Vinnerliste

Strålaus, Kommunetopp i Gjesdal. 1142 moh. 15.09.2012. Tidlig lørdags morgen, stjernene glitret over Evje da jeg startet turen oppover Setesdalen. Også oppe i Valle så det ut som det skulle bli en fin dag. Men da jeg nærmet meg Suleskard begynte regnet og da jeg etter et par timers kjøring kom til Stølsdalen ovenfor Lysebotn var det nesten utrivelig. Kjørte inn til dammen ved Aklaråtjørna som ligg på ca 950 meter og parkerte ved bommen. Gikk vegen inn til Langavatn der stien starter mot Langavatnhytta starter. Gjørmesti, rettere sagt. Her hadde langvarig nedbør bløyta skikkelig opp. Vannet var også fylt opp så stien lå et par plasser i knedybde under vann: Etter en stund på sleipt føre dukket hytta opp i enden av vannet. Siden den var full av gjester som stod i vinduene og glåpte på denne vildringen som var ute i uværet vadet jeg heller over bekken, passerte Strålaus på nordvest sida og gikk opp på sydsida.Finner toppen greit selv i tett tåke. Sterk vind med sludd i kasta gjorde oppholdet kort. Varden var rund og bedre enn mange andre. Men ritualet med å gi varden en klem frista ikke så mye da den var bevokst med lange alger, lignet nesten tang. Men toppen var rein og ryddig. Jess, Gjesdal, jeg gir den en sterk firer. Returen gikk samme vegen. Var innom hytta som nå var varm og tom, spiste nista og gikk / vada tilbake til bilen. Utrulig hvor godt det er å fyre opp bensinmotoren og varmeapparatetpå en slik dag. Strålaus- Kommunetoppen i Gjesdal. 1142 moh. Terningkast 4. Vinjakulå, Kommunetopp i Bjerkreim. 907 moh. Kjørte ned til Sirdalen og tok deretter Hundalen ned til Byrkjedal, Tok av mot Maudal og parkerte på den store plassen på vegens høyeste punkt på ca 450 moh. Fulgte så stien bratt opp lia inntil det slaket av og gikk mer opp og ned mot kula. Nedbøren hang på meg men vinden var ikke så lei her nede. Det surklet og rant overalt. En lokal en fortalte meg at det hadde kommet 30 mm hver dag de siste par ukene. Ja rogalendingene har alltid vært heldige. Mye jord til bøndene, masse fisk og olje i havet, men mødje regn au. Litt rettferdighet må det være. Det surklet og rant, var det stien eller en bekk ? Det siste stykket mot toppen skulle gå på fjell. Men jeg ser lite i tåka, mister hovedstien og kommer alt for langt mot venstre. Her er og der noen nøddlinger, men hvor er toppen ? Går opp og ned og blir mer og mer dessorientert. Har bare ei grov kartfille som er printa frå nettet og kooordinatene til Vinjekula ligger selfølgelig nede i bilen. Skimter av og til en topp i det fjerne, men har mistanke om at det er topp 828 som ligg øst for kula. Eneste hjelpemiddel nå er høydemåleren på GPS'en. Den viser snaue 800 moh. Kula husker jeg skulle være 907 moh. Nei den toppen jeg skimter er ikke så høy. Jeg snur og går mest på husken tilbake og treffer på den brede sti. Litte etter dukker denne profilen opp. Kan det være Vinje som har gitt toppen navn ? Jeg bare spør. Høydemåleren viser 850 moh. Jo, dette er riktig veg. Profilen til Vinje ? Etter en kort klyvetur finner jeg topp-punktet. Og hvilken topp. En høydare for meg som er så glad i varder. Glemt er surklende stier, våte myrer, sleipe steiner, feilnavigering og våte klær. Her står en kvadratisk 100% flott murt varde på reinskrapet fjell uten noe fjas i nærheten. Kun en anonym toppbok-kasse på sydsiden. En mindre kopi av alle varders mor, det 100 år gamle kunstverket på Melderskin. En soleklar sekser, Bjerkreim !! Den får en god klem og jeg ofrer som vanlig en sjokoladebit til korpen på toppen av den. Vinjåkula- Kommunetoppen i Bjerkreim. 907 moh. Terningkast 6 ! Mens jeg er på toppen begynner været å lette. Yr meldte oppklaring på formiddagen, litt for tidlig ja. Nå blir det endelig utsikt. Utsikt til et variert og vakkert landskap. Snur meg der jeg gikk feil på veg opp. Herregud så lett det hadde vært å funnet kulå uten tåke. Jeg mistet nok en time, dersom man kan miste en time i fjellet da. Det er vel bare forran TV'n en mister tid. Men det var blitt såpass langt ut på ettermiddagen at det siste turmålet, kommunetoppen i Moi får vente. Nå ville jeg heller hjem å tørke opp. Selv ikke en kompiss på hytta i Sirdal inneholdene varm bastue og kompegryte fristet ikke nok. Får nok ha mer regnkleder med på neste raid til Rogaland... - PS. Lurer på om RE står for regn for rogalendingene RE og REJOHN. Et litt anderledes friluftsliv er det nok her vest.

I helgen dro jeg med en vennine til Blefjell. Ingen av oss hadde vært der før, men vi hadde lyst på en tur som ikke krevde for lang kjøring. Og nå trengte vi kun å kjøre presis 100km hver vei. Vi bodde i telt. Starten gikk fra Nordstul, der det er en stor parkeringsplass som ligger høyt oppe, slik at du kan begynne å gå litt under tregrensen. Turen startet gjennom en fin skog med store furuer (eller gran, har ikke sjekket så nøye). Vi traff ingen andre på stien. Vi satt opp teltet ved en sidesti inn i Stolsdalen. Veldig flott utsikt derfra. Kvelden va lun og fin og vi koste oss med et lite bål. Teltet stod under et stort tre og vi trodde det var godt skjermet mot vind, og det var jo nesten ingen vind uansett. Men etter at vi hadde lagt oss og solen var gått ned, begynte det å blåse noe voldsomt. Forferdelig harde kastevind, både bakfra og forfra. Vi var gjennom hele natten ganske bekymret for om teltet skulle holde. Heldigvis gjorde den det. Men jeg sov ikke et minutt, også pga. blafringen i teltduken. For et bråk. Neste dag var også en veldig fin dag. Vi tok T-stien opp mot Sigridsbu, den stien som går på utsiden. Skulle være den tungste ruten, stod det på et skilt, men den var ikke tung. Kjempefint utsikt. Pause ved et lite vann. Deretter videre retning Eriksbu. Vi trodde vi så Gaustadtoppen i det fjerne. Kan det stemme? I det hele tatt var stien veldig fin ut fjelle rundt var flotte. Vi var positivt overrasket over hvor fint Blefjell egentlig var. Og hvor var alle andre turfolk. Vi traff bare 6-7 personer eller grupper i løpet av lørdagen. Og dette i en helg i september med godtværsvarsel. Vi ble litt sliten av øresusen av den harde vinden og tok en laaang pause ved et fint vann ut av vinden. Deretter ble det leting etter en teltplass i le, noe som ikke var lett. Men vi fant noe ved Uldernatten, der vi lå nesten rett og skjermet. Av og til noen vindkast forfra, men dette tålte teltet veldig lett. Jeg klarte nesten å sove gjennom natten. Da jeg gikk ut så jeg en flott klar sternehimmel og melkeveien. Jeg nyttet synet skikkelig. Det var lenge siden sist. Har vært mye på tur nordover om sommeren og da er det jo alltid lyst. Neste dag skulle vi finne en annen vei tilbake, men det fantes ikke flere T-stier. Så det ble navigering gjennom terrenget. Da vi begynte å gå trengte jeg ikke kompass. Jeg viste jo presis hvor vi var. Jeg skulle navigere oss mellom Fleseblekkble og topp 1174. Da vi var der, stemte det ikke helt med vannene som skulle ligge bak. Det var bare ett vann oppe og et større vann for langt ned. Det var også mye brattere på kantene enn kartet viste. Da jeg kom hjem viste og så litt på kartet i ro og fred, viste det seg at jeg hadde navigert på feil side av Fleseblekkble og vi gikk rundt Svartkulp. Jeg skal derfor i fremtiden alltid bruke kompass, selv når jeg vet hvor jeg er... Men vi fant i hvert fall Storevatn der vi gikk rundt på østsiden. Planen var å gå mot en sti som fører forbi Kløvetjørn, noe som krevde mye tur gjennom terreng. Men så kom skyene litt lavt inn, så det var ikke lenger mulig å navigere på topper. Da valgte vi en litt enklere rute og gikk over topp 1165 o derfra rett sør, krysse bekken som kom ut fra Bleporten og opp på stien der. Og så tilbake over vinterruten. Det var også en bra sti. Landskapet er helt annerledes enn der vi hadde gått dagen før. Vi så ikke et menneske på søndag før vi kom til parkeringsplassen. Det ble litt regn og fuktig luft på søndag, men mye mindre vind. Det var en fin tur og jeg har fått sans for Blefjell som er så vakker, så nær storbyen og allikevel så rolig. Kommer sikkert tilbake dit.

Nederst på denne siden kan dere lese om hvilket dyr som er det overlegent farligste: http://www.nyttig.net/fritid/dyr_farlige

Kommer med en oppfordring om å holde seg til tema for tråden og ikke skli ut i en ulv/sau debatt her.

Konkluderer med at man kan bli skremt, ikke telte i rovdyrspor eller store hjortedyrtråkk og passe seg for naturelementene. (regn, vind, ras etc.) Ergo kan jeg sove trygt i telt 99 prosent av gangene.

Når jeg lå i telt i Afrika for noen år tilbake så fikk vi beskjed om at det hørte med til de absolutte sjeldenhetene at selv løver og leoparder angrep folk i telt. Et unntak var en flokk i Krüger nasjonalpark som hadde lært at det var lett bytte. Men selv elefanter og flodhester vegret seg mot å tråkke på telt angivelig for de var redd for beina sine. Så tror vi i Norge er temmelig trygge for det meste.

Det ble skutt en isbjørn på Finmarkskysten rundt 1955. Og for en 5-6år siden var det flere som hevdet å ha sett isbjørn i Finmark (samme året som den på Island). I en periode på 1800-tallet var det stadig isbjørn på kysetn av nordTroms og Finmark, dette pga spesielle isforhold; isen lå så langt sør at den kunne sees fra land blir det hevdet. Sjansen for å bli spist av isbjørn, ulv, bjørn elller draugen er såpass liten at det ikke er noe å bry seg om.

Tror det skulle gå greit med den. Men dette vet du egentlig best selv;-) Jeg går ut fra at du har vært på mer lokale fjellturer allerede og skaffet deg erfaring med utstyret fra før av? Om du har erfart at jakka er god nok til f.eks. Hardangervidda el Jotunheimen vinterstid så holder den i Finnmark også. Kraftig vind bør du være forberedt på om du er her eller der, verre er det ikke

Uvitenhet skaper ofte frykt, derfor er ikke rovdyr-kunnskap så dumt, mener jeg. Om det blir litt debatt om det er kanskje ikke helt uten frukter. Å få andre vinklinger enn bare sine egne bør utvide horisonten og en oppdager at ting er ikke er svart/hvitt, enten/eller. Selv er jeg for både sau og rovdyr, som sikkert de fleste her inne er. Diskusjonen går vel heller på hvordan man skal håndtere og forvalte dette og det er her rullegardinene går ned, og sinnet koker. Så blir saue-tilhengere oppfattet som ensidige rovdyrhatere og rovdyr-tilhengere oppfattet som sau-hatere, og i de fleste tilfeller er det feil, iallfall av de jeg kjenner. Til de som er litt utrygg i å ligge i telt, på grunn av redsel for hoggorm, flått, rovdyr, eller annet, skaff dere kunnskap om disse dyr fra sider av Naturforvaltningen, Foreningen Våre Rovdyr eller den enorme mengden info som ligger ute om dette. Jeg tror din frykt blir mindre med mer kunnskap, og du oppdager at det er ikke helt ufarlig å leve, men naturen og dens beboere er ikke de farligste rundt oss....!

Sidan 1971 er fem personar drept av isbjørn på Svalbard. Ein nordmann på Bjørnøya i 1971 på hyttetrappa. Ein Østerriker i telt i Magdalenefjorden i 1977. Kone og barn var vitne til tragedien. Mannen vart dregen ut på eit isflak og vart aldri funnen att. Ei norsk kvinne rett utanfor Longyearbyen i mars 1995. Ein erfaren ishavsmann og islos på turistskip vart drepen på ei øy i Hinlopenstretet hausten 1995. Ein engelsk ungdom i Sassenfjorden i 2011. I tillegg til dette, har det vore nokre angrep utan dødeleg utgang for anna enn isbjørnen.

Akkruat slik et hytte på fjellet skal være, slik jeg ser det! Luksus trenger man ikke over alt. Utover kosen ved å ha ei slik lita hytte, da. At man klarer seg med lite er en luksus i seg slev, mener jeg.

Tipper kulde, uvær og uvitnhet er det farligste utenom flotten, men flott kommer vel ikke inn i telt ? Dersom en skal bekymre seg om rovdyr i Norge så bør en også være redd for å få en meteoritt i hodet. Eventuelt bekymre seg om hvordan man skal plassere pengene om enn vinner i lotto

De farligste situasjoner vi friluftsfolk er ute for, er når vi kjører til og fra turområdene våre....! Det er farlig det..###!!

Etter 2 år uten hund ble det ny Border Collie hvalp nå i sommer. Godt å få litt liv i huset igjen.

På en tur innom en T-hytte for et par år siden traff jeg en skolekammerat fra ungdomsskolen. Han fortalte at han hadde ligget som tilsyn på denne hytta, og brukt den som "familiehytte", i neten 20 år. Et greit alternativ til egen hytte, men da må du nok være ganske sosial.

Selvsagt hvis ulv har rabies kan den gå på mennesker, men ganske mange hunder uten rabies som tar livet av folk årlig uten at du vil forby hund. Er det saubøndene som ikke vil ha dyr på innmark og som slipper dyrene sine med viten og vilje ut der de vet det er rovdyr uten å gjete og som får rovdyrerstatning der det kun i 11% av tilfellene det foreligger kadaver? Vannskjøtsel kalles det i min vokabular, og det samme gjelder å slippe bikkja i et ulverevir. Så på den ene siden innrømmer du at det er for få ulv i Norge, men samtidig så vil du drive bærekraftig jakt på 33 dyr, hører du ikke selv hvor på tynn is du er? At folk enkelte steder har greid takket være mennesker som deg å spre så mye frykt at folk er redd for barna sine er ikke akkurat noe nytt. Men frem til 1800 tallet så sendte man barna ut på sommeren for å gjete dyrene sine, da var det tusenvis av rovdyr, og vet du hva, barna ble ikke spist på løpende bånd, men rovdyra var vel snillere da for da ble det drevet jakt på de, jeg ser den. Og antagelig så var de mindre glad i barna sine på den tiden. Så hvis det er at vi ikke er vandt til de som er grunnen til hysteriet ditt så må vi vel bli vandt fremfor å skyte de. du vet de har faktisk en rolle i næringskjeden. og selvom jegerne påroper seg å ha overtatt den rollen, så tar ulven de svakeste individene, ikke de sterkeste med flest tagger. Og før det blir brukt som et argument så er jeg for jakt, men ikke på ulv og de sterkeste individene av de forskjellige rasene med ville dyr. Trodde det var det du omtrent sa om disse tamme ulvene jeg men, du og dine vet vel best uansett hva både forskning og statistikk viser, det er jo bare forfalsket uansett. ..

Nei, du sier noe, Bergtass. Det er bare i Russland ulven tar folk. Ulven er snillere i Norge. Her tar den bare levebrødet fra sauebønder og en og annen jakthund og hunder som står i band i hagen. Her i Norge trenger vi ikke frykte at ulv som er så lite redd for mennesker at de stryker rundt hushjørnene kan være skummel for mennesker. Foreløpig har vi få ulv Norge, så faren er liten. Jeg er faktisk glad i ulven jeg, men jeg ville helst sett at den befant seg i villmarka, ikke i folks hager på jakt etter hunder og kaniner. Så lenge det ikke drives jakt på ulv vil den bli mer og mer nærgående. At folk enkelte steder ikke våger å la barna sine gå alene til skolen av frykt for slike "halvtamme" ulver er vel noe vi må akseptere i et samfunn som ikke er vant til store rovdyr så nær. La ulven leve! La folk holde barna innendørs! Jeg er kanskje virkelighetsfjern, det kan godt være. Intet ville gledet meg mer enn at jeg tar feil, at ulven er en snill hund som bare vil klappes.

Du vet tydeligvis noe om ulv som bare du og en håndfull sauebønder i Hedemark og Oppland vet, istedet for denne synsingen og spredning av irrasjonell frykt kan du ikke vise til en ting som støtter disse utsagnene dine om at ulv er farlig for menneske? Folk som nettopp har begynt med friluftsliv og leser her inne kan faktisk tro at det du sier er forankret i virkeligheten. Jeg ligger så og si hver helg hele høsten i terreng det er ulv og bjørn og trener bikkjer og aldri sett snurten av noen av de utover spor. Jeg kjenner folk som har møtt på flokker på opptil 7 dyr og vet du hva, ulvene løp sin vei, så med mindre du smaker veldig godt for ulv hva er egentlig greia?

Dersom ein trur på slikt, kan dei sikkert det. Dersom ein ikkje trur på slikt, er svaret nei.

Takk for fin rapport. Langavatn er en av hyttene jeg har overnattet mest på. Men helst ikke lørdag til søndag - det var fullt i helga. Jeg var selv på tur i samme området i helga. Elva nede hos meg minket med 40 cm i løpet av natt til lørdag. Vaet du har bilde av, var en del høyere på fredag. Jeg mener det tar ca 2 timer fra bommen nedfor Akslaråtjørn til toppen av Strålaus, kan det stemme?

Jeg har aldri opplevd såkalte sure fotgjengere. Men så sykler jeg ikke tett på dem i en rasende fart heller. Kommer jeg bak noen så bremser jeg opp og gir meg til kjenne så flytter de seg. Eventuelt sykler rolig forbi om det er god nok plass. Nå myldrer det ikke av fotgjengere i området her så denne manøveren behøver ikke å utføres så mange ganger på en vanlig sykkeltur. Ofte behøver jeg ikke å utføre den i det hele tatt. Jeg har det heller ikke travelt når jeg er ute å sykler. Jeg sykler for rekreasjon og treningens del, da er det ikke noe poeng i å komme raskest mulig fram. Dessverre så er det slik at mange syklister (og skiløpere, joggere, etc) tror de deltar i ett løp/renn av ett eller annet slag...... Men uansett så er det nok ikke så menge steder dette er ett reelt problem.

Den liste der er sat op i starten ser fin ud som personligt udstyr efter min mening. Jeg ville dog regne en sovepose pr 2 til 3 personer, og her taler vi vinter pose. En primus vil også være en bra ide, men det bliver fort tungt. Der er en grund til at en af fjellvet reglerne siger grav dig ned i tide. Det er meget varmer i sne end i vindsækken. Og hvis du bliver fanget ude en nat så ikke noget med at ligge på underlaget, sid på det, det giver meget mindre overflad kontakt og hvis du har gravet dig ned eller sidder i en vindsæk vil luften uden om dig isolere bedre end en kold overflade, hvis du sidder i vindsækken vend ryggen mod vinden med sækken på, den isolere også. Og husk hvis du bliver kold, bevægelse er kroppens måde at skabe varme så i gang med at jobbe på den flatte mave til strandsæsonen. Når det kommer til vann er dette dit mindste problem i tilfælde der du er gået vild på fjellet og må improvisere en overnatning. Mennesker klare sig fint nogle dage uden vann. Det er som nævn kulden du skal passe på, altså gem vannet på termosen til du er rigtig kold og så tag en kop. Jeg ville hvis du er i tvivl om du kan klare dig ude med det udstyr du har med tage en tur i haven eller den næsmest skov en kold og vind fyldt nat og se hvordan det er. Det trænger ikke at være behageligt at overnat med det du har med, men du skal kunne klare dig. Og så husk at sige fra om hvor du går, når du går fra hytte til hytte og hvis du må grave dig ned på grund af vejr, skader, udstyrs fejl eller andet, sæt mærke op som er godt synligt, så har de som søger efter dig bedst mulig chance for at finde dig.

Jeg er enig. Her på nordvestlandet kryr det av flått, det er områder i kommunen her jeg styrer unna skal min datter være med på tur. Jeg har opplevd å ha opptil 13 flått på meg i løpet av en dag og det er heller ikke særlig hyggelig. Flåtten er nok en større utfordring enn de store rovdyrene er, slik jeg ser det.

Da er ei hengekøye med innebygd myggnetting på vei over fra England til meg, så har gått til innkjøp av diverse paracord og karabinkroker så jeg får hengt meg opp i nærmeste buskas når den ankommer. Kjekt med nettvenner som har for mye utstyr...og jammen har han ikke pakka litt god gammeldags flint til meg også til å fyre opp bål på gammelmåten med. kjempemoro med flint, stål og knusk. Flint finner man særs lite av i her i stenrøysa, men det går fint å bruke kvarts også for de som vil prøve... Ok....hvordan få denne hjem, klargjort og testa uten at konemor går av skaffet vet jeg ikke. Det får bare våge seg

Det er vel større fare for å bli angrepet av elgen, enn av rovdyr....

Jeg tviler sterkt på at det vil finnes en veldig sulten ulveflokk på senvinteren i Norge med så mye hjortevilt som nå finnes. Det har aldri tidligere vært slike mengder hjortevilt tidligere som vi har i dag i norsk utmark. Masse mat for ulven vinterstid. Problemet er tamdyra som kommer i veien. Dårlig stelt står det til også med mye hjortevilt. Dårlig forvaltning og skeiv avskyting. Nå er det vel ikke myndighetene som har bestemt at ulv ikke er farlig for mennesker. At noen tror at ulven ER farlig, skyldes vel troen på eventyr... De fleste av oss tror ikke på eventyr.

Det finnes ikke rovdyr i Norge som er farlige for oss! For bikkja di kanskje, men ikke for oss!

Det nærmer seg høst på Nordmøre. Bildet ble tatt i går, 15-16 grader og endelig oppholdsvær Hvite topper innover mot Trollheimen kan skimtes.

Har gått den ruta to ganger. Første gang ramlet jeg ned, skadet meg og ble hentet av helikopter. Året etter gikk det bedre og vi hadde en fantastisk tur. Denne ruta er lang og svært seriøs. Etter Falkungen er det vanskelig med retur. Veldig mye løst. En alpin tur som ikke har noe særlig med inneklatring å gjøre. Det er ikke graden som er vanskelig med helheten. Forøvrig, ingen hengende standplasser, nei. Så ille er det ikke.

Veterinærene jeg har snakket med sier at blandingshunder ikke trenger være ferdig utvokst før i 3 års alderen, og Alaska husky er en blandingshund. Med renrasede hunder er det litt enklere, og en oppdretter vil kunne fortelle når den enkelte rasen er ferdig utvokst. Det trenger ikke bety at bikka er ødelagt om den bærer kløv før den er utvokst, men sjansene er større for seinskader i ledd og skjelett. Trango forklarer det ellers bra! En kløv med (f.eks) tomme spylevæske-kanner gir ikke rare belastningen og kan brukes når kløven skal tilvennes bikkja de første gangene. (Gjerne som unghund.) Jo mer positiv trening og tolmodig økning av vekt, jo mer glede vil du og bikkja få på seinere turer når vekta blir høy. Full belastning er ofte nevnt som 1/3 av hundens vekt, og min erfaring er at det virker stemme greit om hunden er godt trent. Noen sier halve vekta, men da bør bikkja være meget godt trent. Og for all del: IKKE týn bikkja med full belastning ei uke i strekk med lange dagsmarsjer, eller i varmt vær, legg inn hviledager! Alle bikkjer er forskjellige og det er viktig å lære bikkja å kjenne. Leser du bikkja godt vil du raskere oppdage gnagsår (som er vanlig ved albuene om kløven ikke er skikkelig tilpasset/justert), såre poter, om bikkja er generellt i form osv. Tur skal være positivt Lykke til og gode turer!