Jump to content

Fra Finse til Rjukan med lett pulk


Fimax
 Share

Recommended Posts

Konduktøren ristet meg lett i skulderen. ”Fem minutter til Finse, du må skynde deg.” Fortumlet fikk jeg på meg jakka og Yetigamasjene, tømt Farisflaska og spist to boller til frokost eller nattmat. Det var lørdag morra. Klokka var 4.30.

Siste uka hadde ikke bydd på mye søvn. Sjukdom på jobben gjorde at jeg hadde vært der kl. 7.30 og gått hjem seint. Jeg måtte tilbake til torsdagen. Ville jeg få tid til å labbe over Hardangervidda? Jeg hadde også lyst til å teste ut noe ”lettvektsutstyr”. Ville det duge?

Jeg ramla av på Finse stasjon. Synet som møtte meg feide all trøtthet av gårde. Fullmånen lyste opp Hardangerjøkulen og landskapet rundt. Det var helt vindstille og rundt -20 grader. Jeg spendte på meg skiene og satte kursen over Finsevann. Et florlett lag nysnø, ca 15cm tykt lå oppå et hard vindpakket snølag. Noen kilometer oppi bakken mot Hansbuflaten sluttet sporene jeg hadde fulgt. Det var like greit, så vinglete de var. Månen gikk ned. Mot øst begynte det å lysne. Det gikk radig oppover. Utover dagen begynte jeg å merke at selv nysnø gir motstand. Ved Finnsbergvann hadde det nettopp gått et ras, ca 100 meter fra den bratte oppoverbakken mot Krekkja. Vel oppe gikk det fortsatt ganske fort ned mot Krekkja, men så begynte kreftene og søvnbehovet å melde seg. Men skulle jeg over vidda, måtte jeg fortsette. Da jeg passerte riksveien og kom meg over Lille-Krekkja sa det stopp. Teltet ble slått opp. Temperaturen falt, og målte -29 grader på kvelden.

Jeg sov i 12 timer, og kom meg ikke av gåre før 11.30. Sola skinte fra skyfri himmel. Ikke et vindpust. Gikk først til Heinseter deretter mot Rauhellern, men tok av fra ”standardløypa” ved Gjeitsjøhovda. Gikk rett mot Krossvann. Nøt en fantasisk solnedgang over Midtnuten. Igjen ble det iskaldt når sola gikk ned. Jeg slo leir rett over Krossvann.

Jeg hadde tatt med meg relativt lite utstyr (lettvektsfrikere vil vel protestere). Mesteparten var pakket i en stor sekk, som veide 22kg. Den var plassert på en Parispulk med taudrag (2,5kg). I tillegg hadde jeg en liten Fjellpulken trekksekk som veide 5kg.

Teltet, et etduks Black Diamond Lighthouse, veier skarve 1,7kg, men har ikke store plassen og mangler fortelt. Første kvelden fyrte jeg ute, men deretter inne, med det det innebærer av kondens. Foruten ulltøy hadde jeg med en syltynn dunjakke og dunvest (hvis det blåste hadde jeg i tillegg med en tynn fleecebukse og en tynn ullgenser til). Jeg hadde også en dunbukse jeg ikke brukte. Soveposen var også av dun. Etter fire dager ble den betydelig tyngre, men både soveposen og dunplaggene holdt.

Fra Krossvann gikk turen til Mårbu, og videre mot Kallovd. I dalen over Kallhovd fikk jeg se Gaustadtoppen i vakker solnedgang. Den minner om Himalayas topper der den rager.

Jeg var kommet inn på merket løype. Jeg fortsatte ubetenksomt rett nedover og oppdaget seint at jeg hadde gått feil. Det ble noen km ekstra. Været var blitt gråere. På merket og oppkjørt løype gikk det mye fortere. For første gang møtte jeg også folk. Jeg bestemte meg for å gå på.
Jeg la meg noen km ovenfor Gvepseborg, der taubanen ned til Rjukan går. Det var natt. For første gang frøs jeg når leiren ble gjort klar. Større luftfuktighet gjorde at -16 føltes like kaldt som -30. Slitet hadde vel tatt på det også. I soveposen ble jeg fort varm, og ullplaggene måtte av. Morgenen var fin, men skyene hindret sikten til Gaustadtoppen.

Det var trist å forlate fjellet. Det blir ikke siste tur over vidda.

post-3635-133474741788_thumb.jpg

post-3635-133474741792_thumb.jpg

post-3635-133474741796_thumb.jpg

post-3635-133474741809_thumb.jpg

post-3635-133474741812_thumb.jpg

post-3635-13347474212_thumb.jpg

post-3635-133474742125_thumb.jpg

post-3635-133474742127_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Link to comment
Share on other sites

Takk for flott rapport!

Holdt pulken seg på rett kjøl hele tiden? Jeg var på tur sist helg med Parispulk og hadde store problemer med pulkvelt. Jeg gikk utenfor opptråkket løype og pulken la seg i ene skisporet og etter noen meter veltet den, om og om igjen. Jeg brukte 1,5t på en tur som vanligvis tar 30min. På returen strammet jeg strikkene mindre og da gikk det litt bedre.

Link to comment
Share on other sites

Takk for mange positive tilbakemeldinger!

Det var et flott "stunt", med lite tid og lett utstyr. Takk for inspirerende rapport. Antar du stolte på værmeldingen.

Stole på værmeldingen! Er du gal ;) Jeg tror nok at jeg ville klart meg i kuling og kaldt vær med det utstyret. Noe behagelig tur hadde det ikke blitt. Jeg har heller ikke fått testet å sette opp teltet i kraftig vind enda.

....Holdt pulken seg på rett kjøl hele tiden?....

Jeg har tidligere brukt halvstivt pulkdrag, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=ent. Før det brukte jeg en egen løsning med taudrag som ikke fungerte. I det siste har jeg benyttet "standardløsningen" for taudrag. Testet det ut på mange turer i Nordmarka. Synes det fungerer glimrende i skogsterreng (faktisk bedre enn Fjellpulken min med fast drag). Fikk nå testet det på fjellet. Pulken veltet to ganger i løpet av turen. En gang når jeg kjørte meget fort ned en preparert bakke, med store hjulspor lagd av en monstermaskin, den andre gangen i en skråli (se bildet). Nå er Hardangervidda relativt flat og det er få skrålier. Føret, med nysnø ga også gode forhold. Blir spennende å se om jeg er like fornøyd med taudrag i Jotunheimen på skareføre.

...Skal gå noe av den samme turen selv, men vurderer også noen andre ruter. Hvor lange dagsetapper ble det og hvor mange dager brukte du?

Brukte fire dager - fra lørdag morra til tirsdag kveld. Sto stort sett opp tidlig. Begynte å gå når det lysnet og la meg ofte etter at det var blitt mørkt. Gikk stot sett ikke så veldig fort, og føler vel nå at jeg har mer å gå på. Hadde forholdene vært vanskeligere kunne jeg ha brukt mer tid. Sleit mye mer når jeg gikk over vidda i april for to år siden. Da var bl.a. føreforholdene forferdelige (bl.a. regn, våt nysnø, tørr nysnø).

post-3635-133474742138_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Med såpass lav vekt kunne du vel egentlig droppet pulken. Hadde nok vært fint det og, skulle jeg tro.

Med stole på værmeldingen så tenkte jeg at du ikke ville gått ut med det utstyret i det tilfellet at værmeldingen var dårlig (om da i det hele tatt) (og du hadde god tid). Værmeldingen var jo særdeles god for slutten av uke 7, begynnelsen av uke 8, og om yr.no ofte tar feil, så er det godvær yr er best på.

Link to comment
Share on other sites

Her er utstyrslista OS.

Hadde nok tatt et annet telt hvis det var spådd kuling eller sterkere Qwer993. Jeg har lyst til å teste vinteroppsettet i litt lavere vindstyrke første gang. Resten av utstyret tror jeg er godt nok for kuling i -25. Jeg brukte dunbuksen en gang. Ekstra ullgenser og fleecesalopeter var ikke i bruk.

Pulken ville jeg ikke droppet. Jeg synes det er mye mer behagelig å gå med pulk enn sekk, så lenge vekta er under si 12-15kg på ski, annet under helt spesielle forhold (masse løssnø og meget bratte oppoverbakke). Jeg har fått testet det grundig ut med "Rulken", som jo har sammme vekt om den er sekk eller pulk. Med sekk er du også mye mer risikoutsatt. Det er lett å knekke noe hvis du tryner.

Sekk krever mye mer O2-kapasitet enn pulk. Under noen forhold kan du med god O2 oppnå vesentlig høyere fart (løpeteknikk) enn du klarer med pulk (mye større friksjonsmotstand). Og holde høy fart med sekk over lang tid krever imidlertid stor seighet og få personer klarer å gjøre det over mange dager.

Link to comment
Share on other sites

Sekk krever mye mer O2-kapasitet enn pulk. Under noen forhold kan du med god O2 oppnå vesentlig høyere fart (løpeteknikk) enn du klarer med pulk (mye større friksjonsmotstand). Og holde høy fart med sekk over lang tid krever imidlertid stor seighet og få personer klarer å gjøre det over mange dager.

har du noe mer info/kilder på denne påstanden?

så ut som en frisk tur ;)

Link to comment
Share on other sites

Sekk krever mye mer O2-kapasitet enn pulk. Under noen forhold kan du med god O2 oppnå vesentlig høyere fart (løpeteknikk) enn du klarer med pulk (mye større friksjonsmotstand). Og holde høy fart med sekk over lang tid krever imidlertid stor seighet og få personer klarer å gjøre det over mange dager.

Eller: "Å gå med sekk er tyngre synes jeg, blir mer sliten av det" ;)

Link to comment
Share on other sites

Eller: "Å gå med sekk er tyngre synes jeg, blir mer sliten av det" :)

Heilt enig. Og ein av dei store forskjellane, er at med pulk kan ein enkelt ta små pauser ved å bare stoppe. Med sekk må ein ta av seg sekken, eller på andre måtar få avlasta vekta, for å få det same utbyttet av ei pause. Det betyr enkelt og greit at ein får ikkje like mykje kvile av små hengepåstavanepauser.

På gjennomslagsføre, kan pulken vera forskjellen på ein ein flyt oppå, eller går gjennom. Eg har aldri hatt så tung pulk at pulken bryt gjennom dersom eg sjølv flyt oppå.

Link to comment
Share on other sites

har du noe mer info/kilder på denne påstanden?

så ut som en frisk tur :wink:

Ikke noe annet enn egne forsøk. "Rulk" som jeg har brukt de to siste årene gir meget godt grunnlag for "kontrollerte" forsøk. Sekken er akkurat like tung som pulken. Det tar ingen tid å skifte mellom sekk og pulk. Afe gir en god grunn til at pulk "krever" mer O2, en annen årsak er at man kan hvile i nedoverbakker som ikke er altftor bratte. Jeg har vel en 20 turer med denne løsningen under forskjellige forhold. Jeg testet også å gå med sekk (30kg) i vinterferien i fjor. Det var mildt talt et helvete.

post-3635-133474742145_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Ikke noe annet enn egne forsøk. "Rulk" som jeg har brukt de to siste årene gir meget godt grunnlag for "kontrollerte" forsøk. Sekken er akkurat like tung som pulken. Det tar ingen tid å skifte mellom sekk og pulk. Afe gir en god grunn til at pulk "krever" mer O2, en annen årsak er at man kan hvile i nedoverbakker som ikke er altftor bratte. Jeg har vel en 20 turer med denne løsningen under forskjellige forhold. Jeg testet også å gå med sekk (30kg) i vinterferien i fjor. Det var mildt talt et helvete.

takk for svar. det var ikke det at jeg betvilte påstanden. det hadde bare vært moro om det fantes noe tall og seriøs forskning på dette.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Jeg har tidligere brukt halvstivt pulkdrag, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=7981&highlight=ent. Før det brukte jeg en egen løsning med taudrag som ikke fungerte. I det siste har jeg benyttet "standardløsningen" for taudrag. Testet det ut på mange turer i Nordmarka. Synes det fungerer glimrende i skogsterreng (faktisk bedre enn Fjellpulken min med fast drag). Fikk nå testet det på fjellet. Pulken veltet to ganger i løpet av turen. En gang når jeg kjørte meget fort ned en preparert bakke, med store hjulspor lagd av en monstermaskin, den andre gangen i en skråli (se bildet). Nå er Hardangervidda relativt flat og det er få skrålier. Føret, med nysnø ga også gode forhold. Blir spennende å se om jeg er like fornøyd med taudrag i Jotunheimen på skareføre.

Har du et bilde av "standardløsningen" for taudrag? Er det noeala det som vises her:

http://smines.no/index.php?view=detail&id=3896&option=com_joomgallery&Itemid=74#joomimg

Link to comment
Share on other sites

Jeg har kun sett på en utstillingsmodell på "Sportsnett". Ut fra den har jeg forsøkt meg fram med ulike lengder på de ulike tauene. Jeg varierer taulengden litt etter ulikt terreng.

Jeg bruker to store karabiner. Veier litt, men er meget praktiske. Tauet er 6mm statisk tau.

post-3635-133474744061_thumb.jpg

post-3635-133474744064_thumb.jpg

post-3635-133474744068_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • Heriks featured this topic

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By Espen Ørud
      Etter en vinter som over hodet ikke har samarbeidet så fikk jeg omsider til en tur i teltet igjen. I vinter har det stort sett vært Murphys Lov og stang ut. Enten har det vært uvær, sneras, stengte veier, sykdom, jobb eller annet som har kommet i veien for alle turhelger. 

      Denne halgen klaffet det heldigvis. Været var også spådd sånn passe. Maks vind på 8-9 m/s, minimalt med nedbør og temperaturer på ned til -4 var det Yr påstod på forhånd. De foreslo riktignok minimalt med sol, men vi ville være fornøyd om vi så den i løpet av helgen så det fikk gå. 

      FIkk med meg en kompis og hunden hans som jeg har fått glede av å høste noen ryper for i høst. Til tross for at jeg er allergisk for det aller meste med pels så kommer jeg veldig godt over ens med denne pelskledde skapningen. Såpass at jeg ville la det stå sin prøve med en helg i samme telt. Det skulle vise seg å gå helt greit hva allergien gjelder. 

      Kompis var skeptisk til vintertelting da forrige vinterovernatting var en frysehistorie gjennom 2 netter. Så vi helgarderte og tok han sommerpose i min Hyperlamina Torch. Det skulle vise seg å holde med solid margin all den tid det ikke ble noe særlig mer enn -4 til -6 om natten. Utendørs. Temperaturen i teltet lå nok noe over der med to voksne og en pelskledd varmekilde. 

      For å komme unna det meste av skuterlyd siktet vi oss inn på dette området: https://kart.finn.no/?lng=23.84218&lat=70.26285&zoom=12&mapType=normap

      Det er noe skutertrafikk her når vi kommer ut i mai da reinflytting gjerne foregår noe innenfor her, men enn så lenge så er det så å si umulig å få hørt en skuter i løpet av helgen. 

      Halvveis inn fikk ekvipasjen med hund overta den tyngste pulken: 



      På kvelden var det klar for noe nostalgi og noe moderne på kokefronten: 



      Vi prioriterte pastakoking på 111 og sausen i den litt mindre kraftige Omnilite Ti. Det var grei skuring og ingen fastbrenning denne gang. Men det krever litt røring. Maten ble i hvertfall utmerket. Tilbehøret var heller ikke så verst: 



      Lørdangen var en skikkelig gråværsdag, så det ble prioritert trening med hund og avslapning. PopQuiz på DAB-radio er fast turinnslag på lørdagsformiddagen om det er slik at man ikke er under forflytning. 

      Denne gang ble det hele nydt i chairkittet til Exped i teltet: 



      Det ble gjort en bitteliten innsats på isfisket på ettermiddagen uten at det ga så mye å skrive hjem om til tross for at det det ble en og annen fisk. Første natten hadde det også vært litt vind, men ikke mer enn at vi sov mer enn trygt. Sporene om morgenen tydet faktisk på at det hadde blåst mer enn vi hadde registrert, men i og med at vi hadde stolt på værmeldingen så var vi ikke spesielt begymret og sov godt hele natten: 



      Søndagen startet også grått og vi valgte litt hundetrening før jeg satt meg på isen og kompis fortsatte treningen. Det ble etterhvert såpass fint at det ble mer enn middels lunk i teltet og kjøling måtte iverksettes. 



      Etter hvert ble det riktig så flott både på isen og i teltet: 





      En og annen fisk fikk også kikke på finværet: 



      På hjemturen gikk det såpass unna på skareføret at vi måtte etablere spoiler på parispulken: 



      Det går overraskende greit selv med litt høy last når tyngden er lagt i bunn: 



      Nesten nede på veiene igjen registrerte vi at det antakelig er snø nok til en tur til eller to i år: 





      Så forhåpentlig er Murphy-kvoten oppbrukt for i år og vi kan få til noen fine vårturer fremover... 
    • By Skævkjøtern
      Jeg har aldri vært på Hardangervidda før, og må derfor spørre dere som har kjennskap til området. Jeg pleier å ha med tarp for å sørge for at bikkja har skygge og teltet ikke koker.
      Det er vel ikke stort å feste tarpen i på vidda? 
      Tips?
    • By Barbara Jahn
      Hei Forum.
      Her spør et nytt medlem om det er noen som har erfaringer med DNT turen med start på  Halne via Stigstuv - Sandhaug - Litlos - Torehytten -Stavali og til Kinsarvik.  DNT sine turbeskrivelser er ikke veldig informative, de sier turen er krevende pga lange dagsetapper. Er det noen som har erfaring med denne turen? Har gått mest i Jotunheimen og Skarveheimen, så Hardangervidda blir nytt. Gleder meg
       
    • By Marius Engelsen
      I dag er det mandag, dette skulle vert Dag 4 av turen min fra Finse til Haukeliseter. Men når jeg ser på værmeldingen, tenker jeg det er like greit at jeg er kommet hjem. Det er meldt mye dårlig vær, og derfor ble turen kortere enn planlagt.
      —————————————————————
      Dag 1, Fredag: Gikk sørover fra Finse. Mye vind og lav snøfokk, men sol og eventyrlig skiføre med veldig god glid!
      Fant en lun teltplass ved Midtnutevannet, her lå også ett turfølge på 7 personer.
      Stille og rolig natt, litt vind i perioder, men helt magisk stemning!



      Dag 2, Lørdag: Våkner vind, men sol og god sikt, og etter frokost gir vinden seg. Det skal begynne å blåse i kveld, så jeg står tidlig opp for å sette teltet nær Krækkja-turisthytte før vinden kommer, jeg tenker at jeg vil ha god tid til å sette opp en skikkelig festning som jeg kan ligge i til uværet er over. Skiføret er fabelaktig og jeg sluker kilometer!


      Rett før Krækkja kommer voldsomt kraftig vind. Mye sterkere og tidligere enn meldt. Eneste som er åpent på korona-stengte Krækkja er utedassen. Der er ett gulv man kan sove på i nøden, men da frister teltet mer.

      FullSizeRender.mov Jeg bruker lang tid på å grave en grop til teltet og få slått det opp i vind og snøfokk. Jeg må stå på duken mens jeg graver ned snøanker langs teltet for at det ikke skal fly avgårde. Alt man slipper blåser bort på ett blunk. Jeg graver også opp en levegg som delvis pulveriseres av vinden.
      Der og da visste jeg ingenting om at turfølget på 7, som jeg traff dagen før, ble hentet ut av snøscooterpatruljer bare 100 meter fra der jeg lå. Det samme ble ett mindre turfølge rett ved, og personer nær Sandhaug. Men teltet mitt stod, så jeg var trygg og varm, og hadde gluvet på utedassen å evakuere til i verste fall.
      Det ble 16 timer i teltet...

      Dag 3, Søndag: Værmeldingen sier at hvis jeg er glad i motvind kan jeg fortsette til Dyranut, en av få hytter som ikke er corona-stengt, og legge meg inn der til tirsdag. Ett lite værvindu gjør det mulig å klare i dag selv om RV7 over vidda er stengt pga. vind, men det frister ikke så mye med hele mandagen å bare se ut hyttevinduet. Onsdag er det meldt takstein i kastene deler av dagen og jeg vil få sterk motvind og tett snøvær i fleisen på Fredag/Lørdag på siste etappen til Haukeliseter. Den delen er også ukvistet og bratt så da må jeg gå nærmest i blinde nedover. Blir jef værfast igjen i det området er alle hyttene corona-steng og det kan bli flere dager i teltet før jeg kan gå videre. For små marginer, synes jeg.

      Jeg utsetter resten av turen til en annen gang når været er bedre, og får i stedet en fin etappe ned til Haugastøl-togstasjon med vinden mest i ryggen. Der treffer jeg det ene turfølget som ble reddet ned fra rett der jeg sov i telt i natt. Pulkene deres hadde blitt tatt av vinden og rullet sidelengs mens de gikk (jeg har selfølgelig sørget for at det ikke kan skje med min ). Vindmåler i nærheten viste vindkast på opptil 27 m/s i kastene! Det er full storm det! 😎😎😎
       
       

    • By tklami
      Hadde en nydelig tur opp til trolltunga i slutten av juli.
      Jeg og dama hadde kjørt fra jotunheimen og tenkte at vi kunne overnatte på odda camping før vi tok turen oppover til trolltunga. Men det viste seg at det var stappfult, men vi fikk nå beskjed om at det skulle være mulig og sove ved sjeggedal på en liten gressplen.
      Vi fant plenen og klarte og få skvist på plass teltet mellom alle de andre telta som var der.
      Bilen ble plassert på parkeringsplassen som var i overkant dyr om du spør meg. jeg skulle jo stå der i 5 dager, og det kom på den nette sum av 1200 kroner. Fant på en eller annen nettside at det skulle være mulig å kjøpe årskort som kosta i underkant av halvparten, men da fikk jeg bare beskjed om at det gjalt bare for de som hadde hytte i orådet. Syns nå det burde vært en eller annen kvantumsrabatt, men nok om det.
       
      Dagen etter var det bare å pakke sekken opp med det som trengtes av mat og proviant, selv om fiskestang skulle være med, er en nå ikke alltid garantert denne fisken.

      Vi starta turen oppover og bestemte oss fort for å ta den nedlagte banen i bruk. Masse små trappetrinn, men det gikk nå ganske radig oppover, på det bratteste føltes som den gikk så og si loddrett, men en fin opplevelse i seg selv. Være var fint og sola gjorde sitt for at en måtte være påpasselig med å drikke gode mengder med vann, svetten rant så og si hele tida.



      Vi kom oss opp til toppen og tok oss en velfortjent liten pause og litt nøtter for å få ekstra energi. Turen fortsatte flatt i en kilometer før det var og ta fatt på neste store kneik, med stor og tung sekk så var det bare og la de som kom uten sekk eller bare med et fingerbøll av en sekk rase forbi, og heller bare holde seg til et rolig og fornuftig tempo oppover.

       
      Da vi nådde toppen av denne ganske så harde starten på vår tur fikk vi satt oss ned spist litt ordentlig mat. Skoa ble tatt av, blir fort veldig fuktig inni der, greit å få lufta tæra litt da.
      Etter en halvtimes tid fortsatte vandringen innover mot trolltunga. Turen fra toppunktet og innover gikk egentlig ganske greit, ikke store stigningene og en nydelig utsikt med folgefonna alltid som det hvite lokket i det fjerne.
      Da vi kom fra til tunga så fant vi et fint sted og sette opp teltet. bare noen få meter unna vandrestien, men var alikevel overraskende alene der, veldig positivt.
      VI tok turen bort til tunga for å ta de obligatoriske bildene, kan jo ikke være der uten å få med dem.


      Prøvde å fiske litt i vannet som var der både med flue og sluk, men fisken virka veldig lite interresert i hva jeg hadde og presantere, hadde kanskje napp, men kan og ha vært bunnapp, så ble ikke mye å skryte av, så da ble det real til middag.


      Når mørke kom så ble det kvelden siden fiskelykken ikke akkurat strålte.

       
      Dagen etter var det å stå opp få i seg litt mat før en skulle vandre videre innoverpå vidda. Dagens mål var satt og det var ikke så veldig langt dit vi skulle og noen timer senenre endte vi opp på området vi skulle være de neste tre dagene, veldig fint der rett og slett.
      Fiske startet med en gang teltet var slått opp og litt mat fortært, men var ikke så mye napp og få. Men det var vak i vannet, så fisk var det her, så var det bare å klare å lure den på stanga da.
      Utpå kvelden så ble det endelig fisk, det var dama som dro den opp på en spinner, 600 grams ørret, det gjorde at det begynte å bli riktig så koselig på tur. klokka var blitt så mye at den ble spart til middag dagen etter.









       
      Dagen etter våknet vi opp og så fisken varigang igjen og dama fikk fisk på første kast, en fin 450 grammer, og hun begynte og bli litt cocky siden hun hadde fått to mens jeg stod der tomhent enda.
      Deretter kunne jeg se i horisonten at drittvær var på vei innover og det var bare å pakke så mye en kunne inn i teltet. Det gikk vel ikke mer enn 20 minutter fra en så drittvære komme til det kom over oss med full styrke. Lyn, torden, kraftig regn og selvfølgelig masse vind. det var noen interresante minutter, teltet så ut som om det prøvde og lette fra bakken. den kraftige vinden var der nok bare i en ti minutter før den løya ned til et levelig nivå. Jeg var veldig glad for at jeg hadde vært nøye med teltoppsettet.
      Etter et par timer gav regner seg og vi kunne komme ut fra vår lille hule og finne fram stengene igjen. Resultatet ble 3 fisk på meg, fra 400 til 550 gram, mens dama fikk en bitte liten pinne.






       
      Neste dag var det ikke så mye å rope hurra for, været så ut til å kunne bli verre så vi tok avgjørelsen på å gå ned fra fjellet igjen.
      Tilbaketuren gikk veldig fint fram til vi kom til trappene som skulle ta oss ned igjen, har vel aldri hatt bein som har skjelvet så mye før, var ikke mange stegene vi kunne ta før beina ble håpløse å stå på, men en morsom erfaring. så etter 8 timers vandring klarte vi å komme oss ned til bilen igjen.
      Det var en veldig vellykka tur med fin natur og gode fiskeoppleverser.
       
       
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy