Vinnerliste

Nei. Jeg sitter heller på en topp og nyter utsikten i gode varme ullklær med goretex-dressen utenpå, enn en slitt treningsbukse fra Fretex, bomullsgenser og grilldress. En annen ting er at idag så forventer omverdenen at vi som ferdes i naturen både kan det vi driver med og ikke minst har det utstyret som kreves. Straks det skjer en hendelse der folk som er litt dårlig utstyrt trenger assistanse, så er både media og mange her på fjellforumet straks fremme med pekefingeren. Det er vel ikke stor uenighet om at en skidress er dårligere egnet til fjellet sammenlignet med goretexjakker eller bomullsanorakker. Avstanden mellom ytterpunktene i friluftslivet er enorm som fra Humle sin turer i skogen til de som krysser Hardangervidda vinterstid. Ser ikke for meg at de kan bruke samme utstyrspark. Spørsmålet er vel heller om hvor ofte må man skifte ut utstyret. Her tror jeg de fleste er sånn skikkelig midt på treet. Ski, fjellsko, telt, ryggsekker og skallbekledning varer ganske lenge, mens forbruksvarer som ullundertøy, luer, votter osv byttes ut oftere.

Jeg ser at tråden jeg startet for en tid tilbake har engasjert mange her på Fjellforum. Flott at folk er engasjerte. Som med de fleste tråder her på forumet går de litt på kryss og tvers. Mitt poeng var å få en meningsutveksling om hvorvidt vi legger for mye vekt på utstyr i forhold til det friluftslivet vi bedriver. Er det ikke likegyldig hva slags utstyr vi bruker når det egentlig er naturopplevelser vi søker? Her er synspunktene forskjellige, og takk for det. Men åkke som, jeg mener nå at vi bør bli litt mer nøysomme med hensyn til friluftsutstyr og bekledning. Utstyr for å bedrive friluftsliv er i dag ”Big business.” Dette mener jeg er galt. Det burde tvert imot være nærmest gratis å bedrive friluftsliv i vårt vakre fedreland. Med Allemannsrett og Fjellov er det duket for fråtsing i norsk natur. Der er det ingen som spør etter antrekk.

Første gang jeg tok med satelittelefonen på tur ble batteriet utladet. (Min feil). Teknologi forblir backup.

Det finnes et par kommersielle løsninger som har smarte detaljer det er vert å studere, selvom man lager noe selv. Ideen med gulv laminat er jo topp, det er nesten umulig å tenne på bare med å søle drivstoff. Google etter MightyLite stove eller trillium base. dsk

Brenneren er ankommet og ved første øyekast ser den helt fin ut. Det opplyses at den kan brenne både gass, bensin, parafin og diesel, men diesel er kun anbefalt som en nødløsning siden det kan tette igjen dysa. Det fulgte med et repsett som også inneholdt en ekstra dyse. Dysene er ikke merket så da antar jeg at samme dysa skal brukes til alt. Nå gjenstår bare en testbrenning. Det eneste som er litt negativt er at de 8 - 10 minusgradene vi har hatt siste uken nå er skiftet ut med litt snø og 0 grader. En gassboks er derfor plassert i dypfryseren for å se om brenneren fikser så kald gass.

Ser ut til at svenskene har en fin tur. Er på Hardangervidda. Høytrykk hele turen fram til i dag. Nå kommer det nok en periode med mer vær.

Når man bedriver friluftsliv 365 dager i året kan man liksom ikke bare ha ei bukse, et par sko og ei jakke, slik som de som bare er ute når sola skinner om sommeren. Man bør være rustet og forberedt for det meste. Men alt med måte. Kjenner folk som kjøper nye randon sko til 10 store lapper hver år....

Hei! Jeg bruker en liten lodde-matte fra jobben. tåler 750 grader. (tørr)

"Survival of the kit`est". Den med best kit overlever, eller?

Kald januar tur over Tyinvatnet, Jotunheimen.

Jeg vedder på at jeg får rett; bare vent til første observasjon av ulv luskende rundt en barnehage... Ad landbruket; Norge må bestemme seg for om vi skal ha landbruk eller ikke. Skal vi det må endel grep gjøres;eksempelvis må en innse at utmarksbeite er en umulighet i de områdene en har store rovdyr og gjøre endringer deretter.

Visst har vi mye å lære, av både masaier, rumenere og canadiere. Men det er viktige forskjeller også, ikke minst på lønnsnivå og levestandard til de som skal drive med dyreholdet. Det er viktig å beholde et bærekraftig landbruk i dette landet. Å ta ut ressurser fra utmarka (jakt, dyr på beite osv) er en veldig viktig del av vår matforsyning. Det er ikke minst viktig å ikke avvikle landbruket vårt dersom det kommer en virkelig matvarekrise i verden. Det er dyrt å gjete sauer, og når folk ikke vil betale mer enn 69 kr/kg for fårikålkjøttet, så legger bøndene ned. De får uansett bare en liten del av dette.. Rimi importerer billig kjøtt fra Botswana og Argentina i stedet. Det legges ned bruk daglig her i landet. Det er ikke bare å snu den dagen vi har en matvarekrise.. Vi har ikke bønder bare til pynt! De er en viktig del av vår matvaresikkerhet. Skal ikke de også få kunne regne en anstendig lønn, slik vi andre i samfunnet kan? I Norge ligger ca 3% under plogen, og det er mulig med kanskje 3% til (tatt etter hukommelsen). Den norske utmarka er et produksjonslandskap, og har vært det i tusenvis av år. I dag reduserer vi den mer og mer til å bli et rekreasjonslandskap. Det er i mine øyne en farlig vei å gå. Å øke uttaket av matprodukter fra utmarka er det mest bærekraftige og økologisk smarteste vi kan gjøre. Dette er lite forenelig med å bygge opp store rovdyrbestander i de samme områdene. Visst har vi plass til mer ulv og bjørn! Mitt poeng er at vi må slippe dem nærmere inn på oss som bor i byene, ikke bare legge ulempene med de store rovdyrene på bøndene i enkelte distrikter, slik det blir gjort i dag. Ved å etablere ulv bynære strøk i hele landet, får vi byfolk et sunnere forhold til rovdyrene, samtidig som vi kan lette trykket på bøndene øst for Glomma, som i dag må bære en helt urimelig stor byrde.

Har brukt en del MH og foretrekker det uten tvil fremfor RT. Sistnevnte har en ubestemmelig bismak som går igjen i alle posene, fælt! MH sin kyllingteriyaki og egg/bacon er mine favoritter, egg/bacon til frokost og kylling til middag.

Jeg har laget en skriftelig "overenskomst" slik at vi ikke er i tvil hva som gjelder. Jeg sender iht avtalen en OK om morgenen og en om kvelden etter at jeg har etablert leir. Sender jeg en OK til andre tider betyr det at jeg blir en dag ekstra. Heldigvis har jeg sluppet å sende en HELP melding, men også her har vi en skriftelig avtale. HELP meldingen min går ut på at jeg trenger hjelp, men at situasjonen ikke er akutt. Sender jeg samme melding en gang til, betyr det at jeg etter forholdene har det bra og at jeg f eks har fått satt opp teltet. Om det skulle drøye med OK meldinger av en ikke kjent årsak, skal min kone vurdere situasjonen og kontakte politiet eller hovedredningssentralen og rådføre seg med dem. Ellers er det ganske greit å finne steder med moblidekning. Også her har vi avtaler. Min kone sender en SMS til meg hver dag. Når jeg prøver å finne et brukbart sted å ringe i fra, slår jeg på mobilen og når meldingen plinger inn er det stort sett lett å finne et punkt med optimale forhold som jeg kan ringe i fra, evt sende en SMS

Som en del andre her, så har jeg brukt FF før å finne ut hva som trengs i en annen verd (natur/klima) enn jeg kommer fra. Fått mye inspirasjon fra FF, og i flere anledninger kjøpt det som passer mitt bruk. Det er ibland dyrt, ibland utrolig rimelig. Jeg finner stor glede i å bruke lang kalendertid på å finne riktig utstyr - og sen fortest mulig in og ut ur en butikk. Jeg lurer på om ikke selve tanken på turen gjør meg like glad som selve turen? Det som gir glede er klart forskjellig for forskjellige mennesker. De som kommer i dyrest-av-alt-og-ikke-kan-stå-på-ski gjør nog hva som er i egen makt å gjøre noe med. Sitter selv idag og skriver fra et hotell i Utlandet; neppe tid eller mulighet for skitrening der. Men jeg kan finne ut av hvilken sekk som passer meg, og hvordan jeg skal få sovit best, og hvor lenge dunkvalisort X holder. At jeg sen er ute altfor få helger er en annen ting, og at jeg velger - i første hand - basecamp-baserte turer passer min tid, min kropp, og mine evner. Setter stor pris på at jeg kunnet bruke FF til å finne ting og tang som ikke trekker ned min opplevelse, innen mine rammer. Tvertom, har jeg nå brukt et år på å finne en jakke (nei, ikke rose eller dyrest for mitt bruk - som faktisk virker - ög det gir meg glede. En eldre slekting til meg, en dam, har helt andre hensikter med sin turtid. Rosa er veldig viktig for henne. Faktisk, så føler hun seg bedre, dersom hun bruker rosa. Det blir en del ting som jeg opplever som helt unødvendig, men som gir henne glede. På samme måte som noen finner glede i Lars Monsen-style turer, så finner andre gleden i å kunne poste bilder på FF - med rosa jakker eller liknende. For de som seiler, så pleier man å spørre: Er du båtbygger, eller er du seiler? Noen er det ene, andre er det andre. Begge finner glede, men i litt forskjellige områder. Selv er jeg båtbygger (om jeg hadde hatt penger til båt). Jeg elsker å tenke over løsninger, se på hva andre gjort, og sen bygge/lage noe. Jeg bruker det ikke så mye, men både tanken, og konfirmasjonen på at noe virker, gir meg glede. Det er noe med mestringsfølelse, tror jeg.

Turopplevelsen blir vel ikke forringet om man har "fancy" utstyr? Jeg husker mange turer fra sytti- og åttitallet med gummistøvler og kalde soveposer og utette telt. Nå kan jeg nyte (na)turen og ha det relativt behagelig med mer moderne utstyr. Synes ikke jeg er hysterisk av den grunn.

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha. Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!! Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring. Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag. Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær. Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

Er man interessert i bil handler det for de fleste ikke bare om å kjøre bil. Hva slags bil, motor, komfort osv kan for mange være vel så viktig. Slik er det vel også med friluftsliv og nok innenfor de fleste interessefelter. Skulle vi slutte å diskutere utstyr, kunne vi vel like godt lagt ned hele forumet. Da hadde det blitt ganske dødt her. For meg er utstyr en del av hobbyen. Ikke nødvenigvis å kjøpe dyre greier, men å orientere meg i jungelen før jeg går til anskaffelse av noe nytt. Da er ulike forum på nett, slik som fjellforum, gull verdt. Jeg føler meg ikke som en utstyrsfrik selv om jeg ikke går i samme jakke til jobben som på fjellet.

Jeg er enig i at det nok går over styr for noen, og jeg er veldig for det enkle, avslappede friluftslivet. Uansett hva slags klær og utstyr man har så blir turen stort sett en fin opplevelse uansett så lenge man ikke skal på ekspedisjoner. Og det er jo opplevelsene som er det viktige her! Samtidig har jeg, som nok mange andre, en viss interesse for å lese om ulike typer klær og utstyr og sjekke dette litt ut i butikkene, og gjerne diskutere og høre andres erfaringer. Det tror jeg skyldes at det er litt gøy å ha ordentlig utstyr som fungerer bra når man skal på tur, og det å lese om ulike typer utstyr blir nok for mange en liten del av hobbyen. Ser ikke noe galt i det. Men det viktigste for meg er det økonomiske. Ting som skallbekledning, yttertøy generelt, fjellstøvler, ryggsekk, telt, brennere og slikt er alt i fra dyrt til svindyrt. Jeg har bare råd til én storsekk, ett sett skallbekledning, ett telt osv. Da blir det viktig å sjekke det grundig ut på forhånd så man ikke ender opp med å få lav verdi for pengene man bruker, synes nå jeg. Når jeg først kjøper ett telt, en storsekk eller en gore-tex jakke har jeg ikke økonomi til å kjøpe noe annet et halvt år etterpå fordi det jeg først kjøpte ikke holdt mål. Allikevel vil jeg si at jeg tror det meste som selges i dag av anerkjente produsenter er av god kvalitet, så kanskje det handler mer om å føle seg trygg på at man gjør et godt kjøp...

Har du noen turmål etter Aconcagua, Håkon?

Jeg kom over dette innlegget. Skulle jeg komme med en kommentar basert på dette, så måtte det bli "det kan kun bli værre". How not to be the centre of a news story The story, earlier this month, of a group walking Wainwright’s Coast to Coast walk navigating with just a guidebook and having to be rescued on two successive days caused something of a kerfuffle (you can read some of the reaction on the Grough website). It’s true that the truly incompetent and obstinate generate a great deal of frustration within the emergency services, but it would be a shame if this led to a culture of control over where and how we walk. In some countries you need a permit to walk the trails in their national parks, submit yourself to equipment checks, and sign yourself in and out.

Kanskje vi bør få med noe mer enn de tabloide overskrifter før en tar stilling til enkeltsaker. Stavanger Aftenblas hadde følgende vedrørende saken som startet tråden: "De tok turen opp for å undersøke. Hun hadde da pådratt seg en liten kneskade, men mente selv hun skulle klare å gå ned. Hun prøvde å komme seg ned, men greide det ikke. Det var også for dårlig vær til å fly helikopter. Derfor pakket vi henne inn og ventet til det lysnet, sier Åmlid. Mannen og barnet ble sendt ned til ei hytte" Det mangler kanskje noen opplysninger eller mulige andre vurderinger i en del av de saker som er nevnt tidligere i tråden.

Som Kløfting kan jeg skrive under på at det er mye fisk i Leira (eller Leirelva som vi alltid har kalt den), men det er "ingen" som spiser fisken de får sør for demningen (Kråkfoss i Holter). Det er klart vann ovenfor demningen opp i Maura åsen med ørret. Under demningen er det brunt "leire" farget vann. Så vidt jeg vet er Leira Norges mest artsrike elv. Det er en fryd å fiske etter store karpefisker med brød og lett/ flue utstyr og det biter på hvert kast (1-4kg). Asp Stam Vederbuk Brasme Ørret Abbor Gjedde Gjørs Ål Lake Snørgjørs Laue Og sikkert masse annet jeg ikke kommer på eller vet hva heter (se under) Når det gjelder padling har jeg mine aller beste jaktminner herfra. Sette ut kano i dammen under demningen og bare styre med strømmen nedover. En søndag på høsten er det lite som er mer balsam for sjelen enn denne turen. Ta gjerne med kamera i tilegg/ istedetfor hagla/ salongen/.222'en - det er mye vilt å se på denne turen om du begynner å padla i grålysninga. Elg Rådyr Bever Grevling Rev Mink Canada gås/ Grå gås Forskjellige typer ender Kråkefugler, vadere, skriker, hakkespetter Det tar ca 6 timer ned til E6 brua ved Frogner eller 2t om du aktivt padler, men da ser du mye mindre vilt. Det er LEIRE på alle kanter så ta på deg gummistøvler for du må enkelte steder ut av kano og skyve over grunner eller trær som har veltet. http://elvedelta.dirnat.no/delta-4.htm: (dette er primært for deltaet der Leira renner ut i Nittelva sør/øst for Lillestrøm, men det er veldig likt oppover) Flora Det knytter seg botaniske interesser til den særegne vegetasjonen som finnes i våtmarksområdene. Spesielt kroksjøene og lagunene har en meget frodig og tildels sjelden og artsrik flora av vannplanter. Nærmere 20 sjeldne plantearter er registrert, primært tilknyttet lagunene og kroksjøene. Kantvegetasjon <a name="topp">Edelløvskogvegetasjonen langs Leira består hovedsakelig av to vegetasjonssamfunn: - mandelpilsamfunn: - strengt knyttet til flommarker, finnes kun enkelte steder langs Glommavassdraget og i Trøndelag. - gråor/heggeskog: - god viltbiotop (spesielt for spurvefugl) * For å sikre forekomster av mandelpil og gråor/heggeskog er det opprettet to mindre naturreservater, Jølsen naturreservat i Fet og Holmen naturreservat i Skedsmo Fugl Området er som natursystem knyttet til de meget fuglerike områdene i Nordre Øyeren. Svært mange av de fuglearter som er registrert i Nordre Øyeren er også observert på Sørumsneset. Vegetasjonen gir næring og skjul for en rekke fugler, særlig ender og vadefugler. Av spesielle arter som er påvist hekkende på Sørumsneset er sivhøne og trolig dverglo. En annen sjelden art som jevnlig observeres er knekkand. Fisk I nedre deler av Leira opp til Kråkfoss finnes det over 20 arter ferskvannfisk. Fisk fra Øyeren vandrer opp til Kråkfoss hvor det er en naturlig stengsel. Det er store bestander av karpefisk som utgjør et felles fiskesamfunn med Nordre Øyeren. De fleste arter vandrer opp i Leira fra Svellet/Øyeren om våren og vandrer ut igjen med høstflommen. Området er et viktig gyteområde for gjørs. Fiske etter gjørs er spesielt attraktiv i nedre deler av Leira. Det er registrert asp i Leira. Asp er oppført som sjelden på nasjonal rødliste for truede arter i Norge. Utbredelsen av asp i Norge er avgrenset til Øyeren og i vassdrag nær Øyeren. Pattedyr Området er verdifullt som beiteområde for hjortevilt.