ballyteige for middag og sundowners i den utrolige hagen hans. Wiclow Way er 17 mil lang og går helt til Dublin. Vi gikk bare 2 etapper av den , men jeg tror virkelig vi kunne tenkt oss hele veien en gang vi hadde litt bedre tid

Det er ikke alltid kartet stemmer. Jeg lette etter Skyttarbu på Hardangervidda i sommer , men fant den ikke der kartet sa den skulle være. Dagen etter ved Skaupa snakket jeg med en kar om problemet mitt , og ham fortalte hvor den var. En kilometer lenger vest enn kartet viste . Han sa at alle lokale visste at kartet var feil , men jeg visst det jo ikke.

Siste teltplass på årets Hardangervidda tur. Ved Skaupa. En tur som var spesiell på flere måter. Tror ikke jeg opplevde en eneste mygg , noe som sikkert skyldes den tørre sommeren. Og myrer som jeg før måtte gå rundt , kunne jeg nå spasere tvers over som om det var en gressplen...

Nå planlegger jeg ikke noen tur kommende helg , men skulle jeg besluttet at jeg ville en tur i heia , så hadde kaffekjelen vært med. Og jeg drikker ikke kald kaffe. Og jeg hadde ikke laget noe brann heller...

Jeg har brukt morsmelk erstatning i stedet for vanlig tørrmelk . Mest fordi den selges overalt , også på enkelte bensinstasjoner. Men jeg tror den er fetere enn Viking tørrmelk , noe jeg ser som en fordel.