Fjellevettregel nr 7......Er det fortsatt dumdristig å gå alene i fjellet ?

[ski]

Gjelder fortsatt fjellvettregel nr 7 "Gå ikke alene" ?

Har gått mye alene i marka og hotelpreparerte sløyfer i høyfjellet, men lurer på om man er å ansees for dumdristig hvis man f.eks går på ski fra hytte til hytte alene i høyfjellet i februar.

Etter at Kagge gikk alene til Sydpolen er det nærmest blitt trendy å gå alene. Også er her Fjellforum kan man lese om "soloturer" som f.eks en ukestur i Nordmarka i November alene.

En motsatt trend er at stadig flere melder seg på fellesturer i beste leirskolestil.

Min motivasjon for å gå enkelte turer alene er å kunne gå i mitt eget tempo uten å måtte stoppe å bli kald fordi noen i turfølget får kladder under skiene eller mister piffen. (Har vel heller ikke noe stort ønske om å henge som en pesende bikje bak andre som har større tempo.)

Det vil jo være en liten men eksistsrende statistisk sjanse for at ski eller bein brekker og at det dårlig mobildekning i beste fall bare fører til noen kalde timer før andre tilfeldigvis dukker opp i sporet.

Spørsmålet er altså om folk flest himler med øynene og drar fram fjellvettreglene hvis jeg (med vinterpose i sekken som forsikring) labber inn i fjellheimen alene.

[turid]

Jeg går aldri tur over flere dager, men går dagsturer alene. Syns det er greit, men er også inneforstått med at ulykker kan skje og at jeg ikke får tak i hjelp. Å 'gå åt' på alenetur er ikke bare ens egen sak, jeg syns man må ta hensyn til de som sitter hjemme og venter. Så jeg sier alltid ifra hvor jeg går, og er det mobildekning sender jeg melding i ny og ne. Men uansett går jeg alene, og det kommer jeg til å fortsette med. Fjellvettreglene er greie de, og har man ikke noen å gå sammen med, får man ta vettet med istedet. Alle har sine begrensninger, og jeg ser ingen grunn til å begynne med ensom ekstremksport om man ikke er klar for det. Dvs jeg unngår terreng og turer som ikke passer min skapelse og mine evner, så langt det lar seg gjøre.

Gubben går mye saktere enn meg, så jeg ender opp alene 1 km forran ham....så viser det seg at vi har valgt hver vår sti fordi den ene av oss hadde misforstått. Sånn var det før, nå går vi tur hver for oss.

[JohannesO]

Jeg for min del har aldri brydd meg om denne "regelen". Jeg drar ofte på tur alene, og det både dagsturer og ukestur på vidda om vinteren. Jeg er ikke spesielt flink til å si fra hvor jeg drar heller. Farlig? Kanskje, men jeg føler meg faktisk mye tryggere på ski på fjellet enn bak rattet på bilen i trafikken for eksempel. Jeg er trygg på meg selv og mitt erfaringsnivå og strekker ikke strikken lenger enn det går.

Selvfølgelig er det nok tryggere å være flere på tur i de aller fleste sammenhenger, men problemet mitt som sikkert gjelder mange andre også er at det kan ofte være vanskelig å få andre med på tur, og særlig når jeg vil gjøre noe mer enn å bare spasere en tur i skogen. Å bli hjemme på grunn av det er et dårlig alternativ.

Hva er de største farene med å være alene på tur? Det er jo naturlig nok situasjoner hvor man av en eller annen grunn blir sittende fast og ikke kommer videre på egen hånd, og ikke får varslet heller. Med tanke på det pakker jeg gjerne litt mer klær og mat enn vanlig og er klar for en natt ute når jeg drar alene. Det er jo alltids en sjanse for at man faller og slår seg bevisstløs, men det er jeg villig til å akseptere.

Jeg har faktisk opplevd problemstillingen i praksis også, var alene på tur og falt og brakk ankelen. Det gikk helt fint, og ble ikke skremt av det, snarere tvert imot.

Johannes

[Gjest Srx (Ron)]

Kan vell i utgangspunktet ikke alle fjellvettreglene på rams

Drar ofte på tur alene, langturer også.

Er nøye med å fortelle hvor jeg går, omså vise på kart (for å berolige de hjemme).

Bruker ofte å ta med ekstra mat i tilfelle (en real turmat eller to)

Er også litt mere varsom med hvor jeg går, tar ikke unødige sjangser.

[Nils]

Selvfølgelig er det nok tryggere å være flere på tur i de aller fleste sammenhenger, men problemet mitt som sikkert gjelder mange andre også er at det kan ofte være vanskelig å få andre med på tur, og særlig når jeg vil gjøre noe mer enn å bare spasere en tur i skogen. Å bli hjemme på grunn av det er et dårlig alternativ.

Det har vært tilfellet de gangene jeg har gått alene, at ingen har kunnet bli med. Og hvis det da er meldt et bombesikkert høytrykk en dag/helg jeg har turplaner, er alenetur et langt bedre alternativ enn å bli hjemme. Melder ifra sånn ca hvor jeg går, og anslår sånn omtrent når jeg vil være ved bilen/hjemme. Har bommet av og til med sistnevnte , og har etterhvert lagt på en del slakk i tiden for å være sikker. Litt mer forsiktighet er greit å ta med ved soloturer, og ikke gå ”over evne”. Med dette som utgangspunkt, bør ikke fjellvettregel nr.7 være noen hindring fra å komme seg til fjells.

For egen del setter jeg nok ennå større pris på å ha et turfølge og å ha noen likesinnede å dele opplevelsene med, enn å gå alene. Og det til tross for at jeg veldig ofte har vært en av de med dårligst kondis i følget.

[Polardego]

Hvis man vet hva man gjør er det ingen grunn til å sitte hjemme og sture. Går jeg alene er jeg ekstra forsiktig uten at jeg tenker over det. Mer forsiktig når jeg står på ski ned bakker og mer forsiktig når jeg går gjennom steinurer osv.

Dessuten er det farligere å kjøre bil enn å gå alene på fjellet

[turid]

Ja, det er farligere med bil, men fordelen er at man alltids blir funnet, de fleste kjører jo etter veien. Må være bitter å ikke gi beskjed hvor man går, havne utenfor mobildekning og brekke et bein..Landet er stort, og det kan ta tid før letemannskapene finner deg. Og i mellomtiden må du bare ligge i steinura og lure på hvor sakte tiden egentlig kan gå

[Polardego]

Jeg tror at den helsemessige gevinsten jeg får på mine fjellturer glatt overgår en eventuell skaderisiko. Men, kjenner folk som så vidt har kommet seg ned fra fjellet. Det er galninger som springer gjennom steinura på rypejakt.

[PTG]

Har ikke noe statistisk belegg for det, men er det ikke slik at de redningsaksjoner som vi ofte leser om i avisen, like ofte handler om flere i følge, og kan en av det trekke følgende konklusjon; gruppeturer gir i enkelte tilfelle falsk trygghet og at noen situasjoner ville vært ungått hvis en hadde gått alene, da en ville ha vært bedre utstyrt eller tatt mindre sjanser ??

F.eks Fastgåing i tur over Knutshø, Offpistjørerere tatt i ras, utenlandske par kortvarig savnet, skoleklasse overrasket av dårlig vær, fall i bratt lende på gruppetur osv

[spec]

Det gjerlder å være ærlig med seg selv.

-Anders

[Polardego]

Det er vel enklest at de som har gått lite på fjellet ikke går ut alene? Føler man seg ikke trygg så har man kanskje ikke erfaring og kompetanse nok til å gå på fjellet alene?

[Fjellgeita]

Regelen er i utgangspunktet grei nok.

Men for de som føler seg trygge aleine i fjellet, kan regelen virke tullete og unødvendig! Samspillet med naturen og naturopplevelsen i seg selv er mye større når man er alene.

Jeg er overasket av at såpass mange voksne? mennesker ikke våger å spasere litt med seg sjøl av og til...

Folk jeg avogtil treffer på tur i fjellet, er forbauset at jeg går aleine med telt og fiskestang i en alder av 16 år.

[Stuttjukken]

Her har nok røynsler med fjell og friluftsliv meir å sei enn alderen til folk, når det handlar om å gå åleine i skog og fjell. Dei som ikkje har røynsle, men vil koma seg til fjells oftare enn folk i omgangskrinsen har moglegheit, kan starta mjukt og forsiktig i starten, og gje seg i kast med større utfordringar etter kvart. Startar ein frå å vera åleine på tur på kortare merka ruter, og utviklar seg etterkvart, så kan det enda opp med at ein kan gå åleine i ville fjell langt frå stiar, hus/hytter og veg etter ei tid. Å kunna klara seg åleine på turar i fjellet er ferdigheiter som kan trenast opp. Dette er iallfall svært aktuelt for dei som ikkje får med seg andre på tur, men som uansett vil ut sjølv. Då bør ein prøva til og starta frå ein stad.

Og den kvelden eg kom fram til Solrenningshytta i Stølseimen etter ein lang dag åleine i fjellet, utanfor allfarveg og merka stiar. Folk på hytta spurde meg om kvar eg hadde gått frå, som kom så seint som i halvmørkna denne augustkvelden. Dei fleste går til Solrenningshytta frå Stølsvatnet (anleggsveg), Norddalshytta eller Åsedalen. Eg sa at eg hadde gått frå Sylvarnes. Folk forstod ingenting, for dette namnet hadde dei aldri høyrt før. (Vel inne på hytta fann eg rett nok nokre vikje/sogningar frå Vik i Sogn, som visste kor dette var, men dei óg stussa litt på korleis ein kunne gå denne turen på dagen). Eg hadde ein fin tur i fjellet den dagen, med fjellet stille og roleg for meg sjølv. Det går an, óg der det errikeleg med merka stiar og hytter. Utanfor merka stiar i Stølsheimen, har ein oftast fjellet for seg sjølv. Folk flest er lite kreative i kor dei skal gå, ikkje minst no for tida.

Helsing Stuttjukken.

[Torgeir]

Gå aldri alene på fjellet, heter det

i fjellvandrerens abc. Det er riktig

så lenge man holder på med

abc'en, men regelen bør legges

til side med den.

Erik Arentz, 1950

[A.l]

Gå aldri alene på fjellet, heter det

i fjellvandrerens abc. Det er riktig

så lenge man holder på med

abc'en, men regelen bør legges

til side med den.

Erik Arentz, 1950

Det der tror jeg er veldig riktig god tur alle sammen.

[Gjest Srx (Ron)]

Jeg er overasket av at såpass mange voksne? mennesker ikke våger å spasere litt med seg sjøl av og til...

Folk jeg avogtil treffer på tur i fjellet, er forbauset at jeg går aleine med telt og fiskestang i en alder av 16 år.

Det er sant, folk synes og det er rart at jeg av og til går alene. Jeg pleier å si at jeg trives i mitt eget selvskap.

Begynte å gå alene på fjellet når jeg var 12 år. Ble aldri stilt spørsmål om det hjemme, var nok litt mere vanlig i Finnmark at enkelte gjorde slikt. Men merk jeg har aldri i "voksen" alder truffet på en eneste 12 - 16 åring alene på fjellet.

[Thomas]

Fare er alltid relativt. Erfaring kommer med tiden, men hvordan kan man lære å stole på seg selv og ta sine egne beslutninger hvis man ikke utfordre seg selv?

Så gå ut på tur etter ene alene eller i følge, men gå etter evne. Gjør man det kan man oftest gå like trygt alene som i følge.

[HVA]

Din mening er helt etter min mening

98 % av turene mine går jeg alene.

Har alltid med litt ekstra næring nederst i sekken.

I egen lomme ligger signalpenn og patroner i tilfelle ufrivillig opphold. De skifter jeg ut i romjula og

penna blir skikkelig testet på nyttårsaftenen.

[Shaug]

"Problemet" mitt er at jeg har ingen skikkelige trofaste turpartnere.

Så de gangene det ikke er blå himmel og knallsol og over 20grader på stokken så må jeg gå alene..

Og det gjøre jeg lett.

Har enda ikke vært utenfor ulykker.. Men jeg har alltid med meg mobiltelefon i sekken så satser på at den redder meg om jeg skal knekke en fot eller to.

[Gjest Srx (Ron)]

"Problemet" mitt er at jeg har ingen skikkelige trofaste turpartnere.

Samme her. Flesteparten av de man har vokst opp med har enten familie, dårlig kondis, dårlig kroppsform , bor andre plasser eller har rett og slett blitt sedate.

Nå har det heldigvis dukket opp nye turkamerater etterhvert, men problemet er å få koordinert turene med familie, jobb og fritid.

Blir fort en del soloturer, synes det er greit det også. Da kan man gå så fort man vil, fiske så mye man vil, og rett og slett være maks ego

Tenker aldri på mobilen som ekstra sikkerhet. Er mye usikkerhetsmomenter med den. Pleier heller å fortelle hvor jeg går, og sier hvilken dag jeg kommer ned (formiddag / kveld).

[Bjarne Lindholdt]

Jeg er også enig med Erik Arentz sin uttalelsen fra 1950.

Det er gjennom årene blitt mange fjellture og topturer med tinderangling alene. Ikke fordi det er optimalt, men av praktiske årsaker.

Jeg liker da også at treffe koselige folk på toppene.

Jeg mener opplevelsen av den store natur blir mer intens når en er alene, idet heile oppmerksomheten min da er rettet mot fjellet.

Da jeg ikke går med telt, men går med lett sekk, blir det også leilighet til koselig selskap på fjellhyttene.

[Grevlingen]

Hva er de største farene med å være alene på tur? Det er jo naturlig nok situasjoner hvor man av en eller annen grunn blir sittende fast og ikke kommer videre på egen hånd, og ikke får varslet heller. Med tanke på det pakker jeg gjerne litt mer klær og mat enn vanlig og er klar for en natt ute når jeg drar alene.

Det er fordeler og ulemper både ved å gå alene og i flokk. Alene er det min erfaring at sansene blir skarpere enn om man går og prater i en gruppe. I tillegg kan naturopplevelsen bli sterkere, og veivalgene er desidert friere.

Den største ulempen med å gå i gruppe er for min del mangelen på å bestemme selv. Veivalg, pauser, skader og faren for at en eller flere av deltakerene er, vel, ubehagelige og/eller for ansvarskrevende kan fort ødelegge en ellers god tur.

Til gjengjeld kan det å gå på tur med både med nye mennesker (f.eks. på en DNT-fellestur) gi deg venner og turkamerater for livet. Om man først og fremst ønsker trygghet og fellesskapsfølelse er gruppeturer et flott alternativ - definitivt hyggeligere enn å prøve og bli kjent med noen på byen en fuktig fredagskveld, og ikke minst tryggere!

Som oftest går man jo, i hvertfall jeg, med nære venner, om man først går med noen - og de er det alltid hyggelig å oppleve minneverdige øyeblikk med. Det viktigste på slike turer er at man er 100% (i hvertfall 50%) enige om en omtrentlig rute, topprioritet/mål - enten denne er trening, en fjelltopp, turen i sin helhet, rolig tempo etc. - og at alle har samme innstilling og forventninger. Dette kan gå bra - særlig når man er to, etter min erfaring - eller dårlig - gjerne om man er tre (dvs. to mot én..). Men, selvsagt, alt går bra om man er positiv og oppofrende - og dét er det ikke dumt å prøve seg på en gang i blant..!

Om man så velger å gå alene, som jeg medgir kan være å foretrekke i ved flere tilfeller, er det bare viktig å ta sine forhåndsregler - som Murphys lov sier: "Alt som kan gå galt, vil gå galt." Det er viktig å ikke ha et urealistisk bilde av hva som kan skje i løpet av en uke på fjellet (i skogen er det jo en hel del lettere å overleve, med tanke på tilgang til bål, ly for vind og mat/vann..). En grei, og litt macho (sikter til "spesialnål med påmontert tråd for sying av hud," "bedøvelsesmiddel og engangssprøyte" ), oversikt over nødvendig utstyr finnes f.eks. bakerst i "Villmarksboken" til Lars Monsen. Se ellers DNTs pakklister på http://www.dntoslo.no/index.php?fo_id=67.

Hva man trenger lærer man seg fort. Jeg vil først og fremst anbefale folk som ikke kan førstehjelp (og da snakker jeg ikke om å sette på plaster) om å lese, prøve (på seg selv, og andre) og eventuelt ta noen kurs. Det er for ille om man skal treffe på folk med hjerteflimmer/stans på tur uten å vite retningslinjene for HLR (Hjerte- LungeRedning), eller være uvitende om påvisning av indre blødninger og skjulte beinbrudd. For mange dør hvert år grunnet manglende førstehjelpskompetanse blant folk flest - selv om dette riktignok ikke hovedsakelig gjelder fjellfolk - og det er bare hver enkelt av oss som kan ta ansvaret for å lære det nødvendige. Vel, det var den prekenen...

Det viktigste er tross alt at turen er i sentrum - enten man er alene eller med andre, og enten man fokuserer på trygghet eller sjansespill!

[Yngve]

Jeg er nok en Arentz venn,men dama mi har også gitt meg stor samhørighet når vi er ute i sammen,og i mitt følge har hun hevet tersklen i tillit til mine vurderinger,det var moro å bivåne.

[harhauga]

Et viktig aspekt ved å gå aleine, er at man da må treffe alle beslutninger selv. Sammen med andre blir det lett til at de med mest gjenomslagskraft tar alle beslutninger. Jeg går både alene og sammen med andre. Sammen med andre får jeg mange tips og kan lære av de med lang erfaring osv, men aleine lærer jeg ting på en grundigere måte. Begge deler er like bra, men forskjellig, spør du meg.

[kryk]

Vedrørende dette med å begi seg ut på tur alene:

Man kunne frykte det verste etter det som ble meldt på radioen idag tidlig om en ung trønder som var savnet i Østerdalen. Men heldigvis er han nå funnet i live.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/osterdalen/1.1422872

Det settes igang stor innsats på leteaksjonen midt på natta i dårlig vær.

Dette er en liten påminnelse om at en må være spesielt forsiktig om en drar ut alene, og spesielt på denne årstiden.