Søk i nettsamfunnet

Hvor kaldt kan det være ute før jeg må bruke vintergass til turkjøkkenet?

Selger sier at der er overgang for nettopp dette og at det skulle ikke by på noen problemer. Jeg snakket også en halv time med en gassprodusent (et norsk selskap jeg akkurat nå ikke husker navnet på), fordi det er så mye om og men på dette feltet. Jeg lurte i første omgang på om det lot seg gjøre å isolere de vanlige gassflaskene som selges. Dette fikk jeg til svar fra produsenten: Vintergass er bare en gimmik og har veldig lite med sannheten å gjøre. Det blandes i alle mulige retninger, og gir de fanzy navn for å selge. Så skjer det neste, de skal ha ned prisen... Da blander de ut propanen enda mer. Du kan da oppleve at det plutselig ikke vil brenne mer, men flasken inneholder mye væske ennå. Dette er utblandet, ubrennbar væske sa han. Deretter tipset han meg om å prøve ren propan og ga meg retningen til denne nettsiden. Jeg takket for opplysningene og svarene jeg lurte på, ringte firmaet som leverer dette. Han kunne fortelle at dette er gassen som produsenten sendte meg etter. Flasken er kraftigere og tyngre, fordi det er ren propan. Men med overgang til prennere for tur, skulle dette gå utmerket. Så derfor har jeg tenkt å prøve dette, da både firmaet OG gassprodusenten sier det samme. At dette går fint, men det er dyrere og tyngre. (edit: Det ble kanskje feil å si «produsent», men det var LPG Norge jeg snakket med)

Jeg tror noe av trikset er å passe på å ikke brenne av propanen i boksen, det vil si brenne med boksen rett vei minst mulig, for når butanen er væske er mesteparten av dampen i gassboksen propan, og det er denne som skaper trykk når det er svinkaldt. Brenner du opp den får du ikke ut resten. Det er fristende å si at det beste er å fyre opp med gassboksen opp ned, men pass på, for du vil få høye gule flammer før brenneren blir varm, akkurat som med forvarming av bensin- og parafin-brennere. Randulf Valle har forøvrig testet litt (vær obs på at Primus vintergass er noe annet enn det som ofte kalles vintergass som er butan med høyt innhold av iso-butan, primus sin gassboks har som artikkelen viser papir inni boksen): https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

Går for gass også vinter, (vintergass med oppned boks) Kjapt og enkelt. Oprimus vega. Liten og lett.

Det er ikke så mange muligheter til å lage forskjellige gassblandinger med de to typene gass som brukes: propan (C3H8) og butan (C4H10). Propan fordamper (koker) ved -42 °C (på samme måte som vi sier at vann koker ved 100 °C). Dette er ved 1 atmosfæres trykk, altså når propanen ikke er satt under trykk i en boks. Butan finnes i to varianter, n-butan og ISO-butan. De har forskjellige molekylstrukturer, noe som gjør at de har forskjellige kokepunkt, -0,5 °C for n-butan, -11,7 °C for ISO-butan. I praksis har vi altså 3 typer gass. Alle disse 3 blandes i forskjellige forhold av de forskjellige produsentene. Typisk vil man bruker propan for å skape trykk i boksen. Propanen vil jo forbli gass nær sagt uansett temperatur (det er vel ikke så ofte vi vanlige døde drar på tur når det er 42 blå eller kaldere?). Kondenserer gassen vil jo trykket synke dramatisk, og det blir vanskeligere å få den ut av boksen. Så dette er en flott ting med propan. Men det er også en ulempe. Man får mye mer energi pr volumenhet propan som er i væskeform enn når den er i gassform. 1 liter kondensert (væske) propan inneholder altså mye mer energi enn 1 liter fordampet (gass) propan. For å få kondensert propanen ved "normale" temperaturer for å dra på tur kreves det et nokså høyt trykk. Gassboksen skal jo også tåles å tas med inn, og kanskje til og med ligge i en varm bil. Jo varmere det er, jo høyere trykk. Boksen må lages for den høyeste temperaturen den skal tåle. Typiske propanflasker må derfor tåle høyt trykk og blir derfor veldig solide og dermed tunge, mye tyngre enn de gassboksene vi sleper rundt på i ryggsekkene våre. Men så har vi jo butan da. Butan trenger ikke så høyt trykk for å kondenseres. Derfor blander man inn butan i gassboksene. Da har vi propan som står for trykket (=drivgass som i tillegg er brennbar, vinn-vinn altså) og butan som står for økt energiinnhold fordi mesteparten av den er væske under det trykket som propanen har i boksen. Dette vet jo sikkert de fleste, men for ordens skyld: La oss si at det er så kaldt at all butanen er i væskeform (=flott kald vinterdag). Hvis man bruker gassboksen med ventilen opp (toppmontert brenner) brenner man opp propanen som jo er i gassform og befinner seg øverst i boksen, oppunder ventilen, oppå butanen som ligger som væske i bunnen av boksen. Trykket faller etter hvert som propanen brukes, og når brenneren (nesten?) slokker fordi trykket er for lavt, ligger det masse energi igjen i bunnen av boksen i form at butan, antakelig mesteparten av energien som var i boksen da du kom ut av butikken med den. Snur man i stedet boksen på hodet blir det — bokstavelig talt — omvendt. Man brenner opp butan-væsken først siden propanen nå trykker den foran seg ned i ventilen, og har fremdeles (mesteparten av) det opprinnelige trykket i propanen igjen når all butanen er brent opp. Dette krever en brenner som er i stand til å fordampe ("forvarme") gassen før den når dysen i brenneren. * Sommergass er typisk propan + n-butan (n-butan er billigere å fremstille enn ISO-butan slik jeg har forstått det) * Vintergass er typisk propan + ISO-butan (ISO-butanen "tåler" jo kulde bedre) * Noen blander alle tre. Hva man sier at man har da aner jeg ikke. (kanskje noe som er billig samtidig som man skryter av at den kan brukes om vinteren også, eventuelt en billigere, men litt dårligere "power gas"?) De eneste tallene jeg har funnet (på backpackinglight.com) sier at det er samme gassblanding i Primus powergass og Primus vintergass (80% ISO-butan, 20% propan). Om det er riktig vet jeg ikke, men jeg antar at de har funnet disse tallene ett eller annet sted. Primus vintergass har da i tillegg dette papiret inni boksen. Det som sies av noen er at papiret (tenk på det som et trekk-papir) øker overflaten for fordamping slik at man får fordampet mer av butanen. Men så kan man jo lure på hvorfor papiret skal gjøre at butanen plutselig begynner å fordampe når det er så kalt at butanen er væske uten dette papiret. Dette er litt forvirrende, eller? Det jeg tror er at man ikke skal tenke at all butanen er væske selv om det er under butanens kokepunkt. Akkurat som vann vil fordampe selv om det er 20 °C i rommet, vil også butan fordampe selv om det er kaldere enn kokepunktet. Men det vil være mindre som er fordampet jo kaldere det er. Det er jo også slik at hvis du sprer vannet ut over ei stor flate i rommet (tøm det ut over gølvet dekket av avispapir for eksempel) vil det fordampe raskere enn om du har det i en kjele som står på gulvet. Overflaten har altså noe å si på hvor raskt vannet/butanen klarer å fordampe. Stor overflate betyr raskere fordampning (mengde som fordamper per tidsenhet). Jeg tror (og jeg presiserer tror) at når du bruker av innholdet i boksen som har papiret vil butanen — og også det som måtte være i væskeform av propanen — fordampe raskere. Når vi forbruker av innholdet i boksen vil jo trykket falle, og balansen mellom vaske/damp endre seg. Mer gas vil fordampe. Kan dette gå raskere vil du kunne bruker mer gass per tidsenhet, noe som igjen betyr økt effekt, noe som jo Randulf Valle (og også andre) har målt/erfart. Forklaringen er plausibel, men trenger ikke være riktig. ;-) Hvis du mener dette bare er tull, skriv det ut på et papir, krøll det sammen og kast det i papirkurven.

hehe:) takk for utfyllende svar et er dessverre mange som ødelegger for de som faktisk blir syke av gluten. Min eks mann har allergi (av den alvorlige sorten), men det har ingenting med gluten å gjøre og alt med korn å gjøre. (kostholdet blir jo forøvrig det samme). Mange som har misforstått det der, glutenfri kost er langt fra sunnere enn det som resten av oss spiser (dog jeg betviler naturligvis ikke at man kan reagere på det uten å ha cøliaki). Jeg personlig lager mat til meg med gluten og glutenfritt til de "små" (ikke å tur, d er bare styr med to retter) Vintergass har jeg erfaring med, så primus er ikke noe stress Vi prøver likevel så langt det lar seg gjøre å ha bål pga kosen med det Se gjerne svaret mitt over når det gjelder kjøtt... Er ikke bare bare med 2 kresne og en som spiser alt han får servert 😂 Ikke laktose intoleranse, ser den kan misforståes, er noe med kombinasjonen i risgrøt som gir løse mager🤷‍♀️. Ellers drikker de melk som kalver hele gjengen.

Bruker Trangia-kjøkken med Trangia gassbrenner til både matlaging og varme i telt på vinterturer. Om du bruker vintergass fra Primus er ikke temperaturen et problem før den nærmer seg -30 grader.. Det er også relativt trygt å bruke i telt, siden det står stødig, det er vanskelig å komme borti flammen, og det er ingen fare for å søle med drivstoffret.

Jeg har søkt på forumet etter tema hvor man diskuterer gass vs flytende, når det kommer til kokesystemer. Jeg finner bare tema der man diskuterer hvilken type brenner som er best av de som tar flytende fuel. Så, siden jeg ikke fant det jeg lette etter, så spør jeg her og nå. Jeg vet det er irriterende for de som har vært her lenge og som må se de samme spørsmålene komme igjen og igjen, men slik er det nå bare. Jeg er jo bare vant til å bruke gass. Det føles så trygt. Og nå er det jo kommet en vintergass også som har fungert for meg til mitt bruk (minus 15). Er det slik at det ene faktisk ER bedre enn det andre? Eller er dette rett og slett en smakssak? Jeg har liksom på følelsen av at jeg bare bør se til å bytte til bensinbrenner og forkaste gassen. Det er liksom der de mest drevne folka er - på bensinen. Jeg skal nå på et ekspedisjonskurs over tre netter og skal jo lære med bensinbrenner. Men jeg har nå med meg den trofaste gamle gassen jeg da... Kjenner jeg er redd for søl av bensin og at hele teltet blir en brannfakkel av de største.

Ut fra de forutsetninger som er nevnt ville jeg gjort følgende: Sommersesong: Optimus Vega (som du skriver du kan få til 640,- + frakt hos Outnorth, alternativt 799,- hos XXL om du kan hente i butikk.) for vår, sommer og høst. Funker også med vintergass, snu boksen opp-ned ETTER at du har tent på og forvarmingsrøret er varmet opp, om du vil teste på vinteren. Dvs du kan teste ut hvor kaldt temperatur du synes gass fungerer for deg. (Personlig synes jeg likevel den har merkbart dårligere effekt et stykke ned på blå grader ettersom gassboksen tømmes.) Vintersesong: MSR Wisperlite på bensin til kr 600,- på finn.no Denne kan fint brukes hele året om du vil. Har ikke denne selv men har vært på tur med andre som har den. Fin brenner. (Om du finner ut at du likevel ikke kommer til å kokkelere på vinteren, eller gassbrenneren fungerer bra nok, så selger du denne til omtrent samme sum.) Er budsjettet et max 2000,- så har du da noen kroner til overs til lett vindskjerm ++ (Har du kokekar/stekepanne?) Selv så skiller jeg konsekvent på å bruke enten gass eller bensin på brennerene mine, noen med kun bensin og noen med kun gass. Enkelt slik. Men jeg forstår også dem som kun vil ha en brenner og bytte dyse ut frå drivstoff.

Trangia er jo ganske optimal når det blåser, men spritbrenner har for liten effekt. Nesten alt kan tilpasses inn i Trangiaen. Gassbrenneren til trangia, og kopiene med forvarmingsbøyle er ganske greie, og du kan snu gassboksen og tyne ut noe også når det er litt kaldere. Har ikke prøvd vintergass, men alt tyder på at det er et brukbart produkt. Må innrømme at hvis vind er et aktuelt problem så er trangia og gass førstevalget på sommerstid. Har av likevel et par andre ting jeg liker: Coleman Apex ii er en bensinbrenner med slange som er stille, lett og regulere og som har passende effekt. Her må man evt bruke en vindskjerm av aluplate/folie. Med egen-bygget adapter funker den bra på gass også. Optimus Nova går bra på parafin, tennvæske, whitespirit og primusbensin, eller blanding. (fyller på det jeg har) Igjen foretrekker jeg vindskjerm. Hvorfor gass om sommeren? Lettvint, og jeg fikk 50 bokser gratis så .... dsk

Hvordan synes du Primus vintergass fungerer? Har fått god omtale av Randulf Walle.

Tja...har ikkje så mange turer enda, men har opplevd stiv kuling 1 gang og det gjekk fint. Har pulk, åsnes breidablikk, Helsport Fjellheimen xtrem 3 camp, isbjørn jan mayen og viking warmpeace 600 (til bruk inni for ekstra varme), bamse ekstrem, reinskinn, fotposer, fjellreven yupik parka, berghaus gamasjer til skiskoa ++ Einaste eg mangler er multifuel, har kun brukt vintergass på turane mine og på den kaldaste turen var det nesten 17 minus.. Som sagt; har ikkje så mange turane, men det frister VELDIG med fleire og nå gleda eg meg til vinteren!! 😊

Er spurt og skrevet en del het på forumet før rundt evnet gass+vinter: https://www.fjellforum.no/search/?q=Vintergass&fromCSE=1 Har selv to brennere med forvarmingsrør over brennerhodet som gjør at man kan bruke flytende gass som fordampes i dette teltet. Funker bra et stykke ned i minusgradene, men jeg synes den mister en del effekt (Trykk, temperatur og volum på gass henger sammen, og man har et fast ytre volum..) På korte dagsturer med kjent temperatur på vinteren hender det jeg tar med gassbrenner og gass, ellers så er bensin & brenner mer eller mindre fast valg for min del på vinteren. Ang søl med bensin så handler det om rutiner... uhell kan man ha med det meste. Jeg f.eks. testa å tenne på gassbrenner med boksen opp ned før jeg tente på, den flammen ville både tatt lugg og teltduk om jeg ikke hadde gjort der utendørs. Gass må tennes og forvarmingsrør varmes opp med boks stående "riktig vei" frem til forvarmingsrøret er blitt varmt nok til å fordampe gassen som renner ut fra boksen i flytende form. Egentlig lett å glemme om man bare har skrudd av brenneren en kort stund. ...rutiner.

Hei, jeg vurderer å investere i en gassbrenner for vinterbruk ala MSR Windpro etc. Dette er brennere som har forvarming av gassen ved at tilførselsrøret går gjennom flammen. Greit nok når det er full fres i brenneren, da blir gassen varmet opp på veien til brenneren. Men hva med startfasen før gassen er varm - trenger man noen form for forvarming for å få opp tempen slik at gassen antennes. Noen som har vintererfaringer med dette? Gassbrenneren jeg har nå har ikke slik forvarming og jeg har problemer på høsten med å få fyr på den selv med vintergass. Hva er deres erfaringer rundt dette med opptenning av gassbrenner om vinteren?

Les denne tråden; da får du både Vintergass og litt om søking på forumet

Det finnes vintergass, både fra Primus og Coleman, du kan lese om de her: https://www.fjellforum.no/forums/topic/41840-vintergass-erfaringer/#comment-377187 Når det gjelder brenneren, så har jeg ikke erfaring med akkurat den. Biltema har en fra samme produsent til 249,- den har riktignok ikke "klikk tenner" men sprer varmen litt mer og den er lettere. Jeg har en "titanvariant" av samme type og den fungerer bra. MEN, en brenner som sitter på toppen av gassboksen fungerer dårlig om vinteren, det er ikke brenneren sin feil, men gassen. Vanlig gass fungerer omtrent ikke under 0°, det hjelper med vintergass, men det er ikke den beste løsningen. Skal du bruke gass finnes det brennere med slange som gassboksen skues på, hvis en brenner med en slange i tillegg har en "bøyle" over flammen som kan varme opp gassen (forvarmingsrør) vil dette fungere bedre om vinteten. Det er nemlig da mulig å snu boksen, slik at det som kommer ut av boksen er flytende. Drivstoffet vil da bli til "gass" i bøylen over flammen og brenneren vil fungere bedre når det er kaldt. Er det skikkelig kaldt er det kun flytende drivstoff som gjelder, dvs bensin eller parafin.

Joda, jeg vet det. Hadde helt skrekk for å ikke få den til etter alt jeg har lest her inne om vintergass Men den virket helt fint den veien også. Fikk kokt opp tevannet på null komma niks

Det finnes mange tråder her om Vintergass. Husk å velge alt innhold når du søker. Men svaret er vel ja, og minner mere og mere om flytende drivstoff når det blir kaldt. Blir det kaldt nok må du forvarme.

Gass kan være helt utmerket til vinterturer, men blir det kaldere enn 12-15 minus får du nok betydelig lavere effekt. Men bruker du vintergass og varmer boksen litt mot kroppen før du fyrer går det bra. Enhver brenner innebærer kompromisser, men den nye vintergassen har vist seg å utvide bruskområdet for gassbrennere. Pass bare på at du får en brenner med forvarmingsrør.

Du kan bruke Coleman propanflasker fra xxl med en Kovea adapter. Det funker ned til teoretisk -42 grader. Men flaskene blir litt "camping" med hensyn på vekt. Vintergass i et telt funker ned til rundt -15 grader hvis du snur boksen på hode og helst har en brenner som passer til det. Ellers er det flere med meg som bruker primus sin lampe til både lys og varme, gir ca 800 watt. Må hjelpes igang (holde rundt gassboksen litt) hvis det er veldig kaldt og til du får opp varmen i teltet. https://www.xxl.no/coleman-coleman-propan-helarsgass-2pk/p/1058751_1_style http://www.ebay.com/itm/KOVEA-LPG-Adapter-VA-AD-0701-for-Propane-Butane-Gas-Outdoor-Camping-Hiking-/161402274716?hash=item259453439c:g:mUgAAOSwVFlT-GUO https://www.addnature.no/435493.html?gclid=CMyJ64vj2tACFeHbcgodSiADrA&_cid=21_1_-1_9_1366_435493_159660420407_pla&ef_id=VsTloQAABZu0BcJE:20161204144324:s

Ja har brukt det, men tenkte kanskje det fantes noen andre måter som var litt mer stillegående også, stearinlys er kanskje ikke noe hendig i et så høyt telt... Hvem brenner er å anbefale da? og MÅ jeg ha flytende, vintergass duger ikke? Takk for svar

Er det noen som har brukt primus/Soto sin overgang for å fylle vintergass eller vanlig rød gass på enten Primus eller Soto sin Stormlighter? Vanlig butan funker dårlig når det er kaldt, men Primus sin gass skal virke mye lengere ned.

Hei Her forleden kjøpte jeg en boks med Primus vintergass til min Primus Omnifuel brenner. Jeg trodde dette skulle være ganske rett frem, så stor var overraskelsen da jeg ikke fikk fyr på sk**en. Det som skjer er at det riktig nok kommer gass ut fra dysen (kan se ut som om denne er "kondensert" innimellom), men denne brenner kun så lenge jeg holder en tennkilde over den, feks. en fyrstikk. Når jeg fjerner fyrstikken, slukker også flammen. Har testet ute i 5-6 plussgrader, og innendørs. Testet i sistnevnte tilfelle også med vanlig gass, som fungerte helt OK, så det skulle ikke være noe galt med brenneren som sådan. Må det byttes til annen dyse for å bruke vintergassen elns? Googler, men finner ikke noen slik info. Jeg som gjør noe feil, tro, eller noe galt med boksen?

Mange gode spørsmål, og mange gode råd og tips her. Billig gass til sommerbruk er normalt ren butan som fordamper ned til -0,5C, i motsetning til vintergass som er en butan/isobutan-blanding (kokepunkt -10C), gjerne ispedd en liten andel propan (kokepunkt -40C) for enda bedre trykk og temperaturtoleranse. Har du brenner med forgasserbøyle (som på bildet over), så kan du i prinsippet bruke den billigste gassen på Biltema, så lenge du får boksen er over 0 grader når du tenner og varner opp røret på brennerhodet. Hvis man ser bort fra at tomme tanker blir emballasje (det gjør også en tom flaske med flytende drivstoff), så er gass en utmerket energibærer med svært høy energitetthet pr gram i flytende tilstand. Personlig foretrekker jeg flytende drivstoff om vinteren, men en som det skrives over; det er viktig å lære seg å bruke (og kunne reparere) utstyret. Driftssikkerhet er åpenbart viktig, og med slangebrennere for bensin eller praffin (spesielt nyere modeller) så er det mange ting som kan ryke i kulda, som pakniner, slangekoblinger osv. Foretrekk modeller der alle sentrale komponenter inkludert pumpe som skrus inn i drivstoff-flaske er i metall, og ikke i plast. De eldre modellene er tyngre, men har også færre komponenter som kan ryke. Bruker man dem riktig, så krever de minimalt med vedlikehold, og med rett bruk og rett drivstoff så er heller ikke soting og dyser noe problem. Jeg vil legge til et par ting om sikkerhet ved fyring i telt som kan være greit å ha med seg: Avgasser: Jeg skal ikke holde noen kjemiforelesning her, men butan, propan, bensin, parafin, diesel osv. er som kjent alle raffinerte oljeprodukter. De er ofte omtalt som hydrokarboner, fordi de alle er en variant av en Hydrogen/Carbon-forbindelse. Se bilde under. Merk at paraffin (Engelsk: "Kerosene") er det samme som Jet Fuel, og ligger mellom bensin og diesel. Merk også at både white spirit og vanlig tennveske er raffinerte paraffin-produkter, ssom kan brukes om hverandre i primuser og andre brennere. Det er ikke nødvendig å kjøpe spesiallaget "renset bensin" til over 100kr/liter eller spesialproduktet "fritidsparafin" på bensinstasjoner. Alle relevante drifstoff for turbruk, både gass og flytende form, produserer avgasser som H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og heldigvis i mindre grad; den livsfarlige CO (karbonmonoksyd) som lett kan ta livet av en sovende person, og som legger seg langs bakken der du ligger, uavhengig av om du har åpne ventiler øverst i teltet. En lettere forbindelse (dvs. flere H-molekyler, færre C-molekyler) vil produsere mer vanndamp (Hydrogenet binder seg til Oksygenet ved forbrenning, og blir til H2O i dampform, som i et telt blir til kondens, men også til luftfuktighet som reduserer isolasjonsevnen til alt fra sovepose til votter. Gass produserer derfor mer vanndamp og kondens enn bensin, og parafin marginalt mindre enn bensin. Det er fordi en tyngre forbindelse vil produsere vesentlig mindre vanndamp, men til gjengjeld vil en forbrenning som resulterer i mindre H2O normalt resultere i tilsvarende mer CO2, så ventilasjon er ikke mindre viktig av den grunn. Viktig: Dersom du bruker f.eks. kjeler med varmeveksler på bunnen eller en helt omsluttende vindskjerm a la stormkjøkken (som begge øker forbrenningens effektivitet men som også gjør at forbrenningen foregår med redusert oksygentilførsel), så vil forbrenningen samtidig generere mer CO og mindre CO2, og slike bør derfor reserveres for bruk i teltåpningen eller utendørs. Kokepunkt/damptrykk/eksplosjonsfare: Med gass er ikke eksplosjonsfaren noe å snakke om, ettersom det er nettopp faren for at man ikke får damptrykk overhodet som er problemet i lulda. Som nevnt over har ulike gasser ulike kokepunkt, dvs. temperatur der flytende veske går over i gassform (og du derigjennom får trykk på innsiden av en gassbeholder), som avgjør hvor lave temperaturer de kan brukes i. (Propan unntaket som er helt supert ned til -40, men propan har - nettopp derfor - altfor høyt damptrykk til at det kan oppbevares på camping-gass-beholdere. Med rett adapter kunne du kjørt propan på enhver gassbrenner uten forgasserbøyle, men skal du ha med deg propan må du ha en sveiseflaske som veier flere kilo tom, og det er ikke spesielt tur-vennlig. Dessuten utgjør tanken i seg selv en eksplosjonsfare.) Bensin er eksplosivt i dampform ned til -43C. Det betyr også at den fordelen bensin har ved at det blir mindre søl (dersom man søler) og i motsetning til paraffin så fordunster bensin raskt, det gjør også at søler du, så får du damp (gass), og må derfor ta forbehold som på en bensinstasjon mtp åpen flamme som stearinlys, sigaretter etc. Paraffin fordamper ikke før det blir +38C, og så varmt har du neppe hatt det i teltet, selv ikke om sommeren. Det gjør at du ikke trenger å tenke på annet enn generell brannfare ved søling av drivstoff. Dersom du er mer komfortabel med risikoen for løs mage (som håndteres med enkel vask og hygiene dersom du søler), enn du er med risikoen for eksplosiv brann, så er paraffin med rødsprit (eller anti-bac) som forvarming et godt valg. En fordel med bruk av bensin er selvsagt at du slipper å ha med sprit til forvarming, fordi du kan bruke bensin fra hovedtanken til dette. Dersom du vil bruke bensin men har bekymringer for sikkerheten, så ville jeg valgt en integrert brenner med tank, rør og brennerhode i en og samme dings, og ikke en brenner med slange, koblinger, løs flaske og en pumpe som må monteres/demonteres hver gang. Bruk aldri diesel i en brenner selv om bruksanvisningen sier at det er mulig; diesel inneholder komponenter som gir mye sot og som kan gi tett dyse, nærmes uansett hvor riktig du gjør alt. Skal du skaffe deg en brenner for flytende drivstoff så er min påstand at rødsprit (eller anti-bac, som du kanskje har med uansett) til forvarming og paraffin som drivstoff (a.k.a tennveske eller white spirit) er den beste kombinasjon av god driftssikkerhet, lav kostnad og høy energitetthet. Jet Fuel er for øvrig ren paraffin, og selv om bensin har 2% høyere relativt hyrdogeninnhold enn paraffin, så er min erfaring med brennere som med bil (du kommer alltid lengre på en liter diesel enn på en liter bensin).

Tja, primus sin vintergass er forsåvidt en standard blanding av propan og isobutan, men det er begrenset hvor mye propan det er mulig å ha i en standard gassboks pga. det høye trykket. Så primus fant opp en løsning for å kunne bruke gass ned til rundt 20 minus. Du kan lese mer om det her: https://www.primus.se/produktguide/primus-gas/winter-gas/ Det er altså ikke selve gassen som er spesiell, men måten boksen er konstruert på, som rayun sier over. Både butan og propan er forøvrig LPG (Liquified Petroleum Gas), altså flytende gass.