Vinnerliste

Jeg har våknet hver dag uten å kjenne meg stiv i ryggen i det hele tatt. Kan sprette opp å gjøre yoga om jeg vil. Selv etter ti timers padling i beinhard motvind, bølger, motstrøm, regn og haggelbyger. Lakmustesten for dette underlaget gjøres den dagen jeg får kjerringen til å teste det. Om det består da, så er det i så fall det første i verden

Jeg også, det ble 2 stk Helinox Chair Zero, med høy rygg. 2378 for begge to. Nå blir det glamping.

Jeg hadde en nitorabatt som også gjaldt rabatterte varer.

Østmarka er fantastisk. Jeg er mye i Østmarka, ofte flere ganger i uka hele året. Jogger, fisketurer og overnatting. Jeg er ikke helt enig i at det er så folksomt der. Det er ofte mye biler og folk fra de mest brukte utfartsparkeringene men ser forbausende lite folk i selve marka. Jeg har hatt et prosjekt hvor jeg har forsøkt å besøke alle vannene i marka, men har foreløpig ikke rukket over alle helt enda. Vil tipse deg om å holde deg unna Oslo delen av marka og de mest nærliggende i Lørenskog og Rælingen. Enebakk-delen er min favoritt men ikke for langt sør, hvor skogen er hogd i hjel og rasert. Det fineste området vil du finne i det gamle naturreservatet og det er ikke mye folk midt inni der, men mye folk på vei dit. Sykle til Røyrivannskoia og gå derfra inn. Kytetjerna, Høgkolltjerna osv. En del kanopadling på krokvanna men sånn er det bare. Myrsetersvarttjern og Bøvelstadsvarttjern er muligheter om du vil gå virkelig langt. Forfoten også fin og noe mer tilgjengelig. Vil slå et slag for de små puttene rundt omkring. Her er det trolsk og du er helt alene. Dog er vel ikke vannet noe særlig å drikke om vannet er for smått. Steinsjøen er mye besøkt men Grastjern og Maritjern litt innafor litt mer øde. Vil uansett råde deg til å ligge ute i ukedager om du kan. Da er du nesten uansett alene. Et tips er også å droppe telt om du ikke har et veldig lite og heller gå for køye eller tarp. Østmarka er ulendt og vanskelig å finne gode teltplasser.

Jeg hadde Alfa Holt. Veldig gode og lette sko. Dessverre lakk begge etter 6 måneder. Fikk ett nytt par og de lakk etter 14 dager. Trist når gode sko raskt blir ødelagt. Valgte å kjøpe ett par dyrere Crispi jaktstøvler. De har fungert fint så langt.

Jeg synes Alfa Holt krymper litt hver gang de tørker, og så går seg til. Prøv med tynnere sokker. Jeg bruker Alfa Holt med litt tynnere sokker enn de andre fjellstøvlene mine. De er også litt små, men det var fordi jeg skulle bruke de til fjellklatring/toppturer i jotunheimen. Og da synes jeg en litt tight sko fungerte bra. Men ellers ville jeg kjøpt de litt større, og heller brukt en litt tykkere sokk. Tykkere sokker gir en mye mykere og mer behagelig sko, synes jeg.

Jeg er ofte i samme situasjon som deg, med veldig få butikker og med veldig lite eller ikke-eksisterende utvalg av turutstyr i nærheten. Jeg syns det fungerer greit å bestille 2-3 modeller/størrelser av det jeg vil prøve fra nettbutikker som har fri retur i 30 dager eller mer, og returnere det som ikke passer. Klarna eller andre kredittløsninger fungerer veldig bra til dette. Når det kommer til sekker så har jeg "Osprey-rygg", så jeg kan bare bestille en sekk i min størrelse, og så passer den. Men jeg vil naturligvis anbefale alle å prøve sekken på ryggen med realistisk vekt i, det er kun da man får svar på om den passer og at sekkens justeringsmuligheter er tilstrekkelige. Selv har jeg to sekker i den størrelsen du er ute etter som jeg kan anbefale: Osprey Atmos AG 65. Dette er den sekken jeg har som har absolutt best bærekomfort. Solid og med mange praktiske løsninger men relativt høy egenvekt på rundt 2,3 kg. Osprey Rook 65. En betydelig enklere og rimeligere modell, men fortsatt veldig god bærekomfort selv med en egenvekt på kun 1,6 kg. Dette er den sekken jeg velger oftest av disse to, siden jeg sjelden bærer tungt.

hei Fjellstøvler bør vel alltid kjøpes (1/2) til 1 nr større enn vanlig av hensyn til bruk av tykkere sokker, andre innleggsåler enn fabrikkstandard og mer hovne føtter under dagsmarsjen. Passformen er selvsagt viktigst. Dvs. at det bør være romsligt om tærne - også for å holde varmen. Trange sko blir kalde uansett bruk av de tykkeste raggsokker! Elgen

Den som passer deg. Jeg kjøpte storsekk i fjor, og testet i den forbindelse modeller fra nettopp Osprey og Gregory, Gregory sekken ga minst like godt inntrykk som Osprey om ikke bedre med tanke på kvaliteten. Men Osprey passet min rygg. Det er andre som har hatt stikk motsatt opplevelse. Det fremste spørsmålet nå er ikke hvilken sekk som er best, det er hvilken som passer deg. Det sagt, i 65-70L området finnes "verdens beste sekker", Osprey UNLTD 64 og 68, har av og til sett dem på finn til lattelig gode priser. De er verdt å teste ut om du har muligheten.

Hæ, hvorfor kjøper du da ikke en halv eller hel størrelse større i stedet for å skulle kjøpe noe annet?

Jeg er 172cm høy, og ligger i exped Orion II. Når det gjelder tykkelsen, så er det vel 3 cm høyere enn Exped synmat. Ikke problem for meg. Jeg har prøvd nesten alle liggeunderlag i butikken. STS comfort plus XT og SI, x-therm, synmat, STS Eatherlite, Exped Megamat 10 MW (den selvoppblåsbare) og litt til. Jeg må si at denne nye Neoloft har en liggekomfort som er milevis bedre enn alle de andre! Samtidig er den helt stille. Ingen thermarest-knitring, og ingen exped-knaking og knirking. Det fleksible overmaterialet og forhøyde kanter er GULL verdt. Vekten og pakkvolumet er også helt innafor! Kanskje exped magamat er like god, men den tar like stor plass som bamseunderlaget og veier 2,1 kilo.

Ahh, søren. Jeg ligger på Nordsiden av Vilnesfjorden nå. Vi padlet fra Florø i dag tidlig, men nå ble været og vinden rett og slett så heftig at vi ikke kommer oss over fjorden før i morgen. Om skulderen til padlekompis er bra igjen i morgen, håper vi å kunne ta en lang dag og krysse både Vilnesfjorden og Sognefjorden i morgen. Vinden skal roe seg litt. Det blir en veldig lang etappe i motviden, men i overmorgen skal vinden øke på igjen. I mellomtiden ser det slik ut i telt-taket, mens jeg venter på at brenneren skal bli ledig Men takk allikevel

En sen, något off-topic kommentar till en detalj i Alexander Jensens logistikplan ovan för området norr om Børgefjell. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/12-saltfjellet-og-junkerdal-nasjonalpark/ De flesta npl:are som kommer söderifrån väljer att skicka en depåbox till Umbukta fjellstue. Skulle det av någon anledning inte funka med Umbukta så är ett alternativ att, likt Alexander, använda sig av post-i-butik i Storforsheia. Men vill man slippa Storforsheia och E6:an så finns möjligheten att vid Krutvatnet vika in på Lapplandsleden och gå till Hemavan. Från riksgränsen till Hemavan är det ungefär 4 mil (lite väg, det mesta led). I Hemavan finns det mesta en vandrare behöver, bland annat en stor Ica-butik och en sportbutik. Det borde även gå att skicka depåbox till exempel till någon av STF:s anläggningar där om man frågar snällt. Från Hemavan kan man så fortsätta en bit på Kungsleden till Tärnasjöstugan, och därifrån följa andra väl märkta leder och återansluta till Nordlandsruta vid Virvasshytta. För mig tar det tre dagar att utan brådska gå från Hemavan till Virvasshytta. Distansen Krutvatnet <-> Virvasshytta är densamma (~13 mil) vare sig man går Nordlandsruta via Umbukta eller alternativet via Hemavan.

Jeg har kun erfaring med Garmin og kan derfor bare uttale meg om disse. Har brukt Fenix siden 2017 og andre modeller før det. Nå har jeg en Fenix 7X Pro som jeg er meget godt fornøyd med og kan anbefale. I vanlig smartklokkemodus varer batteriet mellom 21-28 dager, og jeg erfarer at den varer i opp mot 55 timer i aktivitets/GPS-modus, og det er mye mer enn jeg hadde forventet. Med 2 timer GPS-bruk om dagen varer klokka i opp mot 3 uker uten lading. Garmin leverer god og stabil software og kommer jevnlig med oppdateringer og nye funksjoner selv lenge etter at klokkene går ut av produksjon og blir erstattet med nye modeller. Fenix 8 begynner å komme litt ned i pris nå ser jeg (startet på opp mot 15000,-) men fortsatt er det nok mest fornuftig å gå for de forrige modellene Fenix 7 Pro og Edge (Gen2) Pro. Fenix 7 Pro har en MIP-skjerm som alltid er på, bruker betydelig mindre strøm, men har litt lavere kontrast og oppløsning. Epix Gen2 Pro har AMOLED-skjerm som bruker mer strøm men er mer lyssterk og har klarere farger, men som (som standard) vi slå seg av etter noen sekunder, hvis ikke tapper den batteriet i løpet av få timer. Fenix kommer i tillegg i en Solar-versjon (solcellepanel) som gir litt strøm til batteriet når den brukes utendørs. Så oppsummert så har Fenix litt bedre batteritid, mens Epix har litt bedre skjerm. Bortsett fra det er disse modellene identiske. De har også identiske kart/kartløsninger. Jeg gikk som nevnt for Fenix 7X Pro, da jeg bruker ofte klokka på på lengre turer over flere dager og vil helst ha lengst mulig batteritid. Jeg liker best MIP-skjermen som kan være på kontinuerlig under navigering/kartbruk uten å bruke særlig strøm, og samtidig var jeg veldig nysgjerrig på Solar-funksjonaliteten. Ved direkte sollys vil 1 times lading gi 20 minutter ekstra brukstid i følge Garmin, og det stemmer bra etter mine erfaringer. Jeg ble imponert over kartfunksjonene på klokka faktisk. Har lastet inn Topo Summer Norway fra Frikart og brukte den til navigasjon på en ~50 km vandretur i Åfjord/Steinkjer i fjor sommer. Det gikk veldig bra, og både papirkartet og telefonen fikk ligge ubrukt i topplokket under vandringen. I starten var det enklest å bruke touchskjermen til å panorere og zoom'e i kartet, men jeg lærte meg å bruke knappene til dette også etter hvert. I tillegg bruker jeg kartene mye når jeg padler kajakk. Da har jeg hele tiden oversikt over hvor jeg befinner meg blant holmer og skjær, kan holde rede på avstander under lengre kryssinger, og det gjør navigeringen mye enklere. Ellers er klokka i daglig bruk til løping, gåturer, sykling og kajakk, og jeg syns helsefunksjonene som søvnmåling, treningsstatus, pulsvariasjon og lignende fungerer bra og er veldig nyttig. I tillegg er funksjoner som tidevann, sol opp/ned og værmelding mye brukt, spesielt på kajakkturer. Lommelyktfunskjonen er også veldig praktisk og benyttes flere ganger om dagen. Jeg mente først at dette bare var en gimmik, men viste seg å være uunnværlig. Skal jeg si noe negativt om disse klokkene så må det kanskje være prisen på nye modeller (mellom 12 og 15 tusen ved lansering) samt at silikonreimene slites relativt raskt. Disse kan man måtte skifte ut hvert 1. til 2. år avhengig av bruk.

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

Ny runde i Østmarka denne helgen. Jeg hadde veldig lyst å prøve det nykjøpte mesh-innerteltet til Unnaen. Temperatur under 10 og sur sønnavind gjorde at jeg vurderte vanlig innertelt, men jeg var altfor nysgjerrig. Umerket sti opp Deledalen og etterhvert umerkelig sti (jeg fant ingen..) inn til Musehogget er for spesielt interesserte. Jeg fikk i alle fall testet den nye sovekabinen. Heldigvis har Unna duk ned til bakken og det gjorde sitt til at det ikke ble for kjølig. Klokka 23 viste Yr 7, føles som 4. Med litt varmere vær tror jeg det blir helt sjef å ligge i Unnaen med åpen ytterdør og se landskapet og myggen utenfor.

Min beste turkamerat, jaktlabrador 2 år. Hun elsker å trene lydighet, jakt, ettersøk og ikke minst finne ting i naturen, allt fra søppel til kadaver, som hun påpeker for meg. Hun er alltid glad, overveldende glad, og virker være svært fornøyd med livet i skog og fjell året rundt.

Min Nova, 14 mnd gammel liten kanindachs prøver telt for første gang tidligere i uken. Koste oss

Vinterlek med grønlenderne.

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Jeg måtte ta farvel med en trofast turkamerat nå nylig. Det skjedde brått og utrivelig. Jeg kommer til å savne hodet hans på soveposen min i fotenden av teltet og den logrende halen hver gang han skjønte vi skulle på tur.