Vinnerliste

På tur i Drammensmarka i mitt lille Hilleberg Unna i skrivende stund. Truger, dyp snø, skare, regn og minusgrader er stikkord. Koser meg uansett på solotur. 🙂

Lang biltur for veldig lite i dag. Opprinnelig plan var å tilbringe helgen i Langsua Nasjonalpark og gå inntil 3-4 mil på fjellskia. Jeg burde jo egentlig visst bedre med det voldsomme snøværet som har vært/er. Jeg kom meg ikke lenger enn 200meter fra bilen på grunn av godt over en meter løssnø med null bærevnee. Ganske umulig tungt å trekke pulk i. Ble en del graving for å slå leir 😁

Helt klart! Noen scootere kjørte opp spor som jeg fikk tatt en dagstur i i morges, og når jeg var tilbake i "camp" var det jaggu tråkka dobbel skiløype også - 5 meter fra teltet 😅 Fint å være ute uansett!

Jeg tenkte vel egentlig at dette emnet kunne dreie seg mer om Grønland enn bare den Ulvang, Kronprinsturen, og for så vidt også tipse om andre filmer eller serier eller whatever fra Grønland. Jeg vil tro at de NRK seriene er vel kjent for de aller fleste som ser NRK inn i mellom. Kvaliteten på den norske serien er vel helt grei, men heller ikke mer enn det. Man skal ikke kimse av den turen der, og det krever sin mann å kite over der, men den danske serien hadde en annen historisk dimensjon, og det er jo også i høyeste grad friluftsliv under ekstreme forhold. For min egen del vekte den serien med Ulvang og co en interesse for å lære mer om disse basene på Grønland, og der kom den danske serien veldig beleilig inn. Et pluss at den hadde med historier fra gamle dager

Ble tur idag også gitt, men når det er sagt så ble den av det heller triste slaget. Snøen laver ned noe så intenst at det ble tur nede i byen. Måtte seriøst gå i veibanen for ikke å vasse i snø til livet. Ble bacongrill i brød og en Cola underveis. Så ikke bare dumt med kortreist tur (Skulle ha lagt ved bilde av baconpølsa, men sparer forumet for traumet bilde ville skapt… )

Fullt mulig å gjøre det, finnes mange oppskrifter på nett. https://slowerhiking.com/recipes

Memento Mori har et blogginnlegg om bytte av såler på BC skisko. Men det tok tid før han fikk skoene tilbake: https://www.tur1.net/2022/03/30/bytte-av-sale-pa-bc-fjellskisko/ Sålen var svært slitt: https://www.tur1.net/2021/12/12/nye-bc-ski-og-skoytesko/

Ser ut at alle bruker den samme såle, etter en rask titt på støvlene fra forskjellige produsenter. Jeg har et par Crispi Stetind som har samme såle. Ser ut til at dette er en risiko som kommer etterhvert som gummien som dekker kantene av bøylen slites ned ved gange på barmark. Som det fremgår av bildet av tuppen på mine sko, som har vært utsatt for flere kortere turer på asfalt på vei til og fra skigåing. Stein og grus vil resulterer i det samme. Tilsier vel at skoene bør byttes når sålen er så nedslitt at bøyen på kantene av bøylen begynner å bli synlig. Synd siden resten av skoen fortsatt vil kunne ha igjen lang levetid.

Jeg sydde en pose av tynn myk og glatt ripstopnylon, og har pulk med trekk som lukkes av sikk-sakk strikk. Tør påstå det knapt bygger i høyden, og at tyngdepunktet ikke påvirkes. Beddingen er derimot ganske høy, stor og tung i forhold.

Gjort det samme her for de fleste turene mine, men har i det siste funnet det mer praktisk å ha snøpluggene (ikke alle pluggene) liggende sammen med telt-rullen. Marginal forskjell, men det er én mindre ting å gjøre. Bruker for øvrig en Åsnes skibag som teltpose. Fungerer ypperlig til dette 👍

Jeg trur markedsføringen av disse stoffene, altså Ventile/etaProof er like villedende som for Gore-tex. Ventile er ca. like vanntett som Gore-tex er pustende, og med litt rasjonell grubling før mann løper til butikken, så bør ingen av delene komme overraskende på. Det sagt, så liker jeg begge deler til ulike bruk og behov. Mann må bare huske at det ikke er noe magi her og ha realistiske forventninger. Ventile er bomull. Altså det stoffet du til stadighet får høre fra såkalte eksperter, som gjentar noe de har blitt fortalt, at kommer til å ta livet av deg på tur. Der er jeg ikke enig, men om ikke annet så bør det bidra til skru ned forventningene til en viss grad. Under riktige forhold er bomull omtrent uslåelig på komfort. Til hverdags velger jeg jeans (bomull) 99 av 100 dager, isj. Men jeans har ett snevert «arbeidsområde» og egner seg dårlig til friluftsliv. Ventile/etaProof er i mine øyne bare avanserte jeans, tilpasset friluftsliv. Ca. samme komfort og toleranse for bål og gnister, men mer vindtett (og værbestandig generelt) og bedre til å håndtere fuktighet. Det siste hjelper en del ifht. nedbør, men i hovedsak føler jeg gevinsten ligger i hvordan det takler svette og fuktighet innenfra. Det er heller ikke helt feil å si at det er mer slitesterkt enn jeans, men dette kommer først og fremst fra at stoffet er mer tettvevd. Det er fortsatt bomull, så jeg vil si denne egenskapen er like overdrevet som påstanden om vanntetthet. Jeg har bare hatt en bukse i Ventile, og det var ikke Brynje sin, men en anekdotisk observasjon er at stoffet ikke holdt formen like bra over tid ifht. blandingsstoffer forsterket med polyester- eller polyamidtråd. De ble rett og slett litt slamsete og rare med årene. Når mann går ut døra for å dra på tur, så vet mann at klærne som velges må håndtere fuktighet i en eller annen grad og en eller flere former. For dagsturer med lav til middels intensitet i kaldt og tørt vær er bomull og bomullsblandinger en klar favoritt for meg. Etterhvert som været blir varmere og fuktigere blir valget mindre opplagt, men komforten er såpass god at selv på kalde høstdager med litt nedbør, så er disse plaggene med i vurderingen. Ved fravær av nedbør så er det kun forholdet mellom intensitet, lufttemperatur og relativ luftfuktighet som begrenser bruken.

Du skal jo ha for at du faktisk tok deg bryderiet å slå opp leir og gjennomføre en slags form for tur på tross av planendring. Mange ville nok satt seg i bilen igjen, men det gjorde ikke du. Kudos!

Med sykdom i hus lar årets første telttur vente, da får man finne på noe annet i mellomtiden. Klippet ut såler av liggeunderlag til camptøfflene og fotposene

Ja, det går heilt fint å bruke ein steikeovn med varmluft eller dør på gløtt. Då kan jo ein lage det ein vil og likar sjølv. Om eit måltid vert billigere kan kanskje diskuterast, men kvaliteten på ingrediensane og reduksjon av billig "fyllmasse" vil nok raskt ha ein bedre ratio om ein ønskar å fokusere på og investere i det. Om ein brukte det som faktisk er i ein ferdig pose ville det verte ein temmeleg kraftig reduksjon i pris.

Takk! 😊 Vekten er noe høyere enn jeg ønsket da jeg ikke har tatt meg bryet med å skaffe til veie riktig tilsatsmatriale for sveising. Ble så jeg lagde vindskjermen i 1mm rustfri 304. Vindskjermen veier 460gram 😂 hadde desverre ingen reste-plater i 0.7mm 304 heller så ble bare den enkleste utveien denne omgangen. Platen er aluminium men er laget i 1.5mm og veier 430gram. Den har også liggeunderlag limt under hele platen. Jeg skal lage vindskjermen i aluminium, har delene liggende for det, men må ha en tynner tilsats enn 2/2.4mm. Tilsatsmatrialet jeg har til rådighet er for tykt og av feil type, sjøvannsbestandig tilsats matriale som 5356 har maks arbeidstemeperatur på 65c, ved høyere eksponering er sjansen for sprekkdannelser store. Kjelestøttene trengs ikke, høyden er lik om kokewillyen står på kjelestøttene eller på vindskjermen.

Nå når solen har «snudd» begynner tankene å vandre mot lysere tider, lange sommernetter og flotte teltturer i nye terreng. Da passer det godt både å starte planleggingen av nye turer og se tilbake til turene som har vært. Sommeren i år, om den kan kalles sommer, stod to uker drømmetur på planen. Jeg skulle ved hjelp av apostlenes hester vandre på kryss og tvers av Dovre OG Trollheimen, helt hjem til min egen ringe bolig. Vel, nå ble det bare én uke, og bare Dovre, mer om det siden. Etter å ha prøvd begge deler har jeg fått en forkjærlighet for A til B-turer (kontra rundreiser). Da er man garantert nytt terreng hver dag. Det er god motivasjon for trøtte bein! Ruten Områdene for sommerens «langtur» var valgt av ulike grunner. Dovrefjell er ukjent terreng for meg, det har egentlig bare vært et område man passerer på tur sørover. Det store trekkplasteret er moskus. Jeg har siden jeg var barn vært fascinert av disse urdyrene, og hadde store forhåpninger om å få sett dem på (ikke for) nært hold. Ellers har området plenty med fiskevann og ikke altfor mange turrapporter (noe som indikerer lite folk). De fleste som vandrer her, går nok etter toppene. Jeg går rundt toppene. Alltid. Speiding etter moskus, med blikket rettet mot Kjelsungdalen. Målet var å bruke turiststiene i minst mulig grad. Dette gir to store fordeler: man unngår folk og man får orientert. Begge deler er positive parametere. Starten gikk fra Nysætre like nord for Fokkstugu. Herfra gikk jeg Kjelsundskardet videre gjennom Kjelsungdalen, vestover til Tverråbotn før kursen gikk nordover mot Leirsjøtelet og Åmotsvatnet. Derfra ble det mye turiststi til Flatbekktjønna og Snøfjellstjønna før turen ble avsluttet i Dindalen etter åtte fine dager på tur. Grøna bød på utfordringer. Til slutt måtte jeg krype til korset og vade over. En frisk opplevelse. Åmotsdalshytta. Vannet kan krysses der det nesten deles i to, i sær om man er smart nok til å bruke høye støvler. Dyrelivet Som sagt var et av de store ønskene med turen å få sett moskus. Om jeg fikk et glimt av villreinen var det naturligvis et pluss. Fjellrev var minst sannsynlig, men hadde helt klart ikke sagt nei takk. Allerede fra bilturen til start satt jeg med blikket festet vestover, på speiding etter svarte «klumper» i terrenget. Første camp ble ved Vindbustjønne (for øvrig mistenker jeg at den er uten fisk), og jeg vurderte frem og tilbake om jeg skulle ta Kjelsungdalen eller Mjogsjødalen, jeg endte opp med førstnevnte og sjelden har jeg vært så fornøyd med veivalget. På dag to vadet jeg Grøna, en frisk opplevelse, og steg inn i Kjelsungdalen. En på alle måter vakker dal. Grønne sletter, fine fiskevann og stupbratte fjell. Vinden og regnet pisket i ansiktet der jeg svettet meg oppover bakkene med 30 kilo på ryggen. Jeg var i zombie-modus, men lot blikket vandre fra tid til annen. Plutselig blir jeg var en mørk skygge i lien ovenfor meg. Man skulle jo tro jeg ble euforisk over å endelig få sett dette dyret på nært hold, men hjernen jobber på høygir sånn omtrent slik: «Å dæven døtte, der står moskus-far. Max 50 meter fra meg». Blikket går febrilsk for å se etter to ting: -hvor er familien? -og hvor kan jeg søke dekning? Moskusokse på tur. Bilde tatt etter at jeg har trukket meg et godt stykke unna. Det var naturligvis ikke så mye som en steinblokk i kilometers omkrets, så her var det bare å legge om kursen uten noen videre dikkedarer. Først når jeg får en avstand på minst 150 meter tør jeg stoppe opp og se hvordan det ligger an. Moskusoksen har naturligvis hatt full kontroll på meg lenge. Nå rister han på hamsen og vandrer bort fra meg. Omsider roer pulsen seg og jeg kan knipse et (ikke veldig bra) bilde. Snakk om naturopplevelse, og selveste jackpoten allerede på dag 2! Du må zoome hardt for å se dyrene, men dette var langt mer behagelig avstand! Et par kilometer lenger oppe i dalen får jeg se en hel familie, inkludert et par kalver, som pludrer rundt på en slette 2-300 meter nedenfor meg. Mye mer behagelig avstand, og jeg setter meg godt til rette på en stein og bare nyter synet – lenge. Som om ikke moskus-bonanzaen var nok vekker jeg en flokk på 15-20 reinsdyr som krysser dalen et stykke foran meg. Det er en lykkelig mann som stabber seg videre oppover dalen og topper den herlige naturopplevelsen med to ganger 4 hekto steikfisk i siste vann før vannskillet. Dag 2 på denne turen er den mest klokkeklare terningkast 6 jeg noensinne har hatt på en fjelltur. En fjellfant forsøker å fordøye dagens inntrykk ved Kjelsungvatnet 1329. I ettertid viser regnskapet at jeg de første 6 dagene så flere moskuser enn mennesker. Det sier jeg meg fornøyd med! Været Været var begredelig, men det glimtet da til innimellom. Våren ’22 var særdeles snørik i dette området, og selv om jeg dro ut i midten av juli fulgte jeg spent med på snø- og is-smelting de siste par ukene. Det gikk akkurat, og det ble lite snøgåing. Dog var sommerværet av det begredelige slaget. Sur nordvest, ensifret antall grader og hyppige regnbyger. Om nettene var temperaturen ned på 1-2 grader. Dette innebar MYE teltliv, og det aller meste av matlaging ble gjort i fortelt. Jeg er glad i teltet mitt, og hadde med meg en knakende god bok, men jeg kjente på savnet av camplivet, hvor man kan koke seg litt kaffe, fiske litt, slappe av i solskinn… Det var først på dag 7 jeg tok frem solkremen og kunne lette noe særlig på antrekket. Da ble også mat tilberedt utendørs, fiske ble tatt, jeg forspiste meg på nystekt ørret og rullet rundt i lyngen – altså slike dager som man drømmer om på forhånd! Fikk også sjekket værmeldingen mellom solkremsmøringen, og når den meldte minst like dårlig vær neste uke var saken klar – jeg stanser på Oppdal! Det ble MYE teltliv. Da kommer man langt med kaffe og en god bok (og kartlesing naturligvis, mye kartlesing). Solen viser seg frem, og om man klarte å kle ut den sure vinden var det faktisk ganske digg. Fisket Det er ikke til å komme fra at jeg var spent på fisket. En ting er at jeg er en notorisk dårlig fisker, isen var nylig gått, det var bikkjekaldt i både luft og vann, og jeg hadde funnet lite informasjon om fisket på forhånd. Resultatet ble helt greit. Største fisk var ikke mer enn 600g, men jeg tok fisk til maten de fleste dagene. Hadde jeg ikke hatt et (tidvis irriterende) prinsipp om å ikke fiske mer enn jeg spiser kunne jeg nok tatt betydelige mengder. En liten kuriositet – jeg satte ny høyderekord med tre sprelske steikefisk på 1397 moh. I notatboken litt om Flatbekktjønna (1397 moh.): «Spesielt siste biten til Flatbekktjønna var et helvete. Tror dette er styggeste plassen jeg har vært. Et rabol av stein, blokker og søkk». Litt gratis turistreklame der altså. Flattbekktj. var kanskje en stygg plass, men jeg satte ny personlig høyderekord for fisk. Snadder! Kunsten er å ha en liten stekepanne. Seks hekto middag. Namnam! Oppsummert Turens øyeblikk: første moskusmøte (så klart). Turens leir: nedre Grytholtjønn – feit fisk og et panorama uten like med Storskrymten, Salhøa, Drugshøi, Larseggen og Snøhetta! Turen bål: enkel seier siste kveld, da det var turens eneste av sitt slag. Man "tager hvad man haver" når det skal fyres bål på 1140 moh. Dovre leverte storslått natur, og er definitivt en tur jeg kommer til å huske. Ikke minst på grunn av moskusen. En rekke lekre leirplasser som ville vært himmelen i finvær. Lite folk. Fisken bet bra. Og jeg ble kjent i et, for meg, nytt området. En fin tur! Som snytt ut av en reklame for Kvikk Lunsj. Siste leir var også av det akseptable slaget. Tverråbotn hvor jeg planla mye fisking. Vel, jeg fisket mye, men fangsten var skral.

Ikke glem at mange av oss er sinnsyke gærninger som faktisk liker å spikke og trives med å drive med den "kunsten" det kan være å lage/prøve å lage en flott featherstick. 😉

Neida, jeg synes bare dette er en unødvendig tungvint måte å gjøre det på, som plutselig er blitt populært. Det handler om å få laget tynne nok fliser for at ilden skal fatte lett. Det kan man gjøre ved å splitte eller å flise på denne måten.

Jeg har brukt denne og vært fornøyd. https://www.fjellsport.no/merker/haglofs/haglofs-l-i-m-pant-men-true-black-1?channable=01384b6964003131322d3932383105&variantId=112-9281&gclid=CjwKCAiAqaWdBhAvEiwAGAQltgP9_HOiPxLftmB8zFGuIDBkzPqxI9zW-wB2n_4i2qNYnXBDaEvslBoCKosQAvD_BwE

"Fint juletre" var en kommentar jeg fikk etter å ha spikket en slik for å tenne på i ovnen. Så da spikker jeg visst "juletre" når jeg skal tenne opp edit: De trenger ikke se så flotte ut, så lenge de gjør jobben..

Jeg har selv vært med på en tur der vi utløste en nødmelding via en Garmin Inreach. Det tok ikke lang tid før vi fikk melding fra hovedredningssentralen om at redningshelikopter var på vei og at vi måtte bli på stedet. 15 minutter etterpå landet Sea King rett ved siden av oss. Alt fungerte knirkefritt og denne opplevelsen og erfaringen gjorde at jeg kjøpte meg en Garmin Inreach mini.

Bilder fra dagens skitur i Bodømarka. Bra vær, minus 11,5 grader og vindstille. Ved Tussvatnet: Ved Erlingbu, ser nesten sola: Ved Erlingbu, hvite topper så langt øyet rekker: På tur hjem:

Sesongens første tur med ski og pulk - På Synnfjell over helgen! Siden det ble sesongens første gikk jeg ikke lange stykket inn, så kunne jeg bruke mer tid på rustløse litt vinterrutiner. Det at jeg brukte altfor lang tid på å komme meg opp første bakkene i tung dyp snø var nok også medvirkende. Fra ca -14 til -18 grader ble det en relativt kjølig affære. Dog var det helt vindstille hele helgen omtrent. Det skulle jeg gjerne hatt litt mer av for å bekjempe kondens på natten...

Å teste utstyr i "trygge omgivelser" syns jeg er veldig greit. For vinterens kalde turer har jeg gjort noen endringer i soveoppsettet. temperaturen har vært mellom -27 og -31/32 i helga så jeg en mulighet til å teste oppsettet under åpen himmel. Oppsett med bedding og chairkit. • Mammut Denali MTI 5-season • Mammut Bamse Extreme • Therm-a-Rest Z-Lite Sol • Exped Synmat 9LW Startet opp med ekstra fleece bekledning, camptøffler utenpå ullklærene og en nalgene flaske. Måtte ta av tøfler og ekstra fleece, fikk ikke sove pga varmen. Våknet opp til -31 litt over klokken 6 i mårrest å da var det på tide å fyre opp i vedovnen igjen. Da vet jeg i allefall hva sove oppsettet tåler og at jeg har mye å gå på med ekstra bekledning.

Dagstur opp i Bergsdalen, kaldt klart vær ca -15. Vindstille.

Har oppdatert det meste av klær, skaffa meg pulk, truger og ein Gamme 6. Dreg ikkje med meg det nye teltet ut før eg har fått ovn, som eg må spare til i eit par veker til. Burde nok trent litt meir med dekk, men alt dette er stor sett nye ting for meg og ein har ikkje tid og overskudd til alt. Vert nok ikkje noko langturar, meir å berre gå nokre få kilometer opp i marka og test litt.

"Testet av spritbrennere: Ti spritbrennere testes. CO-konsentrasjonen i avgassen varierer fra 114 - 313 ppm. Selv om spritbrennerens effekt er lav og målemetoden derfor kan gi en viss overrappotering, er dette verdier som tilsier at brennerne absolutt ikke skal brukes inne i teltet " Side 5 i denne artikkelen https://www.yumpu.com/no/document/read/51883096/kullos-friluftsliv

Jeg har aldri prøvd ett par fjellski som har smørespenn som kan måles med ark på gulvet, og jeg er en lett person. Det gjelder Åsnes Amundsen, Vikafjell, Nansen og Ingstad. Det er langrennsski som har kraftig nok spenn til dette. Så det ville jeg ikke tenkt på i det hele tatt.