Vinnerliste

Etter tre intense arbeidsuker, med lange kontordager og slitsomme reiser, var det deilig å ta en befaringsdag i dag. Turen gikk til Stor-Graddis naturreservat, som er et barskogreservat som "mitt" nasjonalparkstyre forvalter. Det er et frodig naturreservat, med stort innslag av gamle furuer. Nordlandsruta krysser dette naturreservatet nord for Graddis, men i all hovedsak så er Storgraddisvatnet det eneste turmålet. Bilde: Flekkmarihånd vokser hele veien langs med stien ned til Storgraddisvatnet. Bilde: Man finner mange døde furuer i naturreservatet. Disse har særlig stor verneverdi, da død ved blir fjernet fra "produksjonsskoger". Bilde: Død ved er ikke bare viktig verneverdi, men det er også populært å fyre bål med. Bilde: Derfor har vi bygget et lite vedskjul ved Storgraddisvatnet, som vi fyller med ved hver vinter. Skulle man komme ut for dårlig vær, kan man legge seg inni vedskjulet. Vi har satt ut et tilsvarende i Rago, med samme formål: bevare den døde furuveden. Bilde: Vi har også satt ut plakater som sier noe om verneverdiene knyttet til gammelskog. Bilde: Det er kun lov å brenne bål på faste, merkede bålplasser, med medbragt/tilbragt brensel i Stor-Graddis naturreservat. Derfor har vi laget en bålplass på hver side av vannet. Det var befaringa.. Så var det litt tid til kos etterpå. Blant annet fikk jeg sjøsatt packraften for første gang. Det er få fiskevann som er like vakre som Storgraddisvatnet, med utsikt mot Solvågtind, og den urørte skogen helt ned mot vannkanten. Bilde: Jomfrutur med packraften i Storgraddisvatnet. Utsikt mot Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark. Bilde: Selv om det er idyllisk rundt dette vakre vatnet, så er det langt fra det beste fiskevatnet. Jeg fikk denne lille røya i løpet av de to timene jeg var der. Det var større røyer oppe, men det er nok ikke et vatn for de store fiskeopplevelsene. Turen til Storgraddisvatnet starter langs veien over til Skaiti, en avstikker fra RV77 over til Sverige. Det er under 1 km å gå, og helt nydelig for barnefamilier. Veldig fint sted å øve seg å dra på tur. Det er kort til vei, men likevel er det som å være midt i Femundsmarka. Nordlandsruta går tvers gjennom naturreservatet et par kilometer øst for Storgraddisvatnet. Bilde: Kart med inntegnet rute til Storgraddisvatnet (rød strek midt i kartet). Det er ikke merket av sti her på kart, men det er en godt merket sti fra veien og ned til vatnet. Den eneste stien som vises på ordinære kart er Nordlandsruta.

Sol, sommer og snøfenner. For mer enn 30 år siden, den gang var jeg bare en ungdom på litt over 50, fant jeg ut at en langtur måtte være en flott ting i ferien. Sammen med min eldste sønn og noen kammerater, valgte vi å gå runden fra Sandvatn til Langavatn og så til Blåfjellenden. En rundtur på fire dager med små og korte dagsetapper. Det ble likevel en ganske tøff tur, for oss som ikke var veldig vant med overnatting flere dager på rad, og - for oss – skikkelige dagsmarsjer. Det har blitt noen slike lengre turer opp gjennom årene, stort sett en «langtur» i året, men etter at jeg ble pensjonist, har det blir turer med en eller to overnattinger. Det ble etter den første langturen, etterhvert vanlig å ta direkte til enten Langavatn eller Blåfjellenden fra Lortabu. Begge er drøye seks-timers turer. En tre-timers tur ble litt for kort. Jeg måtte ha litt flere timer på beina, før jeg syntes det hadde vært en skikkelig tur. Det er ikke helt slik lengre. Jeg er godt fornøyd med en tre-timers tur om sekken er pakket for et par dager. Det blir fortsatt en og annen seks-timers tur, men da med lett sekk og «frem og tilbake» på dagen. I vinter gikk jeg gjennom hva jeg ønsket for sommeren, og en av turene jeg håpet å få gjennomført var nettopp rundturen fra Lortabu til Sandvatn, Langavatn og Blåfjellenden. Nå, i slutten av juni, kom YR med skikkelig bra værvarsel for 4 dager fremover, og varselet holdt seg like bra i noen dage. Det var på tide å gjennomføre planene. Litt sånn: «Nå eller aldri...» Mandag ble sekken pakket, med mat for fire dager og ekstra klær – i tilfelle. Sekken ble noen kilo tyngre enn det jeg vanligvis har med meg, og jeg så egentlig ikke fram til å slite oppover med så tung sekk. Den var antakelig 12-13 kilo.... På Lortabu var det en del andre biler, og spor innover. Jeg ville ikke bli alene på hytta den natta. Det gikk ikke lett oppover lysebrekka. Bakken er både lang og ganske bratt, og sekken var tung. Med små skritt og et par «pust i bakken» kom jeg likevel opp til toppen og kunne ta fatt på det «relativt» flate partiet innover mot Sandvatn. I sol og varme og nesten uten vind, var det egentlig greit å være på tur. Jeg ble litt overrasket over at det fortatt lå fenner en del plasser. Nå ligger det alltid fenner på turen inn til Sandvatn så tidlig i sesongen, men jeg hadde ventet mindre snø enn det jeg fikk. Det var likevel helt greit å komme fram. Inne på hytta var det kommet flere folk. Jeg satte meg utenfor og snakket med to «voksne» karer fra Egersund. De var «fjellfolk» og vi fikk en skikkelig hyggelig prat i solsteiken i hytteveggen. Det var også en familie, som hadde kommet fra Langavatn. De så ikke helt syn på å gå den litt lange turen fra Sandvatn til Høgaleitet i Hunnedalen, men satset på å gå ned til Lortabu. Det passet utmerket for meg. De fikk låne bilen min ned til Høgaleitet. Det løste problemet med rundturen for meg som bare har en bil. Kvelden ble nesten magisk. Nesten ikke et vindpust og omtrent 20 grader. Sandvatn lå speilblankt og sola forsvant sent bak toppene i nordvest. Det ble en varm natt med litt lite søvn, men det ble til gjengjeld mulig å ta noen bilder tidlig på morgenen. Det er jo slike dager – og netter – jeg drømmer om å få oppleve i fjellet. Det var virkelig kjekt å kunne sitte ute i godt selskap, og småprate til langt på kveld.

Noen ganger har størrelsen faktisk litt å si 😅

Tur rundt Snøhetta massivet

Ingen feil å gå for Trangia!

Eibydalen i Alta den 25 mai. Tar bestandig samme opptak i forskjellig størrelse (fra iPhone 15 Pro).

Som @aico sier er pakkelister nokså subjektivt, men det er i alle fall noen ting jeg ville endra på hvis det var opp til meg: Redusert antall batteribanker til én. Med mindre både telefon og klokke skal brukes særs aktivt til navigasjon/logging, så burde det holde etter mitt skjønn. Som regel har man mulighet til å spare litt batteri på å sette telefonen i flymodus, da man sjelden trenger å være tilgjengelig til enhver tid på fjellet på slike turer (man vil jo oftest være utenfor dekning i løpet av dagen uansett, og da sluker telefonen noe ekstra strøm dersom den ikke er i flymodus). Ingen kart/kompass/GPS? Baserer du deg utelukkende på navigasjon via mobiltelefon? I tilfelle kan jeg til en viss grad forstå to batteribanker Droppa pute, og heller brukt ullgenser/dunjakke eller andre klær som pute Redusert antall vanntette pakkposer en del. Ut fra mengden klær etc. du beskriver virker det for å være i overkant mange, og store (Exped Pump Bag kan jo også brukes som pakkpose for sovepose o.l.) Enkelte av de mindre pakkposene kan kanskje erstattes med typ ziplock-poser, som både pakker mindre og veier nærmest null? 11 kopper kaffe + te hadde vært for lite for undertegnede i alle fall 😅 Dette er dog høyst subjektivt Personlig hadde jeg bytta ut ullgenseren med en dunjakke som pakker mye mindre. Benyttes kun ved pauser/campering uansett, og da er det jo sjelden et problem med svetting/fukt Sommerstid dropper jeg softshelljakka til fordel for ei lettere og tynnere vindjakke. Veier mindre, pakker mindre, og tørker fortere. I ruskevær blir det skalljakka uansett Hadde kanskje lagt til en liten lapp for å fikse evt. punktering/lekkasje i liggeunderlag. Veier så godt som null, men gir en ekstra trygghet. Ellers kan det være greit å legge inn selve sekken som et punkt i pakkelista også, da vekta av sekken også må bæres Og det samme med bukse (og sko) du skal gå i, eller planlegger du utelukkende å basere deg på shorts? Jeg antok at du skulle ha noen av klærne du lista opp på kropp, eller er alt i lista ting du tenker å ha med i tillegg til klærne du starter ut med? Men igjen, ingen fasit, kun noen kjappe innspill fra min side.

Hvis du er glad i tarp, men ennå ikke har testet en bivy bag, bør du seriøst vurdere å sy din egen. Den er lett, pakkbar gir følelsen av å ligge tettere på naturen. Og myggtett! Og med litt innsats kan du lage din egen Etter å laget flere ulike typer bivy bags har jeg landet på et design som både ivaretar komfort, pakkvolum og vekt. Siden jeg har begynt å selge disse via Aust Gear kan jeg ikke gi bort hele oppskriften, men jeg vil her dele nok til at de som har lyst kan få til noe liknende Jeg jobbet lenge med å skape et design som gir en funksjonell bivy bag, som ser bra ut og som er enkelt å sy. Jeg lot meg sterkt inspirere av Stitchback Gear sin tutorial. Den er tilgjengelig her: https://www.stitchbackgear.com/articles/easy-to-make-bug-bivy Det som er supert med denne oppskriften er at den gir et volum ved å lage en vertikal søm, uten å bruke flere paneler. Her er det kun en overside og underside, hvilket gjør det enkelt å få et godt resultat. En nøkkel for å få fine sømmer er å bruke en fransk søm (French seam) som gjemmer råkantene til stoffet. Jeg gidder ikke sy toppstikning i tillegg. Blant tingene jeg har gjort annerledes fra Stitchback sitt design er å lage en langsgående glidelås som gjør det mye lettere å komme seg inn og ut. I tillegg har jeg gjort bivy bagen bredere og lagt til små bardunfester i hjørnene og på oversiden for å holde stoffet vekk fra ansiktet. Av materialer ville jeg gått for en bunnduk av silnylon på 20-40D, men Tyvek som jeg har brukt bør også fungere fint. Overdelen bør være pustende, og her er en kombinasjon av 20D ripstop nylon og myggnett supert. Kun myggnett er luftigere og supert på varme dager. 2 mm strikk er fint til «barduner». Nål: Microtex 80. Tråd: Gutermann Mara 100/Sew-all.

Snakker vi rødsprit eller gassbrenner i stormkjøkkenet ditt her? Uansett: Jeg ser ofte folk som "tørrbrenner" pannene sine lenge uten å ha noe i blant annet. Det må jo være oppskrift på å kverke panna. Det er ikke akkurat støpejernspanner som trenger å varmes i flere minutter før bruk. Med så tynne panner skal du helst ikke ha noe dødtid med kun tørr panne rett på flammen uten noe i. Mine to Trangia 27 og 25 stekepanner er brukt veeldig mye og non-sticken på disse er fremdeles helt fine. På undersiden ikke så fine lenger, men de holder fremdeles opprinnelig form. Det er også en ganske stor suksessfaktor å beskytte pannene under transport. Den plastgreia som ligger i stekepanna når den kommer som ny må brukes, ellers så kan man ta en pose rundt stekepanna. Du kan helt fint steke pannekaker og usvidd omelett i disse pannene med en gassbrenner som kan justeres (f.eks Trangia sine egne brennere). Får man ikke til å justere flammen godt nok kan man bidra med å løfte pannen høyere opp med håndtaket. Pannekake-testen har jeg aldri skjønt. Det er jo verdens enkleste ting å steke? 🤔

Jeg har trangia og jeg fikk en brentflekk i panna første gang jeg brukte det. Det er brukerfeil. Erfaringa mi i etterkant sier at det kan man få med de fleste brennere ved for mye varme.

Jepp det er lov å være uenig og jeg kan knapt beskrive hvor heidundrende uenig jeg er i tenkemåten din I alle fall ut fra denne ene kommentaren. Vet ikke om det er dette du prøver å si, men bevist eller ikke, sier du at urørt natur er verdiløs med mindre den blir en lekeplass? Og nei småbygders mening er ikke å selge seg bit for bit til høyestbydende, for korttids finansiering av sykhjemsplasser. Det er som om småkommuner kun er blitt forvaltere av ressurser bak en disk. Dessverre er dette virkeligheten i den nyliberale patologien vi lever i, men det er ikke slik det bør være. Ingenting vil overleve i lengden på denne måten. Teknisk sett er det kanskje konservativt å ønske bevaring av naturen, men utenfor dette ekkokammeret er det fortsatt ganske radikalt å velge konservering foran grunker.

Kjøper eigentleg vanlege "ikkje-avanserte" halsband frå Troll, ManMat eller Dragråttan. Skal du ha med bikkja mykje på vintertur er det fint med stor, vottevenleg ring. Ofte heiter modellar med slik ring noko med "polar" eller "vinter". Så har vi liggande til henting nokre fine som var kjøpte på Svalbard (såg dei når vi var der, angra på at vi ikkje kjøpte, fekk venninde til å handle og sende). Desse er også av god kvalitet, men unødvendig dyre og mest fordi vi synes dei var så himla fine 😂😂😂 #fintskaldetværepåtrekkhunden

Har flere halsbånd til min Schäfer. Både faste bånd, halvstrup bånd og fullstrup kjetting. En av mine favoritter og veldig solid er denne: https://www.norsegear.no/k9gear-dog-collar-double-pin-black

Siden du sier "matlaging" går jeg ut i fra litt mer avansert bruk enn oppkok av vann for Real Turmat. Trangia stormkjøkken, enten i 25 eller 27-størrelse (27 er minst) er vel som nevnt flere ganger opp her noe av det bedre du får om du skal kokkelere litt. Noen fordeler: Ett sett hvor alt er i (unntatt drivstoff). Ikke noe løspakking av alt mulig kjøkkenustyr i sekken. Og ja, lite tar mer plass enn Trangia-settet, men nevn noen andre løsninger med alle de samme funksjonene og kjelene i ett som tar mindre plass? Veldig god vindbeskyttelse gir effektive oppkok Avstand fra flamme til stekepanne (eller ekstra stor kjele, ikke medfølgende i settene) er overlegen andre brennere, og gjør at man kan finkokkelere og ha kontroll på varmen mye enklere. Rimelig i pris Trangia har også kommet med en ny gassbrenner nå, Storm (Made in Sweden). Den skal visst være marginalt lettere og kraftigere enn Primus-versjonen de har brukt i mange år nå. Kunne tenkt meg å prøvd den. https://trangia.se/shop/gasbrannare-storm/ Nå blir Trangia 27-settet mitt stort sett kun brukt når jeg vet det skal kokkeleres litt mer avansert. For et litt lettere oppsett, men fremdeles ikke helt blåst matlagingsmessig bruker jeg en kombo av Trangia Triangle, Trangia Gassbrenner eller Primus Omnilite multifuelbrenner, Evernew 1.3l Titaniumskjele og Trangia 27-settet sin stekepanne. Både Triangle og brenneren får også plass inne i kjelen, så oppsettet blir relativt kompakt.

Tålmodighet dyd... Jeg lar lufta sige ut, gjør noe annet, og kommer tilbake og stenger. Litt søl blir det av og til, med bensin fordamper det fort, med parafin blir det lukt.

Eg og du vert nok ikkje samde, og det er greit Loen er eit skrekkdøme som gir meg mareritt om natta. Eg skjønar heller ikkje behovet for å stadig skape dårlege blåkopiar. Elles hjelp det lite med gode lokalmiljø utan inntakt natur (og det er vanskeleg å få godt lokalmiljø med så store tiltak tredd nedover øra).

Vel, som storforbruker av Ull fra Devold kommer jeg bare til å legge igjen enda mer kroner om Flakk gruppen klarer å få til dette. Større muligheter for MTB løyper, paraglider, ekstremsport og annen aktivitet som kan hjelpe til å løfte lokalmiljøet på mange positive måter. Jeg har famile på Sula og det eneste jeg kan se på som negativt er det grunneierne som bor i direkte nærhet til trassene i forhold til støy. Håper de legger det til en plass hvor det er skjermet. Se bare til Voss hva de har fått til der, eller Loen. Nei, dette er noe jeg virkelig ønsker velkommen. 🙏🏻

Trangia på gass er jo ganske idiotsikkert.

Jeg har en eldre Optimus Nova, som jeg liker veldig. Har vært driftsikker - må selvfølgelig renskes av og til og fyrer i øvrig med tennveske - ikke bensin. Tennveske/parafinsøl er ikke så eksplosivt som bensin. Og så ken den fin reguleres til simmerkoking ved finere gastronomisk matlaging!! Min modell har en liten CEJN kopling med kontraventil. Mange feilbetiener dennne for "ringen" skal være "skutt frem" - så lukker ventilen og ikke søl. Alminnelig logikk ønsker å skyve "ringen" tilbake mot flasken. Det er feil, så er ventilen altså åpen = søl. Senere modeller kan ha annen type kopling som kan ha tilsvarende problematikk!?? Undersøk dette. Endelig kan man, når trykket er helt nede på et minimum forsiktig skru pumpen litt ut, så fiser overtrykket ut der uten søl, hvis du holder flasken oppover. Elgen

Denne turen går forbi hytter daglig selv om man ikke sover der som er (selv)betjente. Der kan du lade, kjøpe eller lage mat som gjør du ikke trenger å bære med deg mye mat om du ikke vil. Jeg har aldri vært i området, men av erfaring serverer de fleste betjente hytte veldig god lunsj som bare koster litt mer enn en realpose. Jeg ville hatt med eget sett med ullklær (trøye, stilongs, sokker, lue) til å sove i da det kan være kalde netter og det er viktig å alltid ha noe tørt til natten. En ekstra ledning (ta en kort liten) som back-up om en av de skulle ryke. Personlig ville jeg aldri tatt med stol på lang tur, men for andre er det en absolutt nødvendighet. Du må pakke det som er viktig for deg. Men bare ta med det du faktisk skal bruke.

Et lite innspill mtp 200g kakao/toddy. Jeg har hatt dette med på turer i godt vær om sommeren, men aldri drukket noe av det. På vinteren derimot, veldig godt. Du kan sikkert redusere litt vekt her.

Litt enig med forrige taler hvis planen er at det skal rekke til hele turen. Med betjente hytter langs hele ruten er det nok rikelig med mulighet til å supplere med mer gass underveis, og da gir det mening. 2x100 gir deg mer kontroll på hvor mye du har igjen ifht. 1x230. Da kan du ha en primær og en backup. Så bruker du backupen kun fra primærboksen går tom til du har fått tak i en erstatning. Jeg gjør egentlig ofte det samme selv, bare at jeg gjerne har 230g primær + 100g backup. Forøvrig er pakklister mye personlig preferanse, så det er vanskelig å si at noe er feil. Personlig synes jeg det var i overkant mange vanntette pakkposer. På sommertur vil jeg normalt ha 1-2 vanntette pakkposer. Jeg har aldri testet Lifestraw Go, men for meg ser det ut som konseptet er basically en Nalgene-flaske med integrert filtrering. Da tenker jeg at både Nalgene og Lifestraw Go blir litt råflott. Jeg hadde nok tatt bare en av de, og kanskje noe enklere ala tynnvegget vannflaske fra matbutikken hvis du vil har litt ekstra vannkapasitet til camp o.l.

Foto nedanfor er frå 2016, og ein særdeles fin nærtur på Sulafjellet saman med gode venner. Ein nærtur som kjennes ut som ein "fjerntur", med ei flat "vidde" på toppen, og utsikt mot både ope hav, fjord, spisse tindar og mjukare kystfjell. Eit fjell som er mykje brukt til rekreasjon, av folk i alle aldrar og "kategoriar". I går stemte Sula kommunestyre ja til å bygge ut gondol på Sulafjellet. Om dette ikkje blir stogga høgare opp i systemet, så skal det sprengast fjell og byggast installasjonar. Initativet kjem i kjent stil frå Flakk gruppen, som vitterligen har nok peng frå før. Viktige omsyn til natur og folkehelse skal ein altså sette over styr for at nokre ytterst få mennesker skal tene seg nokre fleire blanke kroner. I tillegg er det ikkje eingong remotely originalt i høve reiseliv. Altså, kor mange sherpatråpper, via ferrata "anlegg", zip lines og gondolar treng ein eigentleg? Vil ein ha naturoppleving i naturen, eller sirkus? Det blir i alle fall ikkje meir Devoldull på meg om det skal farast slik åt med mine etterkomarar sin arv.