Noen som har peiling på kniv?

[Guest gammeltbrukernavn111]

Hallo.

Jeg har tenkt å kjøpe meg en ny turkniv, og ønsker samtidig å sette meg litt inn i dette med kniver, stål, kvalitet og egenskaper. Så jeg lurer på om noen kan gi en grei forklaring på dette med mykt og hardt stål, disse tallene som hardhet og slikt måles i, og hva som egner seg til en god allround turkniv. Jeg lurer også på hva som bør avgjøre om jeg kjøper rustfritt eller ikke. Sånn rent design- og funksjonsmessig synes jeg Helle Besseggen (http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=356&prodid=4175) ser ut som en flott kniv, liker at den ikke har så langt blad. Er dette en god kniv med tanke på stålkvalitet? Og hva betyr gjennomgående tange og klinket?

Jeg synes det ser ut som omtrent alt av kniver i sport- og friluftsbutikker er enten Helle eller Brusletto, er det liksom disse to som er greia?

Til nå har jeg alltid brukt en flott kniv jeg fikk i gave for en del år siden som allround turkniv... Synes den har fungert kjempebra, men den er veldig fin (tipper håndlaget, ikke noe butikk-greier) og jeg vil ikke slite mer på den. Ønsker også å få vedlikeholdt den bedre. Den er ikke rustfri (stålet ser ikke pent ut nå) - hvordan kan jeg vedlikeholde den på en god måte? Hvordan bør jeg gå frem med bryne og sliper, og hva kan jeg gjøre for å minimere rust?

Dette ble kanskje mye spørsmål på en gang... Håper noen mer litt innsikt i dette kan gi et oppklarende svar!

[MH]

Noen med mer peiling på metallurgi får forklare deg nærmere og mer presist om stål men kan jo komme med noen tips:

Først: Om den kniven du har er rusten bør du gjøre noe med det så fort som mulig. Om det bare er litt overflaterust kan du fjerne det med litt stålull fra kjøkkenskuffen. For å hindre rust under lagring og slikt kan du sette den inn med litt syrefri olje som f.eks. symaskinolje eller våpenolje.

Om den er riktig sløv kan du prøve å ta kniven med til noen med slipestein som kan dette. Om du ikke får til det eller den er bare sånn passe sløv så gå til innkjøp av en eller flere brynestener. Kjøp gjerne en liten lett utgave som er lett å ta med i sekken framfor noe stort og tungt som kun er egnet til å brukes i snekkerboden. Hvordan du går frem for å bryne den vil jeg heller anbefale at du finner en bok om på biblioteket(finnes mange om kniver og knivlaging) eller googler deg frem til så du får med bilder av hvordan dette gjøres. Enklere slik. Husk også at det tar litt tid å bryne en allerede sløv kniv og at det tar litt trening for å få bra til. Ikke gi opp med en gang. Et tips angående selve utførelsen: Tren og vær nøye på å holde samme vinkel mellom kniv og bryne under slipingen. Det er mye av "trikset". Når den først er blitt skarp vil jeg anbefale å gjøre det jevnlig når kniven har vært litt i bruk og den har tapt seg litt. Da har du alltid skarp kniv og det tar kortere tid å få den ordentlig skarp hver gang.

Gjennomgående tange betyr at bladet smis med et tynt skaft som går igjennom hele skaftet, mer solid på den måten. At den er klinket betyr vel at den er klinket i bakkant(der metall"skaftet" kommer ut igjen).

Helle og Brusletto er de to største merkene som "masseproduserer"(de settes sammen for hånd, as far as i know) norske tollekniver for butikkmarkedet i Norge. Fine kniver som er mye brukt. Den kniven jeg antagelig har brukt mest er en Helle Fjellmann som jeg kjøpte da jeg var 11. Angående rustfritt eller ikke så er det visst mange som mener at dette ikke er noe særlig til stål og på meg virker det som at det stemmer ut i fra mine erfaringer. Det holder eggen dårligere er min erfaring. Det er for så vidt også helt logisk siden det skal være et mykere stål. Fordelen med et mykere stål er at det er seigere. Heller produserer i tre-lags-stål. Dvs atde bretter et stykke mykt/seigt rustfritt stål rundt en kjerne av hardere knivstål for å få en kniv som holder eggen men som ikke er veldig sprø. Se illustrasjon på helle.no. Tror også Brusletto begynte med dette.

Kjøp den kniven du synes ligger godt i hånden og som passer til din bruk og gjerne som du også liker utseendemessig. Den skal tross alt følge deg på mange turer og det er kjedelig å irritere seg over et design du synes er direkte stygt... Kortere blad er bedre til småarbeid og spikking mens lange blad gjerne sies å være bedre til matlaging ol. Selv liker jeg litt halvlange blad på ca 8-11 cm. Altså en mellomting.

Håper det var til hjelp. Lykke til med valget

[+Grimner]

MH gir mange svar jeg er enig i. Slenger på noen strøtanker.

Fornuftig av deg å ta vare på den håndlagede. Selv får jeg noia av folk som har nydelige kniver, men ikke bryr seg om å holde dem rene, tørre og med olje.

Sliping og brying (to litt forskjellige ting), bør gjøres med lett, men stødig hånd. Styr unna lettvinte saker hvor du drar kniven gjennom en V (Spyderco Sharpmaker er / og noe helt annet).

Helle og Brusletto er det som gjelder i norske sportsbutikker. Knivene er ikke dårlige, men det finnes nok av gode (og, vil jeg våge å påstå, i mange tilfelle bedre) design i det store utland. Ett mulig alternativ til den du ser på er ESEE Izula - mindre, men forbausende hendig. Ganske grei å holde meget skarp, 1095 må holdes vedlike.

Svenske Fällkniven har mye fint, men kanskje litt i største laget og de er noe mer krevende å holde skarpe.

Mykt stål er seigere, det ruster og er lettere å holde skarpt.

Rustfritt er gjerne sprøere, ruster saktere og kan være arbeidskrevende å holde skarpt.

Hvilken hovedtype av stål du går for kommer helt ann på hvordan du bruker kniven. Skal den ligge i sekken og bare brukes et par ganger i året; rustfritt.

Ergonomi - hvordan kniven er i bruk og ligger i hånden ikke bare i et grep, men i flere forskjellige, er minst like viktig og det området jeg mener "norske" kniver faller gjennom. Selv en ganske mye større kniv enn Besseggen kan være god til småarbeide hvis den har et godt skaft. Treverk er fint å se på, men prøv å bruke kniven med våte hender.

[Zeiss]

http://xxxknives.blogspot.no/

Hør med Fredrik Haakonsen . Han har peiling på metallurgi.

[famjsv]

Fällkniven S1 er blitt min favoritt. Har tidligere hatt Brusletto hunter. Begge er ca.25 cm lange (likt minstemålet på ørret før i allefall).

[Guest gammeltbrukernavn111]

Takker for mange gode svar! Jeg likte spesielt samekniv-utgaven til Fredrik Haakonsen, Leuku. Men jeg har ikke klart å google meg frem til hvordan i all verden man får kjøpt kniver av ham. Uansett får det bli på litt lenger sikt, jeg gjetter på at knivene hans koster mer enn jeg har tenkt å bruke nå...

Jeg skjønner at rustfritt stål kanskje ikke er det beste, ut i fra kommentarene her. Men jeg må si jeg syntes løsningen til Helle virker ganske smart, med rustfritt stål rundt, og et bedre stål i midten som kommer frem i eggen. Kanskje jeg går for noe fra Helle... Er jo ute etter en ikke altfor dyr brukskniv som jeg ikke er redd for å bruke hardt, i motsetning til kniven jeg har nå, som jeg er litt forsiktig med.

Fällkniven F1 og S1 virker jo bra, men det er noe med plasthåndtak som byr meg litt i mot... Mulig det er bedre, spesielt når man er våt, men det estetiske er jo også viktig, man skal jo like kniven sin.

Tenker jeg stikker på butikken senere og prøver ut et par forskjellige modeller i hånden, blir sikkert en Helle kniv. Men på sikt skal jeg se nærmere på Haakonsen...

Skal også skaffe meg noe våpenolje til å sette inn den gamle kniven min med, etter jeg har pusset den og gått over med bryne. Det står forøvrig "Ø. K. Norheim" på den, prøvde å google litt, men fant ikke noe nyttig.

Takk igjen for gode svar.

[Zeiss]

Email finnes på linken jeg ga , men du må gå inn her

http://www.blogger.com/profile/15642809312483512909

Jeg bestillte denne på søndag. Lå i posten på tirsdag. Særdeles rask service.

A8-mod og brunt turbax skaft samt kydexslire

[Guest gammeltbrukernavn111]

Hmm... Etter å ha lest mer om stålet han bruker sikler jeg faktisk litt på en Haakonsen-kniv...

[Guest gammeltbrukernavn111]

Hvor mange lapper tar han for den kniven der da? Det er vel "bushcraft" modellen?

[Zeiss]

Hvor mange lapper tar han for den kniven der da? Det er vel "bushcraft" modellen?

Nei -ikke buschcraft - det er vel mer en allround eller survivel.

Han har også frest skaft for bedre grep med hansker .

Jeg hadde behov for en kniv som skulle tåle all slags juling og være funksjonibel til det meste .

Har hatt bushcraft 01 stål som kippet ved hard bruk. En annen wilkinson sword woodlore kippet ikke men skaft var for rundt. Denne her fra Fredrik er svært bra

4500,- inkl. frakt

Noe som er billigere enn lykta her faktisk

[Guest gammeltbrukernavn111]

Jeg er solgt! Hehe. Problemet med å gjøre research på utstyr er at man ender opp med å ønske seg dyre ting...

Jeg kommer nok ganske sikkert til å skaffe meg en av survival-knivene fra Haakonsen. Men det får bli om en stund.. Kan ikke bruke slike penger nå med det først. Kjøper meg noe billig i mellomtiden.

Takk for flotte bilder.

[Zeiss]

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=23&t=77266

[stormåsen]

Dyre kniver er jeg ferdig med; de henger til pynt på hytteveggen...

Kjøpte meg en drøss med disse; http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Kniver-og-verktoy/Morakniv-19216/ (den til 49,90 med karbonstålblad); billig, godt skaft, holder eggen greit og litt innsats med et bryne så blir de skummelt skarpe.

Om biltema ikke står helt til image en ønsker seg; http://www.xxl.no/jakt-vaapen/kniver-oekser/kniver/pendleton-hunter-lite-1077817 Holder eggen helt utrolig godt, men dog ikke helt enkelt å få skarp når den først blir sløv.

[Skaaningen]

Gjorde research på kniver før noen år sidem. Grovt kan man si det slik:

Skandinaviske kniver for turbruk har ofta noe mykere legeringer. Den medfører at de ikke går av så lett, og att de er lette å slipe. Slår man dem mot en stein, så holder de, og kan ganske enkelt slipes på nytt.

Amerikanske og japanske kniver har ofte hardere stål. De holdet seg skarpa mye lengre, men er å vanskligere (vet ikke hvor mye) å slipe. Min teoretiske tommelfingerbedømning var da att disse knivene sikkert er ideelle for jakt, men kanskje ikke å røre i glør med, eller ordna med ved med.

Kniver finns ellers i alle prisklasser. Enklere saker rekker langt, spesiellt om du bruker dem til grovt bruk. Vurdere en samekniv; passer for noen men ikke alle. Stor, allsidig, men prøver å løse mange behov.

[+Grimner]

Amerikanske og japanske kniver har ofte hardere stål. De holdet seg skarpa mye lengre, men er å vanskligere (vet ikke hvor mye) å slipe. Min teoretiske tommelfingerbedømning var da att disse knivene sikkert er ideelle for jakt, men kanskje ikke å røre i glør med, eller ordna med ved med.

Der skjærer du to svære markeder over en kam. Ja, det du beskriver finnes det flust av (mange av de Buck-knivene vi ser her til lands passer - de selges nå også som jakt/slaktekniver), men kniver og stål til en mengde ulike formål finner du fort med litt mer undersøkelse.

[Trango]

Jeg har brukt kniv og eid kniv siden jeg var en liten gutt. Jeg husker ikke lenger min første kniv. I dag bruker jeg en kniv som jeg lagde selv da jeg gikk på et knivmakerkurs for sikkert 20 år siden. Det er en kniv av Hedmarksknivtypen med gjennomgående bøyd tange. For meg er det viktig at en kniv har visse egenskaper. Skaftet må være godt å holde i. Jeg har hørt at et godt knivskaft skal være som å holde i en ørret av ca samme størrelse. Jeg kan egentlig ikke tenke meg noe annet enn et smidd blad. Dvs. eggstål i midten med mykere jern på sidene. Da får du skarpheten og holdbarheten på eggen i tillegg til seigheten som gjør at bladet ikke brekker like lett som kniver med sprøere legering. Bladene jeg liker best er ca 10 cm lange. De bør ha en bred rygg ca 5 mm. Da kan du legge tommelen på knivryggen og slik få større kraft og presisjon ved f.eks. spikking. Gode knivblad av denne typen som er hjemmesmidd har små problemer med rust. Bladet på min kniv er smidd av Aslak Ellefsen. Han fikk kjøpt opp et stort parti av ferdig fabrikksmidd knivstål som gjorde at hans kniver hadde utrolig jevnt god kvalitet. Du kan komme over bedre knivblad fra andre smeder, men Ellefsens knivblad var aldri av dårlig kvalitet. Jeg vet ikke hvordan tilgangen på blad fra han er i dag. (han døde i -03) Men kommer du over en hjemmelaget kniv med "AE" innslått i bladet er det antagelig et Ellefsenblad. Mange fabrikkproduserte kniver holder i massevis for vanlig bruk. Også de rimelige. Morakniver som er nevnt er rimelige og veldig gode. Det jeg savner med de fleste fabrikkniver er at de mangler den brede ryggen som hvertfall jeg ikke kan klare meg uten.

[Skaaningen]

Der skjærer du to svære markeder over en kam. Ja, det du beskriver finnes det flust av (mange av de Buck-knivene vi ser her til lands passer - de selges nå også som jakt/slaktekniver), men kniver og stål til en mengde ulike formål finner du fort med litt mer undersøkelse.

Godt å lære litt nytt! Takker

[+Grimner]

De bør ha en bred rygg ca 5 mm. Da kan du legge tommelen på knivryggen og slik få større kraft og presisjon ved f.eks. spikking.

Meget godt poeng. Men jeg tror jeg vil justere bredden til min 3 mm og maks 5 mm. En +5 mm bred rygg kan lett føre til trøbbel i utformingen av resten av bladet. Om bladet straks vinkler seg ned mot eggen, så kan det bli riktig bra.

[+Grimner]

Godt å lære litt nytt! Takker

Bare hyggelig - jeg trodde omtrent det samme som deg for fem år siden

[+Grimner]

Finnes det en funksjon for "ikke vis bildene i denne tråden" her? Klarer snart ikke å se mer av de Haakonsen-knivene...

[SuperTed]

Hallo.

Jeg har tenkt å kjøpe meg en ny turkniv, og ønsker samtidig å sette meg litt inn i dette med kniver, stål, kvalitet og egenskaper. Så jeg lurer på om noen kan gi en grei forklaring på dette med mykt og hardt stål, disse tallene som hardhet og slikt måles i, og hva som egner seg til en god allround turkniv. Jeg lurer også på hva som bør avgjøre om jeg kjøper rustfritt eller ikke. Sånn rent design- og funksjonsmessig synes jeg Helle Besseggen (http://www.magasinet...356&prodid=4175) ser ut som en flott kniv, liker at den ikke har så langt blad. Er dette en god kniv med tanke på stålkvalitet? Og hva betyr gjennomgående tange og klinket?

Jeg synes det ser ut som omtrent alt av kniver i sport- og friluftsbutikker er enten Helle eller Brusletto, er det liksom disse to som er greia?

Til nå har jeg alltid brukt en flott kniv jeg fikk i gave for en del år siden som allround turkniv... Synes den har fungert kjempebra, men den er veldig fin (tipper håndlaget, ikke noe butikk-greier) og jeg vil ikke slite mer på den. Ønsker også å få vedlikeholdt den bedre. Den er ikke rustfri (stålet ser ikke pent ut nå) - hvordan kan jeg vedlikeholde den på en god måte? Hvordan bør jeg gå frem med bryne og sliper, og hva kan jeg gjøre for å minimere rust?

Dette ble kanskje mye spørsmål på en gang... Håper noen mer litt innsikt i dette kan gi et oppklarende svar!

Enkel innføring slik som jeg har forstått det:

Karbon er lettere å bruke om du skal lage gnister med bruk av kniven. Stålet ruster også fortere siden det ikke er behandlet til rustfritt stål. VG10 er sammenpresset av tre lag vanligvis. Dette er solid, tåler mye juling og holder eggen vanligvis lengre.

Mykere stål må slipes oftere, men er til gjengjeld enklere å slipe.

Deretter må du velge hvilken egg du vil ha på kniven. Konveks eller konkav.. velger du buet egg så kan du f.eks. slipe kniven med et lærbelte med slipemiddel påført. Eller sandpapir over en musmatte..

Ellers så får du egg med forskjellige grader om det er rett vinkel. Lavere vinkel er lettere å slipe samt varer lenger synes jeg.

Sliping er forøvrig en kunst i seg selv.

Alle kniver kan bli barberblad skarpe, spørsmålet er hvor mye du kommer til å bruke kniven, om du tar med deg slipeutstyr på tur og om du kan å bruke slipeutstyret.

Siste du bør vurdere er hvor lang "tang" du vil ha på kniven. Full tang betyr at stålet går gjennom hele kniven. Mora knivene får f.eks. tynnere stål inne i skaftet, og tåler derfor mindre juling. Fallkniven f.eks. er full tang kniv.

PS. (edit)

Siden jeg ser at noen anbefaler eldre kniver om du kommer over dem.

Husk at stålet ikke var fabrikkprodusert som det blir i dag. Stålet er derfor mykere og skjørere. F.eks. gamle økser (som mange sier har veldig god kvalitet) krever forhåndsregler ved bruk. Gamle tømmermenn brukte å varme opp disse før bruk (f.eks. granfors økser) fordi øksehodet kunne sprekkeknuses dersom det var veldig kaldt ved bruk. Dette ser du også i en del kniver.. bruker du en kniv til f.eks. vedkløyving i -20 så har du større risiko for knekk av bladet.

PS2. (edit2)

Har selv vurdert fallkniven og ankepunktet for meg bredden på ryggen til kniven (bredden på bladet). Det gjør kniven hva den er, solid, men det gjør den også uegnet til sløying av fisk og gjør den ganske tung.