All aktivitet

Interessant. Men jeg bor i Danmark, så det blir nok vanskelig å få tak i

Jeg har/har hatt to AH, i tillegg til mye erfaring med to faste lånehuskyer. Til mitt bruk opplevde jeg huskyene med litt mer polar kroppsbygning som mer praktisk til mitt turbruk pga. bedre pels og poter og kraftigere kropp. Den tredje hunden ble derfor en grønlandshund, og etter at jeg mistet den ene AH-eb ble det enda en grønlandshund. Nå er såklart AH og grønlandshund to raser som har langt mer til felles enn hva som skiller de. Det er allikevel moro å observere forskjellene. Det som utmerker seg mest er psyken, hvor grønlandshunden virker svært robust og uredd. Hverken motorsag, robotstøvsuger, ski, kano eller pulk med stivt drag har vært det minste skummelt. Det gjør det lettere å ha en trygg og rolig hund i ulike situasjoner.

Det begynner å bli høst: + stativ

Min kone og jeg, vi overtok en grønnlandshund tispe for nesten ett år siden. Etter 10 år med siberian husky, må jeg si jeg liker hun veldig godt! De er høvelig like, men jeg elsker innsatsen hun gir, for hun jobber særdeles hardt og godt synes jeg. Godt mulig det blir mer Grønnlandshund i fremtiden min. Gøy å lære mer om denne rasen! Takk for innlegg om forskning, spennende lesing. Min kone og jeg har nå 3 SH og en grønnlandshund. Vi bruker 2 hver, og har våre faste hunder som er "mine" og "hennes", selv om alle hundene er våres 😊

Fikk teltet mitt tilbake i etter en operasjon hos teltdoktor Bente fra Barents. Skal slås det opp i kveld for å se ordentlig på det, førsteinntrykket ser bra ut. Vekten med ny bunn er nå 1648g. Durston Frankendome 2...

Hvilket klassetrinn snakker vi om? For større elever kan det for eksempel være fint å bruke vinteren til å planlegge tur. Sette opp utstyrsliste, ruteforslag, se over og evt reparere utstyr, planlegge måltider osv. Også kan man jo legge ut på skitur, selvsagt!

Jeg var lærer i Naturbasert Næringsaktivitet på VG1 i tre år. Ser mange undervisningsopplegg allerede er nevnt. Her er noen jeg har vært igjennom: - Bruk av GPS, kart og kompass. Teori og enkel øving inne, før en heldagsøvelse ute der gruppene ble satt ut rundt i terrenget, med et felles målkoordinat. - Finne elgbestand i sin kommune ved hjelp av "sett-elg"-registreringer. Dette ble tatt opp igjen på VG3 Naturforvaltning, der de gå dypere inn i dataene og utføre analyser. - Lage sportegnplakater som brukes før / etter uteøkter i samme tema. Da skulle de i grupper tegne et fotavtrykk 1:1, ei sporrekke i valgfri målestokk, tegne eller skrive ut bilde av dyret, andre spor (eks gnag på stamme/skudd, avføring, lyder) og noen basic fakta. - Utstyrskontroll. Kjedelig, men viktig. Særlig etter overnattingsturer brukte vi å sette av en dobbelttime til å gå gjennom utstyret. - Lage pilkestikke. - Lage bålkubber. Dette forutsetter bruk av motorsag. - Tilberede åte til mårfelle (kan være fotofelle). - Fra bås til bord - tverrfaglig slakteprosjekt. Biologi/naturfag: fordøyelsessystem, organer, osv. I naturbasert aktvitet brukte vi feks. talg til å lage lys, såpe og skokrem, men vi brukte også slaktet til å lære om matkultur og tradisjoner. Fast avslutning på prosjektet var fenalår og julebrus på juleavslutninga.

Én ting er at han helst skal markere på hvert eneste tre og hver eneste busk, men han skal gjerne markere på begge sider og gå tilbake en kontrollrunde for å dobbeltsjekke om han glemte en flekk, og høyre/venstre som han kunne fint glemte han plutselig 😅

Hei! Jeg har selv tre årstrinn i friluftsliv valgfag på ungdomsskolen, der timene er organisert i én 75min- bolk per uke. Noen ganger utvider vi dagen, og avspaserer denne tiden neste uke. Hvert skoleår har vi tre overnattingsturer, der turen på høsten har tema skog, på vinteren tema høyfjell, og på våren tema sjø. Elevene avspaserer tre valgfagsøkter etter hver overnattingstur. Lavbudsjett- aktiviteter vi har hatt inne på regntunge innendørsdager er: lage tennbriketter (https://4h.no/oppdragsbanken/lag-tennbriketter) sy bestikkpose (https://kmspeider.no/speiderprogram/aktivitetsbanken/aktiviteter/oppbevaringspose) Lage replika av minioter (https://stangoter.no/) - dette er litt omfattende, men et veldig bra fiskeredskap som kan brukes i seinere skole - økter) Div kart - leksjoner med kartsymboler, målestokk og kartreferanse Planlegge turer med rutevalg og SARTTO (https://snuitide.no/innhold/turplanlegging-og-sikkerhet/rutevalg-og-sartto) Lage egne energibar før turer (f.eks https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/muslibars/) Opplæring i bruk av ulike kokeapparater, og systematisk vurdere fordeler og ulemper med disse ( stormkjøkken med rødsprit, ulike butanbrennere, primus med bensin og parafin, kvistbrenner osv osv...) Vel, dette er noe av det vi har holdt på med på inne-dagene. Håper det kan være til nytte - og så håper jeg at det er flere som kan komme med gode innspill som jeg kan ta i bruk!

Dette! Vår Floke, som var 1 år no i august, er likeins, og også ei liiiiitta tålmodsprøve på tur om dagen. Skikkeleg tenåring 😂 Kven er Grønlandshundane dine frå forresten?

Godt tips! Takk!

Nylig vogntur med hele miniflokken. Alaskan husky-tispa foran til venstre er 9 år og passer på at resten oppfører seg, godt pelset og kraftige poter til å være alaskan husky. Grønlandshundhannen foran til høyre er 1 år, bestandig glad, skikkelig bamse og en tålmodighetsprøve på tur i disse tenåringsdager. Flokkens nyeste tilskudd er grønlandshundtispe på 3 måneder og foreløpig passasjer.

Ser ut som en veldig fin bok!!! Hvis man ellers er interessert i opplysende polare fotobøker kan diverse av Ivars Silis anbefales. Egentlig geofysiker, men ble i Grønland som fangstmann, ekspedisjonsleder, fotograf mm. Var bl.a. praktisk leder av den store Norsk, Danske, Canadiske mfl. isbjørne ekspedisjon i sin tid. Jeg har padlet noe kajakk med han og prøvd hans Umanak kajakk håndbygget av tre og lerret. Vi er omtrent like store. Ganske stabil, men trangt cockpit og man må som Inuitterne være vant med å sitte med beina strakt flatt, rett frem. Vi sitter jo på stoler her. Elgen

Var der (Øvre Pasvik)i august i fjor, litt over to uker. Vakkert. Padlet solo med Ally kano (16.5). Grunne vann. Satt meg "fast" noen ganger, så ikke steinene før jeg "satt på dem" (sitter jo bakerst kanoen, er ikke så godt da å se hva som ligger rett foran baugen), men fikk nå skuvd eller "jokket" meg av når det skjedde. Starta ved Svartbrystjønna. Padlet inn til enden og så bære kano og sekk til Tørrfurutjønna. Bar kanoen på hodet, men på returen så jeg at det gikk greit å slepe den det meste av veien (over gress, mosa, glatte røtter osv). Mye siv innerst i Tørrfurutjønna, mudder i bunn av uviss dybde, padlet derfor forsiktig frem, ville nødig sett meg fast der. Innerst i vannet der det renner det som vel må kalles en stor bekk, slepte jeg kanoen opp og over kulpen der til den ene broen (lengst nord) og bar kanoen de få metrene over til Ellenvatnet. Padla etterhvert helt inntil Finskebukta. Returen ble krevende pga motvind. Måtte gå i land å vente et par ganger. Ble flere ganger snudd rundt av vinden, men når det skjedde lærte meg fort å padle med vinden, ikke mot den. Det vil si når viden hadde fått tak og alt begynt å snu kanoen, da det ikke var sjans å rette den opp mer. Padlet derfor med vinden når dette skjede, og brukte momentumet det ga til å gjøre et nytt forsøk rett mot vinden igjen. Kom nå frem på et vis på den måten, skjønt sliten ble jeg. Hadde jeg padlet med packraft hadde jeg nok gått i land og brukt beina når vinden ble for sterk. En utfordring der opp, som man også får et bra inntrykk av i videoen til RonnyO som jeg linket til, er at det ikke bare er å gå i land å slå opp teltet. Veldig stenete, vanskelig å finne telstplass. Hengekøye hadde nok vært tingen i så måte. Trær var det jo nok av. Skogen der er freda, mange gamle trær der altså. En av de første nettene hørte jeg det knaka godt i skogen like bak teltet. Kan det være en bjørn, spurte jeg meg selv. Men nei, ble fort vant til lyden, som kom av at når det blåste litt (som det gjorde store deler av turen) - så var det alltids ei grein eller to i nærheten, eller et helt tre, som ga etter og falt.

Enig med Oksen...jeg har noe tilsvarende fra Barents. Finse 3 Polar...halv kilo lettere, men kun to innganger fra den ene siden. Noen hundrelapper rimeligere, men uansett så er dette topp telt til grei pris på outlet nå. Ikke uten grunn at Barents fikk oppdraget med å lage lagstelt til Forsvaret. Og det å krølle sammen enden, sitte under tak, om så, for å nyte siste rest av kveldslys eller morgenstemning, gir en annen dimensjon...for å si det litt svulstig. Ganske digg når man ellers nøyer seg med enmanns ellers ila året.

Har fulgt dette prosjektet nokre år, og ynskte meg (og fekk) denne bileteboka til jul eit år. Foto og fakta. Veldig fin bok! https://www.carstenegevang.com/qimmeqbook#:~:text="QIMMEQ - The Greenland Sled Dog" is,dog breed and the people surrounding it.

Kahn GS og Luna White Swiss S

Har tenkt å gå denne rundturen på Dovre i løpet av 2,5 dager, en ikke så veldig vanskelig tur, og er beskrevet på ut.no som middels vanskelig. Så gikk jeg tilfeldigvis inn på strekningen i 'midten' som går fra Åmotdalshytta og tilbake til Snøheim, som er den siste dagen av turen Det erikke stien som går over Snøhetta og ikke den som går nedover mot Reinheim, men en sti som ikke har alt for mange høydemeter. Den er klassifisert som 'svært krevende', det nevnes noe grov ur, men ikke noe annet som skulle tilsi at dette er en vanskelig tur. Så da lurer jeg på, kan dette stemme?? Og hvis halvparten av rundturen er 'svært krevende', mens rundturen som helhet er betegnet 'middels', blir ikke det misvisende og potensielt farlig hvis man tror det er en middels tur som viser seg å bli noe helt annet?

Takk for innspill, @dsk. Jeg skal prøve å få listet opp de vanligste produktene som er tilgjengelig i Norge, sammen med datablader, analyser og anbefalinger. Må bare få litt ekstra tid til overs først 🙂

Nei, når det kommer til isfiske så er det kaldeste beina i seg selv. Det er en grunn til at voksne folk kledd i tykk dun fremdeles trenger slike støvler for å stå på isen over tid. Isfiske er en situasjon hvor man blir seriøst kald på beina på en måte man skjelden opplever i andre situasjoner. Så hvis du har med unger er det tryggeste valget om de feks kan sitte på en kjelke eller i et varmt isfiske-telt, eventuelt stå på et liggeunderlag som isolerer mot kulden fra isen.

Ferskt foto av Skodde, min grønlandshund, i nordnorsk kveldssol.

Takk for info! Mvh stolt eier av verdens eldste hunderase.

Takk for gode tips! Den største utfordringen med å holde barnet varmt blir å overtale henne til å kle på seg før hun blir kald… Med pilker til 60 kroner stykket er det kanskje ikke noe poeng i å gå for en hjemmelaget variant. Hva er forskjellen på de tre modellene? Og med fiskespade i plast mente jeg egentlig de små øsene for å ta unna is. Men hadde ikke tenkt over at en vanlig spade også er noe en bør ha med.

Jeg har også brukt oringer fra biltema. Så langt fungerer det helt utmerket.

Testrapport her på Fjellforum. Verdt å lese hvis man vurderer det teltet...