Søk i nettsamfunnet

Noen som har erfaringer med disse? Virker som et rimelig og godt alternativ i motsetning til mange andre fjellstøvler på markedet.

Hei! Muligens ikke det mest relevante spørsmålet på dette forumet, men prøver meg likevel. Vi skal male rekkehuset snart, ved bruk av stige. Høyeste punkt blir vel ca. 4-5 meter over bakken. Altså nok til å slå seg helseløs hvis uhellet er ute. Vi kommer til å være 2 stk hele tiden (en person holder/støtter stigen). Planen er likevel å ha en slags "nød"-sikring i form av tau og klatresele. Vi har gjort litt helt basic klatring, så vi vet hvordan selen skal sitte på (for eksempel hvordan sikre seg mot å falle ut av selen dersom man henger opp-ned). Vi planlegger å feste et tau inne i huset (eks. til et møbel som står inntil vinduet), og la det henge fritt ned. Vi skal sikre oss til dette med klatreselen. Spørsmålet er bare - hvordan? Tauet skal i utgangspunktet ikke belastes (vi skal ikke henge i det med mindre vi faller). Vi ønsker selvsagt å kunne justere slakken fortløpende, både strammere og løsere. Finnes det en smart innretning for dette? Taubrems? "Løkke"/krok som tillater å føre tauet gjennom når det er slakkt, men som bremser når det blir stramt (=hvis man faller)? For å understreke: dette skal være en nødløsning som ikke er tenkt brukt. Det planlegges ingen belastning. Det vil alltid være to personer til stede, slik at man raskt får satt opp stigen dersom den velter, og man slipper dermed å bli hengende i selen over lengre tid.

Hei skal til kang yatze ll 6250m sommeren 2024. Har noen erfarninger med denne toppen, eller lignede? Litt om utstyr, høyde,trening, generelle tips og triks etc.

Jeg holder på å lese denne nå, "Pionérer" av Arne Larsen (som og har skrevet boka "Storen" som også ligger i bunken min), det er en interessant og veldig grundig og utførlig bok om norske kvinners klatrehistorie. Anbefales! Finnes helt sikkert på et bibliotek i nærheten av deg, eller de kan hjelpe å bestille. God søndag!

Har nylig lest om fenomenet «scrambling». Det innebærer slik jeg forstår det en mellomting mellom lett klatring og gange, der man bevist oppsøker ruter i fjellet der man i varierende grad må bruke hendene for å komme seg opp. Samtidig at det ikke er nødvendig med tau, og selvfølgelig ikke er like teknisk som ordentlig klatring. Er dette noe som bedrives i Norge? Flere toppturer vil innebære litt klyving, men jeg tenker på spesifikt oppsøke denne typen ruter heller enn å velge enkleste rute til toppen.

Hei Jeg skal opp til Brønnøysund i juli. Har lett gjennom nettet for å finne en fører eller noen fine ruter. Jeg har lyst til å klatre lange ruter på maks grad 6. er det noen som vet om noen fjell eller bøker som kan hjelpe meg? Mvh Eirik B

Heisann, Jeg har drevet noen år med innendørs buldring (sporadisk) og har brukt et par lite aggressive "5.10" til dette. Har slitt en del med å stå stabilt på små chips, så tenkte jeg nå skulle kjøpe et par sko som var litt mer aggressive for å ta buldringen til nye høyder. Til vanlig bruker jeg 46 i sko, dvs føttene mine er ca 29.5 / 30 cm. Mine gamle "5.10" er 45 i størrelse og var sånn at jeg kunne gå rundt med de påsnøret uten smerter i timesvis. Etter fjellsports størrelsesguide kjøpte jeg "Shaman" skoene i samme størrelse jeg bruker til vanlig, 46. Fikk de i dag og fikk såvidt presset de på (måtte virkelig jobbe), og smertene er til de grader sånn at jeg lurer på om jeg klarer å buldre noe som helst med disse. Jeg vet at de ikke er til å labbe rundt med, og jeg klarer såvidt å stå oppreist i mindre enn 10 sekunder. Skoene klemmer aller mest på 2. og 3. tå fra stortåen. Har også lest på nettet at de vil utvide seg, men hvor lang tid tar det? Må jeg brekke meg gjennom flere uker med buldring før skoene passer? Eller burde jeg bytte de til 0.5 nr større? Hadde lyst å prøve ut skoene i dag, men hvis jeg skal returnere de så må de nesten være ubrukt

Jeg er en fyr på 41 som ble introdusert for klatring forrige romjul da min bror tok med meg og min samboer til en hall med innendørs klatring i Stavanger. Vi ble umiddelbart hekta og kom igang med klatring hjemme i bergen Veldig tidlig i januar. Etter det så har det blitt klatring 2-3 ganger i uka pluss en hel del trening utenom. Innendørs klatrer jeg max 6- ruter og nå har vi også kommet igang ute og jeg har klatret en del 5+ ruter foreløpig. Skal prøve hardere ruter men de nederste boltene står jo 3 m oppe i veggen og det er ca 2,5 m mellom boltene videre sånn at man skal være bra forsiktig for å unngå bakkefall tidlig i rutene. Det har holdt meg igjen litt. Jeg klatrer kun på led bortsett fra om jeg har klatret en rute og bare skal opp igjen for å hente ned slyngene. For å komme videre i gradene ute, bør jeg da bite i det sure eplet og klatre på topptau først, eller bør jeg fortsette som nå med å veldig gradvis finne vanskeligere og vanskeligere ruter? Den store drømmen med klatringen er jo å klatre store vegger med mange taulengder og overnatting underveis. Men det er selvsagt en lang vei dit. Tenker å ta kurs i naturlig sikring neste vår, noe jeg håper å få med samboeren på. Hun klatrer foreløpig lettere ruter enn meg og har klatret en hel del mindre på led. Men hun er gira da, så håper hun også blir hekta på led. Uansett, hvordan bør jeg gå videre for å ende opp med å klatre i store vegger? Hvordan legge opp klatretrening med tanke på å takle lange ruter feks? Og når jeg har kommet så langt at jeg har lært meg naturlig sikring og å klatre på flere taulengder, hvor bør jeg da prøve meg? Finnes jo mange flotte og kjente fjell i landet, mange har jo via ferrata(noe jeg også skal teste for utsikten sin del) men er det noen av disse som også har mulighet for «enkel» storveggklatring? Innser at det er ganske langt fram til at jeg er klar for dette men det er viktig med drømmer og motivasjon!

Hei Har kjøpt nye klatresko, men de er en halv størrelse for små. Har samme typen i 41.5 som passer perfekt. Er det noen måte jeg kan utvide skoen på? Få de til å forme seg bedre etter foten. https://www.vpg.no/evolv/189313/evolv-spark-all-around

Hei Må kjøpe meg nye klatresko, har evolv bandit nå og er veldig fornøyd med dem. Men finner ikke de til salgs på nett lengre, i Norge. Noen som har prøvd samme sko og har forslag til en annen sko med samme kvaliteter?

Hei, Jeg lurer på om noen har noen erfaringer med halvtårskurset ved nordnorsk klatreskole? Planen var egentlig å ta ett friår fra studier for å klatre og tindrerangle i alpene og USA. Men er ikke så lett å rektutere venner vekk fra studier, kjærster, jobb, netflix eller gullfisken. Så jeg har begynt å se på andre alternativer.. Halvtårskurset ser jo veldig spennende alternative ut. Jeg har erfaring med naturlig sikring i fjellet, men har ett stort forbedringspotentsiale. Så hvor mye klatring er det ila av kurset, og på hvilket nivå? Ser ut som det er mye ski på nettsiden. Hadde satt umåtelig stor pris på egene eller andres erfaringer, eller ideer til andre alternativer! Mvh Sverre

Det er mye mestring i å bevege seg raskt oppover lange ruter i fjellet. F.eks å klatre 10 taulengder og rekke lunsj nede i campen er veldig moro. På lengre ruter som Mongejura er det en ren nødvendighet med fart for å i det hele tatt kunne vurdere å klatre så lange ruter. Høy fart krever erfaring og disiplin og kunnskap for å få til. Det sistnevnte er kanskje letteste å gjøre noe med nå som sesongen er over, så jeg samlet det jeg fant på nett om rask multipitch-klatring i en lang liste, og poster den her. Mesteparten av tiden som kastes bort kastets bort på standplass; Å bygge standplassen, å ta av og på vonde sko, jakker, sekker, kveile tau, overleverer rack, sortere rack, selvforankre, spise, tisse, og prate om hvor kul taulengden var. Derfor handler denne listen seg om effektive standplassrutiner. – Første regel: Aldri gjør ingenting. Hold begge klatrerne i arbeid hele tiden. Hvis du ikke har noe å gjøre på standplass kaster du bort tid. – Når følgeren er inne i taubremsen, rens selen for det du har igjen av utstyr på en av slyngene i ankeret, så de henger klart til andremann kommer opp. – Bruk så behagelige klatresko at du ikke trenger å ta de av og på på hver eneste standplass – Print ut topoen i 2 eksemplarer. Har dere en hver i lomma slipper man å tenke på å bytte osv. – På ruter med bolta standplasser: Bruk tauet, dropp cordeletten: https://www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=8857 – Bruk forlengere kun der det er nødvendig. – Som andremann bør du begynne å gjøre deg klar når det er 10-20 meter igjen av tauet. Når du hører «Standplass!» er du allerede i gang med faffingen. – Dropp sekk og klatre med en 0,5l vannflaske med karabiner i selen sammen med anmarssko og varmejakke, og mat og en hodelykt i lommene. Elektrolyttpulver i drikkeflasken gjør at du klarer deg med mindre vann. – Klatrer med en 60-slynge rundt skulderen, og rack alt på denne. Å bytte utstyr blir dermed lett: Bare gi hele slynga til lederen, så er hun klar. – Finn ut mest mulig om ruta, innmars og utmarsj på forhånd. – «Lunsjpauser» med store måltider, kaffe fra termos osv er ikke vits. Spis lite og ofte, gjennom hele dagen. Med taubremsen i guide-modus kan man spise mens man drar inn tau, venter på at den andre sorterer racket osv. – Kutt ned nøtte-racket fra 2 karabinere til 1 karabiner med alt mulig på, og ta bort ekstra nøtter. – Avtal på forhånd at man skal holde tempoet oppe: Gjør hverandre gira på å bevege seg raskt. Er dette avklart gjør man hverandre raskere. – Sett flere kammer en nøtter. Disse er mye raskere å sette og rense en nøtter og hekser. Setter seg ikke fast. – Stå opp grytidlig(!!!) Andy Kirkpatrick skriver at å bevege seg raskt i fjellet handler om å finne et tempo du kan holde hele dagen, som i et maraton. Synes det er en god måte å se på det på. Hva er dine tips for å bevege seg raskt i fjellet?

Turrapport fra sommerens store fjelleventyr! .........................

Snuste litt rundt etter informasjon om den nye høyde-serien til Fjällräven, Bergtagen (https://www.press.fjallraven.com/en/products/?tags=Fall%2FWinter+2017%2F18&filter=48) Noen som har noen tanker rundt det som kommer i høst? Jeg som er storforbruker (Dessverre en av de) av overnevnte produkt syns de virker ganske interessante ut. Også er den fine orange fargen jeg elsker tilbake! 😍

Hei! Er det noen som vært på tur eller klatret Romsdalshorn, Vengetind eller Kvanndalstind i år? Hvordan er veien opp? Er det fortsatt mye snø i fjellet? Når begynner klatresesongen i området? Mvh Martin

Morsom og enkel (4+), delvis eksponert klatretopp i Rogaland. Vi parkerte bilen i ei lomme ved siden av veien som går mot Vinddalen (og Skåpet) like nedenfor fjellet. Anmarsjen gir seg selv, det er rett opp lia blant bjørk og steinur. Innsteget gav også seg selv syntes vi, men godt mulig vi hadde litt flaks. Det er ingen sti opp lia, men eggen er godt synlig fra veien og vi tok bare sikte på den. Fra innsteget brukte vi seks taulengder til toppen. To steder scramblet vi fra standplass til ny standplass, da det var enkelt og lite eksponert. Vi hadde med oss ett sett med kiler og seks kam'er og opplevde at ruten var godt sikret. Innsteget er markert på kartet som er vedlagt, det er der den røde streken blir strak. Den andre svarte prikken som ikke er toppen, er innsteg nr 2 etter litt scrambling. Retur fra toppen valgte vi å ta til fots over toppen og ned til venstre gjennom steinur og ned til bekkedalen. Siste 300-400 meter er det sti og etterhvert traktorsti. Nedturen tok 45 min fra toppen. Totalt brukte vi 6,5 timer på turen, inkludert mye grubling, knoting og diskusjoner om været. Alt i alt en flott og passe utfordrende tur for to karer som ikke hadde klatret på en stund. route1995692-Salmonknuten.gpx

Jeg tenker å dra på flere helgeturer fra Oslo til Jotunheimen fra rundt februar og utover, og vil gjerne ha mer erfaring fra mer krevende turer. I vinter tar jeg toppturkurs og isklatrekurs, og skal på en lengre skitur i Breheimen i februar-tiden. Men jeg har problemer med å finne krevende turer som kan involvere litt bruk av stegjern og isøkser i området. Har også fjellski. Så jeg lurte på om noen visste om turer av dette kaliberet i området og som ville brainstorme litt. Gjerne foreslå alt, eller gi en pekepinn på hvor jeg kan lese om det, så kan man se hva som passer best til erfaringsnivået. For øvrig, hvis noen har lyst til å lage en liten helgeturgjeng, dele bensinkostnader og slikt og kjøre opp så er det også en mulighet. Jeg har ikke så mye erfaring med uteklatring med egne sikringer, men har veldig lyst til å stille opp som turkamerat hvis noen mer erfarne vil ut på tur og synes det er greit å være på led og være mentor i en stund. Tenker jeg skal ut på tur en helg i måneden.

Hei dere, Jeg håper noen kan hjelpe meg å finne frem i jungelen av jakt-radioer osv osv . Er på jakt etter walkietalkie's som skal brukes i ski-kjøring's sammenheng, men også på klatreruter, hvor man mister kompisen ut av synet. Er det noen som har noen gode erfaringer med et merke, eller kan fortelle meg hva jeg burde velge? På forhånd settes det stor pris på hjelpen.

Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

Kom over denne videoen her, som viser sikringsteknikker. Veldig kjekk film. Men i kommentarfeltet får "hand over hand" mye kritikk. Men det er jo stort sett den teknikken man ser der ute. Så nå ble jeg usikker. Er det virkelig totalt off å bruke hånd-over-hånd?

Hei! Jeg ønsker råd ifht ev kjøp av en av disse: "Exped black ice 45" vs Arcteryx alpha fl45 backpack" Vurderer å kjøpe en ny klatresekk. Har brukt en enkel eaglesekk (35 liter kjøpt på coop) på kortere turer grunnet lav pris og lav vekt og en gammel patagoniasekk på 1,5 kg. Eaglesekken er litt liten, begynner å revne da jeg laster den for hardt. Ser etter en sekk som har lav vekt, gjerne på noe bekostning av komfort, er pålitelig og holder for mange møter med fjell og stein. I fjor var vi ved Gyklingvannet ved Innerdalstårnet og pakket for flere netter. Da gikk vi opp med hver vår tungsekk med alt utstyr for overnatting pluss kiler, tau etc. Hade da en storsekk 110 liter og patagoniasekken på 45 liter som andresekk/ klatresekk og mat og vann) Siden har jeg kikket etter gram... Målet er å få en sekk som er stor nokk for klatreutstyr pluss vann og matboks og lett nokk til å ligge under lokket på en storsekk under lengre turer. Den skal og være praktisk i fjellveggen. Funnet disse to sekkene som kan være aktuelle. Er det noen klatrere på fjellforum som har erfaring av disse eller noen annen i samme størrelse og lave vekt? Er det stor forskjell i kvalitet? Ser at arcteryxsekken virker litt mindre (er kun45 liter når den overpakkes...) Er det av praktisk betydning? mvh Martin

Heia. E det noen her som har klatret gangnesaksla i sør skjomen før? Finnes veeeldig lite info om ruta. Skulle gjerne hatt mer beskrivelse av ruta, evnt bilder og tidsforbruk sånn ca. Jan v

Hei. Jeg har virkelig fått øynene opp for toppturer på ski i år. Jeg har drevet med dette i noen år, men det er først i år at jeg har oppdaget hvilken fantastiske toppturdestinasjonen Norge faktisk her. Mye vil ha mer, og jeg kjenner at jeg er sulten på å lære mer om fjellet, spesielt bestigning av fjell på vinterstid, klatring om vinteren, faremomenter osv. (Snøskred har jeg god kontroll på). Det beste er selvsagt å lære av noen ute i praksis, og det har jeg planer om da jeg neste år skal flytte til et sted med langt større muligheter for vinterekspedisjoner. Men før jeg flytter har jeg lyst til å lese meg opp på områder, slik at jeg i alle fall har litt innabords. Er det noen som har noen gode anbefalinger på bøker, hva er bibelen på dette området? Mange anbefaler denne boken men den omhandler kanskje mer tradisjonell klatring? Tar imot alle tips mot en stor takk

En helt vanlig dag på tur. Geocaching. Øyangen, Krokskogen.

Fekk æra av å sjå førpremiæra av "Sunnmøres Alpine Arv" på Volda kino for nokre veker sidan og forrige veke gjekk filmen på NRK. Ein godt laga film med storslått natur og lokale, nasjonale og internasjonale legender inkludert. Anbefalt syning på det sterkaste og lenkjar den derfor her på forumet for dei som ikkje har fått det med seg! Enjoy. https://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA50001415/15-03-2016 -Petter