Vinnerliste

Måtte sjekke raskt for 2-manns da vårt 3-manns oppleves som veldig lang liggelengde da jeg på 184cm som oftest har sekken i fotenden og fortsatt ikke skaller i motsatt ende, og ja; 2-mannsutgaven er også lang innvendig: Pro-utgaven er i fullpris bare en 1000-lapp billigere enn superligt, men til gjengjeld ca 1,2 kg tyngre. Den tusenlappen hadde jeg personlig ofret. Ville dog uansett sjekket ut kampanje rundt om før telthandler i den prisklassen. Selv 20% monner godt på totalen. Jeg har etter å ha sverget til tunnell-telt i årevis konvertert til Reinsfjell sommerstid da muligheten for åpen dør på hver side gjør noe med gjennomluftingen og sovekomforten sommerstid. Spesielt for oss som bor i midnattsolens rike der det stedvis er vrient å gjemme seg for sol på teltet det meste av døgnet....

Hvis du kan akseptere gåstaver, eller rette karbonstenger: X-mid 2p 234 cm liggelengde, enda mer om du legger deg på diagonalen. 1,1 kg uten staver.

Snø og sommer og flott vær. I mer enn tredve år har jeg på vårparten, først talt måneder, så uker og tilslutt dager, til første gang jeg kan vandre innover til Blåfjellenden. Til å begynne med teller jeg måneder fram til månedskiftet mai/juni. Det er som oftest da første turen går innover. I mai blir det mer og mer klar hvor mye snø der ligger i fjellet og da begynner jeg å se etter tegn til snøsmelting. Da blir det telling av ukene, og når det er klart at det kan bli tur, teller jeg dager. Snøsmeltingen kan skje fort, som i år, eller ikke komme i gang før helt i slutten av mai, som i 2015 og 2020. I 2019 gikk vi innover så tidlig som 13. mai. Vi, det vil si Bestyrerinnen og jeg, hadde da nysnø og frost, men ikke mer snø enn normalt på første turen. Selv om første turen går tidlig som i 2019 eller virkelig sent som i 2015 (19. juni), så viser foto at det er omtrent like mye snø på omtrent de samme plassene. Det er litt forskjell nede i ved Blåfjellenden og ved parkeringsplassen. Noen år er det snø nesten ved veien, mens andre år er det ikke snø før mye lengre oppe. Oppe i høyden er forskjellen liten. Slik var det på første turen innover for sommeren 2024. Det var lite snø nede, men ellers så ble det å krysse de samme fennene som alltid. Vanligvis velger jeg å gå innover i bra vær om det er mulig. Dette året var det vanskelig å unngå strålende vær. Det har vært sol og blå himmel i en lang periode, og snøen smeltet kjapt. Ulempen med slikt godvær, er at bekker og va blir store. Det er en skikkelig bekk mot Blåfjellenden. Fossebekken brysket seg dette året, men heldigvis så har jeg nytte av mange års erfaring, og kunne krysse tørrskodd over. Jeg lurer på hvordan de andre, som tok turen innover, klarte seg akkurat her. Det var familier med unger og de minste måtte antakelig bæres over Fossebekken. Det gode været hadde lokket folk på overnattingstur. Noen var nok ganske overrasket over all snøen som fortsatt ligger igjen. Nå ligger det ofte fenner helt ut i august, og september i 2015. Oppe i heia ble jeg også dette året møtt av gamle venner som Grepplyngen, og nede ved hytta fant jeg multeblomst. Det er virkelig kjekt å se at sommeren er på gang. Rett før bakken nedover mot Blåfjellenden, fant jeg også spor av elg. Nå er det ikke første gang jeg ser elgspor nettopp her. Jeg har kommet over ferske spor her noen ganger. Engang så pass ferskt at jeg fortsatt kunne kjenne lukta fra elgen. Nede ved hytta var det bare å få fylt opp bøtta i elva, før jeg igjen kunne sitte utenfor i hytteveggen med te og skoleboller – i sola, og med bare en lett bukse på kroppen. Det var sommer og sol. Mange varmegrader utenfor døra, men heller få varmegrader i elva. I det flotte været var det andre som også ville på tur. Vi ble ganske mange etter hvert. 3 ungdommer kom til hytta ganske sent. De hadde startet fra Skåpet samme morgen og gått via Flødalen til Blåfjellenden. En skikkelig lang tur, og dagen etter ville de ned Fidjadalen, som heller ikke er noen kort tur. Det ble ikke mørkt den natte. Månen lyste, og jeg hadde problemer med å finne stjernene på himmelen. Morgenen kom kjapt. Noen var tidlig ute og trakk opp gjøken. Den gol borte i lia slik at det var umulig å få sove. Det ble litt jobbing ut over dagen, men i femtiden fant jeg ut at det var på tide å komme seg avgårde mot Hunnedalen. Jeg traff foreldre og unger på vei innover, og det ville bli mer folk denne natta enn forrige. Siden jeg valgte å gå litt sent på dagen, var det løs-snø på fennene og elva var større enn dagen før. Snøsmeltingen er langt fra helt over. Det tar litt på å gå på slik våt snø, og jeg kunne kjenne at det hadde brukt litt andre muskler enn vanlig. Det hadde vært en skikkelig flott og kjekk første tur innover for sesongen. Nå håper jeg bare sommeren fortsetter slik den har begynt – med flott være og gode forhold.

Jeg skjønner godt at du har «bare» i hermetegn her, for å si det sånn! 😉

Er fint å gå Bukkelægret mellom Memurubu og Gjendebu også (eigentleg finare en Besseggen spør du meg).

Fri bruk ja, men han som kjørte taxibåten hadde en eller annen oversikt/ erfaring. Stusset selv litt over den der. Kanskje det har noe med å gjøre at Femunden 2 starter opp skyss sesongen andre uka i juni.

Min go-to øvelse for knær som begynner å bli vonde etter mye trasking i fjell med sekk er leg extensions (maskin) med veldig lav vekt, og kjøre repetisjonene kjeeeeeeeeeeeeeeeempesakte opp og ned. Dette brenner skikkelig der og da og hjelper på knærne i det lange løp. Det bør selvfølgelig gjøres jevnlig. Det er få vondter i kroppen som lar seg løse uten dedikasjon og trening.

Har hatt god hjelp av kneskål støtte( slank strikk med borrelås,som har en form i fremkant, der denne støtter oppunder kneskåla. Føles ikke så stram, men har fungert overraskende bra. For min del etter menisk skader, samt diverse. Har og brukt støttebånd rundt knær( fint med de som har borrelås, hvor man kan justere trykket). Jeg har en lei greie generelt, der ledd er superfleksible. Dvs. at om du tråkker feil, kan kneet bøye seg bakover. Opplever du dette, så er løpet kjørt timene etter. Har hjulpet meg å ha fjellstøvler med stiv såle(midt mellom klatre støvler og vandring). I det tilfellet kan mer bruk av tåparti hjelpe godt, slik at strekk i knehasene minimeres. Staver et must, og selvfølgelig styrking av sener og muskler...men bare det å justere sekken under vandring, kan hjelpe mye. Løsner man på hoftebelte, blir mer av tyngde lagt på skuldre...der putene i ryggraden fjærer mer for å ta av for tyngden( jagerflygere som skyter seg ut med katapult sete, får 5cm kortere rygg...så mye fjæring der), . Slik kan man skifte på underveis med stramming og slakking, så slipper man harde møter med bakken som forplanter seg rett til kne og hofter konstant. Stramming av skolisser i opp- og nedoverbakker er og et triks. Lykke til med vandring! Ikke kult det du har å slite med der. Men ting kan svinge i din favør med tiden👍(garantert)

Hvis dere vil ha en kvalitetstarp får jeg sy en til dere jeg kan også være behjelpelig med reparasjon om dere bor i Oslo. Uansett kjedelig å høre om.

En hjemme alene helg skulle brukes til noe fornuftig. Så jeg bestemte meg for å prøve en tur jeg har tenkt på lenge, Nordmarka Classic med packraft. NC begynner ved Demningen på Mylla og avsluttes med Øyungen (bilen stod på Skar utfartsparkering. På fredag parkerte jeg bilen på Skar, gikk til Snippen togstasjon og tok toget til Grua, taxi til Mølladammen der selve turen startet. På fredag padlet jeg Mylla - Ølja - Tverrsjøen - Skarvvatnet og Buvatn der jeg slo leir for kvelden. På leirplassen hadde noen satt igjen en campingstol og det var satt opp en utedo, sjarmerende sak (om det kan sies om en utedo), så var den helt uten vegger men tak over. Lørdag morgen våknet jeg til masse spill fra ulike fugler og blikkstille vann bare brutt av en bever på vei hjem, idyll. Padlet videre Pershusvatnet - Aklangen - Katnosa (i litt mye motvind) - Store Sandungen - Hakloa og startet på Bjørnsjøen, her var det mye folk og jeg endte opp på en liten øy for natten. Søndag padlet jeg resten av Bjørnsjøen - Rottungen - Gåslungen og avsluttet med Øyungen før jeg ruslet ned til Skar og bilen. Sola stekte og jeg valgte å padle i skyggen der det var mulig. Elver / bekker som forbinder vannene er ikke padlebare og det ble da bæring av packraften mellom vannene de fleste steder på vei, men også på sti gjennom skogen. En utrolig flott tur i et område som er nytt for meg. Totalt 43-48 km på tur i løpet av helgen. Venter på toget på Snippen, stresset fra Skar for ikke å gå glipp av første tog . Starter turen ved Mylladammen Tok turen innom Bristol, startet uansett gå-etappe herfra Det ble etapper til fots for det meste på vei, men også sti. Første leir ved Buvatnet, her var det satt en utedo, luftig sak. En campingstol var det også , den ble god å hvile i. Lørdag morgen startet med spill fra fugler og en speilblank vannflate, bare brutt av en enslig bever. En gammel båt ved Aklangen som godt kunne vært fjernet... Idyll... Overnattet på en bitteliten øy i Bjørnsjøen, fikk selskap av to ender. Trappa opp fra demningen ved Bjørnsjøen, får opp pulsen greit med packraft på ryggen. Skrev ut kart fra kartuskrift.np, med opplastet gpx spor.

Antar dere tenker start gjendesheim og ikke gjendebu. Besseggen som 1 etappe er en tøff start. Det er en lang tur og dere starter med 750?m stigning før dere går Besseggen nedover. En kollega av meg startet med Besseggen - og for dem ble det med den ene etappen før barna (eller han?) ville hjem.. regner med det fortsatt er mulig med bagasjetransport ved Besseggen så lurt å ikke bære alt over fjellet (jeg hadde søppelsekk som jeg la alt jeg ikke trengte for dagen i og sendte den med båten). turen ellers er fin men en god del krevende enn Hardangervidda.

Litt nørd å fyre opp denne tråden nå med sommeren i nesten fullt kjør allerede, men dette er noe jeg har knadd litt på siden påskens langtur. Vorn SR10 hoftesekken har jeg blitt veldig fornøyd med som pulktrekker. Den er solid, har et kraftig hoftebelte og har noen av fordelene som sekk, minus ekstra svett på ryggen. På langtur denne påsken innså jeg at løsningen burde hatt skulderseler også. SR10 kommer i utgangspunktet kun med én avtagbar skulderstropp, men over tid blir det litt slitsomt, og det slet mer enn nødvendig på ryggen å ikke få fordelt lasten/trekket litt bedre. Løsningen ble et selesett tilhørende Savotta Keikka duffelbaggene, noe ekstra reimer og kompatible klips som ikke krever noe sømarbeid. Med SR10 sine Molle-fester i hoftebeltet ble montering temmelig enkelt. Fornøyd med opplegget og gleder meg til neste vinter for å teste!