All aktivitet

Helsport sine fotposer i XL, tilpasset bit av liggeunderlag i bunn som såle, og med et par varme "ulltøfler" inni. De som laget og solgte disse ulltøflene har lagt inn årene ser jeg nå, nettstedet finnes ikker mer. Men det blir noe ala løsningen med ullkartanker som Snikende ugle nevner over her . Fotposene til Helsport er dog j... glatte, noe som er lett å glemme når man skritter ut av teltet.

Du har et poeng der. Men han bruker også "man" i stedet for "jeg". Enten så distanserer han seg med det fra egne bragder, som et uttrykk for falsk beskjedenhet. eller så har det gått helt til hodet på han og han er på vei mot det kongelige "vi" 😄. Anyway, well done @TomasOH - og et utmerket påskudd for en ekstra belønning. "Slit'an" - som de sier i Bergen når noen har fått seg noe nytt.

Hvis du har en slags gassadaper kan du koble den på ventilen. Eller, dissekere en tom gassboks (med stor forsiktighet), sette den på ventilen og kjøre trykkluft inn den veien.

Tusind tak, det var et spændende forslag. Den lange køretur kan jo så deles op med en over natning undervejs.

Kanskje trykkluft kan være like greit, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det inn i slangen på noe godt vis uten å fjerne noen av endestykkene fra slangen..

Det er et stykke å kjøre når man kommer fra sør, men DNT Trondhjems Turistforening har det de kaller Barnas naturverden. Med merkede stier mellom sælehus hvor man eventuelt kan slå sin egen leir i nærheten og et flott fjellterreng. Vet ikke om etappene mellom sælehusene blir for lange, men du kan jo ta en titt. https://ut.no/turforslag/114872/en-rundtur-i-barnas-naturverden

Hei! Ser det er kommet en artikkel om test av Alfa skoene på fri flyt. Satser på at det kommer noen erfaringsoverføringer her ut over vintersesongen. Blir spennende å se hvem som setter ned prisen på skoene først ⏳ God jul alle

Etter dagens plikter var gjort, tenkte jeg meg på skøytetur, der hvor jeg var i går, men det har snødd litt….🥶 Men en reddende engel ringte meg å sa at han hadde trolig funnet flott ny is uten snø🤩, bare vært noen meter utpå men kunne være magisk 🥳 Det ble magisk, og jeg traff et par andre som jeg gikk sammen med og fikk noen gode råd av. Det er ikke dekning i området, så jeg lurte først på om det var de jeg hadde sett spor etter (en bil og litt spor), men de hadde gått en annen vei. Dog ikke som i dag🥱, men for en opptur! Eller Topptur - bortsett fra få høydemeter 😂

Forgasserrens er vel laget for å fjerne gummi, slam og karbonavsetninger fra forgassere? Litt usikker på om det fungerer i slangene? Eller om du risikerer å løse dem opp/skade dem?

Siden jeg ikke klarte å måle eventuelt tetning på effekt fra ny/gammel slange er det neppe stort nok til å merkes, men jeg merket bare en vesentlig forskjell ved å blåse igjennom slangen selv. Forgasserrens er bra tips, takk!

Artig å se alle turene dine, selv i områder jeg lang i fra er kjent! Jeg kom unna med 26 dette året og er svært så fornøyd. Klarer jeg å tangere det antallet neste år, ja da må jeg si meg fornøyd med packraftåret.

Spraye forgassarrens inn i slangen brukar å være effektivt til å løyse opp koks. Men eg tvilar på at du har koks i slangen. På omnilite skjer overgangen frå væske til gass rundt kammeret under dysa, altså etter slangen. Men viss det kjem lite bensin ut av slangen din så er det noko som blokkerer inni der.

Utløpet av Alnaelva var ny for meg, ikke vært innom der før😊. Skjønner at det ikke er verdens skjønneste sted, med likevel historikk og en attraksjon👍

Lunsjbål vestafor Vettakollen i Nordmarka, Oslobyen i bakgrunnen. Gåtur opp bratte Korketrekkeren, snøfri akebakke, og ned en annen vei etter båling og spising. Fint med dagslystur mens hordene vandrer rundt på selgesentrene.

Var innom MOH Sport i Hemsedal som fikk levering av Alfa Free 2.0 idag. Passer fint for min fot. Var god plass i de sammenlignet med eldre Alfa modell jeg har prøvde på XXL.

https://www.aftenposten.no/norge/i/3pjbM/roerlegger-boetelagt-for-aa-gaa-med-kniv

Gratulerer med master (og klokke)! Nei, det holder ikke. Du må si "det ble bare en B" – ekte snikskryt må inneholde påtatt misnøye!

Så så ... For meg som verken er kjent i Kristiansand eller var kjent med forslaget om å doble strafferammen var alt i innlegget du svarer på kjærkomne opplysninger. Vedkommende spekulerer ikke i hvem som ble anmeldt, men tilfører mer kontekst som medfører at man ikke kan dra en slutning om hvem det var - verken den ene eller andre veien.

Flotte bilder og godt skrevet. Takk for god lesning.

Jeg har brukt WM Flash bootie som er den laveste varianten inne i teltet. Har i tillegg brukt et par sokker fra Packawool (i Alpakka ull). Til å komplettere dette har jeg forsvarets fotposer, som jeg har en formklippet bit av et liggeunderlag nedi. Drar på fotposene når jeg skal være utenfor teltet og ikke ha på ski. Synes det har fungert som tenkt, også ned til 30 blå. "Sklir" også litt rundt som nevnt siden det ikke er noe "fast materiale" i løsningen, men det er ikke noe problem for min del. Ser prisen har økt noe.. den er nå vel 3X hva jeg fikk mine til i sin tid.

Alt mulig og ingenting kan jo spekuleres ut fra så lite informasjon. Noe sier meg at Politiet ikke har stoppet en helt tilfeldig julehandler her med en en uåpnet kniv i en pose...

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Både ullsåle som fulgte med fra Protex, men også et tilklipt Bergans Extreme liggeunderlag i bunn.

Dersom du har handlet kniv, og bærer den i en pose/bag el. så vil det gå helt fint. Politiet stopper ikke hvermansen for å sjekke hva de har i poser. Dessuten vil transport hjem av nyinnkjøpt kniv helt sikkert gå som "aktverdig formål"

Takker for deling av erfaring!