Vinnerliste

Jeg kan forresten nevne at man får sommerdyne fra 75kr på jysk. 100 gram lettere enn min sommerpose: Warmpeace Viking 600, og 100 ganger mer behagelig på varme sommerturer. Stoffet klistrer seg heller ikke til klam hud, og den går lett ned i ett kompresjonstrekk for sovepose. Sekken er uansett lett på varme sommmeren, så dette går fint. Det billigste mikrofiber sengesettet fra er også ypperlig å ta på liggeunderlaget, og veier svært lite. Dersom man vil unngå klamt og knirkete liggeunderlag. (Jeg bruker det på DNT-hytter. Ypperlig) Eksempel: https://jysk.no/soverom/dyner/fiberfyll/fiberdyne-135x200-fondsbu-sval?utm_source=google&utm_medium=cpc_shopping_brand&utm_campaign=5. JNO - Shopping - BG (Brand generic)&utm_content=All products -&utm_term=4046350&gad_source=1&gad_campaignid=1046816145&gclid=EAIaIQobChMI-YrtsJvBjgMVx1KRBR33Czl5EAQYASABEgL0I_D_BwE

Når godværet slår inn i starten av juli er jeg et øyeblikk i tvil om jeg skal på fottur eller sykkeltur men konkluderer med at sykling er det som krever best vær og bestemmer meg derfor for Mjølkevegen. Mjølkevegen er en sammenhengende sykkelrute som går fra Vinstra til Gol over flere fine fjellområder med aktiv stølsdrift. Underlaget er stort sett grusveier av god kvalitet og ruten er ca 230 km. Jeg delte opp etappene i fire dager, pakket telt, sovepose og litt mat og startet fra Vinstra klokka 17:30. Første etappe ble mer krevende enn jeg hadde regnet med. Det var 26 grader, ikke et vindpust og sykling oppoverbakke i to og en halv time. Jeg tror det hang en diger svart sky av fluer over meg alle de 800 høydemetrene som jeg syklet. På omtrent det høyeste punktet før Ruten Fjellstue fulgte jeg en traktorsti oppover til jeg fant en bekk og en ok leirplass. Det er mye beitedyr langs hele ruta så jeg brukte vann fra bekker kun til matlaging og kaffekoking. Den andre dagen er målet å komme meg til Vinstre rett ved Bygdin. Jeg kjenner jeg er øm i venstre kne allerede etter dag 1, så det blir rolig sykling og en liten pause hver time. Jeg har bestemt meg for halvpensjon, der jeg har med frokost litt snacks og middag for den første kvelden. Ellers satser jeg på varm mat på fjellstuer og litt vaffler underveis. Det blir nydelig fjellsykling med bare en tøff motbakke den andre dagen på Mjølkevegen. Vannflaskene fylles der jeg er innom for en matbit og siste stopp for dagen er Haugseter fjellstue og noen deilige karbonader. Et lite stykke videre finner jeg en super leirplass. Jeg tar meg bryet med å trekke meg bort fra veien, selv om det gjør at sykkeltaskene må av sykkelen og bæres noen hundre meter. Jeg triller/bærer også sykkelen med meg. Den tredje dagen blir den hardeste. Selv om det bare er 73 km er det over 1500 høydemeter som skal klatres. Jeg har siktet meg inn på en lovende teltplass ved Søre Syndin og legger friskt avsted ved nitiden. Landskapet er åpent og veiene flate og fine langs Vinstre og jeg kan se bort på Bitihorn der jeg cruiser avsted. Etter frokost nummer 2 på Beitostølen blir det rulling på asfalt et stykke videre før oppstigningen mot Slettefjell starter. Slettefjell er rutas høyeste punkt på 1300 moh. Jeg legger luretopp etter luretopp bak meg og kan til slutt sige over topp- kneika og starte unnarennet. Det viser seg at Slettefjell ikke er det eneste som skal beseires denne dagen. Det blir over 800 høydemeter nedover til Vangsmjøse og derifra blir det nye 600 oppover. Og her starter utfordringene. På kart appen min, mapy, sammenfaller Mjølkevegen med Kongevegen ved Hemsing bru. Da jeg kommer ned dit får jeg se en liten bratt sti oppover. Det virker fullstendig galskap å slepe sykkelen opp dit. Jeg sykler derfor videre og prøver å komme med opp via noen traktorveier fra en gård. Der treffer jeg ei dame som råder meg å sykle enda videre til jeg treffer på ordentlig grusvei. Hun sier denne stien er helt uegnet for sykling. Så jeg er litt tvilende til om min rute faktisk er Mjølkevegen, at den er feil merket i appen. Halveis opp mot Syndin går jeg helt tom for krefter og juice i beina. Jeg må trille oppover de bratteste kneikene. Til og med sauene traver forbi meg. Det er foresten litt som å være på safari når du sykler denne mjølkeruta. Mange spennende dyr. Og noen uheldige dyr: Da jeg endelig kommer opp til Nørdre Syndin blir det til og med vading med sykkelen over utoset. Det smaker ekstra godt med middag på Syndingstøga og det blir to alkoholfrie øl på rappen. Den siste leirplassen blir den beste på denne turen med utsikt over Søre Syndin. Det gjør godt å komme i teltet for denne dagen var den absolutt tøffeste på hele ruta. Selv om den siste dagen er like lang målt i kilometer så blir den rene søndagsturen sammenlignet med gårdsdagen. Særlig Stølsvidda etter Vaset er et eventyr å sykle. Gode veier, flatt, utsikt utover vidde, myr og vann og Hemsedalsfjellene og tindene til Jotunheimen i horisonten. Personlig synes jeg ikke Golsfjellet, som blir siste etappe, kan måle seg med dette. Golsfjellet virker helt nedbygget og er kanskje det minst sjarmerende fjellområdet på Mjølkevegen. Men alt i alt har turen bydd på flotte sykkelopplevelser og jeg er glad jeg delte den opp i 4 dager. Det eneste jeg virkelig savnet var lettere gir på sykkelen...

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Jeg opplever NULL kondens i Hilleberg Unna. Og masse i tunnelteltene mine. Dekk til bakken i forteltet, det hjelper mye. Mye av kondensen kommer fra bakken der. Tesa vindusfolie er vel det letteste og billigste du får til den bruken. (Clas ohlson). Tåler overraskende mye.

Denne turen turen kan eg tenke meg å sykle au! Fin rapport

Har ikke peilling, men tenker at grunnen til at du opplever mer kondens i 1UL kontra 2UL er at det blir hakket større temperatur forskjell ute/inne i teltet siden teltet er mindre? Har selv Ringstind 2UL og opplever av og til mye kondens, men det avhenger av temperatur, vær og vind. Det er noe begrenset muligheter, men om det er lite vind, tørt og fint vær, så pleier jeg ikke alltid lukke helt inngangen i ytterteltet (mygg og knott kommer inn uansett), da vil det ikke bli så mye temperaturforskjell inne og ute. Om du bruker footprint, kan du fint skippe den om bakken er tørr. Det blir tørt under, men ikke over. Jeg kjører alltid full guffe på ventilasjonen, regulere den for å få det "fint, varmt og koseslig" i teltet er ingen vits.

Vi har padlet mye på Helgeland og i Sverige, men har hatt noen års pause. Nå har "ungen" blitt 18 år og vil faktisk på kajakkeferie med sin mor igjen Sånt sier man selvsagt ikke nei til. Vi har lyst til å prøve oss på noe nytt, og funderer på sørlandet, kanskje med utgangspunkt i Mandal eller der omkring. Vi er ikke kjent i området i det hele tatt. Kart er bestilt, men har enda ikke ankommet. Setter pris på alle tips eller ideer.

Flott rapport! 👍

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

Kom over en Aclima Femunden (Lars Monsen serien) Woolshell jakke til halv pris under en helgetur til Røros. 28 grader og stekende sol, men det blir vel kaldt igjen en gang.

Onsdag 9.juli. Skogadalsbøen > Sognefjellshytta. Utsikt ned Vetle Utladalen fra Steindøla-slukten: Torsdag 10 juli. Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta. På vei til Fannaråki. Der var 100% skydekke hele dagen: Jeg kunne ikke se hytta før jeg var ca. 40 meter unna. Da jeg skulle dra, hadde jeg bare gått 30 meter da jeg motte en engelsk dame som kom opp. "How far to go?" spurte hun. Hun ble veldig overrasket da jeg sa "About 30 metres": Om noen få minutter får jeg det siste stempelet på MASSIV-kortet mit (i Fannaråkhytta). For å fullføre MASSIV-turen må jeg imidlertid fortsatt gå fra Sognefjellshytta til Nørdstedalseter........lang historie som jeg ikke vil forklare her: Fredag 11. Juli. Sognefjellshytta > Nørdstedalseter. Brutalt langt! Jeg har gått denne ruten flere ganger på ski, og den er mye enklere og raskere en til fots. Ha det, Sognefjellshytta!: .......og slik ser Fannaråki-gruppen ut i dag!: Storevatnet fra vestsiden, sett sørøstover mot Smørstabbtinden: Et veldig velkommet øyeblikk! Når jeg kommer ned dit om noen minutter, har jeg fullført MASSIV-turen for 6. gang:

Nå har Explorer Pro Lofoten 3 vært i bruk på 2 turer, så her er en mini-anmeldelse. Jeg kan konkludere med at det er plass nok med ørlite grann godvilje. Den fulle høyden i hele lengen i Ravneskaret (og lignende telt) er selvfølgelig kjekt, men det er klart at noe må ofres for redusert vekt og pakkestørrelse. Man kan alltid ønske seg enda mer, må bare huske at telt er ikke som Tardis 😛 Det springende punktet var den lave fot-enden. Jeg synes ikke den tar bort særlig mye romfølelse, men så var det dilemmaet med potensiell kontakt mellom ytter- og inner- telt med fukt i innertelt som resultat. Jeg minsket sjansen for dette ved å bruke en kjepp (på tur 1) og en gåstav (på tur2) for å løfte den bakre bardunen og dermed skape litt mer rom mellom dukene. Staven dobler også som holder for den bakerste pluggstroppen slik at denne løftes opp og lager ekstra god lufting. Jeg har sett at noen telt har en hempe som kan holde den delen av duken opprullet, så dette er DIY versjonen av den. "Dessverre" var det bare litt yr én dag så har ikke prøvd dette i skikkelig regnvær, men jeg har trua. Å sette det opp går lekende lett. Med ravneskaret var det en kamp å få stengene inn i de trange kanalene, og en ny kamp når de skulle ut (nok til at artrosene protesterer). Her er det null motstand og strev; stengene sklir lett på plass og ut igjen. Smart med strammere for stengene på den ene siden. Den lysegrå fargen i innerteltet er behagelig. Forteltet er ren luksus. Bunnduken med PU belegg er ikke spesielt glatt, ting sklir ikke runt der. Glidelåser, ventiler, barduner, sømmer - alt ser ut til å være av god kvalitet hva angår både materialer og arbeid. Jeg har også det tilhørende footprint'et og det synes jeg var fint, med "gulv" i forteltet og tryggheten med beskyttelse av bunnduken. Jeg kan selvfølgelig tenke meg et par småting som kunne ha vær gjort litt annerledes, men sånn er det med alle ting. M.a.o. er jeg ganske fornøyd med dette teltet

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Røk på en Fjällräven Keb eco shell jakke til 3499,- svenske når vi passerte Naturkompaniets outlet i Örnsköldsvik.

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Var derfor jeg tenkte litt på den Grayl flasken i utgangspunktet.

Jeg gikk for en billig Garmin Instinct 2. Ikke fancy fargeskjerm med kart, men utrolig lang batteritid. Kan fortsatt laste inn gps rute før tur hvis man trenger litt hjelp med navigasjonen. Men da får man jo bare noe å sikte etter. Men har fungert bra for meg. Jeg synes det hjalp veldig å bare ha tall på hvor langt man har gått, og hvor langt det er igjen. Jeg drar uansett kun på turer hvor vi går ett stykke inn for å lage en basecamp for dagsturer med fiske. Så ikke sikkert den dekker ditt behov.

Jeg har en Suunto Vertical jeg bruker til tur og litt trening. Jeg syns kartet er bra og enkelt å bruke, og det var det viktigste for meg. Den har også god batteritid.

Hvor lange turer skal du logge og hvor nøyaktig trenger de å være? Er det bare på turer o.l. du tenker å bruke den eller også som smartklokke i hverdagen? Er det noe spesielt du er ute etter ellers? De over har beskrevet mye allerede, men jeg legger til litt. Klokkene har imponerende batteritid og spesielt på de med større diameter. Du finner det meste av spesifikasjoner og funksjonalitet i testene hos DC Rainmaker: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-fenix-8-in-depth-review.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/flashlight-multiband-everyone.html https://www.dcrainmaker.com/2023/05/garmin-depth-review-three.html Fenix 8 med MIP-skjerm og solcelle er enda mer effektiv enn på Fenix 7 Solar, som var enda mer effektiv enn Fenix 6 Solar. Solcellen er også bare rundt skjermen på F8 så klarhet/lesbarhet er bedre enn på F7/F6. For lengste batteritid så se på Enduro 3 som nevnt over: https://www.dcrainmaker.com/2024/08/garmin-enduro-3-in-depth-review-vs-fenix8-solar.html Jeg hadde lyst på Fenix 8 med OLED pga. litt større skjerm, utforming, samt mikrofon og middels god høyttaler, men 2000 ekstra var mye. Da jeg fant Epix Pro Sapphire 47mm for 7000 så kjøpte jeg den som oppgradering fra min Fenix 6 Pro Sapphire. Alt på Epix Pro er oppgraderinger fra F6 og jeg ønsket OLED pga. bedre lesbarhet og høyere oppløsning. Hadde jeg hatt bruk for de vanntette knappene og dybdemåling/dykkerfunksjonalitet så hadde F8 vært veldig aktuell. Garmin har vært flink/snill med oppdateringer av klokkene de siste par årene, men nå ser det ut til at de skjerper inn og vil i tillegg helst ha betalt for Connect+ (som ikke er veldig nyttig og godt kan droppes så langt), så med økte priser så kan det være greit å se på andre produsenter også. Et godt tips kom over; du kan kjøpe skjermbeskytter og sette på. Da kan du også droppe safirglass og spare noen kroner. Kona har en kraftig ripe i glasset på sin Fenix 6s, så jeg vil anbefale skjermbeskytter, men visste ikke av det da. Min F6 med safirglass og stål med DLCsort -belegg har holdt seg helt fin og ser som ny ut, mens min nye Epix i titan har allerede et sår i ringen rundt glasset. Ringen har dog ganske skarpe kanter og nye F8 er kanskje bedre, men jeg hadde vurdert å kjøpe i ren titan i stedet for med sort belegg så merker vises mindre. Titanutgavene er også merkbart lettere enn de i stål. Jeg syns min F6 ristet for mye på håndleddet ved rufsete terrengsykling, men merket ellers ikke noe spesielt til vekten. Nå kom også Forerunner 970 som har OLED og alt fra F8 bortsett fra vanntette knapper og dybdemåling. Den er også mye lettere hvis det betyr noe. Fenix 8 er dog på tilbud nå, så prisforskjellen er ganske liten. Forrige utgave, Forerunner 965, var sjelden på gode tilbud. Hvis du ser på tidligere modeller så legg merke til at F7/Epix som ikke er pro mangler ganske mye og spesielt hvis de ikke har safirglass. Lykke til.

Jeg har kun erfaring med Garmin og kan derfor bare uttale meg om disse. Har brukt Fenix siden 2017 og andre modeller før det. Nå har jeg en Fenix 7X Pro som jeg er meget godt fornøyd med og kan anbefale. I vanlig smartklokkemodus varer batteriet mellom 21-28 dager, og jeg erfarer at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer klokka i opp mot 3 uker uten lading. Garmin leverer god og stabil software og kommer jevnlig med oppdateringer og nye funksjoner selv lenge etter at klokkene går ut av produksjon og blir erstattet med nye modeller. Fenix 8 begynner å komme litt ned i pris nå ser jeg (startet på opp mot 15000,-) men fortsatt er det nok mest fornuftig å gå for de forrige modellene Fenix 7 Pro og Edge (Gen2) Pro. Fenix 7 Pro har en MIP-skjerm som alltid er på, bruker betydelig mindre strøm, men har litt lavere kontrast og oppløsning. Epix Gen2 Pro har AMOLED-skjerm som bruker mer strøm men er mer lyssterk og har klarere farger, men som (som standard) vi slå seg av etter noen sekunder, hvis ikke tapper den batteriet i løpet av få timer. Fenix kommer i tillegg i en Solar-versjon (solcellepanel) som gir litt strøm til batteriet når den brukes utendørs. Så oppsummert så har Fenix litt bedre batteritid, mens Epix har litt bedre skjerm. Bortsett fra det er disse modellene identiske. De har også identiske kart/kartløsninger. Jeg gikk som nevnt for Fenix 7X Pro, da jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. Ved direkte sollys vil 1 times lading gi 20 minutter ekstra brukstid i følge Garmin, og det stemmer bra etter mine erfaringer. Jeg ble imponert over kartfunksjonene på klokka faktisk. Har lastet inn Topo Summer Norway fra Frikart og brukte den til navigasjon på en ~50 km vandretur i Åfjord/Steinkjer i fjor sommer. Det gikk veldig bra, og både papirkartet og telefonen fikk ligge ubrukt i topplokket under vandringen. I starten var det enklest å bruke touchskjermen til å panorere og zoom'e i kartet, men jeg lærte meg å bruke knappene til dette også etter hvert. I tillegg bruker jeg kartene mye når jeg padler kajakk. Da har jeg hele tiden oversikt over hvor jeg befinner meg blant holmer og skjær, kan holde rede på avstander under lengre kryssinger, og det gjør navigeringen mye enklere. Ellers er klokka i daglig bruk til løping, gåturer, sykling og kajakk, og jeg syns helsefunksjonene som søvnmåling, treningsstatus, pulsvariasjon og lignende fungerer bra og er veldig nyttig. I tillegg er funksjoner som tidevann, sol opp/ned og værmelding mye brukt, spesielt på kajakkturer. Lommelyktfunskjonen er også veldig praktisk og benyttes flere ganger om dagen. Jeg mente først at dette bare var en gimmik, men viste seg å være uunnværlig. Skal jeg si noe negativt om disse klokkene så må det kanskje være prisen på nye modeller (mellom 12 og 15 tusen ved lansering) samt at silikonreimene slites relativt raskt. Disse kan man måtte skifte ut hvert 1. til 2. år avhengig av bruk.

Jeg har gått fra Forerunner 745 til Enduro 3 på grunn av behov for lenger batteritid. Forerunner brukes fortsatt til løping da den er veldig lett. Men den holder ikke 8 timer i GPS modus lengre. På Enduro har jeg lagt inn topo kart over hele Norge. Den har ikke OLED-skjerm som Fenix, så du må bruke litt mer tid på å forstå kartet. Til gjengled har du mye mer batteritid. Jeg kan vel gå ca 10-12 åttetimers dagsmarsjer i GPS modus uten å lade. (Skal bruke den på en seks ukers tur nå i juni/juli, så kan komme tilbake med nøyaktig data rundt dette). Klokka er litt stor, men det blir man ganske raskt vant til. Ellers så er reima genial. Borrelåsfunksjon (var litt skeptisk, men den holder veldig godt) gjør at den sitter godt og kan justeres akkurat så stram som man ønsker. Jeg har bruk kartfunksjonen til å navigere etter planlagt rute. Til det er lysstyrken mer enn god nok. Skal du studere kartet er nok teltet/hytta på kvelden det beste tidspunktet. Da får du litt bedre lyskontrast. Jeg har uansett med papirkart eller kart på mobil (Topo GPS) for større kartstudier på turen. I forrige uke gikk jeg 62 km i løpet av tre dager med ca. 8 timer i snitt med GPS-modus. Hadde gått fra 100 % til 76 % batteri når turen var over. Det var mye sol på dag 2 og 3, men vet ikke hvor mye solcellepanelet på klokken egentlig påvirker dette. Legger ved et bilde fra turen så kan du se størrelsen på klokken Jeg har kun brukt Garmin, så kan ikke si så mye i forhold til andre merker. Det tekniske, synkronisering og programvare fungerer veldig bra. Men Garmin er jo dyrt, spesielt med dagens valutakurs.

Gå for den enkleste Garmin med kart og LED-lykt. Lykten kom vel med forrige generasjon. Prisingen på nyeste gen, Fenix 8, er litt for sinnsyk til å anbefale IMO.

Har en Garmin Fenix 7x Sapphire Solar, dvs versjonen før 'pro' versjonen. Oppgraderte fra en Garmin Fenix 2, så man kan jo si at det var litt av ett sprang opp. Oppgraderte kun fordi jeg var veldig fornøyd med å ha kart på klokka, men Fenix 2 hadde begrenset lagringsplass, så jeg måtte prioritere hvilke kartblad jeg hadde installert, og etter en kanotur til ett vann som ikke hadde kommet med, så ble det kjøp av ny klokke. Stikker fortsatt litt, for Fenix 2'en er fortsatt i nesten mint condition, selv etter mye juling. Solcelle greia er mer en gimmik, føler jeg, for etter å ha brukt klokka både i Afrika og Sør Amerika der den har blitt eksponert for sol hele dagen, så mister jeg ca like mye strøm. Det kan også ha noe med høyere temperaturen. (iPhonen, f.eks., suger sykt mye mere strøm her i Afrika enn hva den gjør i Norge) Det ble klokke med solcelle siden den var billigere en modellen uten. (Tilbud) Om/ når jeg skal kjøpe ny klokke, så blir det ikke avgjørende om den har solcelle lading eller ikke. Batteriet på klokka er jo veldig lite, og den lades veldig kjapt opp fra f.eks. ladebank. Jeg kunne tenkt meg å oppgradere til Fenix 8 Amoled grunnet digg skjerm og at den har høyttaler. Vekslet tidligere mellom å bruke en Garmin Venu 2 Plus i hverdagen og Fenix 7 når jeg var på tur, men så var det en brasilianer som følte han trengte Venu 2 Plus'en mere enn meg, så nå er Fenix 7'en i bruk hele tiden. Savner skjermen og muligheten til å svare samtaler på klokka (tlf ligger ofte i sekken eller sykkelveske) Det sagt, klokken jeg har, har mye mer funksjoner enn hva jeg noensinne kommer til å bruke, men det er en del av pakken med en slik klokke. Jeg bruker klokka til å logge tiden på treningsstudio (Tredemølle, romaskin, cross-trainer og styrketrening), kanoturer, packraftturer, fjell-vandreturer, skogs-vandreturer, toppturer med og uten ski, skiturer, turer i slalåmbakker, sykkelturer på asfalt, sykkelturer på grus, sykkelturer på stier, gåturer under helgeturer utenlands, etc. Det eneste som var positivt med at Venu 2 Plus klokka ble stjålet fra armen min, er at jeg nå får alle turene mine nå logget i Garmin Explore appen, i tillegg til Garmin Connect appen. Venu 2 Plus klokka var ikke kompatibel med Explore appen, og jeg brukte den til å logge alt av turer utenom turer av litt lengre karakter (2> netter). (Device Compatibility With the Garmin Explore App https://support.garmin.com/en-US/?faq=o2VcUgraJX4twZzO1ME7z9) Det er superenkelt å bruke explor appen til å tegne en rute og så synkronisere mot klokken. Eller å bruke nedlastede gpx filer, feks før skituren over Hardangervidda i april, så lastet jeg ned gpx filene fra ut.no på tlf, åpnet de i explore app'en slik at de ble lagret der, og så ble det synkronisert til klokka. Har gjort det samme med gpx filer fra Trailguide (sykkel) Kjøpte skjermbeskyttelse til klokka fra AliExpress, så skjermen er fortsatt som ny og uten riper, men kassen har noen riper her og der. Kort summert, jeg er veldig fornøyd med min Fenix 7.

Og......alt er relativt og avhengig av tur. I sommar var eg på 12 dagerstur med familien min i isbjørnland. Me er tilsaman 6 stykker, men minstetausa vart att hjå besteforeldre i Lofoten, så me reiste 5 stk. Til tross for at me la ut depot, var 5 menneskje i eit 4mannstelt, ikkje hadde med noko snacks til oss vaksne, var særs disiplinerte på klesmengder, også til borna, vart sekkane første dagane kring 45 og 55 kg. Dei hadde vore 10 kg lettare kvar, hadde ikkje værtilhøva gjort at starten vår vart lenger sør enn planlagt, og me slik bar med oss første depotet i tillegg til utreisematen. Ungane bar 6 ,7 og 9 kg kvar. Gass, kokeutstyr, overnattingsutstyr, utstyr til isbjørnsikring, kommunikasjons/nødutstyr osv for ein familie på 5 så lenge, pluss dei påkravde sikringsdagane frå sysselmannen gjer sitt til at kg aukar uansett. Det me hadde med av luksus var ketchup, syltetøy på plastflaske, svartkjel, ei flaske solbærsirup, kaffi og ein pakke grillpølser til bursdagsfeiring. Kunne kanskje knepe inn 5-6 kg på luksusmaten, men litt må ein unne seg på tur med born over så lang tid, synes eg. Kunne sikkert knepe inn nokre få kg på andre ting og. Lettare rifle, ingen speilrefleks men berre kompaktkamera osv, men eg tvilar på me kunne kutta meir enn 3-4 kg på dette, utan at det hadde gått på bekostning av trivsel og tryggleik. Klesmessig var det akkurat perfekt. Ungane med to ulltrøyer kvar, ein stillongs, tre par sokkar ei varmejakke og skallkle, skallvottar, vottar og lue, kvar si superlette vindjakke. Den siste rein luksus, men du og du, når me fekk så fantastisk vær som me fekk, var det definitivt verdt dei ekstra 600 gr tilsamman. Dersom me fekk lagt ut depot 1, og hadde redusert dei vekk dei 10 kg med "luksus" vindjakker og svartkjel m.m., hadde vel startvekta vore på kring 35 kg og 45 kg i staden, noko som slett ikkje er verst. Ein kan også velje å sjå det frå andre sia. Hadde me ikkje vore so disiplinerte med kle, sovesystem og matplan, hadde det vegd betydeleg meir. Kvar ein minste luksusartikkel var "vegd og vurdert". Med unntak av glaset med pulverkaffi som sneik seg unna i ompakkinga, og aldri kom over på plastflaske Det agregerte nivå til ein familie på lengre tur er enormt!

Er jo langt fra alltid det handler om å ha med seg sivilisasjonsting. F.eks så har jeg et 2 manns telt som veier like over 2,8kg. Kunne sikkert byttet det ut med sånn super light telt som veier mellom 1-1,5kg. Men å betale syke 7 kanskje 8-9000 kr for et telt er galskap i mitt hode. Soveposen min en helårspose veier sikkert like under 3,5kg. Kunne sikkert n\byttes ut med en dunpose på litt over kg. Prisen er sikkert 3-4 ganger så mye og. Ikke vanskelig å spare både kg og gram i min sekk, men jeg ser ikke for meg at det blir noe tema å handle inn utstyr i slike prisklasser når jeg utmerket klarer meg med helt andre ting som både holder meg varm og tørr året rundt. Men det handler vel i bunn å grunn bare om prioriteringer av kr. Ser ikke for eg at gleden med å være ute i det fri øker med å ha superlett og skamdyrt utstyr. Men som en skrev over her så trener jeg litt mer og har heller ingen problem å nyte turene mine 110% selv med en sekk på 25kg. Men vi er jo forskjellige. Smaken er som baken, STOR og delt. God høst alle vandrere og loffere over det ganske land. Måtte turene bli mange og opplevelsene store og flotte.

Pakklister er ikke nytt, men synes mye av kosen som nevnes her virker stusselig sett med 1925 øyne. Hvor er det blitt av gåseleveren, snadda, konjakken og opiumet ?? Chr. L. Jensens huskeliste (DNT) fra 1925: A. Beklædning. Lue, jakke, vest, benklær, spikerbelsåtte støvler med ekstra såler, skjorte, bomullstrøje, underbukse, lange strømper, sportssnipp med nål, slips og bukseseler. B. I lommene. Lommebok med kontanter, pengepung, lommekniv med korketrekker m.m. (tollekniv), ur med rem, kompass med rem, blyant, gummislange, tobakkspung, snadde, fyrstikker, lommespeil og (lommekam). C. I ryggsekken. 1. Regnslag, (lett regnhatt), 1 skjorte, 1 bomullstrøje, 1 underbukse, 2 par lange strømper, 4 sportssnipper, slips, silketørkle, 1 par votter, håndkle, 6 lommetørklær, turnsko i pose, reservestøvlelister, reservestøvlespiker, skjorteknapper, reserveknapper, (reservestoff), (bukselapp), (skosmørelse). 2. Hårbørste, tannbørste, svamp i pose, barberkost, kniv og sepe, toalettsepe, (stomatolkrem). 3. Lanolinkrem, honey jelly, bomull, gase, hjortetalg, jod, gummipapir, engelsk hefteplaster, tykt plaster, acetyl-salicyl-tabletter, kamferdråper, opium, sagradapiller, borsyre, hanskesmukk. 4. Sysaker, saks, sikkerhetsnåler, snebriller, brebriller, (brevkort), hyssing, stormstikker, reservesnadde, tobakk, piperensere, lysestump, karter, (kartbeskytter), tog- og dampskibsruter, (reisehåndbok), (kortspill), turistforeningskvittering, (fotografiapparat og films), (kikkert) 5. Kaffekjele, trekopp, teskje, spritapparat og sprit, teholder, (matdåse av aluminium) 6. Sjokolade, kjeks, gåselever, kakao, te, sukker, (konjakk), (pølsesnabb), (aprikoser), (citrondrops)

- Nästan allt man har med på tur är egentligen strikt talat inte nödvändigt. Jag har varit på överlevnadstur med en ölburk, litet multiverktyg, några meter fiskelina och ett par fiskekrokar samt en lighter, sammanlagd vikt under 200 g. Jag hade kunnat klara mig utan ölburken och multiverktyget! - Om vikten blir ett mål istället för ett medel att få en skönare tur hamnar man nog väldigt ofta i "stupid light"-gröfta. For exempel, det lättaste liggunderlaget blir lätt både obekvämt och isolerar dåligt, vilket ger dålig sömn, alternativt må man samla ihop en bädd av grenar/kvistar och löv/mossa vilket ger merarbete och en massa spår av att man bott på platsen. Så vikt är, för mig, varken kos i sig eller ALLT, men en högprioriterad hänsyn när jag packar eller köper utstyr. - Min grundtanke när jag packar är numera omvänd. Det handlar inte om vad jag klarar mig utan, men vad jag må, eller kanske hellre VÄLJER att ta med för att få kos på turen. Jag kosar mig på turer, men många skulle nog se min packning som otillräcklig. Det viktigaste är att komma ihåg vem man packar för, var och en går sin egen tur. När det gäller nostalgi packar jag väldigt ofta de saker jag tillverkat eller modifierat själv, detta ger både en tillfredsställelse i sig, i tillägg till att de oftast är mycket lättare än något som jag kan köpa.