Jump to content
IGNORED

Hva er vitsen med gaupejakt?


hogst
 Share

Recommended Posts

Gaupejakta er igang, men eg skjønner ikkje heilt vitsen med det..

Er det noen som eter gaupe, eller tar pelsen? eller er det rettogslett for uttynning av bestanden?

Edit: det samme gjelder forøvrig også rev, grevling osv..

Link to comment
Share on other sites

Gaupejakta er igang, men eg skjønner ikkje heilt vitsen med det..

Er det noen som eter gaupe, eller tar pelsen? eller er det rettogslett for uttynning av bestanden?

Edit: det samme gjelder forøvrig også rev, grevling osv..

Mange gjør det nok for spenningen, eller selve jaktopplevelsen.

(ps: Så i Adresseavisen 1. februar 2011 at Gaupekvoten var på 166 dyr. Jeg synes det høres mye ut med tanke på at bestanden i 2010 var rundt 450)

Link to comment
Share on other sites

Mange gjør det nok for spenningen, eller selve jaktopplevelsen.

(ps: Så i Adresseavisen 1. februar 2011 at Gaupekvoten var på 166 dyr. Jeg synes det høres mye ut med tanke på at bestanden i 2010 var rundt 450)

Tørr ikkje å påstå noe, men eg synes 450 dyr er "lite".

savner å kunne reise ut i "villmarken", blir lissom bare ut i skauen her uten dyr og med mye veg..

for min del kunne det vært mere gaupe, jerv osv da jeg synes det er fantastisk å kunne se ville dyr. elg ser jeg ofte i vegen eller i hagan her eg bor. hvor bra det er for "naturen" vet jeg ikkje...

Link to comment
Share on other sites

Her jeg bor er rådyra utrydda. Jeg så ett i et boligfelt i nabokommunen i fjor. Ut over det har jeg ikke sett rådyr eller rådyrspor heromkring på ca 15-20 år. Jeg er mye i skogen så jeg burde sett spor i det minste hvis det var noen. Før var det mye rådyr hos oss. Hare er det også svært lite av. Det er noen som holder til opp mot skoggrensa der gaupa ikke ferdes så mye, men svært få under 900 m o h.

Gaupespor derimot ser vi flere ganger i måneden. De har fast rute gjennom tunet der jeg vokste opp. For en par år siden forsvant så godt som alle kattene rundt om i bygda. Mange barn mistet sine kjæledyr. Selvsagt tar gaupene sau og lam både ved husveggene og i skogen.

Lykke til gaupejegere.

Link to comment
Share on other sites

Mitt syn er at det er viktig med mangfold i naturen, liker godt å se gaupe og andre rovdyr.

Er bare å tilpasse seg litt anndeledes, noe som mange i dag ikke vil.

Bestanden av hjort, elg,rådyr, dådyr, har økt her nede jeg bor mye de siste årene, så mye at det faktisk har gjort slik at hjorteflue lusa har blomstret mye.

Er glad i rovdyr, men er også glad i jakt.

Er mange land der gaupa helt har forsvunnet, det er et dyr som er veldig svak for forandringer.

Jakter mye på rev, er kun for å selge pelsen og for at hunden min kan ha det litt gøy.

Link to comment
Share on other sites

Prisen er 75 millioner, og den betaler vi som er medeiere i Norge :shock:

"Staten har utbetalt erstatning for 10 000 sauer og lam som antas å være drept av gaupe i beitesesongen 2009. Totalt er det utbetalt erstatning for 34 200 sauer og lam som antas å være drept av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn i 2009"

"Til sammen 75 millioner kroner er utbetalt i erstatning til ca 2380 søkere. Rovviltskadene har økt med 2 700 dyr fra 2008, men skadene er likevel lavere enn i 2007 da 39 500 sauer og lam ble erstattet."

Hentet fra

Hidden Content

Link to comment
Share on other sites

Edit: det samme gjelder forøvrig også rev, grevling osv..

Det er veldig mange gode grunner til å jakte rev. Den viktigste i min mening er at revebestander svinger veldig viss de ikke blir regulert. Revesbestanden skyter gjerne i taket i sammenheng med toppår for smågnagere, når smågnagerbestanden så kollapser har du en situasjon med en veldig stor revebestand som ikke har nok føde. Dette går hardt ut over både fugler og reven selv. Fuglebestandene blir hardt beskattet når revebestanden er på topp og smågnagerbestanden i bunn, samtidig blir det massesult for reven og skabben sprer seg i en tett bestand med svake individer. Jeg blir trist hver gang jeg ser en rev som pines til døde av skabb og jeg liker heller ikke at fuglebestandene blir overbeskattet i revetoppår. Gjennom revejakt kan man dempe bestandsvingningene.

Den andre viktige grunnen er at revepels er et fantastisk produkt både på grunn av at den er vakker, men og at den isolerer godt. Å jakte rev for å høste pelser er å høste av naturens overskudd og er mye mer miljøvennlig enn syntetisk produksjon av fuskpels eller tilsvarende produkter.

Jerv har og en enda mer spesiell pels. Det skal være den beste pelsen å lage hettebremmer av siden den ikke iser/rimer. Den har nok og andre gode bruksområder mtp. værbestandige vinterplagg. Jerv er og et yndet utstoppingsobjekt og en jervejeger kan tjene gode penger på å selge utstoppet jerv.

Gaupa er og et yndet utstoppingsobjekt, men jeg vet ikke hvilke kvaliteter pelsen har. Jeg vil dog tippe på at pelsen nok har noen gode egenskaper.

Dessverre kan ikke kjøttet til disse dyrene utnyttes grunnet tungmetaller.

Edit:

Poenget er først og fremst å beskytte sauenæringen.

Personlig synes jeg prisen vi betaler er alt for høy.

75mill NOK for at sauene holder gjenngroinga av i sjakk er ingenting. Opphører sauenæringa vil store fjellområder endres og mye av den faunaen vi er glad i blir borte. Sauenæringa er og noe av det mest bærekraftige og miljøvennlige produksjonen av kjøtt som finnes (dyrene går i utmarka deler av året). Den er langt fra perfekt, jeg ville mye heller at dyrene gikk mer ute og var mindre vinterforet, samt at de mer hardføre hadde blitt brukt. Men da hadde jo ola og kari nordmann begynt å syte over høye matvarepriser (i et land der man bruker forsvinnende lite av inntekten sin på mat) så dagens delindustrialiserte sauenæring får være et greit kompromiss.

En nedleggelse av saunæringa ville og føre til en kraftig reduksjon i bestanden til de store rovdyrene grunnet svekket mattilgang.

Link to comment
Share on other sites

Pris i form av penger og mangel på urørt natur.

Denne næringen er ikke ingen bærebjelke i norsk økonomi. Til tross for dette, er vi villige til å utrydde alle store rovdyr i norsk fauna.

Vinning i form av flere rovdyr og unik fauna som ville ha forsvunnet uten den. Vi ville mistet deler av den norske faunaen uten saunæringen og rovdyrbestandene ville og gått ned uten det matfater som sauene utgjør for dem. Og vi er ikke villig til å utrydde de store rovdyrene i norsk fauna (for uten de latterlige rovdyrsonene), men har satte mål for bestandene. At disse målene burde være høyere for mange av rovdyrene er jeg dog veldig enig i.

Link to comment
Share on other sites

Det stemmer nok at enkelte planter og insekter vil oppleve en tilbakegang, som følge av mindre kulturlandskap.

Da må man spørre hvilke arter det er viktigst å beskytte ?

Skal vi virkelig (nesten) utslette alle store rovdyr, for å bevare arter som har fått en kunstig høy utbredelse (pga menneskelig aktivitet)?

Tror ingen ville klagd om sauekjøtt hadde blitt dyrere, som følge av en forsvarlig rovdyrpolitikk. Sauekjøtt er tross alt ikke noe de fleste spiser ofte (men godt er det).

Sitat ” En nedleggelse av saunæringa ville og føre til en kraftig reduksjon i bestanden til de store rovdyrene grunnet svekket mattilgang.” Når rovdyrbestanden er så (kunstig)lav som den er, faller denne påstanden på sin egen urimelighet.

:shock:

Link to comment
Share on other sites

Det stemmer nok at enkelte planter og insekter vil oppleve en tilbakegang, som følge av mindre kulturlandskap.

Da må man spørre hvilke arter det er viktigst å beskytte ?

Skal vi virkelig (nesten) utslette alle store rovdyr, for å bevare arter som har fått en kunstig høy utbredelse (pga menneskelig aktivitet)?

Tror ingen ville klagd om sauekjøtt hadde blitt dyrere, som følge av en forsvarlig rovdyrpolitikk. Sauekjøtt er tross alt ikke noe de fleste spiser ofte (men godt er det).

Sitat ” En nedleggelse av saunæringa ville og føre til en kraftig reduksjon i bestanden til de store rovdyrene grunnet svekket mattilgang.” Når rovdyrbestanden er så (kunstig)lav som den er, faller denne påstanden på sin egen urimelighet.

:shock:

Jeg sa jo nettopp at jeg var enig i at rovdyrbestandene var for lave. Men å ikke ha en sauenæring gjør ikke at vi får flere rovdyr, det er nedskyttingen og de idiotiske rovdyrsonene som gjør det.

Det som faller på sin egen urimelighet er å tro at de 34200 sauene som ble tatt av rovdyr ikke utgjør et viktig innslag i matfatet til rovdyerene. Selv om bestanden av noen de store rovdyrene er kunstig lave er og bestandene av byttedyrene deres kunstig lav grunnet jaktpress, kombinert med mye rev og kråke (som igjen legger press på mange av byttedyrene).

Endringer i faunaen grunnet opphør i sauedrift ville og påvirke de store rovdyrene, ettersom de har tilpasset seg en fauna der sauedrift har vært normen i over 1000 år.

Om sauedrifta opphører får vi ikke nødvendigvis dyrere kjøtt, men vi får mye dårligere kjøtt. Norsk sau som går på utmarksbeite er verdensklasse, alternativet blir å importere gressbeitende sau som smaker veldig lite og ikke har samme næringsverdi. Men om folk virkelig er villig til å betale mer for sauekjøttet ville det å bytte ut dagens fremavla kjøttsauer med villsauer redusere tapene betraktelig, tillate helårs beite og sørge for enda bedre sauekjøtt i butikkene.

Link to comment
Share on other sites

Men om folk virkelig er villig til å betale mer for sauekjøttet ville det å bytte ut dagens fremavla kjøttsauer med villsauer redusere tapene betraktelig, tillate helårs beite og sørge for enda bedre sauekjøtt i butikkene.

At villsau vil "redusere tapene betraktelig" er nok i stor grad ei myte. Heilårs beite vil i alle fall ikkje redusere tap.

Link to comment
Share on other sites

At villsau vil "redusere tapene betraktelig" er nok i stor grad ei myte. Heilårs beite vil i alle fall ikkje redusere tap.

Hvordan er det en myte? Mye av tapene i dag er resultat av at rovdyrene gjerne dreper flere dyr i slengen. Med villsau ville det fortsatt være tap der rovdyr tokk svake dyr, men da en og en av gangen ettersom sauene faktisk har evne til å ta vare på seg selv. Det at villsau i tillegg har evnen til å ikke konstant dette ned i juv, sprekker i berg, grotter, bekkefar o.l. ville og redusere tapene.

Helårs beite vil nok øke tap ja, men senke forutgifter. Det vil og være mulig for bøndene å ha mer ettersyn med dyra siden de ikke må gå drive å fore og stelle de i låven.

Link to comment
Share on other sites

jeg ville mye heller at dyrene gikk mer ute og var mindre vinterforet, samt at de mer hardføre hadde blitt brukt. Men da hadde jo ola og kari nordmann begynt å syte over høye matvarepriser

Du er inne på det i innlegget over dette, men jeg må spørre allikevel: Sauekjøttprisene burde vel gå ned om bøndene slapp å bruke tid og penger på å skaffe høst-/vårfor?

Link to comment
Share on other sites

Du er inne på det i innlegget over dette, men jeg må spørre allikevel: Sauekjøttprisene burde vel gå ned om bøndene slapp å bruke tid og penger på å skaffe høst-/vårfor?

Dessverre produserer villsauene såpass mye mindre kjøtt per dyr og vokser senere slik at dette er drivende faktor for prisen. Kjøttet er dog av høyere kvalitet og fullt økologisk slik at høyere pris da og blir berettiget.

Link to comment
Share on other sites

Vi har ingen skandinavisk ulv lengre. Alle forskere er vel enig om at den er kommet fra Finland og Russland. Mulig noen individer også er satt ut. Villsvinet var også utrydda, men den arten vil ikke staten ha inn i landet, selv om den vandrer inn fra Sverige. Jakttid hele året på villsvin. Konsekvent politikk?

Link to comment
Share on other sites

Vi har ingen skandinavisk ulv lengre. Alle forskere er vel enig om at den er kommet fra Finland og Russland. Mulig noen individer også er satt ut. Villsvinet var også utrydda, men den arten vil ikke staten ha inn i landet, selv om den vandrer inn fra Sverige. Jakttid hele året på villsvin. Konsekvent politikk?

Ja og samtidig er det kvote på kongekrabbe :twisted:. Det er mye i norsk naturforvaltning som burde endres

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er det en myte? Mye av tapene i dag er resultat av at rovdyrene gjerne dreper flere dyr i slengen. Med villsau ville det fortsatt være tap der rovdyr tokk svake dyr, men da en og en av gangen ettersom sauene faktisk har evne til å ta vare på seg selv. Det at villsau i tillegg har evnen til å ikke konstant dette ned i juv, sprekker i berg, grotter, bekkefar o.l. ville og redusere tapene.

Eit av instinkta som dei såkalla villsauene har i møte med rovdyr, er å flokke seg. Dette gjer det enkelt for rovdyra å ta mange dyr på ein gong. Dette er også erfaringa frå områder der fleire sauerasar beiter på same området!

Med tanke på flukt, så er ikkje norsk kvit sau nokon sinke, sjølv om lettare sauerasar kan springe litt raskare. Men til tross for dette, så er alle dei store rovdyra våre endå raskare. Hugs at det er rovdyr som er i stand til å ta friske rådyr og rein, og for nokre av rovdyra også elg.

Når det gjeld eigenskapen å "konstant dette ned i juv, sprekker i berg, grotter, bekkefar o.l." så er ikkje det noko eg kjenner att frå mine erfaringar med norsk kvit sau. Så der er nok skilnadane lik null.

Link to comment
Share on other sites

Tja kan være en egen avgreining av norsk kvit sau vi har her i fjellet, har i alle fall titt og ofte funnet saueskrotter eller halvt ihjelsulta sauer nede forskjellige fordypninger i terrenget.

En annen ting med sauen vi har e at han e så lat at han ikkje gidd å springe han er for opptatt med å sove eller tygge til å gjøre noe anna enn å gløtte litt dumt på deg, men knapt nok det.

Angående villsauen sier de kilder jeg finner på nettet at tapene skal vær mindre, men det er ingen studier. Håper dog ikke det fordi da brister min euforiske drøm om å bytte ut kvittsauen med villsau :cry:. Om vi kan ikke kan kombinere det med å innføre den typen gjetterhunder som vakter sauene(vokterhund) :twisted:, vaktlama går og an :P, da blir jo flokkingen en fordel...

Vet du om de flokkene med villsau fra erfaringene du referer til hadde værer? Hvis ikke kunne man jo prøve med en god ratio av værer som kanskje kan beskytte flokken mot jerv, gaupe og enslige ulver.

Angående rovdyra er normaltilstanden at byttedyret er hakket raskere enn rovdyret (av og til med unntak av korte sprinter), viss ikke blir byttedyret utryddet.Ofte har rovdyr gjerne en 1/10 suksessrate i sin jakt. Ut i fra det jeg kan se i fra et kjapt googlesøk har klovdyrene toppfart på 60km/h og de eneste rovdyrene jeg finner med listet fart er ulf og bjørn som begger ligger på 60km/h. Men klovdyrenes kroppsbygning gjør at de kan holde denne farten mye lengre. Rovdyrene kan derfor ikke belage seg på å jage ned friske dyr, men må heller snike seg inn på de.

Link to comment
Share on other sites

Vet du om de flokkene med villsau fra erfaringene du referer til hadde værer? Hvis ikke kunne man jo prøve med en god ratio av værer som kanskje kan beskytte flokken mot jerv, gaupe og enslige ulver.

Svaret er sjølvsagt at det var det ikkje. Det er ein eigen lov som regulerer dette

Hidden Content

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By Boganis
      Symboler/ikoner til bruk i Alpha GPS/hundepeil (og jeg formoder andre Garmin GPSer som har farveskjerm) og PC-programvaren Garmin BaseCamp.
      Av en eller annen uutgrunnelig årsak er det slik at symbolene kun synkroniseres mellom GPS'en og BaseCamp om de er navngitt som følgende:
      I GPS'en må alle symbolene hete: Custom * (eks. Custom 0, Custom 1, Custom 2, Custom 11, Custom 55 etc.)
      Tilsvarende symbol på PC'n må hete: 00* eller 0** (eks. 000, 001, 002, 011, 055).
      Dette tok det meg evigheter å finne ut av. Først la jeg 00* filene på både GPS og  i PC'en, men da synkronisertes ikke symbolene mellom enhetene og en fikk kjedelige prikksymboler under overføringer. Men når jeg fant ut at de skulle ha ulike navn på de to enhetene gikk synkronisering av symboler brillefint!
      Således ligger symbolene som skal overføres til GPS'en i mappen "IkonerTilAlpha"  
      Koble GPSen til PC via USB-kabelen og legg symbolene i mappen:
      Garmin >  CustomSymbols
      Altså kun ikonene, ikke selve TilAlpha-mappen.
      Ikonene til bruk i BaseCamp på PC'n, ligger i mappen "IkonerTilBaseCamp"  
      Om man vil benytte ikonene i Garmins BaseCamp legger man ikonene i mappen:
      Denne PCen > Dokumenter > Min Garmin > Tilpassede veipunktsymboler
      Altså kun ikonene, ikke selve TilBaseCamp-mappen.
      Om ikke mappen: Min Garmin og/eller: Tilpassede veipunktsymboler   finnes må disse mappene skapes. Mappen: Tilpassede veipunktsymboler   må ligge under mappen: Min Garmin.
      Om noen skulle være interessert i å lave egne symboler gjelder følgende:
      Symbolfilene må være i 24-bit Windows bitmap format (*.bmp)
      Symbolene må være 32x32 piksler
      For å få deler av symboler transparente benyttes fargen magenta (RGB: 255, 0, 255)
      Det kan se ut som det kun er mulig å ha 56 Custom Symbols. Jeg har ikke funnet ut hvordan det er mulig å overskride denne grensen.
      Veipunktene er lavet av undertegnede, og ifall det skulle være tvil om hva de forestiller kommer det her en beskrivelse:
      000 Tiur
      001 Røy
      002 Orrhane
      003 Orrhøne
      004 Lirype
      005 Fjellrype
      006 Jerpe, hann
      007 Jerpe, hunn
      008 Jerpe, hann (variant)
      009 Rugde
      010 Ringdue
      011 Fasan
      012 Rapphøne
      013 Skjære
      014 Kråke
      015 Nøtteskrike
      016 Stokkand, hann
      017 Grågås
      018 Ærfugl, hann
      019 Krikkand, hann
      020 Krikkand, hunn (kan vel benyttes til de fleste hunnvarianter?)
      021 Brunnakke
      022 Kanadagås
      023 Mandarinand Om noen skyter en, la meg vite hvordan de smaker!
      024 Hare
      025 Rev
      026 Bever
      027 Rådyr
      028 Elg
      029 Hjort
      030 Rein
      031 Dåhjort
      032 Villsvin
      033 Bjørn
      034 Muflon
      035 Grevling
      036 Røyskatt
      037 Ekorn
      038 Mink
      039 Mår
      040 Mårhund
      041 Gaupe
      042 Jerv
      043 Ulv
      044 Stensopp
      045 Svart trompetsopp
      046 Spissmorkel
      047 Kantarell
      048 Traktkantarell
      049 Tyttebær
      050 Blåbær
      051 Multe
      052 Bringebær
      053 Bjørnebær
      054 Markjordbær
      055 Slåpe

      Jeg jakter både i Sverige og Norge, derfor finnes det arter med som ikke nødvendigvis er jaktbare i begge land, men kun ett. Så sjekk jaktbarheten/jakttidene først!
      Beste hilsener,
      Thomas Risan
      thomas.risan(alfakrøll)gmail.com




      Tilpassede veipunktsymboler ver. 2.1.zip
    • By tobhar02
      Nå har det seg slik at jeg og en kompis har snakket mye om å ta en lengre tur i villmarka i Kanada. Det vi sliter med, er å finne ut av hva vi bør ha som budsjett på en slik tur. Hva trenger vi av papirer, priser på flytransport, lisenser for jakt og fiske, ca pris på tur totalt? evt andre ting vi bør tenke på. Andres erfaringer innenfor tur i Kanada generelt (jakt, fiske, reise, utstyr)
      Vi er fortsatt ganske tidlig i planleggingsfasen så vi er også åpne for forslag når det kommer til områder
    • By Tommy82
      Hei.
      Er det noen som har tips om rypeterreng med hytte for 4-6 jegere neste sesong?
      Hvor i børgefjell ville dere hatt «base» for en 5 dagers jakttur?
      veit inatur, røyrvik fjellstyre og visit børgefjell har noen tilbud, men om det finnes noe annet, eller generelle tips, så mottas de med takk🙂🙂 skitt jakt alle sammen
    • By AmundJS
      Hei, er det noen her som vet om forskjellige typer pakkrammesekker? Idag har jeg en Bergans PowerFrame 3810 og er storfornøyd med den, men kan trenge en mindre sekk. Helst rundt 60-80L men med en ramme med visse detaljer som PowerFrame har. For eksempel så er jeg avhengig av disse rørene som stikker opp av ramma, da disse brukes til å bære rifle, ekstra bagger, poser, og mye annet. Vil gjerne også ha en L-formet ramme, da det gjør det mye lettere å pakke vedsekker/bensinkanner osv men L-ramme er ikke et "must".
      Jeg har sett en del på Norrøna Reconpack, men denne er også for stor og for dyr, har også sett på Eberlestock sin Mainframe men denne mangler disse to knaggene. 
      Eventuelt noen som har prøvd seg på å lage en annen sekkepose til PowerFrame? eller vet om en type sekk som lett kan festes på ramma uten å bli ubehaglig på grunn av stropper som festes på tvers av skulderremmer/ryggen? 
      Jeg setter stor pris på alle forslag og hjelp  
    • By Iren Hansen
      Jeg har kun litt erfaring med storviltjakt og trenger råd og tips på hvilke tradisjoner som brukes for å sikre at man får riktig møring? Hvis til eksempel mørningstermometeret mitt går i stykker, er det metoder for å se om kjøttet er ferdig mørnet? 
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy