Gå til innhold
  • Bli medlem

Nå vil de merke ruta over Knutshøe med røde T-er


Alek

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

EinarW

Hvis den eneste grunnen til å ta ordet er å påpeke at alle andre enn deg selv er idioter, samtidig som du ikke er istand til å ha en mening selv, kan du like gjerne holde kjeft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
  • Svar 166
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Erik, ja det er trist at det i disse absolutt kremområdene nesten ikke finnes daler som ikke er "temmet" av DNT.

Morka-Koldedalen er en spennende dal, noe av grunnen er at det ikke er DNT-sti der. Det samme gjelder Simledalen nord for Rauddalstindene, og Trollsteinkvolven. Tenk hvor spennende Urdadalen hadde vært!?

Dere som har vært på Stølsmaradalstind, syns sikkert også Avdalen/Gravdalen var spennende og storslagent. Sånn som det er nå er de fleste dalene redusert til "anmarsjer" og "transportetapper". Det er alt for mye infrastruktur i Jotunheimen synes jeg..

Det er litt herlig at man kan gå Simledalen og deretter rett over i Skardalen. Videre kan man krysse Storådalen og ta over mot Memurubu på den siden av dalen som ikke har sti. På denne måten kan man gå rimelig langt i et område med lite stier og folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Kanske begge "sider" skulle gå i en selvransakelse....

Jeg synes jo fortsatt at de som snakker for naturen her (som ikke kan snakke for seg) er litt mindre egoister enn de som vil tilrettelegge for at de skal få det lettere på bekostning av nettopp naturen...

Men jeg er enig i at alt har to sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme sak: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/5085650.html

En uerfaren 18-årig belgier altså, normalt lite beferdet i norske fjell, vil jeg tro.

I tillegg gjøres generaltabben med å splitte lag etter uenighet om veivelget.

Skal slikt være beveggrunn nok for å rødmale og brolegge norske fjell?

Hvor lavt skal terskelen tillates å ligge? Jeg innrømmer at dette provoserer meg noe!

Skal sporet etter enhver døgervill og kryssøgd grønnskolling rødmales?!

Bør ikke slikt heller bli en lærepenge, slik at vedkommende skjerper seg til neste tur, og er et bittelite minstemål forberedt?

Fx ved å være i nær forsvarlig fysisk form, ha lært seg enkel bruk av kart/kompass/gps, kanskje eie et kart,

og til overmål til og med ha sett på kartet først?

Eller skal de bare kunne vase halvt i blinde ut fra parkeringa, uten mål, uten utstyr, uten retning eller peiling, og så skal samfunnet ta ansvaret, og redningshelikopter og manngarder må hente dem inn igjen - og så wires og rødmales alt til slutt...?

Og si ikke at jeg er egoist eller rasist om jeg synes dette. Det er da for svingende villmark vi snakker om, og enhver må té seg deretter!

Jeg får klump i magan av dette... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jungelens lover burde gjelde på fjellet - hver mann må klare seg selv! :)

Hvis en eller annen utlending ramler utfor stupet på Galdhøpiggen eller Glittertind, så skal det vel settes opp gjerde.

Jeg ser at det har vært diskutert hvor få steder i Jotunheimen som enda er fri for røde T'er. Dere glemmer ett sted, nemlig det nordøstre "hjørnet". Fra Trollsteinkvolven til Smådalen og Kvitingskjølen er det såvidt jeg vet ikke en eneste rød T. Jeg vet det har vært diskutert å lage ruter oppi der også, men heldigvis har ikke det blitt noe av. Noen som vet hvilket ståsted DNT har hatt i denne sammenhengen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere var det merking av ruter i Smådalen. Men DNT har vedtatt at det ikke skal merkes eller tilrettelegges for turisme i dette området(nord for Veodalen) Så det finnes glimt av positive holdninger innen DNT. Synd de ikke bringer disse holdningene videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og si ikke at jeg er egoist eller rasist om jeg synes dette. Det er da for svingende villmark vi snakker om, og enhver må té seg deretter!

Jeg får klump i magan av dette... :)

Det var då svært, av ein ellers så sindig Hedmarking.

Å kalle lia frå Åkrafjorden opp til 700 moh for villmark? Ja vel, tenkjer eg, då har vi jammen meir villmark igjen her på vestlandet enn eg var klar over. Og kven har snakka om rødmaling, det finst då fleire måtar å merke ein sti på.

Må sei eg har hatt stor sans for alt du har skrive, både i denne tråden og ellers, men no begynner eg å lure.....

Og til Julia:

Eg er ikkje for å merke stien over Knutshøe, og meiner at i nasjonalparken skal det ikkje tilretteleggast

meir enn det som var då den vart oppretta. Men om eg merker ein sti i mitt område, langt frå nasjonalparkar eller andre verna områder, er eg då ein egoist? Eg gjer det jo slett ikkje for min eigen del, men for at andre skal bruke den, og komme seg ut i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Etter ein lengre skyttargravskrig kan det jo vere greit med ein status. Argumenta for og mot merking og tilrettelegging i fjellet (for nokon i nasjonalparkar, for andre også andre fjellområde?) er sånn omtrent sånn?:

Mot:

1. Naturvern I: mest mogleg urørt natur er positivt (eller i det minste mest mogleg urørt natur i nasjonalparkar), merking er i seg sjølv røring av naturen og dermed negativt

2. Naturvern II: merking og tilrettelegging genererer trafikk som fører til slitasje på landskapet.

3. Redusert kvalitet for dei som bruker området i dag gjennom fleire folk, mindre kjensle av å vere åleine i naturen.

For:

1. Merking KAN redusere slitasje om trafikken i området elles er stor ved å kanalisere den, eller ved å spreie den.

2. Demokratisering, legge til rette for at fleire kan bruke og nyte naturopplevingar

3. Sikkerheit, urøynde folk går seg ikkje vill. Fordel for dei det gjeld og dei som må leite opp desse.

4. Punkt 1 kan generere økonomisk aktivitet lokalt.

Alt er vel legitime og ukontroversielle argument, sjølv om vurderinga av styrken til dei enkelte argumenta tydlegvis er forskjellig. Eg er ikkje for merking og tilrettelegging overalt, og går ikkje inn for å lage rullestolveg over Knutshøe. Mest sannsynleg vil eg vere mot merking på Knutshøe, først og fremst pga av det første argumentet mot merking. Eg liker best å gå aleine i fjellet, ikkje nødvendigvis i urørt og ubesudla natur, eg møter gjerne både sauer, sauedrit, fangshytter og anna "kultur" i fjellet. Men eg reagerer likevel på haldninga som skin gjennom hjå fleire, nemleg at dei vil ha fjellet for seg sjølv: "Ligg unna fjellet mitt fordi eg vil nyte det i fred og ro utan at andre plager meg med sitt nærver". At det i dette tilfelle var snakk om Knutshøe er litt underordna (og som nemnt er eg skeptisk til å merke den), haldninga synest å vere meir generell. De som vil rive vardar og fjerne merking, er det ok at det går andre enn dykk i fjellet, eller ser de helst at færrast råd gjer det same som dykk? Kva om interessen for å gå på toppar utan merking skulle bli så stor at slitasjen blir eit problem uansett, vil de la vere å gå på slike toppar for å unngå å bidra til slitasje? Eller er det "andre" som skal avstå frå det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vanskelig for å være enig i at merking på noen som helst måte kan bidra til mindre slitasje på naturen.

Når en ny rute vardes og så markedsføres i Fjell og vidde slik at folk får vite om den, strømmer det til massevis av folk. Og DET sliter på naturen! Når ruter vardes med røde T'er, åpnes så å si den vardede dalen/fjellryggen for veldig mange mennesker som ellers aldri ville ha funnet på å gå der. Mange fjellvandrere later til å være av den oppfatning at man ikke KAN gå der det ikke er T'er. Ofte ser man folk vasse i en klissvåt myr fordi det er der T'ene går selv om de kunne ha gått tørrskodde noen meter ovenfor. Noen ganger hører man folk diskutere høylydt hvor i all verden neste T er når veien videre likevel er helt åpenlys for alle. Mange går rett forbi reinsdyr og ørner og moskus osv uten å oppdage dem fordi de er så opptatt av å kikke etter T'er. La det for all del være igjen områder i Sør-Norge, også i Jotunheimen, som er uten røde T'er! Dette er ikke å nekte mindre erfarne fjellvandrere adgang til fjellet. Det er jo for faen t-merkede stier overalt nå! Nok av plass til å lære seg kart og kompass på og fortsatt ha vardenes trygghet hvis man skulle blingse. Jeg er sikker på at hvis du legger sammen alle t-merkede ruter i kongeriket i en rett linje, så kommer du halvveis til Neptun! Nok er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kva om interessen for å gå på toppar utan merking skulle bli så stor at slitasjen blir eit problem uansett, vil de la vere å gå på slike toppar for å unngå å bidra til slitasje? Eller er det "andre" som skal avstå frå det?

Når det gjelder de høye umerkede toppene som mange samler på ser jeg liten bekymring for at det skal bli noen særlig slitasje. Inn til foten av toppene går det ofte en allerede anlagt sti nede i en dal. Når det ikke finnes noen sti opp til toppen må folk velge rute selv, og det er derfor sjelden at folk går på akkurat samme tråkk opp den brede fjellsia opp til selve ryggen eller toppen. Sånn sett rekker ikke vegetasjonen å bli slitt. Når man kommer over vegetasjonen og opp i steinura så finnes noe lav her og der, men det er sjeldent at folk tråkker på samme stein. På noen få smale populære egger derimot finnes det en form for slitasje der lavet er slitt bort. Men dette er svært lite synlig og etter min mening langt mindre sjenerende enn haugevis med røde T,er. Jeg tror antallet samlere av 2000 metere vil øke i tiden framover, men at antallet samlere vil stabilisere seg etter hvert. Det er jo ikke så mange prosent av Norges befolkning som liker dette (deilige :) ) slitet som flere av oss driver med. Det kommer aldri til å gå 30 000 samlere på Memurutindan som sliter ned toppene i samme grad som Besseggen.

Men et sted der man virkelig ser massiv slitasje av lav på steiner er på toppen av Veslefjellet over Besseggen. Et resultat av aktiv markedsføring og tilrettelegging. På Veslefjellet finnes det ingen smal rygg men et bredt platå. Dermed ser man godt de lyse stripene som ligger over platået.

Når det gjelder den lavere Knutshøe ser jeg nok at det har blitt noe mer markert sti siden jeg var der for første gang for over 10 år siden. Men jeg tror ikke at det er noen krise på gang slik situasjonen er i dag. Men som sagt vil det ikke bli mindre folk og slitasje hvis DNT får merkinga si. Hvis toppen hadde blitt markedsført i Fjell og vidde og til fots i fjellet ville vi nok i værste fall fått en mangedobbling av besøkende. Naturen tåler noe, men ikke overdreven bruk som vi ser på Besseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som vil rive vardar og fjerne merking, er det ok at det går andre enn dykk i fjellet, eller ser de helst at færrast råd gjer det same som dykk? Kva om interessen for å gå på toppar utan merking skulle bli så stor at slitasjen blir eit problem uansett, vil de la vere å gå på slike toppar for å unngå å bidra til slitasje? Eller er det "andre" som skal avstå frå det?

Vil vel neppe rive ned varder i praksis, men forstå en ting: Jeg synes å gå i fjellet er en svært positiv aktivitet som jeg håper så mange som mulig får ta del i. Det er ikke andre folk i fjellet jeg er i mot, det er selve tilretteleggingen. Altså å møte mange folk i fjellet er ikke nødvendigvis negativt, det kan til en viss grad være riktig trivelig, og jeg unner av hele hjertet alle som ønsker det å oppleve dette herlige eventyret, og ja - gjerne også det å sitte alene på en topp midt i fjellet i stillheten. Men de som vil skal få lov. Det er for å gjenta det selve tilretteleggingen i enkelte kjerneområder jeg er sterkt i mot. Det er IKKE for å få ha fjellet for meg selv. Selv om enkelte ser det som en mulig konsekvens.

Hvis jeg var for svært mye høyere bensinpriser av miljøhensyn, som jo kunne tenkes å føre til mindre trafikk på veiene, så betyr ikke det automatisk at mitt motiv for dette synet var at jeg ønsker veiene mer for meg selv? Comprende?

Skulle det en dag bli slik at interessen for å gå på sårbare steder blir så sterk at det blir et slitasjeproblem av alvorlig karakter i enkelte områder, mener jeg at forvaltningen bør ta konsekvensen av det, som i utlandet mange steder, og innføre nasjonalparkpermits, hvor man må registrere seg og betale en sum for å stige inn i spesielle områder. Med en begrensning i antallet. Det er demokratisk og rettferdig hvor det ikke vil gjøres forskjell på tante Nina med støvletter og Morten tinderangler.

Men foreløpig tror jeg det er stykke igjen dit.

Stedene hvor problemene er størst blant 2000 meterne er et fåtall topper som spesielt Galdhøpiggen, et fjell hvor forsøplingen har gått sørgelig langt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg håper virkelig ikke at vi ender opp med inngangspenger i nasjonalparkene. Får man først en slik ordning i Norge vil det veldig raskt bli fryktelig dyrt å komme inn. Det ville vært utrolig trist om naturopplevelser ble forbeholdt rikinger. Urørt natur bør være et gode for hele befolkningen, ikke en handlesvare som skal kjøpes og selges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hvordan man skulle praktisert inngangspenger til parkene i Norge. Der går det jo store hovedveier tett opptil, og man kan ikke innføre avgift på disse. Det vil vel heller ikke bli aktuelt med kontrollører som går rundt i fjellet og sjekker folks billett? Nei, jeg frykter ikke dette. Men dersom det blir innført noe slikt kommer det selvsagt ikke på tale å betale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var då svært, av ein ellers så sindig Hedmarking.

Å kalle lia frå Åkrafjorden opp til 700 moh for villmark? Ja vel, tenkjer eg, då har vi jammen meir villmark igjen her på vestlandet enn eg var klar over. Og kven har snakka om rødmaling, det finst då fleire måtar å merke ein sti på.

Må sei eg har hatt stor sans for alt du har skrive, både i denne tråden og ellers, men no begynner eg å lure...

Hehe, blir som sagt bare litt provosert til tider... :?

Nå var utsagnet mest ment generelt og billedlig, altså tenkte jeg på håndteringen av merking/tilrettelegging i utmark/villmark generelt.

Jeg har jo ikke filla peiling på hvorden det ser ut akkurat i Åkrafjorden, innrømmer det.

Men Agnar - "Kven har snakka om rødmaling?", sier du. Tja, mente nå jeg så det nevnt ovenfor et sted jeg...? :)

Men neida, håper du ikke lurer for mye, blir bare litt gira innimellom, sjøl kattunger kan frese en gang imellom, vet du! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

FU:

En bra oppsummering, og dekkende for mitt eget syn - også dine betraktiniger rundt en del av deltakernes synspunkter på hvem som bør/kan ferdes i fjellet.

Jeg møter ofte (ikke bare de to som jeg viste til i et innlegg) folk, som riktignok er på sin første tur, og som etterlysyer bedre merking, og det på en sti som er merket så det lyser rødt bortover.

Jeg trenger ikke merkingen, men....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men neida, håper du ikke lurer for mye, blir bare litt gira innimellom, sjøl kattunger kan frese en gang imellom, vet du! :)

Bra med engasjement Erik! La oss berre bruke det konstruktivt til beste for den naturen som vi gjerne vil ta vare på, og ikkje til å drive skitkasting på kvarandre. Trur det hadde sett verre ut for

naturen her i landet, utan at det dei siste 30 åra hadde vokse fram ei størrre forståing for at det faktisk er viktig å ta vare på restane av den villmarka vi har igjen. Og den forståinge er kommen fordi fleire har engasjert seg.

Skjønner ikke hvordan man skulle praktisert inngangspenger til parkene i Norge. Der går det jo store hovedveier tett opptil, og man kan ikke innføre avgift på disse.

Ja dette er jo essensen av kvifor det er så stort press på området rundt Gjende. Med riksvegen over Valdresflya, som blir brukt av tusenvis av turistar kvar dag om sommaren, og 5 min avstikkar inn til Gjendeosen med svære parkeringsplassar. Det er ingen andre plassar det er så lett å komme inn til

"hjartet" av Jotunheimen. Då er det ikkje rart at det blir køar over Besseggen, og at enkelte ser eit potensiale for fleire båtturistar. Og med kø over Besseggen er det naturleg at fleire ser seg om etter andre ruter i området, med dei følgene som vi her har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, tror vel mennesket har tilført noe nytt ja: som radioaktivt kjølevann fra atomkraftverk, giftdumping i havet, nedhogging av regnskogen, massive CO2/svovel/giftgass-utslipp, elver i rør, neddemming, rasering av våtmarker, utrydding av arter for horn/pels/trofeér...

The story goes on and on and on...

De andre vesnene på kloden gjør ikke slikt - fordi de ikke kan!

Men rettferdiggjøres menneskets handlinger simpelthen fordi vi kan? NJET!

Nå tror jeg ikke du mener det heller, så jeg regner med du skjønte hva jeg mente også...? :)

En diskusjon i periferien ifht tema :)

Jeg forsvarer selvfølgelig ikke enhver form for voldtekt av naturen, det var ikke det jeg mente nei.

Når det er sagt:

-Det finnes overhodet ikke noe som mennesket har skapt av "forurensning" som ikke nedbrytes, noe tar lang tid, annet kort. Moder jord er visstnok 5.000.000.000 år gammel, så hvis noe f.eks tar 10.000 år å bryte ned, utgjør det 0,0002% av jordens levetid. Lang tid for oss, men likevel så forsvinnende lite. Hvorfor sette disse punktene i vårt perspektiv, når vi bare er "gjester"? Beste sammenligningsgrunnlaget må da vel være jorden selv?

-flere av punktene du nevner er midlertidige tilstander, og heller ikke særegne for mennesket. F.eks bygger beveren demninger, og elefanter river ned trær. Sistnevnte anses for å være et miljøproblem - forstå det den som kan :? Vulkaner står for største forurensningen. Et lite søk og jeg finner denne listen over aktive vulkaner http://www.vulkaner.no/v/volcan/nvolakti.html

-Prinsipiellt er jeg ikke i mot at arter dør ut, tvert i mot. Det er en naturlig del av evolusjonen. Menneskeskapt eller ikke. Ved å skape dagens europa, ble massive skoger hugget ned for å rydde vei for jordbruk. Dyre- og plantearter forsvant, men det ga plass til nye. Var det også gale? Bør det også reverseres? Hvor går grensene for hva som er gale og ikke gale? Hvilke handlinger kan rettferdiggjøres foran andre?? Et spørsmål det er umulig å svare på.

Hvorfor omtales alltid bare fjell, skoger, vidder osv som naturen? Hva med byene? Det finnes et utall arter som har tilpasset seg også en urban tilværelse. Hvordan i huleste har de klart det? Der er jo så mye forurensning, støy osv. Svar: tilpasning. Byer er også en viktig del av naturen. Bl.a er det der de fleste av arten mennesket oppholder seg :?

Dagens mangfold er et bevis for at naturen klarer seg selv, går sine egne veier (kall det hva du vil). Etter å ha vært gjennom uttalige "katastrofer" som følge av vulkanutbrudd og meteorittnedslag, langt større "katastrofer" enn hva mennesket noen gang vil forårsake. Sterkere bevis skal man lete lenge etter... Men ikke dermed sagt at jeg forsvarer enhver form for menneskelig "forurensning". Vi skal tross alt leve opp i det, men i morder jords perspektiv betyr det forsvinnende lite. Vi er knapt nok ei kvise på evolusjonens rumpe, og vår eksistens betyr like lite for hvordan jorden vil se ut etter at vår art er vekk. For det vil den bli, noe annet vil stride mot hva vi vet i dag. Kanskje vil en ny art (eller nye) studere hvordan det primitive mennesket levde :)

Touche!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allemannsretten står så sentralt i Norge at inngangspenger blir det nok ikke snakk om nei. Vi betaler forsåvidt allerede "inngangspenger" over statsbudsjettet. Forvaltning er en kostnad vi alle betaler, ikke noe spesielt for Jotunheimen eller nasjonalparker forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes folk kan ta litt mer ansvar selv. Man kan rett og slett ikke tilrettelegge for alle og enhver, og bør heller ikke det. Jeg er ikke så veldig tilhenger av de som vil bestemme over folk's vel hele tiden. Folk har da et hjerne og klarer å tenke selv, samt ta ansvar for sine handlinger, eller? Og det faktumet at det har vært nødvendig med en redningsaksjonder der, er ikke et argument for meg. Det har vært nødvendig med redningsaksjoner de rareste stedene. Vi har en autostrada rett på andre siden av Gjende allerede, så Knutshø behøver IKKE å følge dette eksemplet!

Fullstendig enig Julia! Det vil jo være forbundet med en viss risiko å bevege seg til fjells, og man kan jo ikke legge til rette for at alle skal kunne gå overalt i fjellet. Man bør jo gå turer som passer ens eget ferdighetsnivå. Det burde jo være turalternativer og topper for enhver smak i det vidstrakte Norge, sånn at alle burde finne muligheter som passer utifra hva man behersker. :) Etterhvert blir man mer fjellvandt og kan gå litt mer krevende turer.

Man stenger jo ikke Knutshø for folk ved å ikke rødmale og merke ryggen over der. Den ligger der like herlig, som den har gjort i noen år. Synes man den er litt for krevende, ja da går man en tur som passer en bedre. Folk er jo så forskjellige, og skal man tilrettelegge for å "beskytte" alle som beveger seg over Knutshø, eller andre steder i fjellet? Jeg er absolutt ingen fanatisk motstander av merking i fjellet, og har ved flere anledninger nytt godt av små varder i vanskelig terreng. Men i nasjonalparker bør det ihvertfall spares litt på rødmalingen og ytterligere tilrettelegging som f.eks wire. Det hadde vært fint om våre etterkommere kunne få oppleve noen "urørte" fjellområder i framtiden.

At flere og flere kommers seg til fjells er utrolig flott! :? Det å vandre en hel dag uten å møte en sjel har sin sjarm, men det å møte "likesinnede" til fjells kan være riktig så trivelig og noe jeg setter stor pris på. Når det blir flere i fjellet, er selvsagt muligheten for uhell og at noen går seg fast større. Men tilretteleggingen bør ikke økes av den grunn, ihvertfall ikke i et "fredet" område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ute av tema men:

-Prinsipiellt er jeg ikke i mot at arter dør ut, tvert i mot. Det er en naturlig del av evolusjonen. Menneskeskapt eller ikke

Merkelig holdning etter mitt syn. Forskere sier at halvparten av alle jordas arter vil være utryddet innen 100 år hvis den mennenskelige aktiviteten fortsetter som i dag. Dette er like dramatisk som meteornedslaget for 65 millioner år siden. Det som skjer i dag er ikke naturlig. Menneskelig aktivitet utrydder arter over 1000 ganger raskere enn det tapet evolusjonen selv står for.

Men det er vel merking på Knutshøe vi diskuterte eller? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lang tid for oss, men likevel så forsvinnende lite.

Vi vet vel hvor vi står nå, så jeg skal ikke akkedere mer såpass fjernt fra emnet, men bare nevne et lite apropos i din ånd:

Mannen spurte Gud:

"Kjære Gud, hva er vel hele jordens vekt for deg?"

"Åh, kun som et gram!", svarte Gud.

Mannen spurte igjen:

"Kjære Gud, hva er 50 millioner kroner for deg?"

"Som en skarve femøring!", svarte Gud.

Mannen sto på:

"Kjære Gud, hva er 100 millioner år for deg?"

"Pytt, kun et lite øyeblikk!", svarte Gud.

Etter en lynkort tenkepause prøvde så mannen seg:

"Kjære Gud, kan ikke jeg få en skarve femøring av deg?"

Hvorpå Gud svarte:

"Joa, et øyeblikk bare..." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svein mener sikkert også at dersom en haug gerninger fyrer av et stort antall kjernefysiske stridshoder og utrydder det meste av klodens mennesker, så er en del av evolusjonen også.

Slike holdninger er skremmende fordi de oppfordrer til likegyldighet og mangel på engasjement.

Bondevik forsøkte seg med fiaskoen verdikommisjonen, et tiltak som egentlig etter min mening er veldig nødvendig likevel, men mer på det personlige plan. Jeg tror dessuten svært mange egentlig kunne ønske å endre sine prioriteringer og aktive verdiutøvelse, men det er vanskelig. Vi er stort sett alle "svake menneske!", og det er sterke(!) krefter i sving der ute. Kall det kjøpepress, kall det kapitalisme, kall det penge- og markedsstyrte idealer.

Alt dette leder til et sterkt fokus på at alle skal ha det så behagelig og enkelt, og de som mener noe annet er store egoister. Problemet er vel heller at det på mange måter har blitt så enkelt at det for manger er vanskelig :)

Ang. betaling i nasjonalparker - det er innført i mange andre land og er ikke noe problem i Norge, spesielt ikke med den lovlydige befolkningen vi har. Det ville blitt ramaskrik en stund og sånn, men etter hvert. Nordmenn lar seg kue til det meste. I enkelte land er det til og med ventetid og bestilling. Håper og tror selvsagt ikke at det blir en realitet i Norge. Og skulle det bli innført må naturvern være den reelle og erlige begrunnelsen, og ikke så ofte som i Norge: en pengemelkeku.

En større og mer aktiv offentlig forvaltning med informasjonstjenester, parksentre etc. kan for øvrig gi vel så mange arbeidsplasser som den evinnelige turismen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morten skrev:

Ang. betaling i nasjonalparker - det er innført i mange andre land og er ikke noe problem i Norge, spesielt ikke med den lovlydige befolkningen vi har. Det ville blitt ramaskrik en stund og sånn, men etter hvert. Nordmenn lar seg kue til det meste. I enkelte land er det til og med ventetid og bestilling. Håper og tror selvsagt ikke at det blir en realitet i Norge.

Du omgår mitt spørsmål om hvordan slik betaling skulle organiseres. Hvis jeg f.eks. parkerer ved Krossbu og begir meg inn i nasjonalparken er det jo ikke mulig å "ta" meg for det i praksis. Jeg klarer faktisk ikke se for meg representanter for staten som løper rundt, innhenter folk i brattura og spør etter billett. Men det hadde jo vært artig å sett sosialistene her inne sin reaksjon dersom staten begynte med den samme forfølgelse av folk i fjellet som på alle andre områder i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.


Annonse


×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.