Mariusda

Mener å ha lest om en kar som hadde brukt sovepose for voksne til barn (om vinteren). Det han gjorde var å sette en stropp under beina på barna som klemte soveposen sammen. Slik kunne barna bruke den samme soveposen flere år - på tross av at de vokste. Så dersom vekt ikke er viktig kunne jo dette også være en løsning

På fjelltur nå i helga opplevde jeg at sømmene som festet den ene skulderstroppen til sekken (reconpack) rakna (den delen hvor skulderbladet hviler inntil sekken). Følge var at "rygglengden" på denne siden ble vesentlig lenger og all belastningen ble lagt på motsatt skulder.. Merkelig nok gjorde dette meg mer glad i sekken, godt mulig det er like enkelt på andre sekker, men alle småhull i ramma sammen med et solid nylontau gjorde reparasjonen veldig enkel og tilfredstillende for fullføring av tur. Såvidt jeg husker var det ikke slike festepunkter på noen av mine tidligere berganssekker (billige typer). Kunne fint gått ei uke med sekken slik. Spent på hvordan norrøna behandler reklamasjonen.. Flere som har opplevd liknende? Hva ble løsningnen? Bilder kommer..

Dersom operasjonen hun gjorde for en stund tilbake fjernet passive strukturer, vil dette være en mulig årsak til at det gjør vondere med tyngre sko. Tyngre sko=økt mekanisk stress --> vondt i kne med manglende strukturer da andre strukturer, laget for annet, må ta over "oppgaven" til strukturene som er fjernet. Stive sko med høy ankelstøtte hindrer i en viss grad friheten både i isett og frasparket i gange (ikke overraskende). Utover det er fjellskoene sannsynligvis tyngre sko, noe som kan gjøre at personer som i utgangspunktet har en mindre hensiktsmessig gåteknikk får vondt i strukturene som er utsatte (sier ikke at dette gjelder "madamen" din, men at det er en plausibel årsak). Rett og slett fordi de mekaniske kreftene øker. Å få noen til å analysere gangen (og selvsagt komme med forslag på trening ved "justeringsbehov") er løsning. Hvordan var opptreningen etter operasjonen? Hvordan kan stive sko bidra til knevondt? Stivheten i skoene hindrer som skrevet friheten i isettet og frasparket. Dette går utover muskulatur og deres virkemåte, hvilke også påvirker strukturer oppover, som du skriver selv. Kne blir "første stopp". I frasparket er muskulatur bak på leggen (triceps surae) aktiv, herunder en muskel (gastroc.) som assisterer en knefleksjon (bøye kne). Dersom denne assisteringen begrenses ved sko (manglende/redusert fraspark) kan dette gjøre at annen muskulatur må jobbe mer enn vanlig, resultat=øm muskulatur/senebet i strukturer ved kne. Isettet reguleres av muskulatur i front (tib. ant) og muskulatur bak på lår (hamstrings). Hamstrings bøyer kne og regulerer strekk av kne. Dersom isettet hindres vil dette stille større krav til muskulatur som regulerer strekk av kne (igjen fordi dette er "neste stopp" som fjærer støtet fra bakken), og sannsynligvis vondt i front under kneskjellet fordi det blir større stress på knestrekkere (quadriceps) og senen (lig. patella) som går over kneskjellet og fester knestrekkerne. Alt dette unngås ved å gå inn skoen slik at den blir noe mykere. Samtidig vil man unngå det når man blir vandt med å gå med skoen (tyngden). Evt. å starte opptrening av muskulatur for å forbedre gåteknikk (dersom aktuelt og i henhold til anbefalinger av fagpers.).

Har dere tenkt å ta ta båten vil dere også spare på å pakke ned allyen før dere går på Slikt studenter må huske på utover det virket det lurt å starte fra svensk side om dere har muligheten..

Føler jeg drar dette litt væl langt fra topic, så beklager det. Dersom en (egentlig flere dersom en fordyper seg litt i hva de som står for 3dfuncionalscience.com kan fortelle) doktorgradsavhandling ikke er dekkende for hvorfor man skal styrke muskulatur i beina har jeg nok ikke så mye mer å komme med nei. Økt muskelstyrke aleine bidrar til å avlaste de passive strukturene (brusk, menisk, ligamenter), legger man på en fornuftig aktivering fra nervesystemet får man enda bedre virkning. Den siste biten der får man ikke nødvendigvis på sats, men i bruk av allsidige aktiviteter som stimulerer muskulaturen i andre retninger enn de hverdagslige. Eksempelvis slyngetrening eller slakkline. Jeg har også tidligere brukt kortsiktige snareveier i å unngå ankel, kne og rygg problemer noe som til sjuende og sist har gitt meg ditto vondere ankler, knær og rygg. Den lange veien, som ofte er den beste (men som forutsetter å bite i noen surere epler), var den som fungerte best for meg (les styrketrening og øvelser som fører til avlastning for disse passive strukturene). Øvelsene som ga best effekt var ikke nødvendigvis de som førte til størst muskelvekst, men de som forutsatte bevegelser i uvante retninger.

Hørtes fantastisk ut! Slike spontanturer er ofte de beste

Du har helt rett i at musklene ikke jobber på samme måte når man går opp som ned. Bortsett fra det må jeg si meg uenig i at det å trene opp støttemuskulatur har begrenset effekt. Strukturene i kneet utsettes for stress i flere retninger. Faktisk kan kneet, i en lukket leddkjede bevege seg på godt over 1000 ulike måter. De passive strukturene som korsbånd, sidebånd, transversale korsbånd, menisk, brusk og knokler står for mye av begrensningen. Korsbåndene påser at lårbeinet eller leggbeinet ikke glir fra hverandre i ulike stillinger, sidebåndene det samme. Menisk og brusk står for støtdemping med sin organisering av collagenfiberne og deres funksjon. Men hva med den aktive reguleringen muskulaturen står for? Dersom muskulaturen rundt ikke var der, ville man naturligvis ikke hatt noen bevegelse, men hva annet ville manglet? En viktig oppgave muskulaturen har er å begrense leddutslag (jepp, ligamenter er også essensielle her) og korrigere selve bevegelsesmuligheten i leddet. I gange ser man dessuten hvordan muskulatur ved ankel kan påvirke leddstillinger som påvirker vinkler i kne, som igjen påvirker hofte og bekken og til slutt rygg. Slik kan ryggvondt teoretisk (og vist empirisk) komme fra muskulatur, og for lite stimulering av denne, et godt stykke unna. Gruppen som står for http://www.3dfunctionalscience.com/ ser blant annet på slik omsetting av anatomien. Hvilke leger analyserer gange når de får pasienter med ryggvondt? Om 10 år tror jeg nok mye av denne praksisen har blitt endret, både for leger og fysioterapeuter. Når man går nedover med 25 kg på ryggen vil muskulaturen, i tillegg til strukturene i kneet ta mye av trykket. Problemet kommer når man av ulike årsaker har muskulatur som ikke er støtdempende nok. Dette kan være som følge av for liten styrke, men ikke minst også for dårlig synkronisering av aktivering i ulike retninger (husk alle bevegelses retninger nevnt tidligere). Nervesystemets aktivering påvirkes av trening. Trening som stimulerer til aktivering av muskulatur i ulike retninger vil dermed være gunstig for å forebygge skader, men også i rehabilitering da det minsker stresset på de passive strukturene. Et studie (http://www.nih.no/templates/page____9684.aspx) som tar for seg bevegelse i flatt terreng (fotballbane) viser hvordan få og enkle øvelser er forebyggende for kneskader i fotball. Primært kommer akutte kneskader frem, men vanlige kneskader som popliteus tendinitt, runners knee eller jumpers knee vil også kunne forebygges ved trening. Dette opplegget kan, med noen justeringer i, omsettes til all aktivitet. Justeringer da i tilpassing av aktivitetene. Staver kan nok avlaste noe, og dessuten virke gunstig i holdning mens man går. Men jeg vil nok, på bakgrunn av nevnte argumenter, påstå at man i stor grad kan forebygge/rehabilitere belastningsskader med trening.

Hva med å heller trene opp strukturene rundt rygg og knær? redcord.no har mange gode øvelser for både rygg og knær som brukes i rehabilitering og i skadeforebyggende arbeid.

Kristian123; hvilke nummer ringte du for å bestille? kostet 175 som tidligere skrevet?

Siden trådstarter skal gå på vestvidda og spør etter føret; Noen som har vært på vestvidda i det siste? Hvordan er det med snø der nå?

Fordelen med å ta buss hjem igjen er at da er vekten redusert til under 30 kg som følge av at maten er spist hehehe Skal også gå den samme turen, men starter en dag seinere. Ruta planlegges i dag faktisk Mulig vi møtes i løpet av turen!

I påska skal jeg gå fra Finse til Haukeli. I den anledning er jeg litt i tvil på om jeg skal bruke pulken, sekken eller en kombinasjon. Kombinasjonen går på at jeg bruker sekken (recon) som pulksele. Dette er kjekt da jeg kan frakte pulken på sekken når det er behov (spesielt til og fra tog + +, men også underveis), dessuten kan jeg ha kamerautstyr og litt annet slikt lett tilgjengelig i sekken. Hvordan er recon sekken som pulksele? Hehe. Alternativet er en gammel pulksele i skinn... Pulk vil jo da være som pulk vanligvis er, sannsynligvis med en mindre dagstursekk for å kunne ha kamerautstyret lett tilgjengelig. Ulempen her vil utvilsomt være når jeg skal toge og busse. Frakten fra Ullevål ned til Oslo S vil bli tung dersom jeg må bære pulken uten å feste den på sekken.. Sekkens ulemper er de vanlige kjente i forhold til vektfordeling på underlaget.. fordeler er at det blir betydelig lettere å resie til/fra hardangervidda og at det blir morsommere i nedoverbakkene. Hva foreslår dere? Noen erfaringer som kan deles?

Ajaj! For ett vær! Satt nettopp og savna fjellet, godt å ha slikt som dette å hvile øya på i noen minutter da Takk!

Det der var helt rått! Innrømmer at jeg undrer meg over vektbesparelsen i og valget av å ta med filmutstyr.. veit av erfaring at det veier mye.. spesielt utstyr som leverer slik kvalitet..

Takk for fin rapport! Gøy med film og kult å vite at det er snuhuler en kan sjekke inn på

Ahh! Konge! Bare å spørre her eller i en PM om dere lurer på noe

Fin turrapport og flotte bilder! Lurt valg å gå fra sør med tanke på vinden

Hva med å forlenge turen til Rjukan (mårbu via kalhovd og Helberghytta til Rjukan) ? Fantastisk område og det forlenger turen med et par dager (selvsagt avhengig av hvor langt du vil gå hver dag). Fiskevann er det også en del av (så vidt jeg kan huske stort sett private).

Takker for svar! Varighet på tur er jo avhengig av snøforhold, men det er alltid fint å vite hvordan andre har gjort det

Flott rapport! Skal gå noe av den samme turen selv, men vurderer også noen andre ruter. Hvor lange dagsetapper ble det og hvor mange dager brukte du?

Det nærmeste er vel å ta buss til svarstad og å haike seg opp til Omholt.. Alternativt er det jo en fin tur å gå fra Kongsberg skisenter til Skrimfjella og ned til Svarstad skisenter, for så å busse tilbake til Kongsberg og tog

Fin rapport fra et område jeg har vært en del i, dog, har aldri besteget Styggemann vinterstid. Hvilken utsikt du hadde! Edit: For en som nettopp har kjøpt seg Ingstadskia selv (190), så må jeg få spørre hvordan de var i løssnøen ned fra styggemann?

Hei! Hvor lang tid har du tenkt å bruke og hvordan blir ruta i detalj? Edit: Hehe, i og med at du spør etter rutetips antar jeg at du ikke har planlagt noen rute i detalj My bad!

Steinura var krevende, dette fordi den kom mot slutten av etappen mot ulvelidlægret. Heldigvis var den ikke glatt. Ville nok ha gått samme ruta igjen. Passasjen over fra Mårbu til nevnte hytte er vakker og uberørt. Elva der huser nok også en del fin fisk Skulle jeg gjort det igjen ville jeg nok ha slått opp teltet et sted midtveis. Spesielt med tanke på at hytta var tom for ved.

Ingen spørsmål er dumme! Hehe, jeg gikk Nordover mot Skjortesætre før jeg fulgte elven videre nordover mot Breihovd. Her gikk jeg vest for breihovd og øst for skrykkjevarden. Etter det fortsatte jeg nord-øst over ei steinur mot traktorveien som førte meg til hytta. Du nevner myrene, og hvordan disse ville være trøbbel underveis. Jeg var ekstremt heldig og unnslapp problemet fordi det var såpass kaldt og samtlige myrer kunne med fordel forseres fordi de var frosne (gynga litt her og der riktignok ). Dette var vesentlig lettere enn å gå i krattet langs sidene. At det var såpass faste myrer hadde jeg erfart tidligere på turen noe som gjorde valget lett for å gå på kartet og kurs direkte til hytta.