Gå til innhold

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for emneknaggene 'møre og romsdal'.



Flere søkevalg

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Marker Groups

  • Members

Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
    • Info fra ledelsen
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinter inkl. brevandring
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turtips og turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
    • Barn på tur
    • Turtips
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Helse på tur
    • Foto
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Åpne hytter
  • Prosjekt: 12 måneder
  • Elbrus 2015
  • Turgruppe Bergen

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Categories

  • Intervju

Categories

  • Medlemmenes egne videoer (friluftsliv)
  • Gode friluftsvideoer fra andre
  • Gjør det selv - videoer
  • Dyrefilmer
  • Instruksjonsvideoer - forumet

Kalendre

  • Fjellforums kalender

Fant 22 resultater

  1. Kart over ruta jeg gikk Har hatt en plan om å ta Furunebba nattestid helt siden jeg gikk Fulånebba nattestid for endel år siden. Men en kombinasjon med stjernehimmel, helst litt under halv måne, soloppgang med høstlys, nysnø på toppene og sol til utpå dagen er noe som ikke skjer så ofte men nå så det ut som jeg fikk en sjanse igjen. Det skulle regne ganske mye i Sunndalen fram til kl 23.00 på fredagskvelden så jeg kjørte fra Trondheim i den tiden og hadde som mål å starte å gå fra Hoåsbrekka før kl 02.00. Estimert tid til toppen er rundt 4-5 timer, men jeg var svært spent på snøforholdene høyt oppe etter det store snøfallet forrige helg. Om alt klaffet veldig bra kunne Kongskrona også bestiges med det samme, men det var nok ganske usannsynelig da jeg verken hadde med ski eller truger. Så mitt mål var iallefall å nå Furunebba til soloppgangen. Da jeg kjørte neddover Sunndalen ble det plutselig så mye lys på himmelen i vest, noe jeg var redd for at var ett mye kraftigere månelys enn planlagt. Jeg ville ha under halv måne for å få det lyse jeg vil ha, for mye månelys ødelegger nattbilder slik at jeg ikke får den stjernehimmelen jeg trenger. Ikke lenge etter økte lyset på og det var ett nordlysshow på gang i vest, ikke lyset fra en alt for sterk måne. Stoppet på Romfo i noen minutter for å se på fargene. Nordlyset varte ikke så alt for lenge før det gav seg igjen, så kl 01.40 gikk jeg fra bilen ved Hoåsbrekka. I lufta var det 12c, så det ble lett antrekk hele veien opp til postkassa ved Fossa (920m). Her lå det snø, men den hadde smeltet en del den siste uka. Men det lå noe mer snø enn det jeg trodde, så det var klart at det kom til å bli en krevende tur videre oppover. Fulgte skisporene fra de som hadde vært ute på sin første topptur for sesongen forrige helg innover mot Skorgvatnet før jeg tok av over elva Skorga og oppover mot Vinnufonna. Nordlyset herjer nede i Sunndalen Fortsett litt lett nordlys mens jeg gikk opp av Sunndalen Innover mot Skorgvatnet med Hoåsnebba i bakgrunnen Vinnufonna med en av Vinnufjellet's 1578m topp Sør for Sørøstre Vinnufjellet lå det såpass mye snø at mye av ura var helt dekt med ett teppe av snø. Desverre var ikke snøen bærende i det heletatt så herfra begynte den virkelige jobben med å komme seg til topps. Det ble flere fall mens ura under ble bare grovere og desto nærmere Vinnufonna jeg kom. Fikk krysset elva Vinnu som nå var redusert til en bekk og fortsatte opp mot Furunebba. Fikk kommet meg helt utpå kanten for å se ned i dalen på 1240m. På tur ned til ei større steinblokk som hang litt utfor kanten (perfekt for bildetaking) falt jeg halvveises neddi ei ganske stor sprekk som lå gjemt under snøen 6-7m fra kanten. Dette blir vel ett rimelig heftig ras om ikke så alt for mange år ettersom sprekka tydelig hadde utvida seg ganske mye den siste tida. Fulgte kanten litt oppover til noen småtopper på 1350m og tok ett bilde her mens lyset i øst var på vei. Jeg hadde nå brukt fem og en halv time opp hit, godt over en time mer enn normalt. Snøen var på rundt 40cm her og jeg sank helt ned og gjerne mellom noen steinsprekker på hvert 3 skritt. Slitsomt! Nådde toppen etter 6 timer og rakk det rimelig akkurat til soloppgangen. Sunndalen sett fra 1240m Sunndalen sett fra 1350m Endelig på toppen, fram med litt sukker mens mens man venter på sola Flott oktoberlys denne dagen. Klingfjellet midt i bildet, Hoåsnebba til venstre Kalknebba med Nordre Slotthøa i bakgrunnen Boka som lå i postkassa på Furunebba hadde ligget der siden 1979 så det var artig å se litt i den. Fram til nå hadde det vært helt vindstille, men på toppen slo en kastvind inn i ny og ned og de var relativt kraftige. Yr hadde sendt ut obs-varsel for hele Møre og Romsdal og Trøndelag for vindkast på 25-30m/s men så mye vind ble det aldri. Etter en god pause på Furunebba med brødskiver, vann, brus og smågodt gikk turen til Søre Vinnufjellet, en topp på 1578. Hadde litt lyst til å fortsette opp mot Søre Kongskrona for å ta den med det samme, men den får stå til en annen gang. Returen gikk rett ned i bratt lende fra Søre Vinnufjellet til Vinnufonna. Selve breen har mange store sprekker som akkurat hadde blitt dekket over av nysnøen så jeg holdt meg helt inn til kanten. Her var det mye snø, men jeg nådde aldri ned til stein så det var noe lettere enn å gå over ura samme vei som opp. Det skulle likevel ta ganske mye tid å gå tilbake da jeg valgte ei rute litt lengre nedenunder ura som lå under Sørøstre Vinnufjellet. Lettere å gå her, men flere høydemeter enn å gå tvers over ura som jeg gikk på turen opp. Tok ett kvarters powernap på lyngen ved Fossa før returen ned til bilen. Godt å få hvilt beina på kjøreturen hjemmover, skulle tro man hadde gått både lengre og flere høydemeter enn anvist etter en slik nysnøtur. Panorama mot vest med Sunndalsøra nedenfor Hovsnebba Dronningkrona (1816m), høyest i Vinnufjellene Tettere skydekke kom og gikk gjennom dagen og gav noen spennende lyssettinger Ser både varmt og idyllisk ut nede i dalen Vinnufonna sett ovenfra Store og Nordre Trolla Detaljkart over ruta jeg gikk
  2. Grytidlig start på tur til Tåga/Såtbakkollen da noen timer med sol skulle passere området rundt soloppgang. Senere på dagen skulle vinterens første store snøfall starte. Kjørte fra Trondheim kl 02.00 og gikk fra Fale Bru litt etter kl 04.00. De siste skyene var i ferd med å passere og stjernene kom fram. Temperaturen lå på rundt 10c så det ble en varm start de første 900m til to hytter som ligger under Smørklimpen. På litt over 1400m kom sola opp og jeg fikk en flott soloppgang mens jeg gikk opp mot Såtbakkollen's første topp. Turlengde: 9 timer | Distanse: 19.0km | Høydemeter: 1885m Start fra: Parkeringsplass under Fale Bru i Sunndalen Utsikt ned Sunndalen En pinakkel på Drivhjellhammaren som jeg har sett på i en årrekke nå Sollys på Dordinakkan og Kaldfonna Store Trolla og Østre Trolla Skardsfjellet Store Trolla, Skardsfjellet og nordvestover mot Tustna Tustna-topper med vindmøllene på Smøla bak Turen over Såtbakkollene gikk radig. Lettgått og med fin utsikt hele veien over eggen, mens det smalnet til mot det markante skaret ca. halveis. Skaret kunne by på ganske enkel men artig klyving på begge sider. Utsikten fra både eggen og spesielt toppen av Tåga var svært vid og imponerende. Selv om man ikke fåt ett like luftig bilde som fra Store Trolla ser man til gjengjeld omtrent alle små og store topper i hele Trollheimen herfra. I sør lå det skyer så Snøhetta var bare delvis synlig innimellom. På en klar dag her ser man Galdhøpiggen og Glittertinden lengst sør. Hadde vært fint å sovet under åpen himmel på den her enga Såtbakkryggen Ved V-skaret Skjorta mellom Store og Nordre Trolla Ett panorama fra toppen av Tåga Snøhetta såvidt synlig Den ene av de to flotte fossene man passerer i Navardalen Ruta jeg gikk vises i mørkerødt. Kartet er fra 1879. Copyright: Kartverket
  3. Gårdene på Skår med fjellet Skårasalen ovenfor sett fra Lekneset Var så heldig å få være fjellfører på Sunnmøre fire dager på rad da været var på sitt beste i slutten av september. Alle turene gikk til Store Brekketinden (1578m), ett fjell som ligger like ved den mye mer kjente Slogen øst for Hjørundfjorden. Sammenlignet med Slogen er Brekketinden ett mer krevende fjell. Mens selve turen opp til Slogen fra Øye egentlig ikke byr på så mye mer enn mange høydemeter til beina byr Brekketinden på både lang avstand, mange høydemeter, isbrekryssing, krevende klyving og litt enkel teknisk klatring. For min del ble dette en virkelig flott avslutning på førersesongen. Av rundt 30 førerturer til høyere fjell i Jotunheimen i juli, august og september gikk 25 av de i elendig vær. Siden jeg kom hjem fra Canada i juni hadde jeg fått brukt shortsen på kun en tur, fram til disse fire turene. Været var knallbra samtlige dager og jeg fikk trygt ført ti gjester til en topp som kan skryte på seg en av de bedre utsiktene i Sunnmørsalpene. Slogen sett fra Sæbø Kart over rutene jeg gikk Jeg brukte Langsæterdalen og Babostaddalen som start alle fire dagene. Ett annet alternativ er å gå fra Øye og opp til Patchellhytta, da blir turen kortere i avstand men med 400 høydemetre mer enn å starte fra de to andre dalene. Etter min mening er det finest å gå opp fra Langsæterdalen. Geithornet, Slogen, Vellesæterhornet og Brekketindene ser alle svært så spisse og spektakulære ut mens man går innover denne dalen. Å gå fra enten Habostadsætra eller Liasætra er to kilometer kortere, men byr ikke på slike spektakulære omgivelser som Langsæterdalen. Hver av turene var på fra 16.5-18.5km med rundt 1200 høydemeter. Det som er fint med turen opp Store Brekketinden er at den byr på mye variert fjell, man får god bekjentskap med type sti-i-dalen-vandring, stor ur, løs ur, isbre og spennende klyving i utsatt lende. På illustrasjonen nedenunder ser du detaljene videre mot selve toppen med de tre største utfordringene man møter fra man forlater breen og opp. Det ble brukt tau over breen da man forserer flere større sprekker som enda ikke hadde kommet helt frem. Det lå fortsatt mye snø på breen etter den kalde sommeren. Videre opp ble det brukt tau på tur opp og ned de tre utfordringene som du ser i illustrasjonen. Det ble også sikret med tau hele veien opp fra 2+ hammeren til toppen. Nysetvatnet med Store Brekketinden til høyre Slogen og Sørlige deler av Brekketinden Bildet ovenfor tok jeg fra en pinakkel (klatring grad 5/6) like sør for selve toppen. Store Brekketinden ligger til høyre i bildet. Normalruta opp til toppen går fra skaret og rett opp på venstre side. Fra skaret og opp er det ca 60 høydemeter til toppen, men det er her de største utfordringene ligger. Bildet under er tatt ved Skaret med utsikten nord og vestover. Pinakkelen bildet overnfor er tatt ifra ligger til venstre i bildet. Klyvinga og klatringa opp siste stykket Panorama fra toppen Slogen (1564m) og Jakta (1588m) bak. Folk på toppen av Slogen Stien til Patchellhytta i Langsæterdalen. Slogen til høyre.
  4. Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.
  5. Klatrepartner

    Hei Søker klatrepartner/turkamerat til tinderangling og topptur I Rauma (og omeng). Ganske fersk, men ikke redd for nye utfordringer. Har prøvd meg på turvenn.no, dessverre uten ønsket resultat.
  6. Til Ågottind (1526m) og Bjørktinden (1584m) på østsiden av Eikesdalsvatnet Parkerte ved en stor parkeringsplass ved Fløtaelva og gikk opp sør for elva. Fulgte en gammel traktorvei ett par hundre meter oppover til stigningen ble brattere. Mye krattskog med ett dyretråkk, noen ganger godt synlig, andre ganger helt borte. Fulgte ryggen oppover til tregrensa hvor jeg havna utpå kanten av stupet. Skrudde mot øst på glatte bergflater som var nokså fuktige enda etter noe regn natta før. Langt å skli ned her om det skulle skje! Dyretråkket forsvant også ved tregrensa. Tok av meg godt over 10 flått på tur opp de første hundre metrene så det blir en storsjekk til kvelds! Gikk over i noe ur og tørv før jeg kom opp til bergveggen og måtte fortsette langs en rampe mot sørvest. Her var det en slags sti som endte i en varde som markerte at her skulle jeg klyve opp. Fulgte så 4-5 varder opp ett brattere stykke før det igjen ble gjevnt oppoverbakke til jeg kom opp på en topp som jeg først trodde var toppen ettersom det var her varden sto. Det var en fortopp. Herfra ble det luftig! Gikk over ei liten egg og opp på selve toppen og nøt utsikten derfra i en times tid. Var ei bok her som først måtte tørkes i sola før jeg kunne skrive meg inn. Var ikke mange navn i den boka og jeg var årets første (nr 4 de siste tre åra). Så fortsatte jeg ned mot Bjørktinden. Her ble det til tider svært så luftig! Masse forskjellig klyving ned hamrer, noen med masse gode tak, andre med masse løse tak på skumle steiner som venter på å havne neddi Eikesdalsvatnet, andre steder helt uten gode tak. Snudde på en av de, og fant etter hvert en omvei ned på østsiden og så opp på eggen igjen. Kom meg opp til en liten topp (S1) før jeg fortsatte over 3-4 små 5-pf'ere med enda mer spennende og luftig klyving til den siste lille toppen (S2) før skaret som markerer skillet mellom Ågottind og Bjørktinden. Ned i skaret og opp mot Bjørktinden var det lett klyving, men noe rasutsatt med farlig løse steiner av store størrelser. Kom meg opp til varden på Bjørktinden som sto på en fortopp. Herfra ble det flatt til selve toppen som fortsatt var dekket av noen meter med fonnesnø. Nedturen på østsiden av Bjørktinden ned småskummel ur med svært mye løs storstein. Kom meg endelig på snøen og løp/surfa meg helt ned til 800m på 'rekordtid' før jeg gikk inn i tregrensa og fant igjen stien som jeg fulgte tilbake til bilen. En fantastisk tur, noe av det mer spektakulære klyvinga i ett så luftig fjell jeg har gjort og elsket profilen til Ågottinden på ett pungt mot Bjørktinden hvor Ågottinden ser ut til å henge litt ut over Eikesdalsvatnet! Ruta jeg gikk. Flott dag skal det bli! Foss i elva som kommer ned fra Fagerbottvatnet Panorama fra øverst på denne rampen som brukes. Mellom fortoppen og hovedtoppen (t.v.) Utsikt mot øst fra hovedtoppen Blir fort en times klyving med høy luftighetsgrad hele veien over fra Ågottind til Bjørktinden som bilde viser! Beste profil av Ågottind jeg klarte å se fra eggen! Rått fjell! Fortoppen, hovedtoppen og S1 Litt annen profil av Ågottind Opp mot Bjørktinden Romsdalstinder (Venjetindan, Kvanndalstindan og toppen av Store Trolltind) Breifonntinden (1736m) på vestsida av Eikesdalsvatnet. Kleneggen (1964m), høyest som var synlig i området. Zoom på Mardalsfossen fra Bjørktinden Retur på snøflanker ned østsiden Flott lavsol! Ågottind i dagens siste lys
  7. Luftig på Hovsnebba

    Planen var å ta en siste randotur til Okla, håpet var at det fortsatt lå snø i bekkedalene ned mot Storlidalen, men nei da, der var det smaltet helt opp til 900m. Etter å ha sett på kartet i noen sekunder å vurdert Sandåhøa kjørte jeg ned i Sunndalen, bestemte meg i å prøve meg på Klingfjellet til fotts. Men i farta nedover dalen ble det fattet en besluttning på å ta en retur til Hovsnebba å prøve å utforske litt mer av de småtoppene/hamrene vest for hovedtoppen. Tok 4 timer å gå/klyve opp til den første fortoppen vest for hovedtoppen, derfra ble det luftig klyving over ei egg til V3-toppen før det ble enda luftigere klyving ned til to 6-7m høye pinakkler som henger nedenfor (pinakklene Tande og Rebekka). Den øverste (Tande) av de to trengs heftigere klatreerfaring enn det jeg har + sikring, men den nederste hamren (Rebekka) passet meg perfekt! Etterpå ble det en halvtimes pause på toppen av Hovsnebba i solsteiken før returen ned til bilen. Utrolig lite snø ned her, omtrent det samme som da jeg gikk opp 20 mai 2013. Sunndalsøra sett fra 580m Posering på pinakkelen Rebekka Panorama fra Hovsnebbas høyeste topp, 1554m. Lite folk å se, men de med vinger trivdes i mitt selskap!
  8. Ble storeslem i helga, til meg å være etter en to uker lang og grov forkjølelse! Kjørte direkte fra jobb ned til Verma noe som tok 6 timer pga. rushtraffikken som virkelig har blitt forverret nå etter sommeren her i Trondheim. Ble en stjerneklar natt i teltet ved Mardalsvatnet før turen gikk mot Hauduken på Lørdag. Gikk opp til Indre Haudukvatnet, så opp mellom Hauduken og Rangåtinden før jeg gikk rett opp ura til Hauduken. Fin utsikt fra toppen, Breidfonntinden's profil ser veldig flott ut, hadde gjort seg om den var tusen meter høyere! Gikk så traversen over til 1719m toppen, som bydde på luftig klatring ned på østsiden før jeg måtte opp og over på vestsiden for å komme meg videre nord til 1719m toppen. Eggen over til Breidfonntinden var fin å gå på, men kan lett bli glatt da det var en del mose her. Noen luftige partier her og der, men disse klyves greit over. Den siste klyvinga opp til Breidfonntinden var også mye lettere enn det det potensielt så ut som fra litt avstand. Totalt ble denne turen på 21km fordelt på 8 timers gåing/klyving/usikkerhet og pauser! Men dette var ikke nok, yr meldte om stor sol også på søndag så da gikk turen opp på Store Trolla. Brukte vel 9 timer på tur/returen inkluder to pauser på 45min ved postkassa på 900m og på toppen. Og Store Trolla var like luftig som forrige tur, desidert den luftigste toppen her i området! Toppers helg, men fikk tilbake forkjølelsa på mandag, som pr. idag har utviklet seg til en bihulebetennelse! Utsikt fra Breidfonntinden, se større bilde her! Eikesdal sett fra Breidfonntinden Ekorn på topptur, bilde tatt i Sunndalen På vei opp Store Trolla, snart opp på toppen Episk utsikt i alle retninger fra toppen! Her mot nord, vest og sør. Se stort bilde!
  9. Hei Er på utkikk etter anbefalinger på varme sokker. De skal brukes til turer på vinteren, brevandring og isklatring. Fint å høre tips på tåvarmere og annet utstyr for å unngå å fryse på føttene også. På forhånd takk.
  10. Tenkte jeg skulle prøve meg på en liten turrapport etter en tur som jeg har sett frem til en stund nå. Ikke at det er en spesielt lang tur, men jeg måtte finne en ledig fredag slik at det ikke er noe stress om jeg vil slappe litt ekstra av dagen etterpå. Under legger jeg ut et kart som viser ruten som jeg tok opp. Turen til Aurdalsnibba startet for meg ved utgangsdøren til leiligheten min, for selv om det er mulig å kjøre bil helt til foten av fjellet ville jeg gå hele veien. Etter å ha forlatt byggefeltet la jeg på vei innover Vikedalen, og etter rundt 20 minutter kom jeg til den første stigningen på turen. Jeg tok meg oppover en forlatt traktorvei, og deretter fulgte jeg sansene gjennom skogen og over et stort myrete område som ligger mellom Fagrefjellet og Borgundkollen. Her er jeg under et misslykket forsøk med selvutløser og mobil plassert på bakken. Jeg fant etter en stund en gammel og gjørmete sti som endte på en stor sæter, og for enkelthets skyld følgte jeg grusveien derfra til jeg kom til foten av Aurdalsnibba. På bildet under ser dere den snødekte toppen til venstre. Turen hadde hittil tatt rundt 2 timer, og i følge mitt "tidsskjema" hadde jeg god tid. Jeg fant etter hvert et skilt som markerte starten på stien som gikk opp mot toppen. Når jeg kom til Kollane, som var ca halvveis opp mot toppen fikk jeg se litt av utsiken som ventet meg lengre oppe. Jeg fortsatte oppover, og når jeg etter en stund sto på Nibba fikk jeg øye på den snødekte toppen i bakgrunnen. Snøen ble etter hvert så dyp at jeg måtte til med gamasjer. Jeg fulgte stien så godt jeg kunne, men noen hadde heldigvis vært der etter snøen falt, så det var mulig å se spror som jeg kunne følge. Når jeg endelig nådde toppen etter 1,5 time ble jeg møtt av fire relativt store varder, og ikke minst en helt utrolig utsikt. Synd at jeg ikke fikk plass til speilrefleksen i sekken! Etter noen tapre forsøk på gode bilder meg mobilen var det på tide å snu før det ble mørkt. Turen ned og hjem er ikke så spennende, så jeg tror det holder. Her er noen bilder fra toppen! Jeg regner egentlig at de fleste syns dette er kjedelig lesestoff av den ukjente Kontorstolen, men om noen faktisk gidder å lese setter jeg pris på en tilbakemelding.
  11. Fotturer i Volda/Ørsta

    Hei! Jeg har prøvd å gjøre lit research på nettet, men savner en skikkelig god guide til turer i området. Jeg er nyinnflyttet i Volda, og trenger sårt tips til fine fotturer. Korte og lange, bratte og mindre bratte. Jeg har ikke bil her, så at de er lett å komme seg til uten er topp! Har noen anbefalinger til meg? Jeg har vært på Rotsethornet, Liadalsnipa og oppe ved Dinglevatnet og Botnasætra, så dere skal slippe å anbefale disse:)
  12. Sunndalen Walkabout

    http://olsendriver.b...-walkabout.html
  13. Ved Liasetra

    Fra albumet Habbostaddalen (patchelhytta)

    En tur inn til Patchellhytta!
  14. Skal dra på sykkeltur i august. Romslig med plass i tilhengeren, så telt, gourmetkjøkken utstyr og fiskestang skal være med. Dagsetapper på omtrent 50-100 km, alt avhengig av vær og terreng. Skal dra alene, så litt med folk her og der kan sikkert være koselig. Jeg vet om de såkalte 'nasjonalruter' på slf.no men er mildt sagt ikke så imponert over disse, for jeg antar at det kan være alt for mye (turist-)traffik på de fylkesveiene som rutene går på. På papir i alle fall. Det er, rart nok, også lagt ut slike "sykkel"strekninger på selve E39, noe som slett ikke kan være meningen til en avslappende sykkeltur! Ser for meg en tur blant rasende godstraffikk og slik. Gjerne si ifra om jeg tar feil her. Foretrekker en tur langs både fjord og fjell, siden oss mangler det første her i Oppland Tenkte litt på midt-Norge vest området, altså Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. Noen som har tips utfra tidligere erfaringer/ekspedisjoner? Rolige 'bakside' veger tilrettelagt for sykkelhenger? Teltplass? Utrolige campingplasser med kjempeutsikt over fjord eller mot bre? Skjulte perler? Takk!
  15. Var på ute på årets første telttur sist helg, sammen med kpl her på forumet. Vi gikk til et område i min hjemkommune hvor jeg aldri har fisket, bare gått på rypejakt. Håpet var at vannene skulle huse fin fisk... Først bratt oppstigning til Amerikavatnet på 507 moh hvor vi slo leir på fredag. Gikk dagstur på fiske og en "topptur" til Amerikabruningen 680 moh på lørdag. Fisket? Det var ikke all verden, bare småfisk. Legger ut noen bilder fra turen. På tur opp: Utsikt tilbake: Straks fremme til vannet: kpl slår leir: Hjemmet mitt: Hva passer bedre enn amerikansk gryte til middag: Kveldsfiske: Vandring: I følge kartet et lite navnløst tjern: Lillauren funket godt: Jeg nyter utsikten: Teltene kan med godvilje ses nede ved vannet: På toppen av Amerikabruningen: Glemte smøret hjemme, så det ble kokt fisk til kvelds: På tur hjem: Blir å jakte etter storørretene i andre vann neste gang
  16. Jeg og en turkamerat skal snart prøve oss på et "sinnsykt" forsøk på å klare syvtoppsturen på Tustna i Aure kommune på Nordmøre, frem og tilbake. Altså 14 topper. Denne turen blir populært kalt "seven peaks nightmare" og går ut på å gå alle de sju store fjellene i gamle Tustna kommune, på helst under 24 timer. For den "vanlige" mann er dette tøft nok. Jeg og min turkamerat gikk den på 10 timer og 15 min for 2 år siden. Så fikk vi den syke ideen om å klare den doble distansen og høydemeter. Det er ca 3400 høydemeter èn vei, altså ca 6800 høydemeter frem og tilbake. Er det noen som vet om tøffere turer som er gått på Nordmøre noen gang? Det hadde vært moro å høre om det i tilfelle. Fortell gjerne om andre turer med mange høydemeter i andre landsdeler også.
  17. http://www.adressa.n...icle3189882.ece En jervtispe og to valper felt i Oppdal Statens naturoppsyn mener dette er de siste jervene i Trollheimen. Ei jervtispe og to valper ble onsdag avlivet i et område mellom Gjevillvassdalen og Storlidalen i Oppdal. - Hele Trollheimen er et prioritert beiteområde. Når det ble påvist jervyngling der, så måtte de felles, sier Lars Olav Lund i Statens naturoppsyn (SNO) adressa.no. Jervtispa var 8, 8 kilo, og virket å være et ungt dyr siden den ikke hadde slitasje på tenner eller klør. Begge valpene var tispevalper på henholdsvis 2, 8 kilo og 3 kilo. Fant spor i snøen Det var skiløpere som fant jervsporene i snøen og varslet Direktoratet for naturforvaltning. Lund og flere andre fra SNO dro deretter inn i området Storhornet og Okla i Oppdal og fant de tre jervene. - Jerven er i stadig bevegelse og har ikke et fast tilholdssted på denne tiden av året. Derfor hjalp det oss at det fortsatt var snøforhold på fjellet slik at vi kunne følge sporene. Vi fant de tre jervene i et dagreir, sier Lund. De siste jervene SNO har ikke grunn til å tro at det er flere jervynglinger i Trollheimen. - Hannjerven som kan være opphavet til de to valpene ble trolig felt underlisensjakta i vinter. Vi har ingen mistanke om at det er mer yngling i området, sier Lund. De tre felte jervene ble fraktet til NINA for nærmere undersøkelser. Der vil det bli tatt DNA-prøver som vil vise om den jerven som ble tatt i vinter faktisk er opphavet til de to valpene. Tragisk sak egentlig - hva mener dere? Jeg er ikke kjent med rovdyrproblematikken i Trollheimen, men Trollheimen er stor - og det burde være plass til jerven også.
  18. Er det forsvarlig å gå til beins fra gjevilvasshytta til trollheimshytta nå i helga? Eller er det fortsatt for mye snø til det?
  19. Mørk augustnatt

    Regnet trommer lett på teltduken på mitt Ringstind 2, jeg ligger i soveposen og har det godt og varmt, klokka er midnatt. Augustnatta er varm og mørk. Jeg har nylig stekt en halvkilos ørret og spist sammen med potetmos. Jeg er alene på helgatur til favorittvannene mine. Jeg dro rett etter jobb, var innom hjemme, skiftet tøy og rasket med meg den ferdigpakkede sekken. Jeg gikk opp til vannene på halvannen time, de ligger på nesten 700 meter og er sjeldent besøkt av folk, da sambygdingene er mest opptatte med å springe på fjellene i konkurransen "4-fjell". Å delta der gir vist status på facebook, og nede på kafèen, der de skryter over hvor spreke de er. Jeg slo opp teltet, spiste et par brøskiver og gikk i gang med å fiske. Nord for vannene er det fjell og bratt ned til sidedalen, jeg ligger i posen og tenker på skjebnen til ei jente som gikk seg fast på saueleiting der for mange, mange år siden. Hun omkom. Jeg vet ikke om hun ramlet ned, eller om hun frøs eller sultet i hjel. Jeg ligger å tenker på den triste skjebnen til søvnen tar meg. Etter en stund bråvåkner jeg, sansene er skjerpet maks! Jeg setter meg opp og lytter. Det er helt stille, fjellrypene som rapet villig da jeg sovnet er nå stille... Ikke regner det lenger, det er total stillhet. Og med ett merker jeg det. Jeg regelrett kjenner det på kroppen, et nervær, en ondskap, og følelsen vokser seg bare sterkere og sterkere. Panikken griper meg og jeg stormer ut av teltet, og der.... Jeg bråvåkner i min egen seng, jeg er helt kald, jeg har gåsehud fra hårfestet og ned til tærne. Følelsen av uhygge sitter i kroppen lenge, men jeg sovner igjen etter en stund. Dette drømte jeg i natt og følelsen av uhygge sitter i kroppen enda nå, mens jeg sitter å skriver dette. Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å skrive og fortelle, så denne "historien" kunne blitt beskrevet så uhyggelig og virkelig som den føles....
  20. Forholdene i Romsdal

    Har lyst på en tur til Hornet, Venjetind og Romsdalseggen i første halvdel av juni. Noen som vet noe om snøen har gått her? Skal gå alene så jeg vil helst ikke ha for vanskelige forhold.
  21. Heisann! Har noen erfaringer å dele? Hvordan er snøforholdene nå, i området Pyttbua, Puttegga? Er det mulig å starte fra Vakkerstøylen, eller er det for seint..? Vi har ingen erfaring med Tafjordfjella på ski, tar gjerne imot tips om ev. andre ruter med sikkert føre! På forhånd takk for svar - Tone
  22. Et helgebesøk til Pyttegga vinterstid blir lett et stort tiltak for oss østlendinger, selv for ivrige toppbestigere, og det blir lett til at tiden en sitter i bil overgår tiden en rekker å gå på tur. Likevel, når helges tur skal oppsummeres: det var jammen verdt det! En knallbra værmelding (om enn litt kjølig) for hele helga i slutten av januar satte fart på planlegginga. Fylkestoppen i Møre og Romsdal, som bare mangler 1 meter på å bli mer eksklusiv i noen samleres øyne, sto på prioritert liste for året. Med overnatting på Pyttbua skulle det være en overkommelig helgetur, selv med Bagn i Valdres som utgangspunkt. 5 timer tok bilturen en tidlig lørdag morgen, og litt etter Bjorli tok vi av mot Brøste. Herfra var det greit å kjøre 5 km til en p-plass (20kr døgnet her), men lenger var det ikke brøytet vinterstid. Denne p-plassen har gps-koordinatene 32 V 451573 6904680 og ligger på 708 m. Sommerstid går (bom)veien helt inn til Tunga, så vi fikk 9 km ekstra på ski. Terrenget var flatt, med svak helling oppover nå og da, og føret isete og hardt. Vi fulgte scooterspor innover, og undret oss over voldsomme mengder hundemøkk. Det viste seg i ettertid at området er yndet turterreng for hundekjørere. Vi ble selv overrasket på returen da et hundespann brått var like bak oss, og raste forbi. Toppene og fjellryggene rundt lå badet i vintersola, og det var ille å gå en så lang tur under skyfri himmel uten å få annet enn sporadiske streif av sol! Og da Karitind majestetisk og ruvende dukket opp, rykket det i go’foten; den liknet den reneste Himalaya-toppen som pekte til værs. Vi skjønte også etter hvert at vi kom til å få en liten kamp med klokka, skulle vi nå fram til Pyttbua før det mørknet. Med start 12.30, og totalt 17 km (og 450 meter stigning), ble det i alle fall en utfordring for Ole-Johan på 12, som ikke hadde gått med sekk før. Likevel, guttene gledet seg fælt til å komme fram og fyre i peisen og spise god mat. Kl 17.20 – akkurat i det mørket senket seg, nådde vi hytta, som alt var god og varm, fordi tre besøkende fra Molde allerede var der. Pyttegga Pyttbua er DNTs selvbetjente hytte strategisk plassert like øst for Pyttegga, og var et ypperlig utgangspunkt for oss neste morgen, som opprant med like flott vintervær. Minus 10 og litt vind om morgenen ble en litt kjølig start, men så snart vi kom opp i solhellinga, med skifeller og solbriller på, kunne vi kaste jakka. Det var reneste påskestemningen! Guttene koste seg, og det gikk ganske raskt (1 time) opp vestover i sørflanken til Pytteggenden på 1500 meter. Her oppe flater egga ut, før den reiser seg bratt opp mot slutten. Særlig slutten så ekstra spennende ut på avstand, for vi hadde ikke stegjern med… Humøret var på topp, for vinden avtok og utsikten tiltok. På 1850 meters høyde parkerte vi like gjerne skiene, og med stavene tråkket vi oss rett opp den siste bratta på passe hard snø. For en utsikt! Jeg lar bildene tale istedenfor å skrive noe her, men det var mange kjenninger fra en uvant vinkel, og fra en uvant årstid. 2000-metersmerket på varden var så vidt synlig, og vi samlet oss på toppen av varden og tok bilde med selvutløser og kamera på stativ. Telelinsa ble også plukket fram, for denne fotoseansen var godt planlagt. Over havet i vest lå skyene tett, men ellers var det kort og godt en eventyrlig stemning! 3 timer hadde vi brukt opp, og skifellene skal ha stor takk for det! Lang retur Retur og nedtur er nært beslektet, men når et høydepunkt er nådd, går det vanligvis lettere å arbeide seg nedover. Vi rev oss løs fra utsikten, og gikk/skled ned til skiene, og fulgte samme rute ned igjen til Pyttbua. Det gikk fort – 1,5 time, så vi valgte å fortsette helt tilbake til bilen igjen – ytterligere 2,5 timer. Det ble litt kaldt på slutten (minus 11 nå), men mer utfordrende var 5 timer i bil på kvelden tilbake til Valdres, etter en hel dag på tur!
×