Søk i nettsamfunnet

Tenkte å sette i gang en tråd der forumets medlemmar kan legge ut bilder av hunden(e) sine i friluftsøyemed. Vedlagt: grønlandshunden Harry, med en velfortjent pust i bakken etter ei økt med kløven under en tolvdagers tur på prins Karls forland (svalbard) sommeren 2015.

Hei! Jeg og samboer tenker over å anskaffe oss en hund. Jeg er helt bestemt på Malamute (for en utrolig hund🤩), men samboer er forelska i tanken på å ha en Golden Retriever.. Hun tenker at vi ikke klarer å gi Malamuten det den trenger av aktivitet og trening osv. Så mitt spørsmål til dere som har en Malamute, eller kjenner til rasen: Hvor mye aktivitet trenger en malamute per dag? Hvor krevende er det å ha en malamute? Noen spesifike ting man må tenke på før man går til anskaffelse av en? Tusen takk for all hjelp!

Jeg er på let etter gode tips ang. Steder å slå opp telt i Rogaland. Jeg har vært på telttur med venner før, men har nå satt meg som mål å ta en tur alene. Ønsker så klart tips til storslåtte fjellturer, men utsikt og idyll, men ser meg nok nødt til å starte noe lette første gangen. Ser derfor etter ideer til steder som gjerne er lett tilgjengelige, og ikke krever for mye vandring fra bil (ser for meg det fort blir overpakking og tung sekk første gangene). Gjerne ved et vann eller i en Skog, hvor en kan få noe privatliv. Har også med hund. Setter stor pris på alle tips! 😊

Jeg har en schæfertispe som elsker å gå på tur i fjellet. Men siden jeg bor sønnafor Oslo så blir det til at man må kjøre til det terrenget man skal gå tur i. Bakdelen med dette er at min hund blir så utrolig bilsyk.. Allerede etter få km så er det oppkast og tenners gnissel for henne, og det har ikke blitt bedre med tiden heller.. Er det noen her som har erfaring med hvordan man kan håndtere dette slik at kjøreturen for hunden ikke blir en 300km lang lidelse? Kjetil

Jeg er grønn og nybegynner når det kommer til friluftsliv og natur, men tenker gradvis å bli teltvant dette året som kommer. Har også planer om å anskaffe meg hund(igjen) i år, og tenker derfor at jeg bør fokusere litt på å tilvenne valpen til det friluftslivet jeg ønsker å leve om et par år. Jeg har tidligere hatt hund, jeg var nybegynner og gjorde mange feil, men har tenkt å lære av disse og begynner derfor å forberede meg tidlig. Jeg kommer nok til å velge en rase som ikke er den "typiske" turhunden, men tidligere erfaring tilsier at de er tilpasningsdyktige og mye står på min evne. Dessuten tviler jeg på at jeg om 4 år kommer til å telte på Nordpolen med hunden. Så, hva gjør dere for at valpen deres vokser opp til å bli vandt med friluft, natur, utstyr og alt som kommer med? Jeg tenker spesielt ting som at hunden kan være nær bålet verken uten å bli redd eller brent, å pakke hunden i en jervenduk fordi det er storm, å løfte/bære hunden fordi det er ulendt etc etc. Disse spørsmålene er kanskje "dumme", det er bare at jeg med den forrige hunden ikke kunne gjøre dette av diverse grunner. Tar alle tips imot med åpne armer

Jeg er ikke noen skribent, men siden jeg setter stor pris på å lese om andres turer vil jeg prøve å skrive noen ord fra turen i nord. Det har vært ei fantastisk uke øvre Pasvik. Denne gangen var det kun Ulva og meg, så jeg var litt spent hvordan det kom til å bli. De andre turene jeg har vært på har jeg alltid vært sammen med andre, så dette er en ny erfaring. Spesielt med tanke på navigering, det er ærlig talt noe jeg ikke er spesielt god på! Etter å ha pakket bilen full av utstyr satte vi kursen nordover, ca 100 mil. Men når en gleder seg til tur, virker det ikke så langt. Jeg parkerte litt sør for Vaggetem, og fulgte skutersporet innover. Klokka var nesten 16 når vi var klare til å gå, så hodelykta måtte på ganske kjapt. Jeg hadde håpet at det kanskje gikk et spor inn mot Holmenkoia, men siden det ikke så slik ut gikk vi videre mot Ellenvannet og Ellenkoia. Etter ca 4 timer, og ca 12 tilbakelagte kilometer med en godt lastet tung pulk var det fantastisk godt å komme fram. Det er flott å kunne få bruke disse åpne koiene. Teltet er selvfølgelig med på tur, men jeg må innrømme at jeg liker den luksusen det er å komme innendørs etter å ha gått seg sliten og svett. I helga som kom var det en til familie innom hytta. I tillegg til et par som sov ute første natta, og neste i koia. De neste par dagene går jeg turer i området, og jeg forsøker meg blant annet mot Grenseparvann. Det går veldig greit uten pulk, så neste dag tenker jeg at vi prøver oss med pulk. Dagen byr på snøbyger, og det helt fram til kvelden. Men jeg tenker at vi prøver oss likevel. Det blir en kilometer, før Ulva parkerer. Hun liker ikke de dårlige sporene, og ikke nysnøen som er kommet. Derfor bestemmer jeg at vi returnerer i retninga der vi har bilen parkert. Det går veldig greit, det er mye bedre spor i denne retninga, og Ulva trekker som bare det. Noen kilometer før parkeringsplassen finner vi et skuterspor som tar av fra løypa, og vi bestemmer oss for å prøve det. Jeg håper at det går mot Holmenkoia. Det fører oss mot Ellentjern, og vi går mot Ellentjernkoia. Jeg ser ikke spor i retning Holmenkoia. Jeg booker oss inn for natta på campingen i Vaggetem. Når jeg kommer mot Ellentjern treffer jeg en trivelig mann som kan fortelle at hvis jeg følger sporene over vannet vil jeg finne spor i den vestlige delen av vannet som går til Holmenkoia og Høvasskoia. Jeg går videre mot parkeringa, henter bilen og kjører ned til campingen for en natt der. Forresten ei veldig hyggelig og hjelpsom dame som driver campingen. Dagen etter våkner jeg til et strålende vær. Sola skinner, det er stilla og -15 grader. Vi går mot Holmenkoia hvor vi fyrer opp, og tar lunsjpause et par timer. Det er kaldt, og denne hytta tar det lang tid å varme opp. Men et greit husvære likevel. Vi går videre mot Høvasskoia, og kommer dit i 15.30 tida. Dette er ei utrolig fin koie, og det tar ikke langt tid å få opp temperaturen. Et utrolig flott sted. Neste dag er det frokost,kaffe og rydding og klargjøring av hytta til de neste som er så heldige å besøke et slikt fredfullt og vakkert sted. Jeg tar fatt på de ca. 8 kilometrene tilbake til Vaggetem hvor bilen står parkert. Denne etappen pakker jeg pulken litt smartere, slik at den ikke fungerer som en brøyteplog.. utrolig for en forskjell! Turen i Pasvik går mot slutten for denne gang, og det er vemodig å dra, spesielt i dette utrolig flotte været. Men jeg tror, og håper at jeg får muligheten til å komme tilbake. Mange fine minner, og erfaringer rikere er konklusjonen etter denne turen. Jeg har snudd kartet ganske mange ganger, og trykket på gps en, men det har gått veldig greit å finne fram. På grunn av mye snø, måtte vi rett og slett følge de skuterspora som vi fant. Men har erfart at gps også er en grei ting å ha med seg. I tillegg har jeg måttet stole på meg selv. Jeg har turt å bruke gassen på hyttene (er jevnt over redd for sånt), og til og med lært å bruke den nyinnkjøpte msr brenneren. Tusen takk til hyggelige Pernille som lærte meg å bruke denne, og som også viste hvordan en kan overnatte ute på vinterstid uten telt, stilig. Takk nydelige Pasvik for denne gang. Kanskje ses vi til sommeren

Vi är en svensk familj med två vuxna och två snabbväxande barn. Vi letar efter ett tält som är robust nog för kalfjällsbruk sommar och höst. Maken är lite osmidig och egentligen inte någon tältentusiast. Så vad vi behöver är ett tält som verkligen rymmer fyra personer (och en hund så småningom om jag får önska), som gärna är lite högre i tak men som ändå inte är för tungt eftersom barnen ännu inte klarar full packning. Några modeller som jag har kikat på är: Exped Carina IV, Gemini IV eller Gemini IV DLX. Såg att delar av innertältsväven bara är myggnät, blir det tillräckligt varmt i tältet en kall natt? Och är dessa modeller tillräckligt regntäta? Någon som vet vad dessa väger inkl den stora absiden, jag har sett olika uppgifter. Fjellheimen Superlight 4 Camp. Fantastiskt lätt men kanske lite för lågt i tak och trångt för oss? Får det plats fyra liggunderlag i bredd hela vägen ner till fötterna? Och är det tillräckligt slitstarkt för vandring med barn och kanske hund? Arctic Alpine Design WBT4. Samma här, kanske lite för lågt i tak och trångt vid fötterna? I ett UTE-test från 2011 anges att det är svårt att få i bågarna, någon som vet om de har rättat till det? Håller det tätt underifrån? Helsport Blefjell 4. Är absiden tillräckligt stor för att laga mat i? Och någon hund är väl inte att tänka på i detta tält? Helsport Fjellheimen 6 Camp. Lätt för storleken, men får två personer verkligen plats i den lilla sovdelen? Kanske för lågt i tak för oss. Och blir inte absiden trång? Bergans Wiglo LT4. Tungt, men väldigt läckert. Upplevs öppningen som låg? Nordisk Ragu 4 PU. Tungt men verkar fiffigt att kunna använda bara halva tältet. Någon som vet om man kan använda båda tältdelarna fristående, eller måste de hänga ihop? Är mycket tacksam för alla tips!

Var på tur med 2 hunder forleden dag. Testet ut oppstallingsline for å sette hundene på. Dette var genialt! Slipper å tenke på at bikkja surrer seg rundt treet den står i eller tygger over båndet. God plass til å bevege seg på hadde de også! https://handlerimport.no/shop/product/oppstillingswire-2-hunder?tm=nettbutikk&sm=hundeutstyr/oppstillingswire (Får ikke til å legge til bare bildet, legger til link fra Instagram. Wiren er festet mellom to trær med vanlig strammebånd.)

Hei, jeg planlegger å gå MASSIV I-IV med hund (ingen førerhund) . Jeg leste at det er ikke lov til å bruke buss med hund for å komme til Sota Sæter og tilbale fra Haukeliseter. Kjenner dere alternativer på denne rute jeg kan velge- å ta toget med hund er mulig (jeg har ingen bil) Tusen takk for hjelp- Ulrike

Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.

"Jeg kunne jo skrevet en liten turrapport på fjellforum da" - men den ble visst nokså lang Leses på eget ansvar! Lenge har jeg tenkt på en solotur på vinteren, men vært redd både for mørket, det å fryse og bruk av brenner i teltet. For noen uker siden ble jeg overraskende inspirert av noen flotte turdamer på Instagram, og bestemte meg for at nå fikk det bare briste eller bære. Turhelga ble valgt med bakgrunn i at mannen hadde arbeidshelg, og en stund så det ut til at det ikke skulle bli så altfor kaldt. Et par dager før avreise viste værmeldinga brått -16, og jeg ble derfor litt nervøs for om soveposen min med komfort på -12 ville gjøre susen. Jeg bestemte meg derfor for å sy en innerpose, i håp om at den skulle berge meg gjennom natta dersom det skulle bli for ille, i tillegg til at værmeldinga så litt mer lovende ut dagen før avreise. I dagene før avreise begynte det å hope seg opp med turutstyr i stua, og jeg var stadig ute i hagen for å øve med primusen. Da strømmen tilfeldigvis gikk en dag, fikk jeg til og med ordna meg med litt lunsj Turfeberen hadde for alvor satt inn, og jeg gleda meg som bare det! I tillegg til litt turinspirasjon, hadde jeg også sett noen kule oppskrifter på deilig "primus-pizza" og noen fristende bilder av sveler til frokost, så det ble med i matposen. Endelig kom dagen for avreise. Jeg hadde med meg alt jeg kunne komme til å trenge av utstyr, og litt ekstra for kosens skyld. For det var jo hele poenget - å kose seg på tur, alene for første gang Været var helt fantastisk, og vi starta morgenen med strålende sol. Pulken endte opp med å veie mer enn jeg hadde sett for meg, og de første kilometerne gikk vi i stigning. Det var nok tyngre for hunden enn for meg, og til slutt koblet jeg han av for at han skulle spare litt krefter. Jeg har tidligere vært plaga med gnagsår i fjellskiskoa mine, men i god tro tenkte jeg at dersom jeg satte på gnagsårplaster før jeg gikk ville det sikkert gå fint. Det gjorde det for det aller meste også, men da jeg nærmet meg dagens første stopp kjente jeg at det begynte å bli sårt i skoen. Det passet derfor ypperlig med en stopp på Heggelia, hvor vi ble tatt så godt i mot - selvsagt skulle hunden få være med inn Dermed fikk jeg justert på gnagsårene, spist litt og hunden varmet seg foran peisen. Jeg ble likevel litt engstelig da verten kunne fortelle at det hadde vært -18 da han hadde åpnet i solskinnet samme morgen. Han syntes derfor at det var veldig tøft å skulle ligge ute i telt, og inni meg tenkte jeg at det kanskje kom til å bli i tøffeste laget! Vi kom oss avgårde igjen, og en drøy kilometer senere fant vi oss en flott teltplass ved et lite vann. Betjeningen på Heggelia hadde opplyst om at det blåste surt fra nord, så jeg forsøkte å finne en fin plass i ly. Da oppdaget jeg også at kartet og kompasset lå igjen hjemme..... Teltplassen kom på plass likevel Senere på kvelden angret jeg på at jeg hadde spadd ut forteltet, da teltet plutselig hadde flyttet seg 15 cm den veien, og soveposen min hang i fritt fall Heldigvis var den nokså enkelt å dra teltet en liten halvmeter andre veien, i og med at det er selvstående. Etter at teltet hadde kommet på plass, var det på tide å fyre bål med all veden som jeg hadde drasset med meg ei mil inn i skauen (!!) Jeg tenkte at det var greit å grave bålplassen ned, slik at bålet ikke skulle forsvinne i snøen. Lite ante jeg at snøen var like dyp som jeg er høy, og derfor gravde jeg nokså lenge for å få en fin plass Hunden var lagt til rette, og endelig kom det deilig varme fra bålet. Sola begynte å gå ned, og det samme gjorde temperaturen! Det jeg hadde glemt var hvor redd hunden min er for bål, og det ble derfor altfor "intimt" nede i ei slik grop - den fikk brått panikk, pila inn i teltet og nektet å komme ut igjen. Så da satt jeg der da, mutters alene i kulda og fyra bål. "Kose-faktoren" sank i takt med sola, og etter å ha forsøkt å få ned litt bålniste, kom jeg meg inn i teltet jeg også. Da jeg landet i soveposen begynte det å synke inn hvor langt jeg hadde gått, hvor lite mat og drikke jeg hadde fått i meg, og at telefonen min så ut til å dø av kulde raskere enn jeg hadde sett for meg. Før jeg skulle fyre i teltet hadde jeg planlagt å lage middag, så jeg begynte med det. Pizzadeig ble laget, og diverse garnityr funnet frem. Men så, tenkte jeg at det hadde jo vært lurt å fylle primusflaska med brennstoff før jeg skulle i teltet for kvelden. Men hvordan var det nå jeg fikk ut trykket igjen? Herregud som jeg kløna! Bensin overalt, kalde fingre og en rekke banneord... Banneorda skulle nok mest kompensere for at jeg begynte å bli litt stressa - tenk om jeg ikke fikk liv i primusen igjen? Til og med bikkja hadde begynt å hutre på dette tidspunktet. Liv ble det heldigvis i primusen, og noen likfingere senere ble det også pizza! I tillegg skapte jeg også et minne for livet - da jeg underveis i matlagingen brant meg på litt kakao jeg akkurat hadde laget, og bare skulle ta litt snø i munnen for å kjøle ned den brente tunga. Lite tenkte jeg på at jeg tok fra samme snøen som jeg akkurat hadde dynket med bensin Det smakte rett og slett alt annet enn nydelig!! Pizzaen var god, men samtidig smakte det ikke med mat. Et sikkert tegn til meg selv om at jeg hadde ventet for lenge med å spise! Etter mye om og men fikk jeg også primusen inn i teltet, og bikkja sluttet å hutre. Det var deilig med varme i teltet, men samtidig var jeg utrolig utilpass. I boka jeg hadde med meg, leste jeg den samme siden ganske mange ganger mens jeg fulgte med på brenneren. Til slutt klarte jeg heller ikke å holde meg lenger, og måtte bite i det "kalde" eple for å ut på do. Der kom likevel bålgropa til sin rett, for den var perfekt å gjemme seg i for å tisse når man er over snittet mørkeredd Vel tilbake i teltet spiste jeg litt frossent smågodt, og til slutt tok både hunden og jeg kvelden. I løpet av natta var jeg takket være den nye innerposen overraskende varm, men livredd for at kompanjongen min skulle fryse. Jeg våknet derfor med jevne mellomrom for å sjekke temperaturen i posen hans Da vi begge våknet neste morgen, var alt glemt.. Sola var på himmelen, og alle nerver glemt! Svelene til frokost ble likevel et litt for ambisiøst prosjekt i kulda, og kostet definitivt mer enn det smakte. Aldri har jeg lengtet så etter en pose real turmat! Nedpakking av teltplassen gikk supert, hvis man ser bort fra noen sporløst forsvunnede potesokker... Også på veien hjem stoppet vi på Heggelia, og til vår store glede var vertskapet det samme som dagen før. De siste kilometerne tilbake til bilen ble seige - hunden var lei, kald og sliten, og saftige gnagsår et faktum! Bilen var så kaldt at da vi hadde parkert hjemme, var den enda ikke varm Men det var heldigvis sofaen! Og der ble vi værende resten av kvelden, mens vi satte til livs resten av godteriet som var blitt for frossent til å spise på tur..

Hei, er blitt venner med en hyggelig sibirsk husky, og vurderer å ta den med på langtur i vinter - over en måned. Er ikke ukjent med hunder, men har aldri eid en selv. Er ute etter tips om hva jeg må tenke på. Hunden skal trekke pulk eller gå i strikk. Noen spesifikke ting: Hva er en hensiktsmessig diett, og hva er energibehovet? Hvordan fortøyer jeg den i snø - den har en del jaktinstinkt? Ellers mottas råd og tips med takk.

Tittet litt på å skaffe en slik som supplement til Ally. Den er kjekk når man er flere, skal padle langt etc. Men en Alpackaraft kunne være en fin ting å ha med f.eks i Nordmarka når det er bare meg og bikkja. Da gidder jeg ikke trille inn Ally alle steder der det blir for langt. Men ser og at den kan være et supplment på enkelte fjellturer. Mulig jeg og spør naboen på hytta om å få teste den i vannet hans. Bare grunneier for ha båt egentlig men det frister å teste siden det ofte vaker noen fete langt utpå Noen som har erfaring her med å ha med hund i Alpackaraft? Sett noen bilder hvor noen har hund på Spraydeck. Jeg har en Siberian tispe på 27 kilo. Modell jeg tenkte på er Denali Llama. Eller burde jeg se på slikt som unrigged explorer. Er flattt vann og evt litt sakteflytende elv som er aktuell. Spes hvis bikkja er med. Så spraycover der ikke så viktig for sprut(tror jeg), men det hjelper så klart for åredrypp.

Jeg er på let etter gode tips ang. Steder å slå opp telt i Rogaland. Jeg har vært på telttur med venner før, men har nå satt meg som mål å ta en tur alene. Ønsker så klart tips til storslåtte fjellturer, men utsikt og idyll, men ser meg nok nødt til å starte noe lette første gangen. Ser derfor etter ideer til steder som gjerne er lett tilgjengelige, og ikke krever for mye vandring fra bil (ser for meg det fort blir overpakking og tung sekk første gangene). Gjerne ved et vann eller i en Skog, hvor en kan få noe privatliv. Har også med hund. Setter stor pris på alle tips! 😊

Jeg har alltid dratt på tur uten motgift mot huggorm da det aldri har vært noe særlig problem med orm til nå, men nå har jeg begynt å lure på om jeg kanskje burde ha tabletter tilgjengelig allikevel. Hunden min har ingen reaksjoner på vepsestikk (hun blir stukket i munn og leppe hver sommer, hun glefser etter veps), men hun begynner å bli gammel og tåler sikkert mindre etter hvert. Hva gjør dere når hundene deres blir bitt av orm? Har dere tabletter tilgjengelig, hvorfor/hvorfor ikke?

Hei! Er det noen som har erfaring med å ta med hund(beagel) på hengekøyetur? Helst uten å kjøpe dyrt ekstrautstyr. Skal på tur i helga(slutten av april), og ønsker å lære hunden å sove ute.

Hei! Jeg må kjøpe meg nye ski og nå har jeg tenkt at jeg skal kjøpe meg noe ordentlig og ikke bare noe som er på tilbud på hypermarkedet slik de jeg har var... Etter at jeg anskaffet meg hund har det blitt mange skiturer og jeg har nå brukt opp både de billige skiene og skiskoene. Her jeg bor er det mange muligheter til å gå i oppkjørte spor, både i lysløypa rett utenfor døra og på fjellet, og ettersom jeg ikke er så kjent i fjellet her blir det til at jeg stort sett går i sporene. Men på hjemplassen min er det kun et og annet skuterspor, der er jeg kjent i fjellet og tørr å gå uten spor og jeg elsker det og håper å få gått mye mer der! Derfor tenker jeg at jeg trenger fjellski som går i spor. Men ettersom jeg går med hund og vi fortsatt ikke er helt samstemte på skitur, tenker jeg at stålkant kanskje ikke er spesielt lurt, men uten stålkant i denne bredden da forsvinner valgmulighetene... Har søkt litt og spurt folk jeg kjenner med hund og noen sier at det går så bra med stålkant selv om man har hund, noen filer ned stålkanten og noen har 2 par uten stålkant (1 bredt som flyter og 1 smalt for å bruke i spor) Hva har dere? Og er det noe poeng i fjellski om jeg ikke skal ha av den bredeste sorten? Å siste spørsmål, jeg har 0 peiling på smøring, er da feller eller smørefrie best? Håper noen gidder å hjelpe meg litt

På leit etter ei god ski utan stålkant, dukkar denne opp som eit alternativ. https://ronningski.no/produkt/discover-bjork/ Spesifikasjonsmessig er den det meste eg ynskjer meg i ei allround-fjellski, skulle verkeleg ynskje at Åsnes kunne lage noko liknande, med sitt kortfellesystem. At den krev litt ekstra stell er greit, då me er to som er over gjennomsnittet glade i å bruke tid i "bua". Synes eg såg ein del Rønningski til halv pris på g-max i Ålesund her for noko sidan, trur eg må ta ein telefon.

Hei. Har en gordon setter på 2 år som ikke vil spise maten sin. Bruker Eukanuba og har brukt det hele tiden. Har vært på ferie en uke, og da var han hos mine foreldre sammen med en annen hund. Så han måtte liksom spise opp slik at den andre hunden ikke skulle få noe. Så han spiste ganske bra før og mens vi var på ferie. Men etter vi har kommet hjem vil han ikke spise tørrforet sitt. Får daglige lange turer. Så han får brukt energien slik at han skal være sulten. Bruker omega3 på foret har gjort det hele tiden. Matet han nettopp med skje da det er lenge siden han har spist ordentlig. Å han vil ha, men spiser ikke av seg selv. 😟 Noen som har erfaring? 🙂

Jeg er ingen reser på ski og heller ingen sterke ambisjoner om å bli det, men liker å være på tur. Særlig snørekjøring med en eller to hunder. Med hunder som trekker blir også bremsing mye hardere og venstrebeinet funker ikke optimalt (pga prolaps for noen år tilbake, men trener og blir sakte bedre😉). 184 høy, 95kg. Hundekjøring sliter på utstyret. Bruker idag skøytestøvler for bedre ankelstøtte. Med tanke på at jeg har hunder som trekker, litt ustø ploging, kjører noe med pulk og har lyst til å gå både i og utenfor sporet lurer jeg på følgende teori. Hva med å ha NNN BC Manuell på alle skia. - Hverdags-ski til sporet, lette korte med BC bindinger - Fjellski/Jaktski uten stålkanter, Kjører jeg med pulk blir jeg stående mye bak pulken og bremse. På denne måten «tror» jeg at jeg kan få bedre kontroll på ploging og når jeg er på fjellet utenfor sporet har jeg hverdagsskia i backup i pulken (pulken er på 188 cm). Dersom jeg ender med 2 par støvler noen lette og noen større kan man også bytte disse lettere etter forholdene og ha tørt skift på overnattingsturer. Setter pris på synspunkter til ideen. Innspill til egnede ski, støvler og lengder er også topp. Tenker å anvende Finn.no i min søken etter utstyret for å spare penger.

Hei, Jeg og søsteren min har tenkt oss på en 3-6 dagers telttur. Hun bor i Stavanger og har bil, jeg bor i Oslo uten bil og har i tillegg en hund som skal være med (kan derfor ikke ta buss, men må ta tog..) Har dere noen gode turforslag hvor det er lett for oss å møtes på midten ca? Vi er fleksible i antall dager, men er ikke så erfarne, så gjerne noe som ikke er så altfor krevende. Hunden er også 12,5 år ,så vi kommer til å ta det litt rolig På forhånd tusen takk for gode tips, vi venter i spenning

Har opplevd at det blir gnag av ulvekloa ved bruk av potesokker. Hva gjør dere for å forebygge dette problemet?

Det er kommet en ny hjemmeside her i verden (med en blogg). Den heter www.turforalle.no og tar for seg grunnleggende ferdigheter ved utelivet. Egner seg godt for dem som vil begynne turlivet, og for småbarnsfamilier som er usikre på om de kan ta med barnet på tur. Men den inneholder også tips og råd som mer erfarne friluftsfolk kan dra nytte av. Det er fint om jeg kan få tilbakemeldinger om siden.

Er det noen som vet om det er snø på Lifjell nå..? Har planer om en telttur 30/5-1/6. Vi tenkte å gå uten truger og har med to bikkjer som må kunne komme fram med kløv.

Er det noen som har tips til en liten hytte-til-hytte tur på ski med hund, innenfor en 3-timers kjøretur fra Larvik? Ser for meg 2-3 overnattinger, og oppkjørt løype.