Jump to content
IGNORED

"Touching the void"... light


eaa
 Share

Recommended Posts

Joa, vet at dette ikke er en ordentlig turrapport, men det hører på en måte hjemme her lell...

For hva skal jeg gjøre?

Føler meg bare så ørkesløst uinspirert for tida.

Er knapt innom FF lenger, og skumleser kun overfladisk en og annen sporadisk turrapport,

men gidder ikke engang kommentere, noe jeg fra egen erfaring vet at alle rapportskrivere setter stor pris på.

Og det formelig auler av rapporter på FF.

Alt synes gjort, sett, skildret, fotografert...

Er det lenger noen vits i å skrive enda en slik?

Med mitt pr. nå uinspirerte ego, så "skylder" jeg flere rapporter fra årets gjennomførte turer,

og det endog fra ekstra spennende terreng og rutevalg.

Ja, selv sommerens vakreste eventyr står fortsatt ubeskrevet og uformidlet...

Men jeg har liksom gått helt tom, føler jeg (derav tittelen på innlegget - for de som har hørt om den filmen).

Men samtidig så har jeg et lite stikk av dårlig samvittighet også, for liksom å skulke disse rapportene.

For til nå har jeg i årevis hatt en slags tradisjon med å lage turrapporter fra turene mine (våre),

både som dokumentasjon for egen del, og fordi jeg sjøl har satt sånn pris på andres bidrag,

og derfor har villet yte en skjerv til forumet jeg også.

Men nå vet jeg ikke riktig - kanskje jeg skal drøye til vinteren, og se om initiativet bedrer seg,

og legge inn noen skikkelig forsinkede greier da.

Det er jo litt vakum på FF midtvinters, så kansje noe forsinket nytt ikke er så dumt da likevel...

Altså "I mårå, i mårå, men ikkje i dag..."

Men det er jo en skummel holdning å ta innover seg det óg. :)

Vel - nok syting.

Håper å komme tilbake, for FF har til nå vært et løft og et lyspunkt.

Ønsker det bare kan fortsette slik.

Lavmælt fjellhilsen, fra en litt nedsmeltet Snowman. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg følte det som et ork å skulle skrive rapporter i vår da jeg enda plundra fælt med skalering av bildene. Utsatte og utsatte, men plutselig bestemte jeg meg for å skrive fort og gæli og samtidig prøve å huske det jeg en gang hadde fått til i forhold til skalering. Av en eller annen grunn ble det mye lenger enn jeg hadde tenkt, inspirasjonen kom underveis.

Men inspirasjon kan også utebli i lengre perioder. I fjor da det nesten bare var drittvær og jeg aldri kom meg på en eneste topptur ble jeg grinete og sytete, også her på forum. Jeg tok med meg all uinspirasjon og toppdesperasjon inn i den påfølgende vinteren, og mange skauturer ble prega av at jeg lurte på om jeg heller burde reist til fjells i et sprøtt forsøk på å gjøre noe stort. Pysete som jeg er i vintertrafikken så ble det bare med tanken. Nyheter om front mot front på glatte veier er nok til at jeg feiger ut.

I år har jeg hatt mitt beste toppår noensinne, og da blir jeg mer harmonisk :lol: I vinter skal jeg konsentrere meg om skauen uforstyrra av uforløst fjellglede. Kanskje ta en tur på Blefjell eller Vikerfjell for å tørrtrene på snøhulegraving så jeg kan prøve Lom-Skjåk over alle toppene til våren med visshet om at jeg kan grave meg ned om det trengs, bare det ikke er altfor forblåst da.

Føler meg ikke ferdig med toppsesongen enda, men gleder meg til en lang periode med masse ekte skauglede!

Forhåpentligvis kan noen forsinkede turrapporter fra dine flotte turer være et artig innslag i "skauhverdagen" midtvinters.

Vi trenger ikke å gi opp håpet om en ny tur sammen før året er omme heller Erik! :)

Link to comment
Share on other sites

... og det som har med 2k å gjøre, ja.
Er nok en hvit flekk på dette kartet - som Erik sikter til som "sommerens vakreste eventyr" :)

Tror du ikke at du legger lista litt høyt Erik? Det skal noe til å presentere så flotte turrapporter som du har laget tidligere - det må ta mye tid! Kanskje legge lista litt lavere og inspirere deg selv med å ta frem bilde for bilde...

Jeg må innrømme at jeg har hatt det slikt selv. Enkelte turer føler jeg har vært mislykket, og da er det et fryktelig tiltak å skrive noe om det. Det er sjelden jeg går inn og leser mine egne turrapporter over turer som jeg føler har vært mislykket. F.eks. at man ikke kom på toppen, eller at turen generelt var bare sorgen. Det har noe med stemningen man har etter at turen er gjennomført.

Men de gode turene har jeg aldri hatt noe stort problem i å motivere meg for! Det er godt å skrive om en tur man føler har vært veldig bra!

Link to comment
Share on other sites

Ingen tur er lik selv om målet er det samme! Det er digg å kunne komme seg ut på tur og så rapportere om det etterpå. Jeg sender linken til familie og venner så de også får ta del i hva som skjer.

Det kuleste er når overskriften kommer av seg selv ute på tur! :D Når jeg sliter med turrapporter, slik som fra Okstindane turen, da hjelper ofte å starte med en overskrift og kikke litt på bildene (eller omvendt) - ta en øl og kose seg. Og så ikke legge lista for høyt og etterhvert blir det morro å skrive synes jeg og da går resten av seg selv. Og så kan jeg heller slette litt av det uinspirerte til slutt :)

Dette her ble litt virrete, men håper at det kan inspirere noe(n) :D

Link to comment
Share on other sites

Veit litt hvordan du føler det Erik. Man kan fort gå tom for motivasjon, og lett gå lei sitt eget skrivespråk. Nå har det seg også slik at du er perfeksjonist når det gjelder rapporter, kanskje du føler deg presset til å holde samme nivået på hver rapport. Veldig moro det :) Men hvis det gjør deg mettet, skriv heller noen kortere rapporter og litt bildetekst. Så kommer kanskje et gullkorn fram en og annen gang. Stå på :D:D

Så forresten bildene fra "sommerens vakreste eventyr". Fantastisk!

Link to comment
Share on other sites

Hear hear, jeg skriver selv ikke rapporter lenger, kjekt når andre er med og skriver dem da. Du må utnytte dine turkamerater eaa :)

Hørte dere hadde gått Midtmaradalsryggen, hadde vært gøy om du kunne skrivd litt fra den da, gikk den selv her om dagen og er spent på hva du/dere hadde av inntrykk.

Kommer selv ikke til å skrive mye mer, ikke i nærmeste fremtid i alle fall, kanskje i desember..

Link to comment
Share on other sites

Men samtidig så har jeg et lite stikk av dårlig samvittighet også, for liksom å skulke disse rapportene.

Sitter vel kanskje med et lite stikk av dårlig samvittighet vi andre også, i hvert fall meg selv, for at det alltid er du som blir ”pålagt” denne oppgaven ”eaa”. Selv om dine evner til å huske og videre få formidlet alle detaljer på en tur er ganske unik, har jo vi andre lært å skrive vi også. :) Kanskje legger vi lista litt vel høyt, som andre er inne på ovenfor… :D

Link to comment
Share on other sites

Å skrive turrapport skal man gjøre fordi man har lyst! Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at man ikke får gjort det hver gang man er på tur. Man er vel på tur fordi man vil være på tur selv og ikke for at andre skal vite hva man driver med hele tiden.

Det kan virke som at det meste av Jotunheimen er dokumentert og beskrevet og slik sett skal det mye til for at en rapport gir så mye mer info enn man allerede kan søke seg fram til i allerede eksisterende materiale. En annen side ved turrapportene er jo å formidle sin egen opplevelse av turen. En tur som er en walk-in-the-park for noen kan være en kjempeutfordring for andre og det kan være artig å lese om slike opplevelser også.

Som tidligere nevnt i denne tråden, så har du, eaa lagt lista veldig høyt på rapportene tidligere og det er ikke noe must at alle turene skal beskrives i detalj. Jeg leste nylig gjennom rapporten fra turen deres over Maradaltindane og Skagadølsryggen for to år siden. Det er et verk! Må ha tatt lang tid.

Ser ingen grunn til at turrapportene må komme rett etter turen. Når nettene blir lange, smultstanken brer seg i de tusen hjem, fellelimet løsner og det aller meste på forumet dreier seg om valg av randonèestøvler og primus, da trenger vi en saftig rapport fra Hurrunganes snøfattige, bratte, brutale fjellsider og egger overvunnet av en turinspirert eaa i bare stuttbukser...

En oppfordning tilslutt: legg ut ditt aller aller beste fjellbilde fra i sommer. Som den dyktige fotograf du er forventes det kvalitet...

Link to comment
Share on other sites

Erik,

Inspirasjon er en skjør plante som lett tas som en selvfølge (av andre) når man har den.

Da kan du jo få vite at flere enn du kanskje aner setter stor pris på turrapportene du har laget opp igjennom årene - både for informasjonsverdien og for at du har så godt håndlag med å formidle hvordan turen har rørt ved sentralnervesystemet ditt. Finn et samlende grep (struktur/ramme) for turbeskrivelsene dine, så er jeg sikker på at et forlag kan finne et ISBN-nummer. Kanskje trenger du et slikt prosjekt for å finne tilbake til skrive og redigeringslysten igjen.

Selv har jeg en stor back-log fra Alpe-turer de siste årene jeg skal ta fatt på å rapportere når/om jeg brekker beinet eller noe slikt.

Mvh. Gunnar

Link to comment
Share on other sites

Ehh... hva skjedde her'a?

Debatten moderert bort eller?

I så fall bes moderator i det minste legge igjen en bemerkning.

Var vel ikke akkurat støtende denne diskusjonen heller, så takhøyden må ha blitt lovlig lav nå? :!:

Neida - men det ble så OT i forhold til din tråd.

Flyttet til

Hidden Content

Håper det er greit...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...
  • Heriks featured this topic

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy