Vinnerliste

Ettermiddagsbilde fra en av teltplassene mine på hardangervidda for en ukes tid siden. Grått og kjedelig vær, men syns det gjør seg ganske bra i sort hvitt.

Gjennomførbarheten kommer jo helt an på dere. Det kan være det går helt fint, men 48t uten søvn er ganske ekstremt selv uten gåingen. Jeg ville forsøkt dette i forkant. Det er slett ikke usannsynlig at dere kommer til å sovne i pausene. Søvndeprivasjon påvirker psyken negativt, gode beslutninger blir vanskelig å ta, og motorikken svekkes. Jeg ville ikke tenkt at man "bare kan gå til nærmeste hytte om man kommer i nød". Det er ikke lett å gå langt med vrikket ankel. Spesielt ikke dersom man har vært våken i 36t. Dere bør kanskje ta høyde for dette og ta med vindsekk, godt med ekstra klær, eller en isolert fjellduk som dere kan bruke dersom dere er ute for noe. Satellittkommunikasjon eller nødpeilesender kan også være aktuelt. Det finnes ultraløp i mer ekstreme omgivelser, men til forskjell fra disse er det et stort apparat tilstede for å fange opp ev skadde, DNF, osv. Lykke til! Edit: Å begynne å gå på natten når dere allerede er trette tror jeg er et dårlig alternativ. Start heller turen om morgenen. Ev med overnatting på Finse i forkant.

Bare for å følge opp denne, så sendte jeg bilder i en mail til kundeservice hos Outnorth i dag. Fikk svar om at jeg bare skulle returnere den så vil de sende meg en ny. Portofritt begge veier selvsagt.

Var det spørsmål til meg? Eg har Explorer, trur eg. Men altså, eg er 160cm og 53kg, så eg trur ikkje køya har skulda for dette. Eg skal ut att i morgon, og då blir det med høgare fotende og høg slakk!

Gassboks på Best, Kvaløysletta, ble hentet på søndag, og flott tur gjennom Lyngsalpene er akkurat gjennomført. Takk for hjelpen.

Heisann! En kompis og jeg planlegger å krysse Hardangervidda på langs på to dager. Det kan mildt kalles en ekstremtur, og kommer til å bli en stor fysisk prøvelse. Vi planlegger å gå Finse-Krækkja-Stigstuv-Sandhaug-Litlos-Hellevassbu-Haukeliseter. Turen til sammen er på om lag 125 km. Planen er å ta toget til Finse fredagskveld, slik at vi begynner å gå fra Finse lørdag 00:00. Natten kommer til å brukes til å gå, vi går hele lørdag, natt til søndag, går hele søndag, natt til mandag, og forhåpentligvis ankommer vi Haukeliseter før midnatt natt til mandag. Dette er en etappe vi har gått tidligere, og vi er begge erfarne tur-mennesker. Siden turen kommer til å gjennomføres på kort tid, trenger ikke sekken være ekstrem tung. Med tanke på sikkerhet ved eventuelt dårlig vær, dårlig sikt eller andre uforberedte hendelser har vi mange hytter å søke ly langs veien. Hva tenker dere om planen? Er den gjennomførbar? Hvordan er snøforholdene i det området nå? Turen gjennomføres tidlig august. Ser frem til å høre hva dere tenker!

Takk for mye god informasjon, høres ut som det blir via Blåstødalen før Langavatn Vi er litt turvandte og har med det meste men første gang vi går innover der

Min erfaring (som e 180 cm/70 kg/ størrelse small, altså ikkje den største) er at arcteryxsekkar i rygglengde M er som skapt for en person med min kroppsform. Har hatt Para ranger, den var som du beskriver, føltes som at vekta pressa utover på skuldrane. Er nok bygd for kraftige elitesoldatar den sekken Arcteryx sine sekkar er radielt utforma slik at reimene pressar vekta vinkelrett på skuldrane, inn mot midten av ryggen. For store sekkar kan Bora 95 (versjonen med vasstette glidelåsar) eller Naos 85 anbefalast. Dei er nokre år gamle, men teknologisk og komfortmessig langt forran dagens sekkar etter mitt syn.

Jeg har lagt merke til at hvite årer er my synligere enn feks sorte og andre mørke årer, når jeg er ute og padler. Jeg har derfor satt på reflekstape på min sorte (Gearlab) åre. Det gjør meg litt mere synlig for andre på vannet.

Flørli til Kjerag er en lang tur uansett hvilken vei du velger. Opp trappene og videre til Låtervikvannet og Kjerrag er minst 9-10 timer om dere bærer med utstyr og telt. Omtrent det samme til Langavatn. Flørli mot Blåfjellenden (Blåstøldalen) til Langavatn opp stien (ikke trappene) er omtrent 6 - 7 timer, og da 2,5 timer til Kjerrag. (Det blir omtrent samme tiden som over Låtervikvannet.) Går dere trappen og så mot Blåfjellenden er det omtrent 1-2 timer lengre. Der går en gammel sti på nordøstsiden av Hogganvannet og mot Langavatn. Opp stien fra Førli og stien langs Hogganvannet til Langavatn er omtrent 6 timer (og 2,5 til Kjerrag.) Stien her ble lagt om fordi Hogganvannet et regulert høyere enn før og det er temmelig bratt der stien gikk. Jeg har ikke vært på de kanter etter at reguleringshøyden ble endret, så jeg vet ikke sikkert om det er mulig å komme fram, men ut fra det jeg har hørt kan det være vanskelig og magasinene er skikkelig fulle. Slik jeg forstår det, så bærer dere på telt og greier. Om dere ikke er spesialsoldater og under trening, så vil dere nesten sikkert få en overnatting før dere når Kjerrag - om dere går opp trappene. Da tror jeg det vil være greit å gå Blåstøldalen. (Jeg vil selvsagt anbefale overnatting på Langavatn og lette sekker, men det er en annen historie.)

Har du radiotelefonisertifikat/lisens? Det er et krav for å ha maritim VHF. Da får du også tildelt kallesignal som du bruker. Nyttefartøy har AIS og du kan se navn/kallesignal på marinetraffic.com. Navnet på fartøyet står også på siden, og krigsskip har et nummer. Hvis du er redd du ikke blir sett kan du ev ha en AIS transponder eller radar reflektor.

Kan eg berre heilt varsamt tipse om å sjekke personlengda på påsan og å ikkje velje for svær påsa? Eg snakkar av bitter erfaring, men eg er ganske lita. Eg trur Bergans sine småposar har personlengde opptil 175, Mammut 180. Berre eit lite tips altså, men dei færraste damer treng regularposen opptil 195cm, den blir fort litt diger å varme opp.

Eg trur eigentleg ikkje at allemannsretten har gått til hovudet på folk, og heller ikkje at den er særleg trua. Det blir gjort, og har blitt gjort ein del veldig bra arbeid med å trygge til dømes tilgangen til strandsonene, og det trur eg er veldig bra. Men folketalet i Noreg er på veg opp, og det tyder også at talet på idiotar blir høgare, og ein skal ikkje ha meir enn eit par idiotar ekstra før driten deira blir meir og meir synleg. Eg veit neimen ikkje kva ein skal gjere med dei som ikkje bryr seg, for eg trur det er slike som er problemet, dei som ikkje synest regelen gjeld dei, fordi nett dei er så spesielle, bikkja deira er så snill, bålet deira sprer seg ikkje osb. Ein bør kanskje vere flinkare til å snakke høgt om korleis ein skal te seg, og å shame dei som ikkje bryr seg. Eg har litt trua på sosial kontroll... Når det gjeld grinder, så synest eg generelt sett at ein burde satse på slike som er sjølvlukkande, eller slike klatreløysingar som dei ofte har i Storbritannia, gjerne ved sida av grinda som ein då berre treng å opne når ein skal gjennom med køyretøy. Og då tenkjer eg ikkje berre på turistar, men også fordi alle bevegelege delar er sårbare, så klatreløysingar er fine ved at dei ikkje rør seg.

Takk for gode tips! Eg er ganske viss på at eg ligg i rett retning, som du seier så er det ganske klart kva retning ein skal ligge i når ein ser på dei bardunane. Men eg skal prøve meg fram med litt slakkere køye. Skal ut i morgon natt, og då skal eg bruke litt meir tid på å ordne. Eg skjøner no at dei fleste har styra litt meir enn det eg har gjort til no, så eg får vere flinkare til å ta meg tid til å eksperimentere litt. Igjen: takk!

Si meg, jobber du i posten du siden du hele tiden vil at vi skal betale porto? Returen er gratis hos Outnorth, og de har gratis frakt ved kjøp over kr 999,-. (Svea123 koster der kr 1309,-).

Folk er forskjellige. Noen klarer å sove som en stein i et flysete på turistklasse, andre kjenner ei ert under en tykk madrass. Noen liker å ligge i samme stilling hele natta, andre må snu og vende på seg hele tiden. Jeg kjenner også en kar som sier han aldri får sove første natta på et nytt sted. Vi var på ei ukes padletur en gang, der vi hadde ny teltplass hver dag. Han sov veldig lite i løpet av den turen. 😄 Har køya ei møneline er det ikke særlig nøye med stramminga fordi mønelina sørger for riktig "sagg" i køya (så sant den har riktig lengde). Da kan man egentlig stramme så mye man vil. Det er da mønelina som strammes, ikke selve køya. Køya henger i ei fin bue under mønelina. Har man ikke møneline og strammer til alt det man klarer, så blir det som å ligge på ei slakkline. Tror de færreste vil få til akkurat det, men det finnes sikkert noen sirkusartister der ute som klarer det også. Selv har jeg erfart med Hennessyen min at ved å henge den litt slakkere enn helt stram, så vil mønet på tarpet holde seg strammere når jeg legger meg oppi (tarpet er festet i hengekøyetauet i hver ende).

Hilleberg setter opp Nammatj GT med forteltet opp mot vinden i sin "Hvordan sette opp Hilleberg telt i sterk vind"-video https://www.youtube.com/watch?v=3eFAyKMz314 @Marius Engelsen er inne på de negative sidene med dette, en positiv side er at ytterteltet ikke blir trykket ned på innerteltet ved sterk vind bakfra (ref forrige versjon av Fjellheimen).

Hehehe - på avbildet teltplass foregår det INGEN aktiviteter i forteltet med mindre man har minst et par Thermacell myggjagere i gang og er immun mot mygg....

Har man «camp» varianten får man ca 10 cm mer takhøyde i forteltet. Forteltet kan brukes til matlaging mv. Når jeg telter med barn, «bor» jeg i forteltet der jeg lager mat osv. Den eneste gangen jeg slipper inn i innerteltet som er deres base/kortspill/lese-arena, er når jeg skal sove.

Stien er ok å følge den, men den er ikke merket på noe vis. Den starter like bortforbi parkeringsplassen i Synnervika. Stien kommer ut av skogen rett ovenfor Nordvika og følger så Femunden mot Lorthølbua. Det er hovedsakelig sør for Lorthølbua stien forsvinner i myrterrenget litt. Ellers er den synlig og grei å følge. Jeg gjorde den turen i 2018.

Det går en sti der vistnok, har aldri gått den selv. Den går inn bak hyttefeltet. Når en kommer over mot Nordvika er den utydelig noen steder siden den krysser myrterreng og folk velger litt forskjellig rute over. Hvor lang tid det tar kommer an på tempo. Er vel ca 5-5,5km inn til f.eks. Lorthølbua.

Betong har en termisk konduktivitet på 1–0,3 mens snø har 0,05 - 0,25 (avhengig av hvor kompakt og våt). Ang oppdatert R-verdi på liggeunderlag så er det en oversikt her: https://sectionhiker.com/the-new-sleeping-pad-r-value-standard-has-arrived/

Last opp bildet og sett | streken som viser hvor bokstavene dukker opp når du skriver der du vil ha bildet. Klikk på bildet i vinduet for "opplastede bilder" og så dukker det opp der du har |'en. Eks: Under et bilde fra Karasjohka *mer tekst*

Utsikt mot Store Hollendaren, Kvaløya. Fujifilm X-T4 med kit 16-80mm f/4 @ 80mm f/10 1/200sec.

Yes, ble det Ringstind 2 Superlight 2019. Dette skal testes til uka i Jotunheimen hvis været er ok. Jeg kommer til å skrive noen innledende erfaringer nå etter å ha satt det opp på plenen og deretter se om mine antagelser i bruk blir korrekte. Jeg kommer til å teste det opp mot Ringstinden jeg allerede har siden jeg ikke har erfaringer med Superlight fra før. Bakgrunn: Har et Ringstind 1-2 Pro/Light fra 2016 som er godt brukt i alle sesonger. Har vært og er veldig fornøyd med teltet, men det har sine svakheter. Med meg på tur har jeg en del kamerautstyr og er på jakt etter å shave noen gram her og der. Når Helsport nå kom med en ny versjon kunne jeg like gjerne smelle til med en Superlight. Førstegangsinntrykk - Vekt/størrelse nedpakket: Uten å ha lagt det på kjøkkenvekta så er det definitiv lettere enn teltet jeg har. Det tar også mindre plass i sekken. Førstegangsinntrykk - Oppsett: Helsport mener teltet er enda enklere å sette opp enn før, selv med en ekstra stang. Tja. Det er superraskt å sette opp (færre barduner, enkelt å tre i stenger), men jeg stiller spørsmålstegn ved den ekstremt korte lengden på bardunene. Om det da blir enklere å sette opp i praksis når terrenget rundt må være tilnærmet optimalt på grunn av få justeringsmuligheter vil tiden vise. Innerteltet er mye raskere å sette opp. Kun 3 hemper i stanga på grunn av den nye inngangen vs eehh mange-ish før Førstegangsinntrykk - Komfort: Her fikk jeg meg en liten støkk. Jeg visste at teltet var lavere, men dette blir nærmest umulig å sitte i. Jeg er 185 høy og det gikk akkurat uten liggeunderlag. Synes det trekker veldig ned. Det virker trangere innvendig i bredden men samtidig har man 2 innganger/fortelt (hurra!) med plass til utstyr. Jeg var spesielt spent på fotenden med introduksjon av stang og overgang til 3->1 bardun. Resultat eter at man har litt bedre plass og forhåpentligvis blir det mindre klasking av innertelt mot sovepose. Oppbevaringslommer på hver side i hodeenden: Teltet virker luftig, noe som er bra mtp kondens. Jeg var litt skeptisk til at halve duken på ytterteltet i fotenden er myggnetting, i tilfelle snøføyk, men i innerteltet er de smart plassert på langsiden slik at det ikke burde være noe problem. Bunnduken ligger veldig flatt mot bakken så man kan forvente at rusk og rask finner veien inn. Blir det klasking her mon tro? Førstegangsinntrykk - vs Ringstind Pro 2016: Enklere oppsett i fotenden: Nå kan vi ende diskusjonen en gang for alle. Dette teltet skal definitivt IKKE settes opp med hodeenden mot vinden. Det er betydelig brattere nå. Legg merke til pluggfeste midt på nederst og manglende bardun øverst på 2019 modellen. Det ser ut som stanga er trekt ganske lagt opp også vs midten på tidligere modeller. Det er ikke pluggfester på langsidene på Superlight 2019 Halvering av antall plugger bak: Forventninger til tur: Kjenner jeg er litt nervøs. Det blir lettere å bære og kanskje lettere å sette opp, men jeg tror ikke det blir like behagelig å bo i dette teltet på grunn av høyden. Ytterligere rapport kommer. Bonus: Gammelt footprint passer-ish

Jeg kan gjerne ha en Portvin med meg på tur. Gjerne i ei lerke, men de selges jo også i små flasker som er akkurat passe. Min favoritt om dagen er en 20 år gammel Maynards 😊 Kan legge til at jeg ikke har med meg alkohol når jeg har jentungen med på tur.

Turen startet med en biltur til Møsvatn hvor vi forlot bilen og ventet på bussen som skulle frakte oss til Røldal via Haukeli. Herifra kjørte Røldal Taxi oss inn Valldalen og til startpunktet for turen. Vi var startklare og ferdig pakket rundt 17:00. Vi har ikke spart på noe siden vi skal padle mesteparten av turen og dette gjorde at startvekten på sekkene ble anslått til rundt 45+ kg. Vekten fikk vi smertelig erfare etter 20 meter i første motbakke da melkesyra spruta ut i iskald lår muskulatur og undertegnede lurte på om det var mulig å bære dette opp i en vending, men Ole var overbevist og labba avgårde i front. Motvillig fulgte jeg etter. Etter mange pustepauser, en matpause, hvilepauser, drikkepauser og stopp måtte vi konstatere at det ble mørkt og at vi enda hadde langt igjen. Totaldistansen var ca. 1 mil og 600 høydemeter og vi hadde brukt 6 timer. Det var BLYTUNGT. Men tanken på å våkne neste dag å kunne sette seg rett i kanoen ble for fristende og vi gampet videre. Det føltes ut som vi aldri skulle komme frem, bare en ås til, bare en høyde til, bare en ryggkam til. Det var umulig å orientere seg i mørket for utenom stien som vi så i lyset fra hodelykta. Til slutt så Ole en liten flate med mulighet for å legge soveposen og brøt ut: «HER skal vi sove, NÅ!» Klokka var når 0100 og vi hadde gått i 7 timer, det var bare å kapitulere…. Neste morgen oppdaget vi at vi hadde 400-500 meter med slak nedoverbakke å gå før vi var ved målsetningen for gårsdagen. Det var en enorm lettelse og vi var begge enige om at det var den tyngste fysiske anstrengelsen vi noen gang hadde gjort. Sola skinte og egg og bacon ble frest i panna på gassbrenneren og nå kunne turen for alvor starte. Vi prøvde fiskelykken i Holmavatn så best det var, samt de små vanna før du kommer til Kvennsjøen, men ikke så mye som et livstegn. Vi hadde vel ikke helt trua da tidligere rapporter tilsa at det var lite eller ingen fisk i disse vannene. Første dag oppe på vidda ble en fantastisk padletur ned til neste planlagte leirplass som lå mellom Kvennsjøen og Litlosvatn, også kalt Fiskos. Fiskekonkurranse er en naturlig del av våre turer og den hadde vart siden første padletak. Veddmålet var at den som fikk først fisk over 0,5 kg slapp å betale burgeren på vei hjem. Rett før utoset fra Litlosvatnet hogg det til i stanga til Ole og turens første fiske var et faktum, men de 0,4 kiloene som den ble veid inn til holdt ikke til å vinne konkuranssen. I all entusiasmen og gleden over å endelig være på tur etter et halvt års nedtelling av dager gjorde at vi glemte å ta bilder de 2-3 første dagene. Dagen etterpå bestemte vi oss for å gå til Litlos turisthytte å kjøpe en øl også ta en fiskerunde på nordsia av hytta. Vi fikk mye fisk, men alt var under den berømte halvkiloen. Jeg fikk vel bortimot 10 stykker denne dagen og er man ute etter storfisk kan jeg si at Skadvatn, Perapytten og Ambjørgsvatnet ikke er stedet man vil dra. Men har du med unger og målet er å få fisk vil det være perfekt med kobber og rødt her. Vi fikk også våre eneste 3 timer med regn denne dagen. Etter å ha pakket sammen leiren ved Fiskos tok vi årene fatt nedover Kvennsjøen. Vi var heldig med vær og vind så det gikk fort og enkelt. Nesten for fort for markdraget og rapala’en som hang på slep bak oss i vannskorpa. Det var ikke så mye som et napp, nordavinden og sola fikk skylda for det, for det skulle i hvert fall ikke stå på utstyret. Vi hadde jo rana både Gmax, XXL og Ebay i forkant av turen. Mellom Kvennsjøen og Krokavatn er det mange ruter å velge mellom, men vi fant vår vei gjennom mylderet av bekker. Akkurat denne passasjen ble et av padlehøydepunktene på turen. Sola skinte og naturen viste seg fra sin beste side der vi gled ned gjennom de brede og grunne bekkene mens vi bare styrte doningen. Det gikk som en lek. Siste biten ned mot Øvre Krokavatn måtte vi bære, men aller først var det lunsj. Denne besto av liten delikatesse med knekkebrød, selvfanget fjellørret, rømme og en skive bacon på toppen. Ikke engang Hellstrøm kunne fått det til å smake bedre. Siden vi var ivrige fiskere hadde vaderene blitt med og disse ble flittig brukt på turen. Ikke til fluefiske, men rett og slett til å vade kanoen ned de mindre strykene istedenfor å bære den. Vi følte dette var lettere i de litt mindre bærepassasjene. Fordelen var at man slapp å tømme kanoen hver gang. Dagen endte opp nede ved Hansbu hvor det er et naust man kan overnatte i mot en liten betalingsordning beskrevet i en bok. Men det var så bedritent og skittent at vi valgte å ligge ute lavvoen i stede. Men etter litt rekognisering rundt naustet fant vi vedrester nok til et bål, og det ble snart god stemning med både øl og vin foran bålet. Dette skulle bli den lengste bæreetappen på til sammen ca 3.5 km. Klok av skade valgte vi å gå 2 turer, først sekkene også kanoen. Polarbrød med diverse pålegg ble fortært til lunsj og padlingen kunne igjen starte over Sandvatn. Kanskje tidenes mest langgrunne vann, så fiskeredskapen kunne bare bli værende i boksen, men på enden av vannet så Ole sitt snitt til å fiske og kastet ut supersluken over alle. Og plutselig hogger det til i stanga og det er ikke tvil, fiskekonkurransen er tapt. Fisken veies inn til 0,7 kg og en overlegen vinner så langt. Selvtilliten min har nå fått seg en real knekk og vi fleiper litt på kanten om nord-norsk haill og fiskelykke. Jeg kjenner at det sårer litt, men i morgen er det min tur det kan du banne på. I enden av vannet finner man Breidvadhølen og her ligger en fantastisk fin leirplass og ikke nok med det, men det så perfekt ut for å teste fluestanga i kulpene. Fangst ble det, men størrelsen trenger vi ikke snakke om. Det ble nok en bæreetappe først på dagen og denne gangen ned til Gunleiksbuvatnet. Vi valgte å gå to turer denne dagen også. Været var igjen i det fantastiske hjørnet så t-skjorta ble lagt oppi kanoen på runde nummer 2. Sola stekte, svetten rant og det var bare utrolig deilig å befinne seg på 1100 meters høyde. Når vi kom ned til Gunleiksbutangen lå det en hytte hvor det befant seg noen godt erfarne fjellfanter. Eldstemann var over 80 og de hadde kommet inn med helikopter. Slik vil jeg også leve når jeg blir 80 det er sikkert. Men ikke nok med det, vi fikk servert hver vår iskalde halvliter etter bærestrabasen samt et par skiver med ferskt brød. Det er kanskje en av de beste ølboksene jeg har fått servert i min karriere. Vi forserte Gunleiksvatnet i en fei i medvind og når vi ikke kunne padle lenger gikk vi i land. Her tok vi en matbit og slappet av i le for vinden med sola i ansiktet. Kamera ble som vanlig liggende i sekken når det helst burde vært tatt frem. Jeg fikk min første fisk som jeg følte det var litt størrelse over mens Ole lå og slikka sol. Det skal sies at jeg bare skulle i kanoen å hente noe, så stanga stå der å skrike til meg og det hele ble for fristende. På 3. kastet dro jeg opp en fin ørret fra kulpen og vekta viste ikke et gram mer en 0,49 kg. SÅ ERGELIG!! Det var ikke tvil, dette kom ikke til å bli den turen hvor vi fikk den stor kjemperuggen, tvert imot. I starten på Briskevannet ligger det nok en fin leirplass. Vi slo leir oppå en kolle og kasta oss i fiskinga. Det ble nok en innbringende kveld med mye fisk på land, men størrelsen var ikke noe å skryte av, men mat hadde vi i hvert fall nok av. Vi ser nå at vi kunne spart oss for noen kilo mat og vips så er vi en erfaring rikere til neste tur ihvertfall. Vi hadde kommet over noe tørt kjærr og kratt som vi hadde samlet med i kanoen og her fikk vi også dekning for første gang på turen så kvelden ble brukt foran bålet med nattønsket på FM-radioen og hilsning til de hjemme. Det var stjerneklart og kaldt denne kvelden. Neste morgen kan ikke beskrives, bare oppleves og et bilde sier mer enn 1000 ord. Dette er synet vi våknet til da vi dro opp glidelåsen på lavvoen: Det skal nesten ikke være mulig. Det er ikke en krusning på vannet og ikke en sky å se. Å padle nedover Briskevatnet i baris uten en krusning på vannet ble en majestetisk opplevelse. Fisk fikk vi også, men kilosruggene ville fortsatt ikke være med på leken. Ned mot Honserundvatnet måtte vi igjen bære kanoen en stykke. Været var så fint så vi somla mye før vi kom oss til Vollevatnet. Honserudfossen var et tøft syn så høyt til fjells og vi brukte litt tid i kulpen under for å se om kanskje den berømte kilosfisken ville være med å leke, men ikke snakk om. Det var bare å bære kanoen bortover steinura og sjøsette igjen. Midt på Vollevatnet hogg det til i stanga mi og jeg var ikke i tvil, nå skulle jeg også få en fisk med litt størrelse på, men kom Murphys lov til å slå til? Fiskeutstyr hadde vært godt brukt den siste uka. Skulle sena ryke, kom knutet til å slite, ville stanga knekke(Ole gjorde det for et par dager siden) eller skulle fisken rett og slett bare ryke av kroken. Det ble god stemning da fisken ble landet i håven og vi kunne konstatere turens største fisk på 0,85 kg. Kanskje ikke gedigent i den store sammenheng, men en seier for to karer som har vært en uke på tur og sett 2 av 40 fisk være over 0,5 kg. På kvelden ble det fiskebiff, med ris og saus til middag. Fisk hadde vi i hvert fall nok av så det var ikke det det skulle stå i. Batman(Les: Ole) koste seg med middagen selv var jeg ikke noe mindre happy akkurat. Men vi satt med en liten bismak i munne fordet, det var vår siste natt i lavvoen. Dagen i dag kom til å bli en transport etappe og det hadde vi visst hele turen, ca 8 km gange gjensto av årets tur før vi skulle sette oss på Fjellvåken over Møsvatn og tilbake til bilen som vi forlot for en uke siden. Jeg skrøt av at vi ikke fikk regn på turen, men det var en hvit løgn. Siste dagen spruta det ned så til de grader. Vi var kliss våte allerede før vi hadde fått sekkene på ryggen, og etter å ha traska i myr og kratt i 3 timer så fantes det ikke et tørt punkt på kroppene våre. Det var derfor stormende jubel og glede da Mogen turisthytte kunne by på noe godt å drikke med ferske halvvarme kanelsnurrer til. Bare for å ha det sagt, tidenes beste kanelsnurrer. Vi var begge slitne og trøtte på tur hjem og vi gleda oss til en burger på Esso i Rauland. Det hadde vært en tung uke, spesielt de første 2 dagene og det mest på grunn av den harde første etappen opp til Holmavatn, men vi ville aldri vært den foruten. Opplevelsene og inntrykkene kommer til å sitte i for alltid og er nok en historie som kommer til å bli fortalt om til både barn og barnebarn. Og etter som årene går har vel også fisken en tendens til å bli bare større og større…

Håller med det är spåren efter idioterna en ser och dom har alltid funnits tyvärr. Var och kollade efter hjortron i dag och passerade en liten sjö, tre gamla bål platsar med en meter mellan dom. Tre försök innan man hitta den optimala platsen 😒 Nu är vi på mina barndoms marker i Sör Varanger.