Vinnerliste

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Kommer den der i herreutgave også? ;-)

Jeg vet ikke om dette kvalifiserer til "tur"? I kveld har vi i alle fall byttet ut soverommene med åpen himmel. De siste tre nettene har orrhanene laget spetakkel utenfor soveromsvinduet, og forhåpentligvis får vi oppleve det litt nærmere med å sove ute. Her holder de på i hagen utenfor det grå/blå huset i bakgrunnen. Den største jaget den minste over gårdsplassen. Ved "stabburet" hadde han fått nok, og røyk inn i den lille orrhanen. Klar for hva enn denne natten måtte bringe. Allerede er det flere heiloer nede på åkeren. Hadde vært ekstra bonus om denne karen dukket opp igjen. Denne skulle se etter noe godt i fuglemateren om kvelden 16. mai. . EDIT: For de som lurer på hvordan det gikk, fikk vi se to orrhaner! Leiken gikk ganske fort over, da den ene presterte å flakse seg opp på plena 5 meter unna der vi lå. Guttungen synes det var en kul opplevelse, mens minstejenta ikke skjønte helt greia. Omtrent som forventa.

Sa da selv i kanskje litt tidlig fase av sommeren har jeg tatt meg ut på en tur med følgene: Ryggsekk Kawasaki "hardshell" (ikke helt denne modellen, men så godt som) Oppblåsbar madrass RAB Ultrasphere 4.5 (long, wide) Telt Cloud Up UL 1 Ultralight Backpacking Tent Sovepose Revelation Sleeping Quilt Slik så det ut; Og slik så det ut inne i teltet: Alt i alt tatt i betraktning at min erfaring med dette var nøyaktig null så konkluderte jeg at det var et taktisk nederlag men strategisk suksess. Erfaringer: - Billing "kinatelt" fungerte helt supert og det er lite å klage på annet enn at posen den oppbevares i må kunne strames ytterligere for å være enda mer kompakt. Så den kan jeg anbefale. - Oppblåsbar madrass får flest "stjerner" mtp at den pakkes ned til en størrelse ca tilsvarende en 0,5 liters ølboks. Dette er imponerende! Å ligge på den er derimot ikke fullt så imponerende for hvis man har øyne åpen føler jeg meg tilbake på en flyterigg. Oppblåsing gikk lett, justering av lufttrykk gikk lett, pakking gikk også ganske lett. - "sovepose" som er en "sleeping quilt" får en sterk 4-er siden ja den har mest "premium" dun og veier null komma niks men å pakke den tett er umulig og den av alle ting med på turen har størst behov for et borrelås-stropp system som kan holde den tettpakket og kompakt. Ellers så er opplegget med manglende glidelås hele veien ganske mongo, løsnigen ble å åle seg rundt for å lande "skjøten" mot madrassen, for ellers er det håpløst å holde den tett. Ellers gikk turen slik: 1) Ser på værmelingen som sier at det skal være ca 9-10 grader gjennom natten 2) Ankommer dalen mellom Breheimen og Veitastrond, temperaturen stemmer så langt, setter opp telt med innhold uten issues. 3) Opplever en sånn "kuldehelvete-dal" effekt av at dalen dypper ned til ca 1 grad (ref bilde nederst) over natten med noe is/rim diverse plasser fordi... en mer eller mindre lukket dal er en sånn kuldegrop, or so they say. 4) Jævla rypene klarer ikke holde nebbet sitt tett gjennom halve natten så jeg fryser her og der med den kaklingen i bakgrunnen. Haglen er ikke med så sånn går det videre til kl 0400 eller hva det var. 5) Våkner kledd for sommeren ute i praktisk talt sen vintervær, starter sykkelen for å få viften til å trippe på høy temperatur slik at varm radiatorluft redder mine eksremiteter fra kulden. 6) Pakking gikk greit, som sagt var målet her å ha med seg alt i en usannsynlig liten MC-ryggsekk og unngå kasser og hva ellers, dette gikk, med rom for forbering. Og bare for å poengtere noe her; Telt, sovepose, madrass, 3 x 0,5l flasker med div drikke, diverse smågodt for kvelden og frokosten, rent undertøy, kabler/ladere, ørepropper og div andre småting alt passet i denne lille ryggsekken under. Igjen beklager ingen bilde hvordan den så ferdigpakket ut, men den er MEGET liten og det er fortsatt "reserve" ubrukt i form av en glidelås som går hele veien rundt (mot ryggen) som kan åpnes og gi ca +5 liter mer intern volum. Dette var IKKE brukt. Og det er fortsatt potensiale for å pakke ting tettere. Så som jeg skrev - strategisk suksess. Halve moroen var egentlig å se om det gikk an å campe så ufattelig kompakt og likke det jeg anser som en stor skam - en motorsykkel overbelastet med all slags kasser.

Hvis han ikke vil være så jålete, hva med dette smykket av en kniv? https://morakniv.se/en/product/classic-no-2f-c-red/

https://nettbutikk.samekniv.no/samekniver Strømeng får man også gravert. Helle er et trygt valg, og er nok den beste norske knivprodusenten. Et mye bedre valg enn Brusletto og Øyo.

Kjøpte en Gaupe i fjor på Black Friday og er sykt fornøyd så anbefaling av denne støtter jeg.

Jeg fikk en Helle Nordlys gravert med "Per 40 år" på handtaket og det gjör meg ingenting. Det er mer brennt enn gravert så det har liten profil. Dog er typsnittet ikke min favoritt, er litt nerd på det/skadet etter layoutjobb. Man kunde velge tre forskjellige og min bedre halvdel valgte heldigvis det minst dårlige. Om man ikke er en knivnerd og vet hva en fulltange kniv er til for og hvorfor den er så veldig tykk, så kan en 4mm tykk Casström 10 föles litt mye ut. Tror nummer 8, som er 3mm tykk, er best for en "vanlig" person.

Rødt Hilleberg Enan, 2 år gammelt, selges for kr 6400. 5 overnattinger og i god stand. https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/407658831

Gaupe ser på papiret ganske lik ut som min foreløpige favoritt til allroundbruk på tur: Fjellkniven (også fra Helle). Så det tenker jeg ikke er så dumt valg. Jeg er normalt forsiktig med gravering av selve skaftet når vi gir bort kniver for jeg har ved et par anledninger vært borte i at dette gnager på finger eller hånd om den er på feil sted. og kniven brukes mye. Jeg er normalt glad i at skaftet har minst mulig ujevnheter og unngår derfor dette. Slire har jeg ingen motforestillinger mot å gravere. Men det er alltid slik at folk har forskjellige preferanser. Så noen ganger graverer vi på "baksiden" av slira, altså den delen som henger inn mot kroppen. Noen ønsker det nøytralt, andre ikke. For meg kan personlig kan det være begge deler. Jeg fikk for en del år siden en samekniv inngravert med "Espen 40 år" i presang ifm 40-årsdagen. Jeg tenkte den gang at det hadde vært greit å ha det på baksiden av slira, men nuh 14 år senere tenker jeg at det er helt greit at det står "Espen 40 år" på kniven i beltet

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

Øøø...været tok en dupp...med regn, sludd og snø og dertil temperatur, samt for mye vind til padling ble turen lagt til navnebroren Velmunden😉. Nedtur som jeg er sikker på snur til opptur. Gjensyn skader ikke, men abbor er ikke det helt store, selv om de spreller bra, så blir litt ekstra proviant. Femundsmarka kommer tilbake sterkere.

Årets første tur til Lifjell og Øysteinnatten i går på 17. mai.

I saw https://www.instagram.com/p/DHeJhM0Im6c/ from 7 weeks ago Those peaks around the cabin are at 1000-1200.

Hadde meg en tur i Trillemarka 1. mai helga. Fantastisk område!

I would expect a great deal of snow now and rivers/streams could be an issue due to heavy snow melting. For water crossings I use shell/rain trousers with some straps around the ancle. And hiking poles for stability. The trail will probably be hard to see, at least for the first half of the trip. A good map/navigation tools is necessary. I would also consider to bring some lightweight snowshoes as well.

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Hvor er sommerfjellet ? Det er nok et fjell uten mygg. Sikkert behagelig, men ikke aktuellt i myggsesongen nord i Norge.

Eller bruke en bivy bag - da slipper du og mygg og knott! Tarp og bivy på bildet veier 500 gram til sammen. 200 gram i tillegg for stengene, men de kan jeg klare meg uten hvis det er trær Nå driver jeg ikke jeg med MC, men bikepacker en del og der er vekt og volum viktig.

Akkurat strikkagenseren har jeg gått flere runder på. Jeg har mye lettere isolasjonsjakker liggende som i gode forhold varmer like godt. Likevel faller jeg tilbake på at strikkagenseren er bombesikker uavhengig av forholdene og hvor vått det måtte være, og den kommer ikke til å stinke før jeg er halvveis på turen. Til å ha så lite varmetøy ellers ser jeg på den som essensiell på skikkelig våte og kalde dager. Det kan hende jeg kommer tilbake på dette nok en runde senere, for det er frostende... Dyneema-telt og quilt er jeg klar over at finnes, og uansett hvor glad jeg er i å slanke lommeboken på turutstyr er ikke det ting jeg har helt falt for enda. Kanskje quilt på kortere turer med større marginer, men det er nok ikke noe jeg kommer til å eksperimentere med på denne turen.

Hund. Den gode gamle turkompisen har vandret over til de evige jaktmarker, og vi har sett på alt som er av hunder til salgs eller omplassering. Det er mange fine hunder der ute, og lysten er sterk, men vi har tenkt å ta oss en liten pause før vi finner en ny.