Vinnerliste

I dag ble det nok innesitting og jeg tok meg en rask tur opp på Bjørndalsfjellet. Gikk en annen vei enn vanlig, kun for å få litt variasjon. Gikk opp mellom Ryggen og Reen og inn over Kuheia. Tilbaketuren gikk over Bjørndalsmyra og samme vei ned som jeg gikk opp. Det er litt mer interessant å gå der ingen andre går. Gikk opp en orrhøne på veien opp og en hane på veien ned. Ikke så lang tur, men jeg fikk i hvert fall litt frisk luft midt opp i all julefeiringa. Fin utsikt over Lutsivassdraget hvor to kanoer ligger og venter på en ny sommer. Men først får vi håpe på en fin vinter.

Tidsrommet du vil dra inn å fiske er ganske bra antar jeg. Har hatt noen turer inn dit tidligere på sommeren. Man bør ikke basere turen på fiskemiddager, da kan man fort legge seg sulten. Fisken hopper ikke på land av seg selv. Man skal ha litt flaks med forholdene også. Røvollfjellet og vannene oppover Røa er gode områder generelt sett. Nord for Røa biter også hvitfisken oftere. Ta en titt på disse turene her fra sist sommer, dog litt tidligere enn hva du har tenkt: http://panneband.blogspot.no/2013/07/pa-jakt-etter-storfisken-i-femundsmarka.html http://www.tursiden.net/2013/07/pa-loffen-i-femundsmarka-med-fiskestang-og-lett-sekk/ http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/07/femundsmarka-2013.html

Gratulerer så mye begge to. Fått gleden av å nyte begge rapportene da de kom ut og mange ganger senere kost meg med de. Verdige? JA Som det skrives over her, måtte premiene bli flittig brukt.. Godt nytt turår

En verdig vinner, knallrapport fra øverste hylle! Og tusen takk for andreplassen, da ble jeg glad Tarpen skal komme på sin plass så absolutt, når sesongen begynner igjen våren neste år skal den få sin jomfrutur til Skrimfjella God jul alle mann!

Hardangervidda - Kvennadalen Jeg bråvåkner, alarmen på mobilen jamrer løs for å minne meg på at jeg ikke har mer tid til søvn - dagen var kommet, eller rettere sagt natten var kommet for å bli plukket opp av en god kamerat og kollega om en halvtimes tid - klokken viser 03:00. Akkurat litt for tidlig kjenner jeg på blyloddet i hodet, selv for en skiftarbeider og småbarnsfar som ellers er vant med å være våken til alle døgnets tider. Men trøtthøten går fort over i iver og glede når jeg kommer på hva jeg skal den neste uken. Sekken er pakket dagen før med litt for mye (u)nødvendigheter for at man skal ha det trivlig på tur, den har bikket 30 kg og av erfaring vet jeg det blir tungt etter to tre timer - heldigvis skal vi ikke gå så langt før hovedcamp med lavvo settes tenker jeg mens pusser tennene og finner frem biltøyet. Husk rent undertøy, t-skjorte og sokker som skal legges igjen i bilen nå da, glemte det sist. Jeg hører kameraten min kjøre opp i oppkjørselen. Jeg rusler ned trappa og får på meg de slitne joggeskoene som er så evig behaglig på beina, løfter med meg sekken og hiver meg inn i bilen. Morratrynet til Martin, som jeg også heter, vitner om at det er flere som har hatt en litt for tidlig start på dagen. Han nikker til meg og sier med rolig stemme - Ja, da er vi klare for tur og alt er med?. Alt er med sier jeg så durer vi av gårde mot Skinnarbu for å rekke båten til Mogen. Etter tre-fire timer med frokoststopp og møte med den andre bilen som er fylt med eventyrlystne karer, står vi klare og venter på Fjellvåken II som skal frakte oss over Møsvatn rett inn i idyllen på Mogen. Turen tar 2 timer og koster rundt 300 kroner, en nydelig båttur over norges niende største innsjø. Kapteinen holder noen informerende taler om Liv Vollane - Fjellviddens herskerinne og om stedene vi passerer, ordene hans blir lengre og lengre borte før jeg dupper av etter den klinkende lyden fra Yatzy terningene til nabobordet. Før jeg vet ordet av det er vi (5 karer og en hund) iland ved Mogen, båten stanser 3 km fra turisthytta for vannstanden er for lav. Men vertskapet varter opp med transport av både ryggsekk og menneskekropp inn til hytta, helt greit tenker jeg - det blir nok av kilometer å bruke beina på ila denne uka. Fremme ved hytta så røsker vi med oss fiskekort og gjør de siste justeringene på sekker før vi legger i vei vestover langs Kvennavassdraget med Sandhøl som mål. Himmelen er faretruende mørk og varsler om at det kommer til å komme regnbyger før eller siden, det har regnet hele helgen før vi kom og yr.no melder om usikkert vær de første dagene. Vi velger ruten opp rundt Halvorsnuten lenger frem istedenfor ned langs Kvenna hvor det kan være veldig bløtt og gjørmete etter en regnfull helg. Men det gjør at vi må opp og oppover i ulendt med 30kg+ i sekken betyr tungt arbeid, noe vi var klare for. Vi sliter oss opp stigningen til Halvorsnuten - puster ut på toppen, hiver innpå med raske karbohydrater og iste før vi forsetter over platået. Ned gjennom lyng, vierkratt, myr, skog og noen timer senere står vi ved steinhytta ved Sandhøl - nå er vi rimlig slitne og stive i kroppen og klare for å sette camp. Vi sender en mann over myra og ned til bredden for å få oversikt over hvor vi kan bo, han kommet tilbake litt senere og melder om perfekt campsite - det hadde han rett i. Han fører oss ned til Sandhølvannet og viser oss en perfekt plass ved vannbredden med flat tørr grunn, ferdig rigga bålplass og sitteplasser. Mer enn nok plass til to lavvoer og idyllisk utsikt over Sandhøl med sine små øyer og fjellene i bakgrunn, jeg puster ut og nyter mens jeg kommer på at vi må få opp lavvoene før regnet ramler ned over oss. Og ikke før siste plugg og bardun er plantet i bakken pøser det ned, snakk om timing tenker jeg mens jeg titter ut gjennom åpningen ut i det grå regnværet. Atlas, hunden til Martin, har funnet seg til rette på teppet sitt i enden av lavvoen og jeg finner frem primus, kaffekjelen og en plastflaske med VSOP. Nå er det tid for ankerdram og senke skuldrene mens uværet pågår, regnet varer utover dagen frem til kvelden. Utpå kvelden lysner det og vi beveger oss ut av lavvoene, noen finner frem fiskestengene og andre samler kvist og kvast til bålet. Magnus er kjapt ute med å utforske elven og vannet med fluestanga, men kommer tomhendt tilbake dog mer vis over hvor steiner, høl og renner fisken kan stå i ved en senere anledning. Etterhvert samles vi rundt bålplassen for å fyre opp våt ved og diskutere hvor dagsturene skal gå de neste dagene, vi blir enig om utløpet til Vollevatnet over en pose Real og at før og etter fossen kan det stå fin fisk. Fluehuene kikker over boksene sine med bustete tøyfiller mens blydengerne går over slukene og meite utstyret, vi har dekket det meste av linja over fiskemetoder - hva vil den bite på? Kvelden farger skyene rosa over vidda og tiden er kommet for å krype ned i posen etter solen har gått ned bak fjellene, kroppene er slitne og klare for å få hvile før turen imorgen. Tidlig neste morgen steiker sola på duken og jeg ser opp gjennom topphatten at himmelen er blå, perfekt tenker jeg mens jeg hiver på meg jaktdressen og finner frem primus og pannekakemiks. Denne dagen skal bli fin! Folk kommer tuslende ut av lavvoene til lukten av nystekte pannekaker og kaffe, for en herlig morgen hører jeg Christoffer si og det har han jammen rett i. Christian henter seg drikkevann og speider utover Sandhøl på denne solfylte morgenen Etter frokost, kaffekos og nødvendige ærend borti lyngen så pakker vi fiskeutstyr og mat/drikke og setter kursen mot Vollevatnet. Alle vandrer glade over myrkrattet mot hovedstien før vi oppdager plutselig at vi ikke lenger bor på fastlandet - vi bor nå på en øy! Vannstanden har steget betraktlig over natten og det tørrlagte elvestrekket som vi gikk over for å komme hit har fylt seg opp snor seg rundt campen vår til andre enden av det som nå er en øy. Heldigvis er ikke dybden mer enn en drøye halvmeteren på det dypeste så jeg snører buksa godt rundt ankelen på Viking Getti støvlene mine og forserer lett over de noe spisse steinene på bunnen. Goretexmembran i dress og støvler er kjekt tenker jeg mens jeg kommer tørrskodd over til andre siden, de andre følger på. Noen barbeinte og jeg er livredd for at de skal skli og vrikke eller brekke ankelen, og minner dem på konstant om å være forsiktig. Alle mann på andre siden og ler litt av øya vår som har oppstått, forsetter vi videre mot destinasjonen. Drikkepauser og solkrem påførsel må til under blå himmel Etter en fin gåtur i noe myrete lende kommer vi frem til Vollevatnet, fossen bruser og buldrer oss velkommen. Fluehuene finner frem dagens plysjkledde våpen som kanskje skal sikre dem dagens prikkete trofeer. Jeg tar selv noen titalls kast med hver sluk før jeg setter meg til ro med kaffen og følger spent med på fluefiskerne om de kan få lurt til seg noen Ørreter fra vakene de kaster på. Etter en god stund med kun en liten prikkepetter innser vi at det kanskje ikke blir det helt store idag, vi fortsetter rundt omkring ved vannet kaster sporadisk på vak og områder det kan stå pen fisk uten større resultat. Vi får nøyer oss med to små og rusler tilbake til campen når dagen drar seg til ettermiddag, kanskje kveldsfiske ved Sandhøl kan gi bedre resultater. Hjemme ved Sandhøl har vannet roet seg og elva rundt øya vår synket i vannmengde, nå er det ikke mer enn til midten av leggen og de barbeinte syns det er helt greit. Fremme ved campen gjør vi klar til middag og primusen suser en velkjent lyd, Omnifuelen med bensin høres vel mer ut som en F16 som skjærer gjennom himmelen enn et behaglig gassbluss. Men lyden minner meg på at det er kalorier i vente, og det er noe man er klar for etter en svett gåtur i steikende sol. Plutselig hører jeg et hyl! Turkameratene min står stive av skrekk og peker ut i elva, blikket mitt følger pekefingerenes anvisning og får øye på et elvemonster som velter seg rundt i strømmen. Skrekkslagen som jeg er finner jeg frem speilrefleksen og telezoomen for å dokumentere. Etter ting har roet seg og elvemonsteret har forsvunnet nedover i vannet, så går jeg ned til bredden for å hente vann. Der finner jeg bortgjemt skatt som noen har lagt til kjøling, slike røde skatter trenger 10-12 grader for å være på sitt beste har jeg hørt. Jeg kjenner på temperaturen og den virker perfekt, til glede for alle åpner vi flasken med det mørkerøde innholdet og fyller koppene til alle mann. Når mat og væske er fortært sitter vi rundt det nylagde bålet mens sola farger himmelen rød når mørket faller på, bålet knitrer med sine gule flammer som slikker seg rundt kubbene og varmen brer seg i kroppen. Livet er herlig tenker jeg.. Neste morgen er gråere og fuktigere, men det gjør ingenting - det er en fryd å være på Hardangervidda og jeg nyter hvert eneste sekund av omgivelsene og stemning som brer seg over slettene - eller gjennom dalen i dette tilfelle. Vi fisker i Sandhøl denne dagen og det skal lønne seg. Det kommer et lett værskifte og vakene blir flertallige over hele vannet og i elven, Christian plasserer nøye ut en tørrflue ved et vak, flua ligner veldig på insektene som svever rundt over vannet, og smukk så kommer en lur Ørret og momser i seg godbiten. Ingen store, men flere mindre steikefisk blir lunch denne dagen og så lenge det biter kan man vel ikke klage. Sola kommer frem tilslutt og lager som alltid fantastiske farger på himmelen ved regnskyll, jeg roper til Martin at han må komme hit så jeg får et artig bilde av han. Opp med armene og strekk deg etter regnbuen roper jeg mens speilet klikker taktfullt inne i kamerahuset, regnbuen varer ikke lenge men jeg rekker å få noen riktig eksponerte bilder av fenomenet. Takk for opplevelsen kjære natur tenker jeg. Jeg slenger meg nedpå magen å speider ned på noen blomster nede ved vannet som speiler seg i riktig lys, objektivbytte i en fei og et par drag på innstillingshjulet og litt av Hardangerviddas flora er foreviggjort. Fotografering er halve turen for min del, andre halvdel er fordelt opplevelsen, stemningen, naturen og sportsfiske. Sistnevnte gikk ikke akkurat min vei denne gangen, men godt det ikke er kun det som er hele turen. Neste dag er det topptur, som jeg også er veldig glad i. Det trenger ikke være den høyeste toppen eller den mest tidkrevende turen, men bare veien opp er givende og naturen er flott. Utsikten bør være god og været må været klart - og denne dagen var den det. Lett overskyet med lite vind er været jeg foretrekker når man skal opp på en topp, liten eller stor. Blå himmel med steikende sol kan fort bli for varmt og bildene kan blir litt kjedelig med helt blå himmel, en lett overskyet himmel gir litt mer dimensjon i bilde og mer interresse syns jeg. Jeg fikk med meg Magnus, Christian og hunden Atlas med på tur til nærmeste topp, det var Sandhølnutan. De to andre ville være igjen å fiske. Med noen hundre meter stigning i til tider bratt terreng med myr og skog den første biten så tok det en drøy time opp til eggen og en fin rusletur bort til varden som representerte toppen av nuten. Flott tur i nydelig omgivelser for å si det mildt. Atlas ble rimelig tørst på turen opp og vi fant et lite fjellvann nedi eggen på vei bort. Undertegnede på den lille toppen med Vollevatnet i bakgrunnen og Honserudfossen lengst bak. Kvennavassdraget ned mot Møsvatn i bakgrunnen. Oversikt over Sandhøl med lavvocampen (hvis dere finner den) Magnus nyter utsikten og været. Fjell så langt øyet kan se Tid for litt sprell, toppninjaen dukker opp Det ble en liten blund i lyngen i fjellsiden, deilig å bare slappe av. Veien ned igjen tok en liten halvtime, vi spiste multer og drakk fjellvann og hadde så bra som det går an å ha det. Undertegnede ville også prøve å være litt toppninja. Det ble også litt mageligge for å fange litt mer av blomstene som beriket dette område på vei ned. Vel nede løpte Atlas ivrig over myra og utforsket hvert eneste gjørmehull han kunne finne, med snuten godt begravd langt nedi våt jordmasse plystret jeg på han. Som om han skjønte at jeg ville ha han i poserings posisjon hoppet han opp på nærmeste stein og stilte seg opp for fotografen. Vi koste oss resten av dagen ved campen med mat og drikke. Utover kvelden begynte vakene og vise seg i mangfold, til tider stor fisk som var oppe og snappet insekter eller slåss om plassen etter plaskene å bedømme. Vadere ble tatt på i all hast og fluene ble plassert ute på vannoverflaten, jeg lot slukene og markene ligge til fordel for fluefiskerne.Plutselig hogger det på en bedre Ørret i andre enden av snøret til Christian. Ropene tyder på bra fisk. Han kaller på bistand og Christian kommer ut til han med håven og jeg knipser ivrig med kameraet. Etter en fin fight ender fisken i håven og med et bredt glis har Christian fått turen hittils største Ørret som snuser på kilos grensa. Utrolig vakker sak og rødere i kjøttet går det nesten ikke an å få dem. Kveldsfiske forsetter til sola går ned, noen voldsomme plask tyder på at denne strekningen huser en mye større fisk. Den får vi aldri på kroken, og svømmer i Sandhøl ennå om ingen andre har lurt den. Solnedgangen viser seg fra sin bedre side denne kvelden også, og jeg er kjapt ute med reisestativet og vidvinkelen for å fange fargene på bildebrikken. Etter mørket har falt på er bålet i full fyr og Ørreten til Christian legges i folie med masse smør og krydder og nytes til det fulle. Alle får en god smakebit og bedre Ørret har jeg sjelden smakt. Dagene forsetter med vandring og utforskning både med og uten fiskestang ut fra campen i alle retninger, det er så behaglig å gå rundt i denne naturen og bare nyte inntrykkene. Den siste ekspedisjonen gikk til Skvetta, elva som renner inn i Vollevatnet nordfra. Terrenget var krevende langs bredden med mye kratt og buskas, og stien bort var veldig utydlig til tider men vi fant greit frem. Her var det mange fine høl og kulper som fluefiskerne fant seg til rette i. Også her får Christian en flott Ørret på kiloen, litt større en den ved campen. Han er overbegeistret over fangsten og fornøyd med uttellingen. Han var den eneste som fikk fisk av grei størrelse, resten av gjengen måtte nøye seg med pinner ikke større enn håndflaten. Turen ble avsluttet etter en uke og vel tilbake på Mogen i vente på Fjellvåken II sitter vi å tenker tilbake på for en fantastisk uke vi har hatt inne i Kvennadalen. Tusen takk for denne gang Hardangervidda, vi ses igjen ! Mvh

Leste artikkelen i Aftenposten - skrevet i beste mening : http://www.mamma.no/sm%C3%A5barntween/opp-av-sofaen Romjulsdrømmen er deilig og sløv, men etter noen dager langflat i sofaen begynner barna å bli rastløse, og du utålmodig. På tide å komme seg opp av sofaen? Sikkert gode innspill - men er "man" virkelig så trege at "man" ikke klarer å finne på såpass selv? Blir litt overgitt over at man trenger slike artikler for å forklare at man kanskje trenger gjøre noe om man har rastløse barn.

Hvis man vil at folk skal skrive bøker, er det lurt å betale for dem... Dette er en spin-off fra tråden http://www.fjellforum.no/topic/30141-%C3%B8nskes-kj%C3%B8pt-b%C3%B8kene-vill-glede-og-villmarksjenta/ Skilte det ut som en egen diskusjon. Mange gode innspill - men jeg er usikker på om det er relevant for oss?

Etter påske forsvant liggeunderlaget mitt fra utstyrsboden. Et ganske nytt 450 grams Thermarest Neo Air Xtreme til den nette summen av 2500 nok. Søkte grundig gjennom hele huset flere ganger, endevente alle skap, drev detektiv virksomhet blandt guttene for å finne synderen men kom ingen veg. Brummet og gikk rundt og var forbannet. Anså den til slutt som tapt og pengene ut av vinduet. Så i dag kom svigerdatteren til kona og sa følgende: Jeg lånte denne plastikkremsa sist gang jeg var her og la den under lakenet til lillegutt dersom det skulle komme noen dråper, men tror ikke han trenger den mer.........

Årets turrapport hadde vi såvidt i fjor, og dette vil vi prøve på igjen. Denne gangen vil vi ha en svært bra premie - en sovepose fra Mammut sponset av Fjellsport til en verdi av rundt 4000,- Husk forøvrig den rause rabatten som vi får hos Fjellsport - http://www.fjellforum.no/topic/28629-kode-til-rabatt-p%C3%A5-fjellsportno/ Regler for årets turrapport: Må ligge i turrapportforumet og selvsagt skrevet av vedkommende som poster. NB: Har du skrevet en turrapport i annet forum - f.eks. "Barn og friluftsliv" så gi beskjed så skal vi flytte det. Må omhandle en spesifikk tur. Må ha et minimum av 3 bilder. Må være en tur som er gjort i år - og kun turrapporter skrevet i perioden 1/1 2013 til 1/11 2013 teller. Hvem vinner? De 5 turrapportene med mest Likes går til avstemming. En bruker kan kun ha en rapport med. I tillegg tas det med 5 turrapporter som plukkes av moderator og admin teamet. Dette for å eventuelt fange opp de siste turrapportene eller turrapporter som vi mener fortjener å være med i en slik avstemming. Vi er åpne for smøring og bestikkelser Avstemmingen om hvem som vinner går fra den 1/11 til den 1/12. Poster dette som en åpen post slik at man man komme med innspill om regelendringer osv..

Bibliotek er et svært godt råd! Sjekk også ut bl.a. finn.no nå etter jula, antikvariat.net er også et sted å se etter bøker og etter hvert også bokhylla.no når bøkene etter hvert digitaliseres. Dette er gode, miljøvennlige alternativer!

Om du er i vestnorske trakter kan du alltids få teste mine, har to

Kjøpte boka Norges Fjelltopper over 2000 meter i dag

Fikk en Acapulka Expedition Tour 135, så nå blir det tur over vidda. (NB. denne fikk ikke plass under juletreet) Fikk også Åsnes Polar Expedition 2-delt (Staver), Western Mountaineering expedition booties (tøfler) og Outdoor Research Expedition Crocodiles (Drikkeflaske)

Fikk truger av samboer, langrennsklær av svigers og tarp av dere Nå kan snøen bare komme !

Kom oss endelig ut i går. Men forholdne ute her er livfarlige. Selv i skogen er det glarholka etter snø, regn,frys,snø,regn,frys, regn, frys i hele vinter. Godt da at husets 3 åring kan lære opp de voksne i sikker ferdsel på glatta...han satte seg like greit på rompa, og når man senket sin opphøyde, voksne verdighet ned på hans nivå oppsto moroa likevel Men i dag er det i tilegg peise, søkke, vått der ute...så vi har innedag igjen...

Hvis du har ødelagt så mye utstyr mens du har gått fiskebein, ville jeg vurdert kortere ski. Du tråkker trolig på skiene når du skal løfte dem.. Du sier du gjerne kjøper det beste utstyret, men da ville jeg anbefale å handle i de beste butikkene også for at utstyret skal bli montert av så gode folk som mulig (altså ikke XXL). Støtter ellers forrige taler om ski med trekjerne for best hold. Tror ikke det er forskjell på holdbarheten til en BC-binding og 75mm i innfestingen på skiene. Begge typene har tre skruer. Alternativt begynn å bruke feller, så slipper du å gå fiskebein.. Feller er veldig greit når man går med pulk også.

Litt vind og mye sand. En av mine første ”lang”turer i nærområdet var nettopp langs stranden fra Reve havn til Friluftshuset på Orrestranden. Det er ikke langt å kjøre, og den gang for lenge siden, var det så avgjort nok med en tur på opp mot to timer, Uten bakker, men med sand og ofte motvind. I hvert fall en vei. Siden har det stort sett bare gått galt. Flere og lengre turer. Og helst oppe i heia. Denne dagen ble bestyrerinnen med på turen, og da kan det på mange måter passe med en litt lett tur. Det er forhåpentlig ikke en stor hemmelighet at jeg bruker noen flere timer på tur en hun, og at det derfor ikke bør være for lang og tung. Nå er det ofte kjekt å gå langs sjøkanten, og det kan være tungt om sanden er løs og det settes dype spor. Denne dagen var været bra, selv om det blåste. Heldigvis var det motvind på vei sørover og medvind på vei hjem. Det passer best – motvind hjemover blir ofte tungt på slutten. Det var tunge dønninger, og en del folk ute i bølgene med surfebret. Det hadde tydelig vært storm og pålandsvind for ikke lenge siden. Stranden var bare noen meter bred på enkelte steder, og noe av sand-dynene var vasket vekk. Det var en bratt kant ned mot sjøen, og en god del sand må ha blitt ført på sjøen. Den kommer nok tilbake. Det ble en kjekk tur sørover langs strendene, forbi Reve og ned til Orre. Lav sol og salt i lufta. Det var en stund siden jeg hadde hatt sola i ansiktet. Det trengs, nå på de mørkeste dagene i året. Men lavt sto den. Sola kom bare så vidt over dynene. Det må ha regnet en del under stormen som vasket vekk sanden. På åkrene var det store floer, og bortover markene bak sand-dynene var det mye vann. Det ble å gå rundt. Det var en masse biler på parkeringsplassen, folk var på tur en andre juledag. Hjemover fikk vi vinden i ryggen, og sola forsvant stundom. Det ble likevel en trivelig tur bortover strandflatene. Ved Reve havn var det en masse biler, og mer folk i sjøen enn da vi gikk sørover. Folk benyttet den fine dagen. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Tja, ikke noe svært, men det ble to over kiloen i Femundsmarka og Rogen i sommer. Må jo si meg fornøyd med det. Da er man jo sikret mat for noen dager

Jeg så forresten et interessant program om vannkraftutbygging på tv. F.eks. så ble Aswandammen bygget tvers over Nilen. Denne skulle gi strøm til Egypts befolkning og bidra til å kontrollere de årlige storflommene som bøndene langs Nilen og i Nildeltaet slet med. Resultatet ble mer strøm, mindre flom og halverte avlinger. Det viste seg at mesteparten av de næringsstoffene som skulle komme med vannet og gi gode avlinger ble liggende igjen som sedimenter på bunnen av bassenget ovenfor demningen. Det har vist seg at store vannkraftutbygginger også kan virke negativt på miljøet på mange måter som vi ikke tenker på før vi har bygget og ser konsekvensene.

Det jeg vil ha er moderasjon og mindre forbruk, og jeg er overbevist om at det er mulig hvis vi bare tenker oss litt om. Jeg er glad i øl, og du kan sammenligne det med å drikke øl. Når det er ubegrenset tilgang så heller vi innpå og mye av godsakene renner på utsiden av munnen, nedover dressen og ligger og flyter på bordet og på gulvet. Men hvis vi ikke har ubegrenset tilgang så passer vi på at vi får i oss alt, kjenner kanskje litt ekstra etter på smaken og vi blir som regel like fulle som om tilgangen var ubegrenset. kanskje bakrusen etter et moderat forbruk også blir litt lettere. Hvis vi bruker strøm der det trengs og ikke fyrer og lyser for kråkene så er det sikkert strøm nok til at vi ikke trenger å bygge så mange nye kraftverk. Ingen ting vokser inn i himmelen og en dag vil nok også denne festen få sin bakrus.

Ikke kommet i gang i Oppdal enda, og tar min 2 år i følge plansjefen. Alle skuterløyper skal tas inn i kommuneplanen som skal revideres først i 2015. Det skal kartlegges biologisk mangfold og konsekvenser av løypene, og alle berørte grunneiere må signere skriftlig avtale (sier en nei, må løypen skrinlegges). Det er en meget omstendig og tidkrevende prosess å få regulert inn en skuterløype, trass i det dere kaller "frislepp" og jeg har mine tvil om vi noensinne får se en slik i Oppdal slik samarbeidsklimaet er her.

hei og ha med seg en ah på scooter er heller ikke dumt, fyren på bildet var hyggelig selskap og varslet dårlig is har du flere berger de også scooteren ved fast kjøring og havari en kamerat brukte ett oppsett med skidoo tundra(liten og lett scooter)med en tung slodd bak og 16 AH foran, hundetrening og løype preparering i ett ikke og sto han fast heller.

-En alaska husky (AH) er alltid glad for å se deg om morgenen. -En AH kan brukes til å varme beina på i teltet. -En AH starter nesten uansett hvor kaldt det er. -En AH går aldri tom for bensin. -En AH har ikke variatorreim som kan ryke. -En AH slipper ikke ut eksos. -Du trenger ikke skifte olje på en AH. -Hvis en AH går seg fast, er det bare å løfte den inn på fast grunn. -Du kan skaffe "drivstoff" til en AH underveis på turen.(Kjøtt og fisk) -Når en AH blir for gammel til å trekke og bære, kan den likevel være med på tur i flere år.

Mye flott folk får til jul da gitt! Jeg fikk spekepølser og rødvin på plastflasker. Glimrende spør du meg! Snart tomt allerede!

Her er det snø nok! Det har vært kuling og snødrev siden jeg kom hjem på lillejulaften, men i dag er det lite vind og gløtt av sol. Gikk et par timer opp mot Snaueggi på skia i formiddag med Axi og Brime, engelsksetterne til pappa, hvor rypa fremdeles lå i flokker i dokka og vierkjerra etter uveret de siste dagene. Nydelig, aleine med hundene her oppe i forhold til byen hvor jeg jobber og bor ellers. For dere som har julenye truger og ski er altså Vest-Telemark stedet God juletid videre til alle! Cathrine Ulvemor PS! Har du fått ny snøscooter til jul, er det eleeeeendig føre, det er ikke engang no vits i å prøve her i mine trakter

Jeg skal forsøke å være saklig. Vi må velge om vi skal fortsette å øke jordas befolkning i samme tempo som idag, og isåfall må vi før eller senere bygge ut hver eneste kvadratmeter villmark og forbruke alt som finnes av natur ressurser. Eller vi kan behandle oss selv på samme måte som jegere behandler en elgstamme, nemlig ved å holde antallet på et bærekraftig nivå. Idag er vi 7 milliarder, og noen mener at jorda kan brødfø 10 milliarder hvis vi fordeler ressursene bedre, men det forutsetter at alle må sykkle til jobben og kun spise en bolle med ris hver dag, for ellers går ikke regnestykket opp. Jeg mener, på en saklig måte, at debatten om vindmøller er en blindvei, og at den viktige debatten er hvor stor befolkninsvekst vi skal tillate. Hvis vi klarer å stanse overbefolkningen, så trenger vi ikke å bygge ut vindmøller heller. Men hvis vi bygger flere vindmøller, så vil folk si at vi har jo ressurser til å øke befolkningen med enda flere milliarder. Greia er at en dag vil strikken ryke. Så jeg mener helt seriøst og saklig, at vi må gjøre som Kina og innføre tak på hvor mange mennesker som kan bo i Norge, før kullsmogen og dritten ødelegger alt vi har av villmark.

Joda, Kina kan miljøpolitikk. Det er bare så vanskelig å se det pga all kullsmogen og dritten i elvene....

Jeg vet det er vanskelig å tro, men også nordmenn skader seg på tur. Ikke bare i Norge, men til og med utenlands. Turister altså.

Hurra! En fin julegave dette:) Takk!

Da er avstemningen forlengst stengt. Det var 2 turrapporter som lå helt tett - nemlig Trollørret i villreinens rike av @Anders Eriksen og En uke på Hardangervidda av @Martin HJ. Førstepremien går til Anders - han får soveposen til en verdi av vel 4000,- fra Fjellsport Selv om vi ikke hadde noen andrepremie har jeg forhandlet meg til en Hilleberg Tarp 10UL fra Fjellsport til en verdi av 1650,- til Martin. Det var noe han trengte Gratulerer begge to - vi må få til noe slikt neste år også!

Topptur i ettermiddag, til Klauv!