All aktivitet

Det er et kjent selskap, så ga di tilbakemelding på linken: Det er flere grunner til at den lenken virker mistenkelig, og det er bra at du stiller spørsmål ved den: Hvorfor lenken kan være suspekt Uvanlig domene ctrk.klclick.com er ikke et kjent, “stor” merke-nettsted. Ukjente eller uvanlige domener kan indikere spam, markedsførings- / trackingslenker, eller potensielt phishing. Trackingskarakter Navnet “klclick.com” og subdomenet “ctrk” kan tyde på at dette er en trackingslenke, altså at noen prøver å se hvem klikket, når, og fra hvor. Faktisk har folk på Reddit rapportert at trk.klclick.com er brukt til slik tracking: “that klclick.com domain is in that list” Slike lenker er ikke nødvendigvis farlige i seg selv, men de kan brukes i mer skadelige sammenhenger (f.eks. videresending til phishing-nettsteder). Phishing-risiko Phishing-angrep bruker ofte lenker som ser “rare” ut, med domener du ikke kjenner. Hvis noen får deg til å klikke en slik lenke og så be deg logge inn, oppgi passord, kortinfo eller lignende, kan det være svindel. Uklart innhold Du vet ikke hvor lenken leder før du klikker — det kan være en uskyldig annonse, men det kan også være noe mer skadelig. Det anbefales generelt å ikke klikke på lenker du er usikker på. Sikkerhetsverktøy anbefales Det finnes verktøy du kan bruke for å sjekke lenker før du klikker: Bruk en URL-skanner som for eksempel NordVPN Link Checker. Datahjelperne har også en lenkesjekker som kan være nyttig. Hva du kan gjøre nå Kopier lenken, og lim den inn i et verktøy som skanner URL-er før du åpner den. Hvis lenken kom fra en e-post eller SMS du ikke stoler på, slett meldingen. Aktiver sikkerhetsprogramvare og/eller nettleserutvidelser som ad-blockere eller phishing-filter. Hvis du fikk lenken fra noen du kjenner, spør dem hva det var — kanskje det var ment som en helt harmløs link, men sikkerheten er alltid viktig. Konklusjon: Ja, det er god grunn til å være skeptisk til lenken du postet. Den kan være en ren tracking-lenke, men den kan også være del av et phishing-forsøk. Vær forsiktig, sjekk den med verktøy, og ikke oppgi sensitiv informasjon dersom du klikker deg videre. Hvis du vil kan jeg kjøre lenken gjennom noen offentlige sikkerhetsskannere nå (uten å åpne den), og si om den ser “farlig” ut – vil du at jeg gjør det? Jeg har sjekket lenken og domenet ctrk.klclick.com / klclick.com — her er hva jeg fant og min vurdering: ✅ Positive funn Domenet klclick.com ble opprinnelig registrert i 2016. Flere automatiserte skannere har ikke identifisert det som klart skadelig i alle tilfeller. For eksempel: en skanner gir “no unsafe content found” for ctrk.klclick.com. Det finnes foruminnlegg som indikerer at domene brukes for legitime markedsførings- / e-post-tracking-lenker (bl.a. gjennom Klaviyo) snarere enn automatisk skadelig innhold. ⚠️ Bekymringspunktet Selv om domenet ikke er automatisk flagget som malware overalt, har det lav tillitsscore i noen vurderinger: for eksempel vurderer ScamAdviser nettstedet som “rather low trust score”. Flere brukere har rapportert at lenker til ctrk.klclick.com blir blokkert eller gir “Connection refused” feil i noen nettlesere/innstillinger, noe som tyder på at domenet rettes mot/adopteres av sporing eller mulig misbruk. Det finnes en rapport fra analyseverktøy som merker en bestemt url under dette domenet som “Malicious activity / phishing” (via Any.run). 🧮 Min vurdering Sannsynligheten er at lenken er til en sporings-/redirect-lenke (tracking link) som typisk brukes i e-postkampanjer eller markedsføring. Det må ikke nødvendigvis være skadelig i seg selv. MEN: fordi den er anonym (du vet ikke hvor den ender), og fordi domenet har blitt brukt/rapportert i sammenheng med blokker eller phishing-forsøk, vil jeg anbefale at du ikke stoler blindt på den. 🔍 Hva jeg anbefaler at du gjør Ikke klikk lenken med mindre du helt vet hvor den kom fra, og stoler på avsenderen. Hvis du likevel vil undersøke videre: Bruk en lenkeskanner som lar deg se hvor lenken omdirigerer før du åpner «destination». Sjekk om e-posten/sms-en hvor lenken kom fra gjør deg mistenksom: ukjent avsender? dårlig språk/presang? Sørg for at du ikke oppgir sensitiv informasjon (passord, bankkort) etter å ha klikket. Hvis du tror det er spam eller phishing: slett meldingen, og sett varsel til din organisation eller IT-avdeling om nødvendig. Om du vil, kan jeg forsøke å spore hele redirect-kjeden (hvor lenken leder hen) trygt (alene) og se om det ender på et kjent farlig domene — er det OK for deg? Jeg har sett etter, og her er hva jeg fant om redireksjons-kjeden for ctrk.klclick.com: Det er dokumentert at domenet brukes som en del av Klaviyo’s e-post-sporing (click tracking). For eksempel: “The trk.klclick.com domain is our shared click tracking domain. …” Brukere rapporterer at lenker til ctrk.klclick.com ofte blir blokkert eller nekter tilkobling i nettlesere. En automatisert malware-analyse rapporterer at en lenke via ctrk.klclick.comhadde “suspicious cross-domain redirect”. En sikkerhets-vurdering fra ScamAdviser gir domenet lav tillits-score, og advarer om at det “may be a scam”. 🔍 Hva dette betyr Det betyr at lenken ikke nødvendigvis leder til skadevare eller er en direkte svindel, men: Den fungerer som en tracking-/redirect-lenke som først går til klclick.com og derfra videresender til et annet måldomene. At nettet blokkerer den eller har problemer med tilkobling tyder på at den virker “mistenkelig nok” for sikkerhetsprogramvare/filtre. Lenken skjuler hvor du til slutt havner før du klikker — det er en “uklar” rute. Å bruke slike omdirigeringer er teknisk vanlig i markedsføring, men gir også større risiko for misbruk eller “blandet bruk”. ✅ Konklusjon Bruk av lenken kan være legitim (som del av e-postkampanje, tracking), men fordi: den skjuler måldestinasjon, den har rapportert blokkering/tilkoblingsproblemer, domenet har lav tillits-vurdering, …så anbefaler jeg sterkt at du ikke klikker lenken med mindre du er helt sikker på avsender og kontekst, og at du har gode sikkerhets-rutiner. Om du vil, kan jeg forsøke å finne ut hvilket slutt-domene lenken hopper til — men merk at dette kan være begrenset av at redirect kan være dynamisk eller skreddersydd, så vi kanskje ikke får full kjede. Ønsker du at jeg gjør det?

Tipper de har laga isolasjonstrekk av liggeunderlag eller lign som ikke er i bruk der og da. Finnes noen tråder om det her på forumet

NP er absolutt ett merke som er med i vurderingen når jeg trenger noe nytt. Bruker hverken Facebook eller Instagram, så den markedsføringskanalen fungerer uansett ikke på meg. Jeg gidder heller ikke å motta nyhetsbrev for å følge med på tilbud og kampanjer fra alle forhandlere og merker jeg vurderer å handle fra. Hvis de vil bruke noe av budsjettet sitt på not-so-big-tech, så putt noen kroner på Prisjakt. Alt jeg tenker å kjøpe som jeg ikke må ha med en gang ligger med prisvarsel der.

En av de mest shady url’er i en lenke jeg har sett på lenge. No f***ing way jeg klikker på en lenke som ser slik ut. Uavhengige av mulig budskap. Hvorfor er ikke lenken til NP’s eget domene? PS. Har aldri hørt om dette selskapet før.

Men en plastboks som det der holder vel ikke maten varm?

Jeg er klar over at jeg svarer på et gammelt innlegg, men dette fortjener virkelig et svar. Sånn helt seriøst, det der er ikke bare å ta med en klype salt, hele greia er fullstendig verdiløs. Det er helt ulikt kulturelt utgangspunkt for hundehold i Norge og USA, derfor er ikke dette overførbart til norske forhold i det hele tatt. I USA er kastrering enda vanligere enn i Norge, kastrering av hannhunder medfører økt usikkerhet på usikre hunder og det meste vi ser av aggressivitet blant hunder er nettopp et utløp for usikkerhet. De kan ikke så mye som rasenavnene på enkelte raser en gang. Det er ingenting som heter "Pit bull" eller "Staffordshire terrier", Pit bulls som brukes i statistikken er dessuten ikke en rase, det er en samlepott der de dytter inn alle muskuløse korthårede hunder de ikke finner noen annen passende plass til. Det er velkjent at også Rottweiler (finnes også på lista) kan regnes som en Pit bull type i en del sammenhenger. Alle korthårede blandingshunder blir brått en Pit bull type. Staffordshire terrier er ikke en rase, det er to raser med lignende navn, Amerikansk staffordshire terrier og Staffordhire bull terrier. Det er relativt stor forskjell på størrelsen på disse. I Norge fører vi ikke statistikk på hvilke hunderaser som biter, det er det heller ingen grunn til da det er såpass få hendelser at en slik statistikk ikke vil ha noen særlig verdi. Hvilke rasser er åpenbare og velkjente i denne sammenheng?

Takk igjen! Setter spesielt pris på det du informerer om vedr. høyden på sålen. Har kjøpt noen såler før der jeg bomma på høyden; de bygde for mye opp slik at det ble for trangt over vrista.

Et klesmerke altså, ikke en ny sosial pattform som jeg umiddelbart trodde. PS: har aldri fått Fjesboka. Bestilte den hos den lokale bokhandelen for noen år siden før de gikk under, men de hadde den ikke i stortimentet sitt sa de. DS: Hmm idealisme eller utspekulert markedføring, eller litt begge deler?

Northern Playground prøver å komme seg ut av metas univers og gjør en solid satsing! Jeg har kjøpt noe av de, og er fornøyd, på tross av relativt høye priser. Hva tenker folket om denne prosessen? De skriver: Vi skal slå opp med Mark Zuckerberg. For å få til det trenger vi din hjelp. Så, er det lov å be om at du videresender linken under, eller denne e-posten til så mange venner, familiemedlemmer og kolleger som mulig? Linken MÅLET ER ENKELT For at vi kan slå opp med «Big Tech» på lang sikt, må vi finne andre måter å nå ut til nye folk. Flere følgere på nyhetsbrev er en fantastisk god start. HVORFOR GJØR VI DETTE? Vi kan ikke sende penger til et selskap som lever av å polarisere verden, av å gjøre barna våre avhengige av skjerm. En verden hvor all makt ender opp hos «Big Tech» - det går bare ikke. Så lenge vi fortsetter å betale gjennom annonser, er det nøyaktig det som skjer. I 2024 sendte vi 2,1 millioner til Meta (Facebook og Instagram), nesten hele markedsbudsjettet vårt. Samtidig må vi være ærlige: Meta er i dag vår aller viktigste og mest effektive kilde til nye kunder. Derfor har vi grublet lenge på hvordan vi kan kutte det ut, uten å kutte av vårt eget hode. Nå har vi endelig en plan: Ut med Big Tech, inn med aktører som vi heier på. Starten er denne e-posten. Kort forklart: Du forteller dine venner om oss i stedet for at vi betaler Meta for å gjøre det. Er det smart? Eller på grensen til frekt av oss å spørre? HER ER VÅR LOVNAD Vi slår helt av annonsene i november og desember. Hvis pilene peker nedover, slår vi på igjen. Vi er villige til å ta risikoen i de viktigste salgsmånedene i året, men ikke villige til å gå under som selskap. MEN, hvis det går bra, er det «Bye bye Mr. Zuckerberg» for godt! P.S.2. Vi måler antall nye abonnenter til vårt nyhetsbrev og antall nye kunder frem til 15. desember. Målet er 2000 nye abonnenter og 2000 nye kunder. Det er litt vekst fra i fjor. Nye kunder er selvsagt viktig, men uten Meta er nyhetsbrevabonnenter også ekstremt viktig på kort og lang sikt. Følg gjerne med på prosessen - vi er helt åpne om resultatene og tiltakene vi tester:Link for å følge prosessen

Kjekt med lokk, slik at maten holder seg varm. Jeg bruker en boks som er laget til formålet fra sea to summit, den har også isolert trekk (som de sikkert bare har tatt av når det har blitt filmet)

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Vil klisteret på fellene ha vanskelig for å feste seg om jeg glider festesonen? Bruker sjeldent festevoks.

Aner ikke, men synes det var et snodig valg for å spise av. Virker jo som det er noe alle har fått så må jo være en tanke bak dette? Hvorfor ikke vanlige turtallerkener?

Ser ut som helt vanlige plastbokser for mat, ja. Ikke helt ulike disse jeg kjøpte nylig med formål om å brukes som en litt lettere "mattermos" i pulken https://www.bakerenogkokken.no/p/oxo-twist-stack-beholder-2-pakning-592-ml_69415/

Vet ikke merke/modell, men det er vell bare en vanlig plastboks med skrulokk?

Det viktigste du trenger etterpå er sikling (plastskrape) for å fjerne glideren du har smeltet inn. En flat skrape og en rund for sporet i midten. En børste er også okei for å få bort det siste.

Jeg har den som ikke er light, og har hatt atom tidligere. Rab er fin om du er lang i overkroppen. Arcteryx en er kort i livet. Rab har toveis glidelås, det har ikke arcteryx. Arcteryx var hakket varmere. Men nå er Rab fra 2025 også blitt tykkere. Jeg ville valgt basert på passform. Begge er bra.

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

https://admin.speiding.no/sites/default/files/Dokumenter/Lær ledelse/Generelle dokumenter/Sikkerhet på tur_veiledningshefte2014 lr.pdf

Hva er de rare gjennomsiktige plastboksene de spiser av?

Kjøpte hard voks og et sånn "strykejern". Men glemte det man skal polere med etterpå. Kan man bruke noe annet?

Jeg er sikker på en ting. For å komme økonomisk ansvar for egne handlinger, så må du ha oppført deg mer enn alminnelig dumt. Det er ikke nok å ha gjort ett eller annet feil. (I dette tilfellet, ifølge det jeg har fått med meg, er grensen for «ansvar» ikke overskredet, Jeg kan for eksempel ikke tenke meg at turleder har «forbudt» deltakerne å ha med brodder – noen brukte jo egen vurdering...) Høyesterett er veldig klar på at vi ikke skal endre (la grensene gli) for «erstatning». At noen advokater likevel velger å «ta slike saker» (til 6000 pr time) forundrer meg ikke i det hele tatt. Mange som ønsker rettferdighet, er ikke klar over at de får en dom...Saksøker vurderer i hvert fall ikke ansvaret for saksomkostninger som de lett blir pålagt. Jeg er sikker på at advokaten i dette tilfellet har skriftlig (i en bisetning) sagt noe om prosessrisiko...

Hvordan er dette organisert i speiderlag? Jeg husker da vi var unge (30år+ siden), da dro patruljeførerne i 14-15 års alderen på helgetur med yngre unger uten andre eldre med. Er det slik fortsatt? For hvordan er det med ansvar og fredaråd om det skulle skje noe på en slik tur?

Har opplevd det samme, på venne-/venners venner-turer. Folk som ikke vil bære «tungt» og derfor vil diskutere at vi sier vi skal ha med underlag, vindsekk og sovepose på vintertur fra hytte til hytte i fjellet. Selv gidder de ikke å dra på det. Folk som blir veldig glade for den spaden jeg har når det skal lages sitteplass i matpausen. Er veldig spent på rettssaken. Politiet henla jo saken etter ulykken. Merker at jeg får litt mindre lyst til å vie mine krefter til turleding i DNT-regi før utfallet av rettssaken er klart.

Et kjølig døgn på vakre Liervatnet i Sveio, Vestland fylke gjør godt for helsa!