Jobb sagt opp, nå skal man til skogs!

[REs]

Også midt i Fotball-VM a gitt! Tonnevis av respekt for akkurat dét!

Fotball-VM ?

Det ordet har jeg hørt før et eller annet sted, men jeg er ikke sikker hvor.

[torti]

Loads of respect! Dette er langt uttafor komfortboksen de fleste i dagens samfunn lever og fråtser i. Stå på! En slags liten miniatyr av legenden Dick Proenneke, som bygde sin egen tømmerhytte langt uti villmarka i Alaska for å kunne leve livet i ro og fred der ute.. Han ble der i over 30 år. 

 

 

Bare å bøye seg i støvet for Dick. Og for @Batch86

[aleks]

Fotball-VM ?

Det ordet har jeg hørt før et eller annet sted, men jeg er ikke sikker hvor.

 

Det er vel fort verdens vakreste ord, men hver sin smak:)

[MrSummit]

Lenge siden det har skjedd noe her nå - ble litt nysgjerrig på hva som skjer med turene dine? Du var jo på tur på Holleia en lengre periode i fjor - mitt absolutte favorittområde (også veldig nært der jeg bor )

[Batch86]

Heisann godtfolk!

 

Litt under et år har gått siden jeg var bostedsløs og hadde sagt opp jobb og kjerring(kremt)

Tenkte jeg skulle skrive noen få ord om hvordan dette har gått til, på godt og vondt.

Jeg har hatt et ganske så fantastisk år men noen tilbakeslag kan man vel kalle det, dette går mest på ikke tur relaterte ting, men familiære saker som jeg ikke skal gå veldig mye inn på.

Alt er bra der på den fronten men var noe som gjorde at året ikke fikk fullt utslag om jeg kan kalle det det.

 

Skal ikke skrive veldig mye men tenkte jeg kunne dele noen tanker jeg har gjort om det å gjøre dette, som jeg bega meg ut på.

 

Startet jo i Mai, ved Holleia ved ei liten hytte. mutters alene og bikkja som jeg lånte. Når jeg ser meg tilbake så husker jeg godt første uka, jeg skulle gjøre absolutt alt jeg hadde tenkt på forhånd, samtidig.. Jeg skulle hogge ved, fiske, gå lengre turer, slappe av med kokekaffe, teste utstyr, padle, osv..

Nå tenker jeg tilbake at den uka der, da var jeg nesten litt stressa, morsomt å tenke på nå i dag. Dette gikk så mye bedre når uke 2 kom, da kunne jeg sette meg ned med en bok og kaffe og bli sittende der noen timer.

Litt som å starte en ferie, hadde vel ikke kommet helt inn i modus enda tenker jeg.

 

Disse ukene der ute var fantastiske, jeg fikk roen, kanskje litt mye noen ganger.

Fikk besøk en helg hvor 2 venner kom opp på lørdagen og når søndag eftermiddag kom, tenkte jeg får meg selv at.. Hoi, nå må de gå snart, rart å skrive at det ble ganske så intenst med alle historiene fra jobb og alt som skjedde ute i den store verden. Jeg er ganske så sosial av meg til vanlig men det ble ganske mye på engang akkurat der og da.

 

Annen morsom historie var at jeg snublet ved bekken, forstua foten kraftig og fikk et ganske så dypt sår, da tenkte unge Erik at hva gjør vondest, sy selv eller å gå noen timer til nærmeste telefondekning. Det ble sying.

Vi hopper litt fram i tid og konsultering med doktor ang denne foten hvor jeg hadde sydd et par sting selv.

Han så en smule rart på meg og spurt litt rundt dette, ja fikk du desinfisert det da? Joda svarer jeg, hadde jo en slik en 5 Liters kanne med litt desinfisering. Hva sier han. Himkok svarer jeg med bi kommentaren at det er nok mye bedre varer enn det han kunne oppdrive.

Han humret og spurte videre, jamen gjorde det ikke vondt. Da måtte jeg bare svare: Litt i dokter'n og litt i såret.. Sov godt den natta!

 

Ellers har året gitt meg mye innsikt i meg selv om jeg kan skrive det slik.

Møtt på mye fantastiske og utrolige mennesker, som har beriket livet mitt i mer eller mindre grad, nå høres jeg vel ut som en gladkristen men det har ikke gått så langt.

Skulle jeg tatt med alle disse skildringene av personer jeg har møtt så kunne jeg skrevet en lang bok tror jeg men her er vi litt inne på essensen av hva jeg har fått ut av året, det å dele turgleder med noen.

 

Jeg har vært på mange turer alene og med andre oppigjennom og det som har slått meg er hvor fantastisk turene har blitt når jeg deler turen med en likesinnet eller 2.

Alltid trodd at jeg har likt meg best på tur alene men etter dette året her, endret litt oppfatning på det området. Dette fikk jeg vel egentlig stadfestet i Femundsmarka når jeg var der i 1.5 måneder i år. 

Dele opp og nedturer med andre mennesker er ubeskrivelig, jeg skulle så gjerne hatt med flere på disse turene, særlig når jeg sammenligner fjorårets femundtur kontra året før der, som dog bare var på 2 uker men med 2 andre kamerater.

Vi prater om den turen der den dag i dag med et sort glis om munnen:)

Skal sies at fjorårets tur var ganske så bra den også da.

 

Nå er snart teen klar her, jeg kunne skrivet så mye mer her, men blir fort en walloftext så kan heller svare litt om det er noen som lurer på noe.

 

En siste ting jeg vil legge til, nå som jeg er tilbake i "sivilisasjonen" og har vært igjennom en jobbsøkerrunde og har fått meg en jobb igjen, startet for 2 uker siden.

Jeg prater svært lite om dette året mitt men når folk får høre om at jeg har gjort noe slikt som dette så er det hurramegrundt, hva, hvorfor, når osv osv..

Jeg føler at jeg ikke engang har startet med å dra på tur engang, da jeg har flere planer i sikte og det å gjenta hele tiden om hvorfor man gjør noe slikt begynner nesten å bli kjedelig.

Snodig egentlig, jeg har hatt noen av de fineste turopplevelsene det siste året men lei av å gjenta at jeg faktisk sa opp jobb og hele sullamitten for å gjøre noe man liker.

 

God påske forresten og dere skal jeg gjerne svare på hva, hvor og når osv osv.

 

Erik:)

 

 

 

 

 

[fjellrypa]

Fantastisk! Takk for rapport

[tronn]

Virker nå som om du har fått en opplevelse for livet, samt blitt både en, to og tre erfaringer rikere.

Lykke til i ny jobb!

[AK74]

Spennende, stor respekt for det valget du har tatt. Nyt livet:-)

[Batch86]

Tenkte jeg skulle legge ved et par bilder og tilhørende historier. Det ble mange av dem så blir bare et par.

Som sagt, man møter jo mennesker på tur og her blir historiene til.

 

 

Etter noen dager i Lofoten med reisefølge ender vi opp på Bunæs stranda, en fantastisk strand med midnattssol og hele sulamitten. Jeg kommer en dag etter reisefølge da vi valgte forskjellige veier hit så hun hadde allerede vært her et døgn når jeg ankom denne stranden, hun har litt knappere tid enn meg og dette er torsdagen. Vi kom ditt på mandagen så vi prater litt rundt dette og bestemmer oss for at jeg blir igjen på stranden alene mens hun forsetter videre.

Greit nok, fredagen er over meg og jeg

tenker kanskje på å finne veien videre men så mens jeg nyter en lunsj og dertil kokekaffe så møter jeg på 2 familier.

Han ene faren i denne familien legger merke til at jeg snuser og ymter frampå om han ikke kan bomme en prel, joda svarer jeg.. Viste seg at han hadde glemt snus fram til søndagen og med 4-5 unger på slep kunne dette bli en interessant helg. Jeg hadde nok av snus med meg så tilbyr han et par bokser og han sier at hvis jeg skulle bli på bunæs fram til søndag skulle han gi meg en skyss med ribben sin, da det bare går ferje hit.

Tenker i mitt stille sinn at dette slår jeg til på, noen dager ekstra, pytt pytt, om jeg er her 3 uker eller 5 gjør ikke noe.

Første kvelden blir jeg bedt over på hjerteskjell, dampet i rosevin med påfølgende popcorn lagd på bål. helt himmels måltid.

Søndagen er over oss og Morten som han het, spurte om jeg hadde dårlig tid, neida svarer jeg..

Været er helt fantastisk, noe det hadde vært alle dagene i Lofoten mens jeg var der så da ble det noen flotte flotte timer på sjøen og moskenesstraumen.

Fisk ble det også.

 

Herlige familier dette her, knall vær og 5 timer på sjøen:)

 

Vi hopper noen uker frem i tid og vi er på hjemreisen etter et stopp i Trondheim.

Jeg skal til å sette meg på toget, finner seteplassen min og ved siden av meg sitter det en ung pen jente, jeg tenker at dette kan jo bli en fin togtur. Så feil kan man ta, da den tok en vending og ble mye bedre enn det kunne blitt med dette kvinnemenneske.

 

Dette setter ting litt i perspektiv og har gjort at jeg tenker på ting litt anderledes, la meg starte:

Etter å ha satt meg i setet ved siden av dette flotte vesenet av en kvinne så kommer det en skjeggete, ikke så velduftene som henne og heller snodig type fra Sveits som sier at det er plassen hans i følge billetten og hun har bare å flytte seg.

Hun flytter seg og jeg hilser på denne kroppen som var alt annet enn en pen kvinne.

Etter et par hyggelige høflighetsfraser viser det seg at begge vi to har gjort noe av det samme her i livet, sagt opp alt og er på tur, han er derimot på en litt annen tur. Han har gått fra Zug i Sveitz og hadde gått opp til Nordkapp, gått ned igjen til Trondheim men nå begynte kneet hans å krangle litt så han bestemte seg får å ta toget og båt over til Fredrikshavn fra Oslo.

Dette var jo nattoget fra Trondheim men det ble ikke mye soving på noen av oss, praten gikk og kaffekoppene ble mange.

Skal ikke skrive så mye mer, men kan si det slik at det ble delt noen synspunkter på livet, frihet, det å ikke være tilgjengelig hele tiden og rett og slett det å være menneske.

Han her brukte ikke mail, han hadde ikke facebook eller denslags men han spurte om postadressen min, 3 måneder etterpå får jeg et håndskrevet brev fra denne karen om at han hadde gått fra Fredrikshavn og til Zuck igjen og var framme.

Fantastisk.

 

 

 

Det er sånne små historier som dette jeg har blitt servert igjennom hele året, store og små, har fått mange nye vennskap og kommer til å leve lenge på disse:)

Jeg humrer fortsatt over Lofoten og vil tilbake, selv om det være mye opp og ned og et helvete til tider med tung sekk.