Gå til innhold
  • Bli medlem

Klær og farge...


Bård B

Anbefalte innlegg

Skal ta jegerprøva (småvilt)nå i vinter og det har dukka opp noen usikkerheter rundt valg av klær på jakt. Har valg av farge stor betydning? F.eks rød bukse og gul jakke i skogen på fuglejakt? Vinterfjellet på rypejakt kan en antageligvis trekke en hvit camo drakt over klærne. De fleste bilder og tv innslag en ser så har jegerne de tradisjonelle grønne fargene, men hva tenker dere som driver med dette? Tenker dere ofte at jakta ville fått et annet utfall om fargevalget hadde vært annerledes?

Noe av grunnen til at jeg spør er fordi jeg skal ha kjøpe ny skalljakke og bukse til skibruk uansett og mye av det jeg har sett på har mye farge i seg og det hadde vært greit økomomisk om en kunne kombinere noe av dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror at bevegelse og silhuett skremmer mer enn farger. Når jeg lærte å kamuflere meg i militæret så var poenget at silhuetten skulle ødelegges . Min erfaring er at så lenge du står helt stille så kan du bruke hva som helst, men i det du rører på deg så er du avslørt. De fleste beitende dyr reagerer mer på ting som reiser seg opp i terrenget enn på ting som bøyer seg ned. 

Jeg var på rypejakt en gang og var på vei ut mot et stup. Plutselig kom en fjellvåk opp over kanten på stupet. Jeg sto helt stille og våken seilte sakte mot meg og var sikkert ikke mer en 8 - 10 meter fra meg uten at det virket som at den hadde sett meg. Den passerte like over hodet på meg og da den var i ferd med å forlate synsfeltet mitt så snudde jeg litt på hodet for å se den bedre. Dette var nok til at den reagerte med en krapp sving og noen raske vingeslag og i løpet av sekunder var den langt borte. En liten bevegelse på hodet var nok til at den så meg.

Jeg hadde alltid mørke klær på meg på rypejakt, men kameraten min gikk alltid i en gammel rød fjell anorakk. Han fikk alltid mer rype enn meg og jeg tror ikke at fargen på klærne gjorde noen forskjell.

Sjekk ut denne tråden fra 2012.

 

Endret av REs
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, REs skrev:

...Jeg hadde alltid mørke klær på meg på rypejakt...

 

Mørke klær skaper kontrast, særlig på fjellet. De aller fleste jaktklær er alt for mørke. Personlig så får jeg meg ikke til å jakte i signalfarger, men det er nok mest følelser. Jeg ville nok styrt unna de aller mest skrikende fargene, men helt vanlige turklær i litt nøytrale/duse farger er i hvert fall ikke noe problem. Det gir selvfølgelig dårligere synlighet/sikkerhet enn signalfarger, men kan kanskje være et   greit kompromiss.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Bård B skrev:

Skal ta jegerprøva (småvilt)nå i vinter og det har dukka opp noen usikkerheter rundt valg av klær på jakt. Har valg av farge stor betydning? F.eks rød bukse og gul jakke i skogen på fuglejakt? Vinterfjellet på rypejakt kan en antageligvis trekke en hvit camo drakt over klærne. De fleste bilder og tv innslag en ser så har jegerne de tradisjonelle grønne fargene, men hva tenker dere som driver med dette? Tenker dere ofte at jakta ville fått et annet utfall om fargevalget hadde vært annerledes?

Noe av grunnen til at jeg spør er fordi jeg skal ha kjøpe ny skalljakke og bukse til skibruk uansett og mye av det jeg har sett på har mye farge i seg og det hadde vært greit økomomisk om en kunne kombinere noe av dette...

Jegerprøven gjelder for all jakt, men uten å bestå skyteprøven for storvilt, er det kun småvilt du kan jakte på.

Klær har litt med tradisjon å gjøre og de som utvikler klær for jakt, lager klærne i de farger som er etterspurt av jegere. Derfor er klærne grønnfargede, samt noe med gråfarger, samt div kammo. Som RE er inne på, ser nok ikke hårvilt farge. Men de ser godt tydelige kontraster og bevegelse av dette! En signalgul jakke, mot grønn skog, gir i alle fall god kontrast. Men det gjør også en mørkegrønn jakke, mot gult (gammelt) gress og høstløv. Så det er nok en fordel med litt forskjellige klær avhengig av jaktområde og tid på året. Jaktklær er også utviklet for jegere, med de behov jegere har (bl.a. flere lommer, forsterkninger, m.m.) og tilpasset dette. Er nok få, eller ingen turklær som er tilpasset jakt, selv om alle klær i utganspunktet kan brukes.

Noen har begynnt å bruke signalfarget lue/capes (og kanskje vest), i store jaktlag, eks. eg- og hjortejakt, grunnet sikkerhet. Få andre jegere. Personlig så er jeg motstander av signalfarger, hvis det ikke blir påbudt for alle som er i skog, mark og i fjellet i jakttiden. Les; turgåere, sopp plukkere, syklister, grunneiere, samt alle jegere.

Fugler ser farger godt og mine jaktkammerater (samt bekjente) og jeg bruker jaktklær (uten signalfarger) på fuglejakt, da normalt grønne, eller jordfargede jaktklær. Vet det finnes noen andre jegere, som bruker litt forskjellig. Men det har mer enn en gang moret meg (sett fra en høyde), å se ryper lette noen hundre meter forran signalfargede jegere i fjellet. (Mens jag og andre jeger kommer innpå rypene). Samme i skogen, det kommer ofte en del fugl forran uforsiktige jegere, eller jegere med feil fargebruk på klærne. Men kommer en overraskende på fuglen og den er innenfor skuddhold i det de letter, spiller nok ikke klesfargen noen rolle.   

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad det er mulig å kamuflere seg for viltet, så er det antagelig best å styre unna primærfarger som i seg selv skaper tydelige kontraster som synes på langt hold. Men jeg ville ikke overdrevet viktigheten av dette. Lukt og lyd bærer langt eller kort avhengig av vær og føre og er nok vel så avgjørende.

Langt de fleste "jaktklær" som selges er for mørke, samme for kamuflasjemønstre med mindre man er midt i tett granskog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at dyr eller hårvilt som det benevnes lenger opp her oftest er fargeblinde, men er veldig var for bevegelse. Kamomønster vil gjøre det vanskeligere å se deg for dyrene, men det spiller liten rolle om du bruker sterke farger som gjør det lettere for folk å se deg. Fugler har som nevnt et mye bedre fargesyn og kamofarger spiller en større rolle.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 12.11.2016 at 15.56, Jonas1986 skrev:

Rypejakt har ingen betydning å kle på seg hvit eller kamuflere seg..

når det kommer til skogsfuggel er det viktigere å ha klær som er stille, da skogsfuggel hører ekstremt godt.. derimot er syn og luktesans like bra..

Undrer på dette med rypers og skogsfuglenes luktesans. Det er i alle fall meg ukjent, at den har noe betydning i jaktsammenheng. Ryper har i alle fall godt syn, også fargesyn. Og skogsfuglen er avhengig av både god hørsel og godt fargesyn. Hvis noe (eks. vind, dårlig sikt, o.l.) oppstår, blir de urolige og da skal ikke mye til får de setter seg trykt i trærnene. At en kan komme overraskende på ryper (i kuppert terreng, eller med skjærmende vegitasjon), uansett bekledning og få skuddsjanse, er ikke så merkelig. Men er det mer åpent, blir sjansene færre.

For de som forfekter at farge på klær ikke har betyding på fuglejakt, får prøve seg på gås, eller duejakt, med signalklær. Lykke til! :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lompa skrev:

Selv insisterer jeg på at jaktkamerater har noe i signalfarge når vi jakter i skogen. Jeg driter i om jeg mister en skuddsjanse eller to. Sikkerheten er viktigere.

Deg om det. :) Men jeg håper, for sikkerhetens skyld, at du/dere ikke skyter på ALT som ikke har signalfarge! :)

Jeg tror faren ved dette, er missforstått sikkerhet og kun sikkerhet for de som går med signalfarger. Hva med ALLE andre? Jeg har sett både turgåere og andre jegere uten at de har sett meg. Og en vet aldri hvor og når det er andre folk, i nærheten. Så det må være sikkerhet for ALLE og ikke bare for kammerater.

Jegere SKAL SE, hva de peker på (med våpen) og skyter på, før det smeller! Ellers er de uansvarlige jegere!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at man alltid skal vite at man gir sikkert skudd. Man skal også vite hvilken art man skyter på og så vidt jeg vet er det ikke jakttid på folk i grønne klær, så det pleier jeg som oftest å la være.  

Særlig på skogsfugljakt er det ofte slik at man må forsere tette og kuperte partier hvor jaktkameraten kan komme ut av syne. Da er det veldig nyttig med signalfarge slik at man har koll på hvor den andre er. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt igjen skudd etter skogsfugl fordi jeg ikke har vært 100% sikker på hvor kameraten min er. Jeg kan bruke mer tid med øynene på terrenget og mindre tid på å lete etter jaktpartner.

Dette har blitt mye enklere etter at vi begynte å bruke signalfarger. Det trengs ikke mer enn noen små felt på lua for at man kan skimtes gjennom en granbuske.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lompa skrev:

Særlig på skogsfugljakt er det ofte slik at man må forsere tette og kuperte partier hvor jaktkameraten kan komme ut av syne. Da er det veldig nyttig med signalfarge slik at man har koll på hvor den andre er. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har holdt igjen skudd etter skogsfugl fordi jeg ikke har vært 100% sikker på hvor kameraten min er. Jeg kan bruke mer tid med øynene på terrenget og mindre tid på å lete etter jaktpartner.

Dette har blitt mye enklere etter at vi begynte å bruke signalfarger. Det trengs ikke mer enn noen små felt på lua for at man kan skimtes gjennom en granbuske.

 

Er helt enig, i, hva du skriver i første avsnitt. Mer uenig i resten. :) Jeg ser og forstår argumentet ditt, når det gjelder å gå på linje, ved "støkkjakt". Og da jeg begynte med fuglejakt i voksen alder (80-tallet), hente det en del ganger at vi gikk på "på linje", alt fra 2 - 5 personer. I åpenet flatt fjelltereng (over tregrensa), kunne det være veldig effktivt med flere enn 2-3 personer. Værre i, eller under tregrensa og i skogen. Noen terreng egner seg for dette og andre ikke (eller lite)! Jeg har også opplevd at jaktkompisser har forsvunnet (ute av syne) i kratt/skog, for en kort periode. Og folk som ikke klarer å holde marsfarten og til stadighet kommer forran oss andre, eller faller bak, når det er litt tett vegitasjon. 

Men det er noen regler en må følge, for at dette skal være forsvarlig - sikkerhetsmessig ovenfor andre på jaktlaget. En ting er avstand til neste jeger. Marsfart, så en holder linja. Så skyterettning (sideveis) og vinkel (både horrisontal og vertikal). I flatt terreng, er det kanskje ikke så farlig om det kommer et skudd (noen meter) over hodet på kammeraten, men det er likevel uansvarlig. Ennå værre er det å skyte fremmover (horrisontalt) i kratt/busker, uten å kunne se trygg bakgrunn. Etter min mening, bør en ikke være flere enn 2 - 3 personer på linje i skogen, da det ofte blir for utfordrende med flere. Og blir det for tett, må jegerene søke sammen på linja. Og i værste fall, avbryte linja, til skogen åpner seg igjen. Noen steder er det likevel for tett skog/kratt, til å jakte fugl. 

Så med tanke på (det du også nevner), artsbestemmelse og kjønn, er det ikke bare sikker skyteretning som gjelder. Hvis alle følger dette, er signalfarger unødvendig, hvis en kun ser på sikkerhet og ikke utbytte. En skal SE hva en skyter på og det i sikker retning, ellers må en la være å skyte!

Den dagen det blir påbutt med signalfarger, for å gå/oppholde seg i skog, mark og i fjellet og får ALLE til å overholde et påbud, så er jeg enig i at dette kan ha et poeng. Men med en henvisning til bl.a. påbud om bilbeltebruk (som mange bryter), tviler jeg på om det er realistisk å påby og forvente at både grunneiere, friluftsfolk, bærplukkere, joggere, jeggere, m.m., skal følge et slikt påbud. Og da tror jeg de som bruker signalfarger, gjør andre brukere av naturen en "bjørnetjeneste", som kan føre til mange flere vådeskudd. Da tror jeg det utvikles (mentalt) en mer uforsiktig holdning til dette med sikkehet og sikker bakgrunn og at alt som ikke er signalfarge på kan påskytes. Og jeg tror nye jegere lettere vil gå i denne "fellen" og gjøre jakt mer utrygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig effektivt å gå i par eller på linje på skogsfuglen, siden den ofte trykker like mye som rypa. Man gir hverandre skuddsjanser og får opp flere fugl på vingene. For min del liker jeg ikke å gå mer enn to. Er fuglen lett går vi med større avstand, trykker den veldig går vi tettere. Med litt farge på lua er det mye lettere å ha kontroll på den andre, og vi kan dermed tillate å ikke gå så mekanisk rett på, men "slingre litt" frem og tilbake. Vår jakt har uten tvil blitt bedre med litt farge.

Når det gjelder påbud skjønner jeg ikke hvem du argumenterer mot. Er det noensinne fremmet noe sånt forslag av noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17.11.2016 at 12.15, Tiur3 skrev:

Undrer på dette med rypers og skogsfuglenes luktesans. Det er i alle fall meg ukjent, at den har noe betydning i jaktsammenheng. Ryper har i alle fall godt syn, også fargesyn. Og skogsfuglen er avhengig av både god hørsel og godt fargesyn. Hvis noe (eks. vind, dårlig sikt, o.l.) oppstår, blir de urolige og da skal ikke mye til får de setter seg trykt i trærnene. At en kan komme overraskende på ryper (i kuppert terreng, eller med skjærmende vegitasjon), uansett bekledning og få skuddsjanse, er ikke så merkelig. Men er det mer åpent, blir sjansene færre.

For de som forfekter at farge på klær ikke har betyding på fuglejakt, får prøve seg på gås, eller duejakt, med signalklær. Lykke til! :)

Det er forskjell på gåsejakt og rypejakt ja!

Gåsa skal vi lure til å frivillig sette seg omtrent oppå oss i det den tror er et fristende matfat der artsfrender allerede sitter trygt å spiser seg feite. Vi vet til en hver tid hvor de andre jegerne ligger og man har god kontroll på annen bevegelse i jaktområdet. Dessuten lander ikke gåsa om det driver å beinflyr turjoggere, bærplukkere og bønder i området så skuddsjansene og rykningene i avtrekkerfingerne uteblir gjerne i stor stil:
20140827_062850.jpg


På rypejakt er liksom litt av hensikten at rypa skal skremmes opp fra skjulestedet sitt så da må den jo merke at man er i området åkke som. Samtidig er sjansen til dels stor for at andre driver å kravler rundt i samme ærend bak neste fjellknaus med hagla klar og muligens med litt for mye adrenalin i kroppen. Spesielt tidlig i sesongen. Greit å være lett synlig da.
DSCF0283.JPG

Like viktig som arten man jakter på er metoden man benytter. Det går jo an å kravle rundt i snøfonna med hvitcamo og "snipe" fjellrypa med kikkert og rifle også.
 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min jakt, fuglejakt, gir det mening å utstyre bikkja med signalfarger. Bortsett fra behovet for å finne dyret når det står i stand, så hender det at hunden kommer fort og overraskende innom den døve og blinde jegeren (meg).

Å gå på linje er effektivt og ganske trygt på fjellet og i skoggrensa, men i skog... nei takk, Med mindre jegerne er godt samkjørt, går i samme fart og er godt kjent i området, så ender det lett i forvirring uten at signalfarge hjelper det minste. I skog går jeg mye heller alene.

Vet ikke helt om jegere som snakker om behovet for signalfarger gjør at de andre brukerne av naturen føler seg så mye tryggere. Prinsippet skal være at det DU sikter på med våpenet er noe du vet hva er og er forberedt på å ødelegge. Se og identifiser først, så kan du eventuelt heve våpenet. Er du ikke sikker så skal ikke våpenet være i bildet i det hele tatt. Signalfarger blir for meg ett forsøk på ansvarsfraskrivelse for jegeren. 

BANG! "Men han hadde ikke orange vest på seg..." Tror ikke det er formildende.

For øvrig er jeg overbevist om at fuglene vet inderlig godt at vi er der, spørsmålet er om vi kan få dem til å holde seg i ro til vi er nære nok. Her kan kanskje dempet bevegelse (fart og kontrast), spille en rolle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mitt elgjaktlag er det "påbudt" med signalfarge på hodeplagget. Ellers kler vi oss i tradisjonelle kamuflasjemønstrede eller helgrønne jaktdresser. Det er som det nevnes, desto viktigere med et lydløst materiale som gjør at en kan ferdes stillere i skogen. En meget dreven jeger her i Tromsø, som også driver kurs og utdanning på dette, er meget bestemt på at hjortevilt er fargeblind. Hjorten, sier han, kan skille visse nyanser mens elgen er tilnærmet fargeblind. Derfor mener han at man (ut fra egen erfaring) i utgangspunktet kan kle seg i hva som helst av farger. Det holder ihvertfall med en signalfarget lue for å vises godt, også på lang avstand. Uansett skal nå en jeger aldri løsne skudd før han er sikker på hva han har i trådkorset.

Når det gjelder rypejakt så har jeg alltid gått i tradisjonelle jaktklær. Det er nok mer ift hva jeg trives å gå med (liker ikke å se ut som et tivoli i fjellheimen..) enn hva det taktiske angår ift kamuflasje eller ei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ‎19‎.‎11‎.‎2016 at 0.22, Grimner skrev:

På min jakt, fuglejakt, gir det mening å utstyre bikkja med signalfarger. Bortsett fra behovet for å finne dyret når det står i stand, så hender det at hunden kommer fort og overraskende innom den døve og blinde jegeren (meg).

Å gå på linje er effektivt og ganske trygt på fjellet og i skoggrensa, men i skog... nei takk, Med mindre jegerne er godt samkjørt, går i samme fart og er godt kjent i området, så ender det lett i forvirring uten at signalfarge hjelper det minste. I skog går jeg mye heller alene.

Vet ikke helt om jegere som snakker om behovet for signalfarger gjør at de andre brukerne av naturen føler seg så mye tryggere. Prinsippet skal være at det DU sikter på med våpenet er noe du vet hva er og er forberedt på å ødelegge. Se og identifiser først, så kan du eventuelt heve våpenet. Er du ikke sikker så skal ikke våpenet være i bildet i det hele tatt. Signalfarger blir for meg ett forsøk på ansvarsfraskrivelse for jegeren. 

BANG! "Men han hadde ikke orange vest på seg..." Tror ikke det er formildende.

For øvrig er jeg overbevist om at fuglene vet inderlig godt at vi er der, spørsmålet er om vi kan få dem til å holde seg i ro til vi er nære nok. Her kan kanskje dempet bevegelse (fart og kontrast), spille en rolle.

Skal du følge din logikk så skjønner jeg ikke hvorfor du tar signalfarge på bikkja. Du skal jo vite 100% sikkert hva du skyter på.. (bortsett fra å se den i stand, da. Det skjønner jeg.. :) )

Min jaktkompis på skogsfugljakt gjennom over 20 år har nøyaktig samme erfaring som meg med litt signalfarge: Vi ser hverandre lettere, og kan derfor justere fart og avstand mye enklere. Vi kan bruke mer tid med blikket i terrenget, fordi jeg vet hvor kameraten er. Dette har ikke noe som helst med ansvarsfraskrivelse å gjøre. Da synes jeg du tillegger andre holdninger du ikke har dekning for.

Og til dette med at jegere med signalfarger får andre til å føle seg mer utrygge, så tror jeg du tar feil. For det første signaliserer det at jegeren er opptatt av sikkerhet, og for det andre liker turfolk å vite hvor jegeren er, i stedet for å plutselig oppdage en "stealthjeger" på to meters avstand. Det er langt mer skremmende...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var i militæret så ble vi fortalt at fargen på feltuniformen var utviklet for å vise minst mulig igjen i terrenget, men det gikk ikke lenge etter at jeg hadde dimittert før disse uniformene ble skiftet ut med kamuflasjeuniformer. Ser man på de krigene som utkjempes i dag så er terrenget og helst bebyggelsen der soldatene oppholder seg noe helt annet enn norsk natur. I Norge varierer også terrenget og fargene mye etter hvor du befinner deg. Kamuflasjeteknikken som forsvaret forsøkte å lære oss gikk ut på å bryte silhuetten mer enn å kamuflere fargen, men så var det heller ikke elgen vi skulle gjemme oss for.

De fleste pattedyr har selvfølgelig fargesyn i større eller mindre grad, og i de fleste tilfeller langt bedre fargesyn enn de ville hatt hvis de var totalt fargeblinde. Men hvis vi ser på fargene på dyra i naturen så er det f.eks. ikke lett å se en elg som ligger i skogen eller en fjellrype på fjellet før snøen kommer. 

Når vi sier at mennesker er fargeblinde så er det svært sjelden at noen er så fargeblinde at de ikke ser forskjell på noen farger, men ser f.eks. alt i gråtoner.  Den vanligste typen av fargeblindhet er rødgrønn fargeblindhet som 95% av fargeblinde har. De resterende 5% består av blågul fargeblinde, eller den mindre vanlige som er totalt fargeblind. Vi kan vel kanskje anta at den graden av fargeblindhet som finnes hos dyrene også fortoner seg på denne måten, altså at det er noen farger de har problemer med å skille fra hverandre. Men så er de jo født sånn og vet ikke om noe annet. 

De fleste dyrene som vi jakter på stoler vel mer på lukt og hørsel enn på synet og da er det kanskje viktigere med vindretning og lyd enn med fargen vi har på oss. Dessuten er jo ofte høsten ganske fargerik i noen områder.

Endret av REs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...

Som nordhauk sier lengre oppe, hjortevilt og spesielt elgen, ser farger på en annen måte enn vi mennesker. Stort sett alle dyr gjør det pga. av at de er utstyrt med to ulike "tapper" i stedet for tre som vi mennesker har. Det er dermed ikke sagt at de er fargeblind, tvert imot. Arter med relativt godt fargesyn, som hjortedyr, kan registrere farger fra den delen av bølgespekteret som vi oppfatter som blågrønne (og gule) farger. For øvrig har jeg hørt at klær med fluor-impregnering visstnok skal synes pga. måten vilt fanger opp IR eller UV-stråler? Noen med innspill?

Jeg for min del går mye på hjortejakt og rådyrjakt. Både postjakt, drivjakt og mest smygjakt. Mine erfaringer er i hvert fall at det aller viktigste er å bryte opp kontraster. Et hvitt ansikt og to hvite hender synes ekstremt godt i skogen og spesielt hvis de beveger seg. Mange sniker seg sakte rundt i skogen og tror de er usynlige i kamo-dress av ypperste klasse, men glemmer ansiktet og spesielt hendene. Hendene beveger seg ofte fortere enn resten av kroppen og kan nok kanskje se ut som om man står i mørket og vifter med to stjerneskudd(satt på spissen!) når man plukker ting ut av lommene, tar tak i ting eller klør seg i nesa. Jeg har selv kamo-dress, men med oransje skulderpartier. I tillegg bruker jeg ansiktsmaske eller i det minste caps og fingervanter. Spesielt på smygjakt. Har stått ansikt til ansikt med hjort på 4-5 meter flere ganger uten at de har sett meg og kan skrive under på at det de ser er bevegelse og kontraster, ikke signalfarger.

Irriterer meg at en god del jaktbekledning er altfor mørk og i tillegg der skulderpartier og hetter er i et enda mørkere stoff enn resten av plagget.... da skaper man mer siluett enn man bryter ned.

For øvrig har jeg hørt at klær med fluor-impregnering visstnok skal synes pga. måten vilt fanger opp IR eller UV-stråler? Noen med innspill?

Når det gjelder signalfarger og sikkerhet så virker det som om det er en utbredt misforståelse at det er for å ikke forveksle jeger og vilt? Ser man ikke forskjell der bør man vel ikke jakte i utgangspunktet...? Det er vel først og fremst for at skytteren skal registrere at bakgrunnen/forgrunnen er trygg når skudd blir løsnet mot viltet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.