Vinnerliste

Jeg er veldig lite opptatt av klær og merker når jeg blir sett. På jobb og ellers i sivilisasjonen. Handler på salg på Cubus og HM. Aldri bukse til mer en 250. Genser til maks 200. Når jeg går i fjellet treffer jeg stort sett aldri folk. Går oftest soloturer og holder meg unna hytter og merkede stier i den grad det er mulig. DA er jeg opptatt av hva jeg har på meg og er ikke så nøye på hva ting koster. For meg handler det ikke om å bli sett, men eget velvære. Gleden over å ha klart å plukke ut det utstyret i den store jungelen, som er fungerer for meg. Jeg gleder meg fint lite over en ny bil. For meg er bilen et fremkomstmiddel. Friluftsliv og utstyret som skal til for å gjøre turen optimal, det er hobbyen min, og det GLEDER meg. Helt uten at jeg blir sett!

Flere uker med frost har gitt oss mange fosser her i distriktet som står som bautaer. Men de skal ikke bare stå der til pynt, de må klatres. Ingen klatring er så heftig som soloklatring i foss. Total skjerpings må til. Var så konsentrert i dag at jeg helt glemte å ta på hansker i 10 minus de fire timene som gikk for å komme opp to taulengder. Fort gjort å surre til økser, tau, slynger og skruer. En herrlig stund i naturen.Heftig naturopplevelse. Første halve taulengde er lagt ut. Rappelert ned på den andre halvdelen og starter å plukke sikringer. Måtte gå på prusik opp igjen siden tauklemmene selfølgelig lå igjen hjemme på kjøkkenet... Godag mann økseskaft Oppover Kalhovdfossen, enda på første taulengde Den befriende rappeleringen nedover Så er det hjem og rydde opp i rotet

Fidjadalen i Rogaland. Der er det gjerne bart et stykke oppover. Sjekk johnsens turblogg eller rejohn her inne på forumet. Han har mange flotte turrapporter fra dalen.

Gå for Norrøna Svalbard Arktis du. Veldig bra jakke, gjennomgående godt konstruert.

Etter å ha lest denn tråden - http://www.fjellforum.no/topic/25583-utstyrsoverskudd-kan-vi-hjelpe-ubemidlede-unge-friluftsmennesker/ - så ønsker jeg å melde meg som trengende til litt utstyr! Jeg jobber i barnehage der jeg jobber med et økt fokus på motorisk utfordringer i utemiljø! Til dette trenger jeg en del tau til å sette opp diverse balanseløyper og lignende. (Vi har lite god "klatreskog" i umiddelbar nærhet til barnehagen) Lurer dermed på om det er noen som sitter på gamle klatretau som ikke lenger egner seg til klatrebruk - altså kasserte klatretau eller lignede som de kunne ønske å donere bort/selge til symbolsk sum. Tauene kan være både dynamiske og statiske! Synes det er for gæli å kjøpe nye tau, når det ikke skal brukes til "skikkelig klatreaktivitet". Dette gjelder i hovedsak folk som oppholder seg på strekningen kongsberg - Drammen - Lier - Oslo, for at jeg skal få hentet tauene. Håper noen har noe liggende! -Joar

Det er bare å si fra hvor mye du trenger, så skal du bli velsignet. Har en del tau som kan leveres i Oslo!

Står en liten artikkel i an.no der Are Severin Ingulfsvann hevder at Friluftsliv blir ordinær forbrukskultur. Artikkelen er i forbindelse med en PhD disputas som skal være i Bodø i morgen http://www.uin.no/om...ngulfsvann.aspx Avhandlingen konkluderer med at det er en verdiforskyvning. Friluftslivet blir omdannet fra å bestå av verdier som i liten grad er materielle til å bli en ordinær forbrukskultur. Dette skjer gjennom å framstille konsum som løsningsmetodikk – alt blir bedre med nytt utstyr – noe som igjen skaper en konkurranse om å ha mest eller nyest utstyr og kunne prestere ”best”. Denne type forskyvning er hovedsakelig rettet mot kulturens verdisektor, i forhold til naturs verdisektor holder man hovedsakelig på friluftslivets tradisjonelle verdier. Forskyvningen innebærer at friluftslivet blir mindre rettet mot naturopplevelse og kunnskap om naturen, til fordel for utøverens opplevelse av å bli sett av andre. Interessant tema som kanskje er verdt en tur på forelesning for de som er i området.

Folk som ringer efter helikopter för att dom är trötta borde få en helikopter ditsänd. Personalen i helkoptern skall bestå av en furir (=sersjant) med 15 år erfarenhet från kustartelleriet som ger dom en 30 minuters utskällning så håret står baköver innan han hoppar in i helikoptern och flyger därifrån.

i tillegg har du kort vei til Narvikfjellene og nord Sverige. Mye natur og gode tur muligheter uansett hvilken vei du ser Du finner litt skog men ikke sammenlignbart med de dype østlandske skoger. Du får laget deg kaffe iallefall og litt til Hvis du har interesse for krigshistorie så er Bjørnfjell et naturlig museum for Narvikfronten. Velkommen nordover og god tur

Poenget er ikke at man ikke trenger 1. Klasses utstyr. Til krevende turer i fjellheimen er det viktig å ha 1. Klasses utstyr som fungerer... Poenget er at det er unødvendig å følge med på aller siste mote når det kommer til klær og utstyr tilpasset friluftsliv. 1 klasses utstyr er som regel av god kvalitet og bør vare i minst 10 år, gjerne en mannsalder. Hvor ofte sliter man ut en pulk? Man trenger ikke å kjøpe ny ryggsekk eller jakke eller hva det enn er bare fordi den skiftet farge fra i fjor til i år... Personlig så er jeg i en kategori som ble diskutert for ei stund tilbake siden her på fjellforum, nemlig jegere og fiskere som kler seg i grønne klær for å gå i ett med naturen. Jeg kler meg i grønne klær for å gå i ett med naturen, være godt kamuflert og relativt tidsnøytral. Jeg kjøper ny dovrebukse når den jeg har går i stykker, ikke fordi de forandrer litt på finessesne fra år til annet. Jeg mener at forskeren har et meget viktig og bra poeng! Jakt, fiske og friluftsliv skal ikke være en normal forbruksvare. Jeg er derfor sterkt kritisk til guidede jakt og fisketurer, og ihvertfall til moter innen friluftsbekledning og utstyr. Man skal bruke friluftslivet for å distansere seg fra hverdagens og bylivets stress. Man skal glemme tid, sted og PENGER når man lever det enkle friluftslivet i og av naturen. Jeg ser slettes ikke bort ifra at det kan være ei generell verdiforskyvning ute og går...

Skjønner dere ikke at det hele er en konkuranse. Den som har mest og dyrest utstyr når han dør, vinner... Og pass nå på å få postet det hele i utstyrskrytetråden, gjerne med bilder ettervert som dere drar kortet....

beste turutstyr uten hysteri er : GODT HUMØR

Ut på tur for å bli sett Ut på tur for å bli sett

Dette er vel et avsnitt fra Pelsjegerliv av Helge Ingstad

Hvis du tenker på østlandske skoger, er det ikke all verden av det. Allikevel ikke noe problem å få til et skikkelig kaffebål i de fleste områdene, hvis det er det du tenker på. Har mye familie der oppe og tar en tur hvert år. Synes virkelig Harstadområdet er et eldorado for variert friluftsliv! Er ganske misunnelig Turistforeningen har et nokså bra utbygd hyttenett som strekker seg sørover fra Harstad. Vil anbefale å ta en tur langs det for å få litt oversikt over området. På Parabolflua i Harstad er de flinke til å gi råd om fiskevann, hvis du er interessert i det. Boken "Fra Møysalen til Elgens fot" kan være en fin investering. Den gir en god oversikt over de forskjellige turområdene i nærheten av Harstad.

Hei Jan Erik, fikk lyst til å legge til en kommentar... Arne Ness er en mann som definitivt gikk sine egne veier og inspirerte mange med sine betrakninger og filosoferinger over naturen og simple living.. http://www.aftenpost...ss-6283478.html På Tvergasten kunne Arne realisere sitt ideal om «minimum brenselforbruk, maksimum utsikt, minimum trivialitet, maksimum egenverdi, minimum snikksnakk, maksimum dybdeboring.» Han sa engang..."Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær." Han var ingen utstyrfreek tror jeg... Selv setter jeg pris på at teltet mitt holder tett når regnet høljer ned og soveposen varm, ellers er mitt utstyr og klær velbrukt og holder bra.. Jeg tror vi er for godt vant og hiver oss på "motebølgen" litt for raskt. Derfor er det godt å ta frem Arne engang i blandt.. Hver gang jeg er rundt Hallingskravet og Ustaoset kikker jeg opp mot hytta hans og tenker på ham. I miss him...

...om du er dnt medlem får du Norraen til1700 på amfibi.no evt dnt butikken oslosentrum.

Are S. Ingulfsvann sier: "En slik ordning bør inkludere faktorer som hvor man pålegger å vise hvordan produktet er produsert, hvilke kjemikalier som inngår og hvor lenge man kan forvente at produktets funksjon opprettholdes.” Og at dette krever ressurser og vil føre til økte priser blir ikke diskutert..... Påstandene i undersøkelsen (utfra sammendraget) virker oppkonstruerete og lite relevante for "den vanlige forbruker". Det gis ingen oppskrift på tiltak. Noe som etter min mening heller ikke er nødvendig. For min egen del er jeg villig til å betal for de små fordelene som dyrt kvalitetsutstyr normalt gir. Og i de ekstremsituasjonen jeg - meget skjelden - kommer ut for, så er jeg svært glad for 1. klasses utstyr, og gir med den bakgrunn "blanke" i miljøet, og tenker på meg selv.

Her er mannen absolutt inne på noe interessant! Det er eksakt denne følelsen jeg også sitter igjen med. Dette er etter min mening i hovedsak et resultat av Lars Monsens eksponering. Det er alt for mange som er mer opptatt av å "se bra ut" med nytt utstyr og få eksponert seg selv på f.eks youtube og lignende i ren Lars Monsen kopi. Hvis jeg skulle løpt rundt å filmet meg selv og bikkja på tur og snakket om det nye utstyret mitt, så hadde hele poenget med å være på tur falt bort. Jeg storkoser meg når jeg ser på Lars Monsen på tur, men dessverre er det flere negative trender ved å ha han på skjermen også. Hvert eneste sted han ferdes, blir nedtråkket å ødelagt av folk i etterkant. Men jeg respekterer at folk er forskjellige, det er bare en trend jeg rett og slett ikke klarer å forstå meg på.

Skal du kjøre nomestil ville jeg satset på en slede av toboggan type, dvs at plata ligger helt nede på meiene. En slik slede bærer godt i snøen utenfor spor, og de er solide og enkle å reparere. Det du må bestemme deg for er egentlig bare hvor stor du vil at den skal være. Med 4 godt trente huskier(?) har du trekkraft i massevis uansett om sleden veier 10 eller 17 kg. Husk også at når vekta går ned er det som oftest brukt materialer som tåler mindre. Danleren som ligger på finn er en sprintslede; morsom å kjøre i gode spor, men mindre egnet utenfor spor. Jeg har kjøpt en slik: http://axaeco.se/contents/en-uk/p14_JUNIOR.html som ungene bruker med 1-2 hunder foran. God byggekvalitet, solid og ikke minst en pris som er til å leve med. Ellers har sledene til Göran Larsson/Oinakka (oinakka.com) godt rykte på seg som solide og holdbare sleder til en gunstig pris. Espen

Liggunderlag: Themarrest NeoAir. Lätt, kompakt. Bra att sova på. Nackdel: Du måste blåsa upp det själv. Sovepåse: Valandre Swing 700. Hittar du en lika varm, mer kompakt och lättare säck än denna, så köp den. Jag känner inte till något. Tält: Beror på var du skall tälta, men eftersom du skall ha ett par hundar med (voff voff) så skulle jag rekomendera ett 2 mans med förlängd absid. Det finns flera som har. Hillebergs, t.ex. men även andra tillverkare.

Et alternativ kan være nord-øst Jotunheimen: Jeg gikk inn til Russvatnet fra Russtangen i Sjoadalen i januar for et par år siden og campet ved Russvassbue, tar bare et par timer i lett pulkterreng fra parkering. Derfra har du lett tilgang til alle toppene i Nautgardsmassivet i nord, Besshøe i sør og Surtningssue i vest. Området er litt snillere og mindre alpint enn resten av Jotunheimen, men gir en veldig fin turopplevelse for det, føles som om du går i Jotunheimens bakgård. Garantert ikke kø på toppene .. -- Et annet alternativ kan være Hurrungane fra sør: Tindevegen mellom Årdal og Turtagrø er naturlig nok vinterstengt, men den er brøytet et stykke opp til skisenteret i Fardalen. Derfra er det oppkjørt skiløyper videre innover, så Austabotnmassivet burde være innenfor rekkevidde. Jeg har ikke rukket å prøve dette selv ennå, men vurderer det sterkt en av de kommende helgene. Se link til skisenteret i Fardalen: http://www.ardal.no/eway/default.aspx?pid=270&trg=MainContent_5542&MainContent_5542=5010:17966::0:5568:1:::0:0 -- Jeg går ut i fra at veien opp til Turtagrø fra Fortun ikke er brøytet om vinteren?

Gaffatape foran og bak! Har brukt de samme fellene i 10 år. Funker som bare det.

Da har jeg vært en tur på ski.. Det er meget lite snø i fjellet i forhold til årstiden. Bare en liten 10cm. Det er stort sett hardt overalt og det var et tynt dekke på 2cm med puddersnø utafor løyper. Enkelte plasser var det mye overvann som var frosset og var rett og slett livsfarlig (glatt). Fikk et par blåmerker etter nedturen med hund (3 gang på skitur for malamuten). Stålkanter er et must nå. I følge vær melding er det ikke meldt snø i området de 2 første ukene heller så..

Starta fra Tyinstølen p-plass ca kl 10.30 i minus 20 omtrent. Vindstille og skyfritt. Mange spor av skred fra noen dager tidligere. Nå var neppe skredfaren så stor. Til dels is og skare. Nådde Galden kl 11.18 og kunne ta av skifellene. Herlig utsikt mot et solbadet Jotunheimen. På knakende skare (litt ekkelt i grunn) i skyggen over Nedre Årdalsvannet, og så over til Øvre. Her måtte balaklavaen fram også, da jeg fikk svak motvind. Det var nok drøyt 20 blå. Sjekket at Slettningsbu var i ok stand, siden den på papiret var "stengt." Spadde fram døra og sleit litt med låsen, som var bunntæla. Ved og mat i overflod i stua her! Drakk litt varm drikke, og la ut på tur videre i sola. Gikk fortsatt uten feller opp på Svarteknippa, som ble nådd kl 13.26, og følte nærkontakt med Hurrungane, badet i lav januarsol. For et syn - og for et liv! Skled ned i sørlig retning, og kom snart i skyggen av Slettningsegge. Nå var det på med skifellene, som ble grundig teipet fast i kulda! Så vidt det funka med teipen også! Nådde toppen kl 14.28, med enda litt bedre utsikt til Hurrungane. Syntes jeg hørte en hund, og oppdaget etterhvert folk på Svarteknippa, som jeg var på for bare en time siden. Skled så lett ned mot NØ, og over vannet tilbake til Slettningsbu, hvor det jammen var godt å komme inn, selv om det var -15 inni stua også! Ca 5 timers tur i dag. Absolutt alle gjøremål ble i de første to timene sentrert rundt den varme ovnen, selve symbolet på livet i en iskald snøverden. Brukte 1 time på å fyre slik at varmen kom over frysepunktet i stua. Etter ytterligere en time var det blitt 7 varme grader. Sengetøyet ble tidlig hengt fram foran ovnen, og boksmaten ble forhåndstint på ovnen. Alt sentreres om en varm oven i en slik stund, men jeg glemte zalo-flaska. Vondt å vaske opp etter joikakakene når såpa omtrent er is! NESTE DAG Våkna søndag kl 6.00 i Slettningsbu og syntes det var voldsomt kaldt; +2 inne i hytta, ja. Utenfor var det nok -25. Sånn blir det når en ikke sitter oppe og fyrer om natta. Kvart på ni i det gryende morgenlyset var jeg klar på skiene, og syntes i grunn ikke det virket så skrekkelig kaldt, selv om alt tydet på at det var godt under 20 minus. Etter en halvtime fikk jeg et nydelige glimt av Austanbottinden i magisk lilla lys - herlig. Gikk uten feller, men det gikk veldig sakte da, syntes jeg. Grønnvoksen ga dårlig feste, og blåvoksen (som gav bedre) ble fort slitt av. Høyt opp på Sletterustvatnet SØ møtte jeg endelig sola, og kl 10.03 sto jeg på toppen, med fabelaktig utsikt mot Hurrungane i morgensol - igjen. Vindstille var det også, og bare å nyte livet. Tenkte så å gå på beina rett ned bratta i sør, men det ble altfor bratt, og så ble det å skli nedover i en stor bue mot vest. Opp mot Skjeltrene teipet jeg igjen skifellene på skia, og det holdt akkurat til jeg nådde toppen kl 11.30. Da jeg så på gps-en at det var 9 km tilbake til p-plassen i luftlinje, skjønte jeg at jeg ikke hadde all verden med tid. Over vannene i øst gikk det ganske radig, selv om gliden ikke var noe særlig å snakke om. Verre ble det å krysse utallige fonner og skavler skapt av vinden nord for Bjørdalsnøse. Små ubetydelige "smultringer" på kartet er ofte langt større hindringer i virkeligheten, og i alle fall med ski på beina. Tida gikk og jeg skjønte at det var en riktig beslutning ikke å gå oppom noen flere topper underveis. Mot slutten ble det riktig kaldt og jeg gikk på beina ned de siste bakkene til bilen, som stod parkert på Tyinstølen p-plass siden lyset var så flatt og bakken så bratt og isete. Det mest spennende nå, var om jeg fikk start på motoren. Det lød skrekkelig tungt, men så kom den i gang, heldigvis. -23 grader sa termometeret. Min klart kaldeste langtur på ski - likevel: Vindjakka forble i sekken begge dagene!

Det er helt korrekt observert. Klimasaken fungerer som en avledningsmanøver og et røykteppe for utbygging av norsk natur. Industrien utnytter klimasaken for å nå forretningsmessige mål ved å etablere et industrikonsortium som fremstår som "miljøorganisasjonen" Zero. Resultatet er tragisk, fordi skadene er uopprettelige, og fordi norske politikere på sett og vis har sviktet Norge, med hensikt eller ved manglende innsikt. Men vi får de politikerene vi fortjener. Bevissthet rundt verdien av uberørte naturområder er svært liten i Norge.

Jeg innrømmer det. Jeg har to hobbyer: tur og turutstyr.