Gå til innhold

Thrusthamster

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    91
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Er det noen som har gjort dette? Vanskelig å finne info om det. Flere topper det ikke er noen informasjon på nettet om at er besteget på vinterstid. Kan man bare anta at alt er gjort, eller er det noen småtopper rundt omkring som ingen har orket å gå på om vinteren enda?
  2. Nammatj med eller uten fortelt?

    Fjellheimen X-trem er også sykt tungt!
  3. Bukkeholstraversen om vinteren

    Tja det kommer an på hvordan forholdene er, om det ser trygt ut osv. Helst vil jeg prøve å gå hele, men hvis det ser for skummelt ut omgår jeg deler av den. Helst går jeg innom alle toppene. Å starte fra Spiterstulen vil vel bli en veldig lang omvei, veien er vel ikke åpen opp dit heller.
  4. Nammatj med eller uten fortelt?

    Glemte å svare på denne, men hovedbruken hadde blitt som et "base camp"-telt om vinter/sommer og til ekspedisjoner. Men jeg har sett videre på det, og tror jeg ender med å gå for Staika i stedet, siden det er et kuppeltelt med et par forværelser. Har allerede et Direkt2 som vil funke om vinteren for kortere turer. På ekspedisjoner har jeg tenkt med å ha med Staika for lavere ned på fjellet og Direkt2 høyere oppe.
  5. Bukkeholstraversen om vinteren

    Har sjekket peakbook, men ingen som har gått hele om vinteren ser det ut til, noen som har gått deler av den, evnt til Bukkehøe, i april. Litt derfor jeg lurer, hvilken retning som vil være best på vinterstid. Det mest praktiske ville jo vært å starte nordfra, også gå opp derfra, mest sannsynlig ta med et lett telt og overnatte på fjellet et sted, også resten siste dagen. Så får man nedoverbakken fra Leirvassbu tilbake til bilen ved innkjørselen til Leirdalen (med mindre veien er åpen litt lengre ned, men det regner jeg ikke med). Tenkte en gang neste måned fra lørdag til søndag, hvis forholdene ligger til rette med vær og skredvarsel.
  6. Planlegger å gjøre et forsøk på Bukkeholstraversen om vinteren, men ser ikke noe særlig til at andre har gjort det på nettet. Noen som har gått denne turen og har noen tips/triks?
  7. Nammatj med eller uten fortelt?

    Jeg vurderer å bruke fjellsport.no-rabatten til et Nammatj-telt før tiden er ute. Jeg skulle gjerne hatt et Nammatj 3 GT-telt, men lommeboka er tynn så jeg ser på Nammatj 2 nå. Fremover kommer jeg til å bruke teltet mer til vinterturer, disse kan være lange, kanskje med pulk. Men satser på å bruke det mer her hjemme i fjellet i Jotunheimen etc og utenlands som et base camp-telt. Problemet jeg ser da er at det blir litt trangt uten det større forteltet med alt utstyret. Bør jeg vente til jeg har bedre råd, eller er Nammatj 2 bra nok til at jeg bør slå til nå som det er et bra tilbud? Har ikke noe i mot å ha det trangt og smått ubehagelig, men vil helst bare gjøre et superkjøp så jeg slipper å kjøpe nytt fordi det første ikke passet.
  8. Mest høydemetere i Oslo

    Ja det kan jo også være en idé. Når jeg plottet inn at man går fra Nydalen T-bane, til Vettakollen, så Tryvannshøgda, over Kopperhaugene, til Kikut, også retur samme vei til t-banen på Frognerseteren er det 43.5 km og 1800m stigning. Tror ikke det er realistisk å fullføre det på en dag med det samme, men kan bare snu når det behøves og ha det som et langsiktig prosjekt. Men mange turer i det området som blir fine ser det ut til.
  9. Mest høydemetere i Oslo

    Sjekket det på Lommekjent men ser ikke ut til at det er så mye mer man får av det enn alternativer i Oslo. Ser ut til at det beste alternativet hittil vil være å starte fra Frognerseteren, gå opp til Tryvannshøgda, så over Kopperhaugene til Kikut, også samme veien tilbake. Rundt 30-35 km og 1500m stigning.
  10. Mest høydemetere i Oslo

    Ja det er noe sånt jeg er ute etter, noe slikt som den mest kuperte ruten i nærheten av Oslo. Kanskje det er noen områder der det er mer terreng enn andre?
  11. Mest høydemetere i Oslo

    Prøver å finne en tur på 30-40 km i Oslo-området med mest mulig stigning, men det er litt tricky. Fant denne på lommekjent, http://www.lommekjent.no/turer/947221 , men det ser kanskje ut til at det er noe feil med turen og at den egentlig ikke involverer så mange høydemetere? Jeg har ikke vært mye i det området selv. Det er vel andre muligheter slik som denne: http://www.lommekjent.no/ruter/1795025 Noen som har litt bedre kjennskap til områdene i marka som har noen scoop? Jeg har for det meste bare trasket litt rundt Sognsvann og rundt buldrene i Østmarka, har ikke gått så mye på stiene inn i skogen i Oslo enda.
  12. Har planer om å begynne med litt enkel vinterklatring (type med tau og sikringsmidler) i tillegg til skibestigningene til vinter for å samle meg opp erfaring innen dette. Er det noen tips til enkle topper for vinterklatring? Type grad M2 eller liknende. Har sett at Siluetten på Skogshorn er en kandidat, men ellers er det vanskelig å finne.
  13. Erfaring for klatring i Jotunheimen

    Jeg har en del erfaring med trad nå men det ser ut til at noen jeg skal klatre med er litt uerfarne. Jeg tenkte å finne en ryggtravers med litt klatring der man må sikre litt så vi blir erfarne med å bevege oss og sette kiler med teknisk klatring i høyfjellet. Er Knutseggen bra for dette? Er det andre muligheter? Skagastølsryggen virker litt for lang og vanskelig å baile fra om ting går i dass. Austanbotntraversen? Kommer ikke på flere.
  14. Erfaring for klatring i Jotunheimen

    @herrlarsson med "Gjende Sør" hva mener du da? Har føreren. Grunnen til at jeg nevnte Storen var at nordvestveien var gradert 3+ og Søre Dyrhaugstind fra Bandet er gradert 4- via letteste vei. Men vil gjerne klatre hva som helst som er innenfor mitt nivå (leder iallfall 4- greit). Har hørt noen si at man helst skal klatre en grad under det man prøver på i Jotunheimen, men vet ikke om det gjelder sport eller ikke. Har klatret noen-og-40 ruter til sammen utendørs hvis man inkluderer sport og is. Har brekurs også. Når det gjelder vær og vind tror jeg mer erfaring ikke vil ha noe å si. Både jeg og klatrepartneren har vært mye ute i dårlige forhold i høyfjellet før, men spørsmålet er heller hvordan klatremessige utfordringer påvirker dette.
×