Om turistforeninger i Norge og Sverige (utskilt)

[paalv]

Her diskuteres turistforeningane i Norge og Sverige, bl.a. kommersiell aktivitet, prisnivå, finansiering mm. Fleire av innlegga her viser til temaet "Turistforeningen viser veg", som var ein diskusjon rundt merking av ein sti i Jotunheimen. Temaet er utskilt frå den tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1817

Adm

Her går det unna! Mange sterke meninger om DNT ...

Temaet rødmerking har sporet litt av, så jeg kan vel også kommentere økonomi: Det er klart DNT må tenke økonomi selv om de driver non-profit. Og at de driver butikken Tarandus som lønnsom service overfor medlemmer og andre mener jeg er ok. Jeg synes DNT har funnet en grei balanse i dette.

Når det gjelder merkingen, så har ikke jeg reagert på "overmerking" annet enn helt sporadisk. Alle kan jo gjøre feil. Det hadde vært artig å få DNTs kommentar til det første innlegget i tråden her.

Men om noen år er det kanskje ikke DNT som viser vei, men GPSn? Når GPS blir like vanlig som kart, kompass, klokke, mobiltelefon og høydemåler - gjerne integrert med noen av disse dagligdagse instrumentene - blir kanskje rødmerkingen overflødig. Det er vel ikke et spørsmål om, men når ... ?

[Agnar]

Tarandus var nok ingen suksess, så den er alt lagt ned. Eit avgrensa utval varer er til sals frå dei største lokalforeningane. Så Julia: du må komme opp med eit betre poeng for å kalle DNT kommersiell.

[brage]

Hei alle sammen! De fleste her på Fjellforum vet vel at DNT ble stiftet " med det formål å utvikle turistlivet, særlig å lette og fremme fotvandring, og utbre kjennskap til land og folk. .............ved å oppføre eller yte bidrag til hytter, oppvarde fjelloverganger, oppmerke skogstier, anskaffe båter, bygge bruer og klopper, anta og gi anvisninger på førere, utgi årbok, rutebeskrivelser og andre skrifter m.m." (DNTs lover inntatt i årboken 1952)

Det er allikevel lenge siden DNT helt bevisst har "fredet" deler av vår fjellverden mot stier og hyttebygging hvor "barskingene" kan boltre seg. Jeg sier ikke hvor!

Jeg er imidlertid enig med dem som sier at DNT må holdes under oppsikt så ikke "kommersialismen og konkurransen om kundene" tar overhånd.

På den annen side må vi innse at DNT (i alle fall DNTOO) er blitt "butikk" i den forstand at inntekter må til for å holde hytter vedlike og ansatte med en anstendig lønn. De stadige skifter av vertsskap på enkelte betjente hytter kan tyde på at disse jobbene kanskje ikke er så attraktive. DNTs prispolitikk kommer her inn som et viktig element. Vi er i de senere år blitt vant til at alt er så mye billigere i Sverige enn her til lands. Når det gjelder opphold på "fjellstugor" i Sverige er det imidlertid ikke tilfelle. Der betalte jeg i fjor sommer 240 og 250 svenske kroner for en køye på "flerbedsrum" (med egen lakenpose). Samme pris som STF-medlemmer. I Norge er prisen maksimum 150 for medlemmer. Her har vi, tror jeg, også en av forklaringene på at så mange svensker drar rundt med telt også når de går i Norge.

Kanskje kunne DNT øke prisene litt ??

[Gjest Anonymous]

Hvorfor høyere priser? Jeg tror ikke de flesta ønsker densamme kommersialiseringen av DNT som STF genomlidit de siste åren. STF (Svenska Turistföreningen) saknar førankring på "bygda" på samme måte som DNT, DNT lever av frivillig arbeid dugnad o dyl. STF er til stor del en "Stockholmsprodukt" og kan derfor ikke forventa dugnad av Kirunas innbyggere. Därför är STF:s hytter mye dyare en DNT:s. Sen ligger DNT:s hytter mye nermere sivilisasjonen en de svenske. Derfor er det kanskje ikke så rart at andelen frivillig arbeid er liten og dermed dyrare. Før øvrigt er hytter/ stugor før pensjonister og barnfamiljer medans telt er til for svensker og andre vildmarksfolk...

[brage]

Hei David!

Du kaster opp flere baller som det kunne være interessant å diskutere videre selv om det vel ligger utenfor denne tråden. Moderator får avgjøre den saken.

"Stockholmsprodukt": Mange nordmenn mener at DNT er et "Osloprodukt" I alle fall DNTOO og det er vel i og for seg riktig, når nå det "opprinnelige" DNT er blitt en "paraplyorganisasjon" for samtlige turistforeninger i Norge.

Jeg vil tro at den økonomiske verdi av "dugnadsinnsatsen" til DNTOOs medlemmer er relativt liten sett i forhold til den totale omsetningen.

STF er så vidt jeg vet organisert med lokale avdelinger, ikke som DNT med lokale selvstendige turistforeninger. Det kan godt hende at den norske modellen er bedre enn den svenske. Prisnivået er imidlertid stort sett det samme over hele landet.

Jeg har på mine turer i Lappland og andre steder i Sverige IKKE truffet så mange pensjonister og barnefamilier, heller færre enn i Norge. Jeg har inntrykk av at barnefamiliene i Sverige stort sett ligger på "fjellstasjonene" som er noe ganske annet enn "stugorna".

[il Camoscio]

Hei alle sammen! De fleste her på Fjellforum vet vel at DNT ble stiftet " med det fall DNTOO) er blitt "butikk" i den forstand at inntekter må til for å holde hytter vedlike og ansatte med en anstendig lønn. De stadige skifter av vertsskap på enkelte betjente hytter kan tyde på at disse jobbene kanskje ikke er så attraktive. DNTs prispolitikk kommer her inn som et viktig element. Vi er i de senere år blitt vant til at alt er så mye billigere i Sverige enn her til lands. Når det gjelder opphold på "fjellstugor" i Sverige er det imidlertid ikke tilfelle. Der betalte jeg i fjor sommer 240 og 250 svenske kroner for en køye på "flerbedsrum" (med egen lakenpose). Samme pris som STF-medlemmer. I Norge er prisen maksimum 150 for medlemmer. Her har vi, tror jeg, også en av forklaringene på at så mange svensker drar rundt med telt også når de går i Norge.

Kanskje kunne DNT øke prisene litt ??

Få se nu om jag hänger med. Svenskarna går med tält därför att stugor är dyra

och så gör de det av bara farten i Norge? Nja, jag tror det mera är en fråga

om kultur. Svenskarna har längre till sina fjäll, det är något

större och märkvärdigare för dem . Man tar inte bilen en helg

för att ta en topp och man går knappast några korta trianglar

som i Breheimen, Trollheimen och Skarvheimen. Så är det

också mycket vanligare att gå helt utanför lederna, speciellt som

en del av dem är överbefolkade, ta Kungsleden mellan

Abisko och Kebnekajse.

Min första tur i Norge var en stugtur. Jag flydde utomlands för

att fylla femtio år ifred och ville ha det lugnt och bekvämt.

Senare har det blivit mer och mer tält, bland annat för att

kunna välja etapper och etappmål friare. Det är påtagligt

många hytter i Norge som ligger lågt, eller vid väg, t ex.

Jotunheimen med tält är NÅGOT HELT ANNAT än

Jotunheimen mellan stugor. Jag ser inte en människa

under drygt halva etappen!

Senast, i Dovre och Reinheimen, gick jag en del utanför

lederna. Närd et gällde Reinheimen fick jag tips av

folk som bor i Bjorli. Men det slog mig att de, jsut därför

att det var nära, aldrig tältat i Reinheimen. Jag

förstod det därför att en del av varianterna

var så höga att jag undrade om det fanns tältmark

överhuvudtaget. Kultur, som sagt, låt vara att min egen kultur

inte är formad i Sverige utan mer i Pyreneerna.

Hytter i Norge finansieras till icke ringa del av tippemidler.

Det är nog en viktig förklaring till prisskillnaden.

il C

[morten]

En skandale synes jeg: At tippemidler finansierer fjellaktiviteter for en til dels velstående fjellgående befolkning. Helt greit at det brukes til aktivisering av idrett og aktiviteter for ungdom, men at: for å sette det på spissen: folks spilleavhengighet skal indirekte subsidiere lavere priser på hytter for vanlige voksne mennesker, det er absurd. Derfor håper jeg ikke det er tilfelle Il C. Selv har jeg ikke peiling, men dersom din tanke stemmer er det for galt.

DNT er en forening som p.t. drar inn mange titalls millioner i kontingent, alene for det kan man jo drive rett mange hytter. Overnattingsprisen er jeg enig i at er rimelig, men maten er langt mer normalt priset. Det er maten som koster på en fjelltur. En differensiering kunne kanskje vært på sin plass. Gjerne 250.- for et rom på et DNT fjellhotell, men å betale 150 pr. natt for å ligge på gulvet i en krok på en møllspist skumgummimadrass på Stølsmaradalen synes jeg er litt drøyt.

Prisene 240 - 250 er jo det du finner på de flotteste private hyttene som IKKE får noen spillemidler og IKKE har noen medlemskontingent å ta av, etc. Hvis man tar det tatt i betraktning er ikke DNT rimeligere enn de bør. Noen fordeler av å betale 450.- / år må man jo ha.

[il Camoscio]

Jag tror det stod en notis i Fjell og Vidde om hur mycket spillemidler DNT

erhållit. En droppe, jämfört med idrotten.

När jag var i Saltfjellet 1998 hälsade jag på min kontakt i Bodö. Jag undrade

lite över finaniseringen av BOT:s (och RT:s och SOT:s) ubetjente

hytter, som har så få besökare - jag betalade

80 kroner natten, vill jag minnas. Och svaret var:

tippemidler. Exakt hur stor andel vet jag

dock inte.

il C

[brage]

Hei "il Camoscio" ! Hvis vi får fortsette "utenfor tråden" så kommenterer jeg gjerne det du skrev.

Ja, jeg er enig i at svenskenes tunge ryggsekker sannsynligvis beror mye på "kultur" - og tradisjon og det du ellers nevner. Det er nok mer vanlig i Sverige å gå utenom "lederna" enn i Norge. Du er selv et eksempel på det.

Så vidt jeg kan bedømme er det imidlertid også i Sverige nå blitt mer vanlig å redusere pakningen. Jeg har selv møtt løpende vandrere, jeg vil tro at de var svensker, med lett sekk. Det skrives og snakkes om "hvor lang tid må jeg bruke på "Kungsleden" fra Abisko til Nikka o.s.v.? Kjære "il Camoscio": Du er nok ingen "typisk svensk vandrare" av moderne snitt med bare "UL prylar i ryggan" som løper for rekorder, men en av "tradisjonalistene". NB ! Ingen kritikk i dette !!

Når det gjelder finansiering så er jeg blitt fortalt (jeg vet ikke om det medfører riktighet) at "lederna" ("krysstakene", broer og "spång") i det minste er betalt av staten. De svære broene må ha kostet mange penger selv om transportutgiftene (på vinterføre) mange steder må være relativt beskjedne.

[brage]

Hei Morten!

Hvis du har betalt 150 kroner for en "møllspist skumgummimadrass" (spiser møll skumgummi?) "borte i en krok på Stølsmaradalen" så har du betalt 100% for mye!! Ifølge årets prisliste fra DNT skal det koste 75 kroner.

[morten]

Tja, det var prislisten som hang på Stølsmaradalen august 2004, og den gikk jeg ut fra. 75.- Ville vært en langt mer fair pris i forhold til ytelsen.

[Ragnar]

Ang spelemidler til hytter i fjellet:

Kultur og Kirkedepartementet skriv:

"Friluftsliv er viktig både for mosjon og rekreasjon. Nordmenn er glad i friluftsliv og turer i fjellet. Turisthyttene er populære og viktige friluftsanlegg. Jeg er derfor veldig glad for vi kan styrke friluftsanlegg gjennom tilskudd til turisthytter, sier kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland."

Totalt blei det fordelt 5,9mill. for 2004.

http://www.dep.no/kkd/norsk/aktuelt/pressem/043031-070227/index-dok000-b-n-a.html

Etter det eg forstår så kan alle søke om slike midler, både private og organisasjonar. Kriteriene for tildeling er nok også tilgjengelege viss nokon gidder å leite.

Eg synes det er greit å bruke spelemidler på tiltak for å aktivisere folk. Turistforeningshytter aktiviserer folk rundt om i landet, så slike tildelingar synes eg er greit. Det er mange unge og born som bruker turisthytter, så eg er ueining i at det bare dreier seg om å gje "lavere priser på hytter for vanlige voksne mennesker". Det er heller ikkje slik at det bare er vellståande fjellfolk her i landet, friluftsliv er ein svært viktig aktivitet for ein stor del av befolkninga, fattig som rik. Turisthyttene i Norge har i stor utstrekkning blitt finansiert som eit spleiselag mellom turisforeningane/turlaga, fylket, staten, private gåver, private fond og bedrifter. Dette bidrar til at også vanlege folk har råd til å nytte turisthytter, det får folk ut på tur (og eg tenker ikkje spesielt på Jotunheimen, det er mange andre fjellområde i Norge). Og at dette var lite kjent undrar eg meg over. Er det ingen som les årbøker til dei ulike turistforeningane/turlaga, evt les årboka til DNT?

Morten/Brage: Stølsmaradalen er ei ubetjent turisthytte. Overnatting for medlemmar på ubetjente/sjølvbetjente OOT/OA hytter koster i utgangspunktet 150,- i følge prislista, evt 125.- viss du er under 26 år. Prisane varier mykje i dei ulike turistforeningane/turlaga.

Om du ligg i "kongeseng" eller under kjøkkenbenken betyr vel ingenting for prisen på ei sjølbetjent eller ubetjent turisthytte? Dette koster tross alt litt å ha den hytta der, sjølv om standarden kanskje ikkje er så høg. Synes ikkje dette er ein urimeleg pris i forhold til prisnivået generelt i Norge. Er det ikkje slike litt enkle hytter vi ønsker då?

Ragnar

(Vi får dele opp denne tråden snart...)

Edit: Retta feil i pris for ungdom

[Agnar]

Ragnar skreiv:

"Og at dette var lite kjent undrar eg meg over. Er det ingen som les årbøker til dei ulike turistforeningane/turlaga, evt les årboka til DNT?"

Ja det er tydeleg mykje uvitenheit om dette temaet hos dei som brukar forumet, og min påstand er at uvitenheit skapar fordommar.

Av den beskjedne delen av tippemidlane som DNT får tildelt (5,9mill i 2004 iflg Ragnar), er det berre dei lokale foreiningane/turlaga som kan søkje. Til bygging av nye hytter er det snakk om 30 % av totalkostnaden, resten må finansierast med dugnad, eigne midlar, lån eller andre tilskot.

Når Morten kallar denne tildelinga ein skandale, er det å gå litt langt, for å seie det mildt. No kan vi ha mange meiningar om dagens kulturminister, men myndigheitene har tydeleg vis sett det positive i det arbeidet som blir gjort frå mange hald, for at flest mogeleg skal komme seg ut i norsk natur.

Når det gjeld barn og ungdom, har DNT gjort mykje siste åra for å rekrutere fleire.

Bl.a gratis medlemsskap opp til 15, og sterkt redusert kontingent mellom 15 og 25.

Det same gjeld for opphold på hyttene. No vil Morten sikker hevde at dette er utifrå ein kommersiell tankegang, slik at ein på sikt kan auke inntektene, men det kan hende at det ligg eit oppriktig ønske bak: at også nye generasjonar skal få ta del den positive opplevinga det er å drive med friluftsliv.

[brage]

Hei Ragnar og Morten!!

Jeg kan bare beklage at jeg ikke leste prislisten helt ned. Jeg har forøvrig ikke uttalt meg om hvorvidt prisen er for høy eller lav. Kr 150 er kanskje ikke så dyrt når brensel og propan er inkludert. Jeg har i et tidligere innlegg uttalt at DNT kanskje kunne ØKE prisene noe dersom det er nødvendig for å få butikken til å gå rundt. Jeg syns ikke det er spesielt dyrt å bo på turistforeningshytter. Men jeg kjøper ikke brødskiver til kr. 10 pr. stykk når jeg får et helt brød for ca. 15 kroner og heller ikke kaffe på termosen for kr 25 når jeg kan drikke så mye vann jeg bare orker. Jeg innrømmer dog at jeg unntaksvis tar en flaske øl og også et glass rødvin når situasjonen forøvrig innbyr til det.

[morten]

Agnar: Jeg uttalte meg med forbehold om det Il C. var riktig, og selvfølgelig med alt for lite kunnskap om saken. Dersom det var slik at tippemidler ble brukt til å finansiere driften / byggingen av betjente hytter i populære fjellområder så hadde jeg ikke syntes noe om det. De fakta informasjonene som her kommer på bordet, om betingelsene er jo veldig beroligende.

Noen ganger uttaler man seg litt for sterkt og raskt i slike forumsammenhenger. Bare å beklage

[panda]

Jeg synes det er billig og trivelig på mange av DNT sine hytter. På Gjendesheim f.eks betalte jeg omtrent 200 (husker ikke akkurat) for et enkeltrom som var trivelig og fint. Det synes jeg er helt ok.

At man selger overnattingen billig men heller tar seg ekstra betalt for maten er egentlig ganske sosialt gjort. De som vil leve billig kan jo ordne mat selv og likevel bo komfortabelt innendørs, mens de som vil ha alt tilrettelagt godt kan betale litt ekstra for å få servert mat.

hundre-og-litt for en hovedrett synes jeg er greit, men forrett og dessert er litt dyrt.

10 kroner for en brødskive er mye, men i den store sammenheng: Hvor mye penger bruker man på DNT-brødskiver i løpet av året liksom

80-100 for frokost er synes jeg er temmelig dyrt i forhold til kvaliteten.

25 for en termos er helt greit.

[brage]

Tarandus var nok ingen suksess, så den er alt lagt ned. Eit avgrensa utval varer er til sals frå dei største lokalforeningane. Så Julia: du må komme opp med eit betre poeng for å kalle DNT kommersiell.

Opplysningen overasker ikke meg. Trolig er årsaken for høye krav til kvalitet og dermed pris på produktene. Vareutvalget var også ganske begrenset.

[il Camoscio]

Hei "il Camoscio" ! Hvis vi får fortsette "utenfor tråden" så kommenterer jeg gjerne det du skrev.

Ja, jeg er enig i at svenskenes tunge ryggsekker sannsynligvis beror mye på "kultur" - og tradisjon og det du ellers nevner. Det er nok mer vanlig i Sverige å gå utenom "lederna" enn i Norge. Du er selv et eksempel på det.

Så vidt jeg kan bedømme er det imidlertid også i Sverige nå blitt mer vanlig å redusere pakningen. Jeg har selv møtt løpende vandrere, jeg vil tro at de var svensker, med lett sekk. Det skrives og snakkes om "hvor lang tid må jeg bruke på "Kungsleden" fra Abisko til Nikka o.s.v.? Kjære "il Camoscio": Du er nok ingen "typisk svensk vandrare" av moderne snitt med bare "UL prylar i ryggan" som løper for rekorder, men en av "tradisjonalistene". NB ! Ingen kritikk i dette !!

Når det gjelder finansiering så er jeg blitt fortalt (jeg vet ikke om det medfører riktighet) at "lederna" ("krysstakene", broer og "spång") i det minste er betalt av staten. De svære broene må ha kostet mange penger selv om transportutgiftene (på vinterføre) mange steder må være relativt beskjedne.

Man talar om det statliga ledsystemet. Men jag undrar om inte broarna sköts

av länsstyrelsen i, ex.vis Norrbottens län. I Norge är det

väl ofta föreningarnas brukommitteer, men jag vill minnas att en del av broarna

i Sulitjelma, t ex, underhålls av Statskog.

Lätt och tungt är säkert delvis en generationsfråga. STF:s årsbok hade en lite

berättelse om kulturkrocken mellan lätt löpande ungdomar i joggingskor

och äldre mer "traditionella" vandrar. UL-flugan kommer från USA och

har väl anammats och spritts av t ex deltagare i fjällöptävlingar.

En del tror att de ser mer om de gör långa etapper. Själv tycker jag på många ställen

att jag inte kan gå tillräckligt långsamt.

il C

BeginPS: Själv hamnar jag vid sidan om alla kategorier. Jag bär 16 kg för en 10-dagarstur,

en UL-packare mycket mindre och "traditionella" vandrare betydligt mer.

Jag har egentligen inga rötter alls i svensk fjällkultur eftersom jag

började söderut. Min första vandring utanför Alperna var (en stugvandring) i

Jotunheimen 1994. Jag har ALDRIG gjort en rent svensk tur och jag

har gått FEM dagar i Lappland, vilket är mindre än i Andorra. Jag brukar

berätta att jag har vandrat i 8 länder, det åttonde var Sverige.

EndPS

[brage]

Til Ragnar og Agnar !!

Undertegnede har vært medlem av DNT i mange år og setter fortsatt meget stor pris på det arbeidet som utføres. Det må allikevel være tillatt å stille spørsmål ved den "policy" foreningen(e) fører på enkelte områder.

Det jeg ser som et dilemma er: DNT propaganderer sterkt for at flere skal komme til fjells og benytte seg av dens tilbud/aktiviteter samtidig som foreningen også er en erklært naturvernorganisasjon som protesterer energisk mot mange utbyggingsprosjekter. Dette henger ikke i hop, spør du meg!! Det er inkonsekvent! Jo færre som besøker fjellet/benytter seg av tilbudene, jo mindre slitasje!

Kanskje er strategien eller filosofien den som "Kalle" flere ganger har vært inne på: Jo flere brukere av et område du kan mobilisere, jo sterkere blir presset på myndighetene for å bevare det som de mange brukerne da vil anse som sin "eiendom". Jeg tror ikke jeg kjøper dette argumentet, men en viss logikk er det vel i det ? Før eller senere vil vi imidlertid nå et "metningspunkt" og hva gjøt vi da ?

Jeg vil også stille spørsmål ved hvordan det står til med den demokratiske saksbehandlingen i organisasjonen f.eks. når det gjelder valg til tillitsverv. Jeg har en mistanke om at innslaget av nepotisme er ganske sterkt uten at jeg dermed vil antyde at organisasjonen er dårlig ledet og blir brukt til å oppnå personlige fordeler.

[Gjest Anonymous]

Det er veldig lett på eit slikt forum å kaste fram lettvinte og udokumenterte påstandar, og det er det som har provosert meg til å delta i denne debatten. Eg vil ikkje stå til ansvar for, eller forsvare alt som DNT gjer og meinar, og skal gjerne vere med på at foreininga treng å haldast under oppsikt. Dette gjer ein etter mi meining best ved å vere innanfor og fosøke å påvirke, heller enn å stå utanfor og kritisere. At det er vanskelegare å få dette til i Oslo og Omegn med sine 65000 medlemer, enn i eit lite lokallag med knapt 1000 medlemer som i mitt område, ser eg heilt klart.

Kan ikkje heilt vere med på at det er inkonsekvent å ville ha meir folk ut i naturen, og det å vere ein naturvernorganisasjon. I dei tilfella der DNT har engasjert seg spesielt, så er det i enkeltsaker der ei utbygging kjem i konflikt med friluftslivet. Og så kan vi vere ueinige om kva som er eit "allsidig, trygt og miljøvenleg friluftsliv, og for bevaring av natur- og kulturverdier", som er DNT sin formålsparagraf.

Kan det å ha ei enkelt tilrettelegging med merka stiar og nokre hytter sidestillast med ei vasskraftutbygging, med anleggsvegar og kraftlinjer, i det same området?

Det er her eg meiner vi må finne ein balanse for kva som er ønskjeleg og tilrådeleg når forvaltninga av fjellområda skal planleggast. Fleire politiske parti har sagt at det er på tide å sette sluttstrek for dei store vasskraftutbyggingane, eg skulle håpe at dei meinar alvor, og set av meir midlar til forskning og utvikling av alternative energikjelder.

For meg er fjellet så mykje meir enn Jotunheimen, som ser ut til å vere sentralt for mange her på forumet. Eg meiner at i dei mest brukte fjellområda, som Hardangervidda, Jotunheimen, Rondane og Dovre, så er det nok tilrettelagt. Det same vil gjelde alle verna områder, det verken kan eller skal tilretteleggast meir her. Derimot finst det mange andre områder i landet som kan tole meir, utan at eg meiner det skal merkast stiar og byggast hytter over alt. Dette har òg vore DNT sin filosofi dei siste åra, at ein skal prøve å spreie trafikken til fleire områder, alle må ikkje gå på merka stiar i Jotunheimen.

[Agnar]

Hadde nok gløymt å logge meg på, er ansvarleg for siste innlegget

[morten]

Kan ikkje heilt vere med på at det er inkonsekvent å ville ha meir folk ut i naturen, og det å vere ein naturvernorganisasjon. I dei tilfella der DNT har engasjert seg spesielt, så er det i enkeltsaker der ei utbygging kjem i konflikt med friluftslivet. Og så kan vi vere ueinige om kva som er eit "allsidig, trygt og miljøvenleg friluftsliv, og for bevaring av natur- og kulturverdier", som er DNT sin formålsparagraf.

DNT har engasjert seg veldig sterkt i gasskraftdebatten. Dette har ingenting direkte med friluftslivet å gjøre.

DNT har i mindre grad engasjert seg sterkt i holdningskampanjer ovenfor medlemmer ang. søppel, plukking av søppel og generell vegetasjonsslitasje - de tingene DNTs virksomhet i første rekke medfører av synlige spor (evt. påvirkning på dyreliv er ikke mitt område).

DNT praktiserer også en viss inkonsekvens i sin kritikk. De er til tider veldig restriktive ovenfor annen motorisert ferdsel, selv om denne offisielt er grunngitt med nyttformål. DNT selv har en helt annen holdning til egen motorisert ferdsel. Mange av DNTs hytter ligger avsides til, og det kanskje av en grunn? Til tross for dette tilbyr flere av hyttene transport inn til hytten vinterstid, og de markedsfører det sogar.

Vil DNT få 500.000 medlemmer må de nok bli enda mer "kommersielle", men da er det i alle fall en erlig sak å si at vi er ikke en naturvernorganisasjon. Da må de argumentere ærlig ovenfor en del motorisert ferdsel i utmarka. Vi får drive på litt, men andre ikke, fordi det plager våre medlemmer.

DNT er så store blitt at de raskt kommer opp i et dillemma.

Og apropos det å arbeide innenfra. Jeg bor like ved Jotunheimen, hvor DNTOA former mye av aktiviteten, en org. med xx.000 medlemmer. Hvordan får jeg påvirket noe som helst der? Uten å ofre all min tid på en karriere der? Skal jeg flytte vekk fra Jotunheimen for å få noen innflytelse på DNTs virksomhet der?

Nei, hadde jeg visst, så hadde jeg gjort, sa kallen.

[Gjest Anonymous]

DNTOA er forlengst nedlagt. De to foreningene i Oslo er nå fusjonert til DNTOO, som betyr Oslo og Omegn.

[brage]

Kjære Agnar! Hvis du ikke ser det selvmotsigende i at DNT på den ene siden arbeider intenst og aktivt for å få folk ut i fjellet og på den annen side protesterer mot omtrent alt det som andre driver med i det samme fjellet, da tror jeg vi kan slutte å diskutere med en gang.

Det som opprører meg mest er DNTs nærmest frenetiske motstand mot all videre vannkraftutbygging og det i områder hvor DNT ikke har noen "foreningsinteresser" (for ikke å si kommersielle intersser) å ivareta i form av stier og hytter. DNT må også ta et visst samfunnsansvar og vurdere skadevirkningene ved vannkraftutbyggingen mot landets, og gjerne verdens, energisituasjon. Alle noenlunde opplyste mennesker som har satt seg litt inn i denne problematikken vet at alt snakket om "alternative" energikilder (jordvarme, vindmøller, bølgekraft,varmepumper, you name it !) er bare p...preik om jeg får si det litt vulgært. Det er og det blir forsket på alt dette, men enn så lenge er det ikke kommet noe ut av denne forskningen som vi (og myndighetene) kan bygge framtiden på.

I en slik situasjon, og når vi heller ikke vil ha kullkraft, gasskraft og kjernekraft, så må vannkraft være "det minste onde" også for DNT!! DNT er etter min mening i ferd med å melde seg ut av er seriøs diskusjon om disse spørsmålene.

De vannkraftprosjektene som utredes i dag tar alle rimelige hensyn til frisluftslivet og mange av inngrepene i naturen er temporære og er ellers av en slik art og omfang at det godt går an å leve med dem selv for den mest "ihuga fjellvandrer". Jeg betrakter meg selv som en av disse og jeg har aldri greid å hisse meg opp over et vannkraftmagasin og en anleggsvei inn dit. Vannet går som regel i rør langt inne fjellet og kraftstasjonen ligger ofte også langt inne i fjellet eller den ligger nede i bygda. Regulering av vannføringen i elvene bidrar ofte til å redusere flomskadene.

Folk flest vil heller ikke betale mer for strømmen enn det vi gjør i dag selv om vi lever i verdens rikeste land med verdens laveste strømpriser. Og Jeg har ikke sett at DNT går inn for høyere strømpriser eller strømrasjonerig. Hvis DNT vil bli tatt alvorlig så må foreningen komme opp med realistiske svar på energispørsmålet.

[Ragnar]

Det som opprører meg mest er DNTs nærmest frenetiske motstand mot all videre vannkraftutbygging og det i områder hvor DNT ikke har noen "foreningsinteresser" (for ikke å si kommersielle intersser) å ivareta i form av stier og hytter. DNT må også ta et visst samfunnsansvar og vurdere skadevirkningene ved vannkraftutbyggingen mot landets, og gjerne verdens, energisituasjon.

Er sterkt ueinig i dette. At DNT og DNTs medlemsforeningar engasjerer seg i miljøsakar som også angår område kor direkte turistforeningsinteresser ikkje er tilstades, synes eg er meget godt. Det viser jo at dei er ein tar naturvern på alvor og ikkje bare tenker på "hytter og stier" i sine eigne område. Det skulle også bare mangle av organisasjonar som flagger naturvern høgt.

Vi diskuterer eigentleg ikkje energisituasjonen her, men det er nok fleire enn meg som er ueinig i dine synspunkt her. Har vi ikkje alle også eit ansvar for å ta var på "urøyrd" natur også? Er det ikkje også samfunnsansvar? Eg er sikker på at DNT også er godt kjent med konsekvensane av å ikkje bygga ut meir vasskraft, noko du ikkje ser ut til å ta alvorleg. Mange vil nok sei at du tar for lettvint når du ramsar opp energikjeldene som ikkje er aktuelle. Har vi ikkje eit nytt gasskraftverk på trappene då? (vi har då fleire gasskraftverk frå før...så dette er ikkje ein heilt ukjent kjelde)

Sjøvsagt har vi alle eit ansvar for det som skjer her i samfunnet, men å bygge ut meir vasskraft er ikkje løysninga på energiproblema meinar svært mange, meg inkludert. Energiforbruket kjem nok til å gå gjennom taket uansett framover, det kan ikkje vasskraft i Norge dekka aleina. Ditt syn ser ut til å vera på kolisjonskurs med både det stortinget og regjeringa har uttala dei siste åra.

Jeg betrakter meg selv som en av disse og jeg har aldri greid å hisse meg opp over et vannkraftmagasin og en anleggsvei inn dit. Vannet går som regel i rør langt inne fjellet og kraftstasjonen ligger ofte også langt inne i fjellet eller den ligger nede i bygda. Regulering av vannføringen i elvene bidrar ofte til å redusere flomskadene.

Her er vi nok ueinige, bare så det er klårt. Det er nok mange som ikkje synes støypte bekkeinntak, svære steinfyllingar mm. langt innpå fjellet er direkte fint. Å Gå milevis langs kraftliner er heller ikkje alltid like givande . Eg håpar verkeleg at dei tida med store vasskraftubyggingar er forbi. Skal vi verkeleg ikkje spare dei få områda som fortsatt ikkje har blitt bygd ut? Ser du ingen verdi i dette?

Ser at du antydar demokratiske problem i DNT. Her må du nesten underbygge med konkrete eksempler. Meinar du DNT, eller nokon av medlemsforeningane?