Søk i nettsamfunnet

Heisann Noen som har ett godt forslag til en tur på 2-3 dager? Helst i nærheten av noen (gode?) fiskevann da jeg er glad i å fiske. Å ikke så altfor bratt terreng da jeg er litt dårlig i en fot. Var tenkt på å sove i telt. Bor i Ålesund, men har bil å er villig til å kjøre ett stykke

Nå har jeg lest så mye om telt at jeg går helt i surr. Trodde det skulle bli enkelt å finne et brukbart telt Vi er 2-3 voksne og ofte en hund som skal ha telt. Jeg ønsker to innganger / bagasjerom, da er det lett å komme ut og inn. Hunden kan ligge i ene inngangen, og sekkene kan være i den andre. Har ligget i samme rom med hund før, aldri mer. Teltet skal brukes sommer og litt høst. Jeg har sett litt på helsport vidda 3 camp, og på helsport fjellheimen double. Noen som har noen erfaring med de ? Noen som har et telt de vil anbefale ?

Er det noen som kan hjelpe meg? Jeg hadde en fantastisk tur forrige uke (knallvær) hvor jeg bl.a. var på Hardangerjøkelen. Til den turen hadde jeg med meg mine Scarpa T3 telemarkstøvler. Til videre tur sydover brukte jeg mine lærstøvler og satte de igjen på Finsehytta, og meningen var at en venn av meg skulle ta de med hjem. Men det glemte han, så nå står de der oppe. Der vil jeg ikke ha dem... Og Finsehytta sender ikke. Er det noen som skal til Finse neste helg som kan ta de med (f.eks. til Oslo) for meg? Da blir jeg glad, da, for sesongen er ennå ikke slutt!

Jeg skal kjøpe telt om ikke veldig lenge og har tenkt på et enkelt telt som holder for de ikke så fullt ekstreme turene. Regn og vind skal det såklart tåle, noe jeg ikke tviler på at disse to gjør. Jeg har valget mellom disse to teltene, så om du har erfaring eller innspill om noen av de så ikke nøl! Takker for innspill! Fjellreven Vålå III http://www.fjallraven.com/Products/Product.asp?ItemId=52449&SectionName=yes&Menu=menu8&SectionId=3042 Helsport Nordmarka 3 camp http://www.xxl.no/shopping/showitem.aspx?id=64891 Mvh Stian Alexander Olsen

har litt lyst til å prøve fiskelykken og noen tips?

Kommer en liten forsinket og kort rapport fra min andre fjelltur i Spania, dette var vel den eneste turen med skyfri himmel gjennom hele dagen. Takk til bla. "Tingeling" for linker ang. denne turen. Gikk denne på denne toppen dagen etter turen til Pic de Peguera mfl. ( https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13134&highlight=peguera ) og måtte nesten like tidlig opp i dag grunnet biltur mot middelhavskysten. Viser bare bilder og tekst, er det noen som lurer på noe ang turen. Bare spør! Glemmer ikke disse fine dagene, men to slike turer på rad og 4 timer søvn hver natt ble til oppkastsyke siste kvelden Facts: Tid: 7 timer (lengre tid pga. omvei fram ). Signing: 1640

sitter og leser om fjellheimen camp og Rondane. Et av disse teltene vil jeg ha, men hvilket?? Kan noen hjelpe meg? Leser at forskjelden er 0, 5 kg, så vekten har ikke noe serlig å si. Lurer om noen har gode formeninger om disse teltene. Takker for hjelpen Kissa

Med bestyrerinnen på utenlandstur, ble det endelig tid for den første skikkelige fjellturen i 2008. Sekken ble pakket, og denne gangen prøvde jeg å pakke lett. Som vanlig går den første turen opp Fidjadalen til Blåfjellenden. Jeg hadde håpet å kunne ta turen tidligere, men forrige uke ble det en kort lavotur, med tung sekk, i samme området. Været 17. mai var bra, men kaldt. Det trakk litt, men det var mulig å gå i bare blusen. Og når sola kom fram, ble det skikkelig vårstemning. Opp mot Månafossen, var det en del tilreisende turister som kikket overrasket på en enslig turgåer. Halvveis opp dalen går stien ned fra Gjertrudjuvet. Det fortelles at navnet kommer av at sønnen på Fed giftet seg med ei hulder med dette navnet, og at huldrene bodde her opp i fjellet. Jeg tror de bor der fortsatt. Og de liker ikke besøk. De siste 6-8 årene, har det rast ned store steiner, som har sperret stien. For 3-4 år siden, oppe i dalen, og da slik at to store steiner havnet mitt i stien. Du må bokstavlig gå rundt steinene. I de senere årene, har rasene kommet i Gjertrudjuvet, slik at stien må legges om. I år var det ikke noen nye ras her. Hadde de gitt opp å skremme meg ut av dalen? Det var da det drønnet opp i fjellet, og bare noen hundre meter lenger inne kom raset. Siden det var spor oppover, gikk jeg videre, men ikke uten å kikke nøye etter nye ras. Jeg hadde gått bak et par, som da jeg traff de på hytta, kunne fortelle at raset hadde gått mellom oss. Turen ned til Mån dagen etter ble ikke så begivenhetsrik, men gikk til gjengjeld i perfekt turvær med sol og forholdsvis kald. Det ble en lett og fin tur nedover. På vei hjem, gjennom Oltedal, kom uværet med sludd og hagel. Det la seg hvitt på markene, og temperaturen var ned mot 1 grad.

Hei! Ser etter ett nytt telt, da jeg går fra et 3-manns telt til 2 manns telt. Årsaken er at jeg går for det meste alene i fjellheimen, men har av og til med en kamerat. Derfor bør det være plass til 2 personer. Vekt er ikke så veldig liktig, da jeg liker å bære tungt og få en real utfordring. Men mtp. at det er for bare 2 personer, så er det jo greit å få det under 5kg hvis jeg skal sette en grense. Teltet skal brukes året rundt, like mye om vinteren som om sommeren. Er det noen som har tips til et telt som funker til dette bruket? Og prisen bør være under 3000kr EDIT: Jeg har aldri forstått helt forskjellen mellom 3-sesongs telt og 4-sesongs telt. Noen som kan forklare forskjellen som gjør at det ene egner seg bedre til vinterovernatting?

Hei! Vi er en liten gjeng som skal på teltur på vidda til høsten, og lurer på om noen vet om noen fine teltplasser en 3-4 timers gåtur fra Middalsbu? Og ja, vi fisker... Ser ut for meg som man kan gå bortover mot Vassdalsegga, eller mot Holmavatnet, så kanskje noen har noen formening om hvilken vei vi burde ta? Eller kanskje en helt annen vei? Vi er nybegynnere, så alle tips tar vi i mot med takk! Mvh, Marius

Hei! Tenkte jeg skulle slå til på Bergans sitt compact light 3-pers. http://bergans.no/sider/start_telt.asp Teltet ble kåret til ”beste kjøp” i testen som villmarksliv gjennomførte. http://www.klikk.no/reise/friluftsliv/article457292.ece Hvis man sammenligner dette med Helsport Fjellheimen 3-camp og Hilleberg Nallo 3GT, Nammatj 3GT så kommer Bergans-teltet ganske godt ut i med tanke på størrelse og vekt. Duken er sikkert svakere, og stengene tåler sikkert ikke like mye. Er det imidlertid noen her inne som har erfaring med dette teltet? Ser at det bare har to skt. ventiler, har noen prøvd å sy på ventiler selv?

Ja, jeg vet at det er lang tekst, men man kan jo bare lese overskriftene? I alle fall var det ikke noe annet enn et lite under, det som skjedde langt inni Valle-heiene lørdag 23.mai, da jeg hadde gitt opp målet for turen! Fjorårets bestemmelse om at fylkestoppene skal kompletteres, hadde brakt meg denne maihelgen til den nybrøyta veien Suleskard-Brokke, med kurs for Urddalsnuten, høyest i vest-Agder, og i kommunene Sirdal og Valle. Jeg parkerte på en ørliten lomme, der DNT-stien krysser veien. Gps-en sa 992 moh og ref: 32 V 399287 6544743. Skiene i bilen så jeg ikke ut til å trenge, så jeg la i vei til fots innover mot DNT-hytta Svartenut fredag 22.mai kl 15.30. Det var ikke det beste været, men jeg visste at det neste dag skulle slå til med knall sol og varme! 5 timer er det regnet inn til hytta, men å gå på beina så tidlig på året er visst høyst unormalt i disse traktene – den rekordtidlige snøsmeltinga er årsak til at det gikk an. 1 time omvei Smeltinga var imidlertid ikke over, og det var svært vått overalt, og ikke minst flomstore bekker og elver. Så langt hadde jeg ikke tenkt, ennå… Det ble svært mye labbing i snø, tidvis råtten, som ga noen gjennomslag i våte hull i blant. (At man går annerledes på snø, ble åpenbart neste dag, da jeg var ualminnelig sliten i leggene.) Om været var middels, så var det i alle fall friskt og vilt, og et helt ukjent område for meg. Det gikk ok nordover i rundt 2,5 time, til det dukket opp en bekk som het Skrubbsåni. T-stien viste et greit nok punkt å komme over vanligvis, men ikke nå. Jeg søkte litt nedover og oppover, men skjønte det bare var å stålsette seg; av med støvler og sokker, og vade den lille elva. Det var iskaldt, men også noe forfriskende over det hele – og lenge siden sist gang, mange år faktisk! Straks lærte jeg noe nyttig: 1) Stavene gjorde det hele ganske enkelt, og uten disse ville det vært langt vanskeligere å holde balansen i den strie strømmen, selv om vannet bare nådde knærne. 2) Å nøye seg med å bare brette opp buksa, er ikke smart. Midt ute i elva begynte bretten å gå opp, og med staver i hendene, støvler rundt halsen, og strøm rundt beina, er det ikke bare bare å brette opp igjen. Neste gang tok jeg buksa helt av! 3) Støvlene legges i sekken neste gang! Håpløst i veien når de henger rundt halsen, og en er helt avhengig av å se bunnforholdene når en balanserer seg over. Jeg følte jeg hadde bra fart innover, til tross for mye labbing i våt snø, og regnet med å være framme en time før tiden, men 150 meter før hytta var det brått stopp! Her var bare rester av et brofundament, og en vill flomstor elv sperret framdriften. Hvordan i alle dager skulle jeg passere dette monsteret? Så kort over til hytta, men likevel så uoppnåelig! Jeg fulgte elva oppover til et vann, og gikk nesten helt rundt dette; 2 km. Her var vannet ikke bredt, og forholdsvis grunt og rolig. Ny vading, denne gang i underbuksa, og mellom noen isflak, som jeg skjøv vekk med stavene. Iskaldt igjen, 45 min omvei, men nå ventet hytta! Ingenting er som å fyre opp og bli varm igjen, og få tørket støvlene. Leste i hytteboka om folk som hadde gått på ski fram til litt ut i juni i tidligere år. Så ingen som hadde vært der så tidlig som jeg på føttene. Lørdag, la-a-angtur! Nydelig vær neste morgen, og kl 06.30 var det avmarsj. Alt etter 3 minutter (!) kom første vadingen. Det var i tidligste laget, for jeg hadde jo ikke gått meg varm en gang. Jeg tok igjen etterpå, og kvistet på i vestlig retning, på tvers av snøflekker, lyng og buskas. Det var en vågal variant jeg gikk for; snareste vei til topps. Vågal fordi jeg hadde lest om en elv som kunne være vanskelig å krysse (Gjuvvassåni), og som selv på kartet så ganske stor ut. Etter 3 kilometer nådde jeg elva, og jammen var den stor og bred! Men det var også flere lovende muligheter for passasje, og jeg kastet bukse, sko og sokker, og gikk på i godværet. Halvveis ut måtte jeg snu; det ble altfor dypt den siste delen. Jeg måtte visst regne med vann opp til livet, og vel så det, og med litt strøm i tillegg, kunne det ikke gå. Søkte lenger nedover elva, og fant et nytt lovende sted. Denne gangen kastet jeg også trusa, for det var neppe mulighet for å treffe på folk her på denne tida, selv om det var noen gamle hyttebygninger på andre sida av elva. Med stavene som støtte vågde jeg meg uti til godt opp på låra, men da var det godt drag i vannet også! Og enda ble det dypere. Iskaldt vann gjør at du gjerne vil handle så raskt som mulig, men dybden og behovet for balanse krever rolige bevegelser. Jeg måtte snu, og i det øyeblikket jeg endret bevegelsesretning, holdt jeg på å bli tatt av strømmen. Her var det bare å komme seg tilbake igjen, for å bli tatt av elva ville virkelig være kritisk, mutters alene var jeg også, med sekken på ryggen. La-a-ang omvei Elva ble bare bredere og større, så jeg snudde og gikk oppover i stedet, og måtte nok velge den varianten som var nevnt et sted; om Gjuvvatnet. Det betydde å bevege seg rett vekk fra toppen for hvert steg man tok; ikke så motiverende i grunnen, men jeg la i vei over råtten snø og våtmark, langs sørøstsiden av dette ganske store vannet. Etter hvert nordover, på østsida. Jeg så til min forskrekkelse at det enorme Botnsvatnet så ut til å renne ned i Gjuvvatnets nordøstlige del. Kanskje den elva også ble for stor å krysse nå? Jeg undertrykte tanken, og gikk på. Etter 3 km i godværet var jeg framme ved denne elva, som var like ille som den forrige. Jeg søkte oppover, meter for meter, stadig i motsatt retning av dit jeg aller helst ville. Elva var jo kul umulig å komme over! Etter nye 2 km delte den seg i to, så kanskje var det håp? Neida, også her var det skummende hvitt og grønt, og helt umulig. Til slutt var jeg helt oppe ved Botnsvatnet, som minst var 1 mil å gå rundt, pluss flere nye elver og en labyrint av nye vann. Slaget var tapt! Jeg var sikker på det. Klokka var 11, og jeg hadde alt vært på tur i 4,5 time, uten andre pauser enn når jeg tok av og på meg. Jeg burde jo stått på toppen nå! Jeg planla skuffet returen, og gikk 100 meter opp til en stor stein for å spise lunsj. En dag kjøring fra Valdres, 5 timer inn til hytta, drøyt 4 timer til i dag, 3 elvevadinger, og så kom jeg ikke engang til topps! Det var fortærende og nesten til å grine av. Fata morgana – eller tidenes under? Jeg avsluttet lunsjen og var klar for hjemveien. Den skulle skje over Kolsvassfjellet, for der var det ikke snø på ryggen, og det kortet kraftig ned på turen tilbake til hytta. Jeg kunne fortsatt rekke bilen før det ble kveld, og gå en annen tur i morgen. Jeg fant fram sjokoladen også, som var smeltet, og endret litt på sittestillingen, da jeg var litt stiv. Så, med ett, som et synsbedrag i ørkenen, så jeg noe blankt som glinset i sola, delvis skjult bak en kjempestein. Var det ikke et skrog i aluminium? Jeg trodde knapt mine øyne. Jeg, som ved sørbredden av Gjuvvatnet hadde inspisert et lite båthus nøye, for å se om det var skruer i døra, slik at jeg kunne skru av døra, derved omgå låsen, og ”låne” båten som nok lå der inne. Det hadde vært grove spikre, og jeg ville da ikke gjøre noe kriminelt heller, for å nå en fylkestopp – det får være grenser! Men nå, oppe på fjellet her, 100 meter fra land, lå det en robåt med bunnen i været – ulåst! Under lå bensinkanne og påhengsmotor – det trengte jeg ikke. Heldigvis lå det årer der også. Men var båten for tung til å slepes ned til vannet? Det var en sammenhengende snøflate hellende nedover hele tiden…Jeg tok sjansen, og halte og dro båten helt ned, og rodde over på 1 minutt. Snakk om flaks! Opptur – bokstavelig talt Ruta var blitt endret litt, men nå skulle det være plankekjøring videre. Vassa i snø opp på Tangevadsheii på 1190 moh, og fortsatte innover den snøfrie ryggen. Etter rundt 3,5 km (målt fra båten) ble det oppoverbakker og bare snø, så jeg satte igjen sekken, og tok bare med stavene og kameraet videre. Det er tungt nok å labbe i våt snø oppover, om en ikke skal bære sekk også, og dette punktet måtte jeg jo tilbake til. Gps og kart lå også igjen i sekken… Været var fortsatt fantastisk, men en del skyer dukket opp i nord og øst. Jeg rundet et bratt parti, og ble tvunget litt lenger vest enn jeg hadde regnet med. Flere topper så nå ganske like ut, men bare en hadde en tydelig varde. Den som hadde tatt med seg gps-en, hadde visst helt sikkert… Jeg gikk for varden, og fikk heldigvis rett. Kl 13.25 var jeg oppe, og fylkestopp nummer 12 var i boks. Utsikten var storslagen i alle retninger, og det var omtrent vindstille. Tviler på at særlig mange har hatt fottur opp hit i mai måned! Nedtur – bokstavelig talt Kanskje det var beruselsen over å ha kommet opp, eller mangel på vann, men jeg var litt usikker på retningen ned igjen? Dette liknet ikke meg. Best å følge fotsporene slavisk tilbake. Som sagt så gjort, men nå kom tilløp til hodepine også. Helt klart dehydrering! Jeg spiste litt snø, for det rant ingenting her – måtte lavere. Snart var jeg tilbake på den snøfrie ryggen igjen, og fant vann, men ingen sekk! Hvor i alle dager hadde den gjort av seg? Jeg søkte meter for meter tilbake, og kunne ikke riktig huske hvor og når jeg hadde satt sekken fra meg. Nesten helt tilbake på Tangevadsheii, skjønte jeg at jeg måtte ha passert sekken uten å se den. Jeg snudde på tilbaketuren, og fulgte sporene igjen, slik jeg hadde gått ryggen første gangen. En snikende følelse av panikk begynte å melde seg: Helt alene så langt fra folk, og uten sekk. Jeg kunne bare ikke returnere uten sekken. Den måtte være her et sted, om jeg så skulle lete til natta kom! Aldri om jeg gikk fra kart, kompass og gps igjen. Helt unødvendig var det også, da du kan merke av på gps-en punktet du setter sekken fra deg. Så, endelig, etter om lag 1,5 km tilbaketur, så jeg det deiligste synet denne dagen; min grønne ryggsekk sto der den sto, og jeg hadde gått ned et bratt parti 10 meter unna den. Snakk om surrehue! Minst en time var rota bort på dette. Lettet snudde jeg igjen, og gikk tilbake over ryggen, Tangevadsheii, og ned til båten. Hvem eier båten? Klokka var alt 16.30 nå, og 10 timer på tur uten de store pausene begynte å merkes. Jeg tok derfor en solid pause i båten, og spiste absolutt alt som fantes av mat i sekken (1 bagett, 2 boller og 2 energitabletter.) Drakk også masse vann. Det gav krefter. Rodde så over, men klarte aldeles ikke å dra båten oppover snøbakken igjen! Tenkte å skrive lapp til eieren, men hadde ingenting å skrive med, ei heller på. Så jeg la båten pent til rette ved en berghylle litt over elva, tok bilde av registreringsnummeret, og håper å klare å spore opp eieren, og forklare saken – kanskje også sende ham en liten gave? (Men i ettertid finner jeg ikke noe register over småbåter. KAS 424 er kanskje navnet på båten? Ikke vet jeg!) Så bar det oppover igjen, og jeg fulgte den bare ryggen mot hytta – som tidligere planlagt. Avslutningen, med vading rett før hytta, var bare rutine – ja, nesten moro nå, som målet likevel var nådd. Kl 19.30 var jeg tilbake, etter 13 timer, og godt kjørt i beina. Da smakte lapskausen himmelsk! Neste dag var det igjen gråvær, og bare å labbe tilbake 4,5 timer til bilen, men klarte ved å legge om ruta, å unngå elvevadinga ved Skrubbsåni. Følte meg nesten smart! Ingen kommunetopp under 2000 meter har kostet meg så mye tid og svette. 12-14 timer i bil og 22,5 timer fottur og diverse vadinger av iskalde elver. Likevel; det er disse turene man husker best! Og synet av båten der oppe på fjellet, når jeg hadde gitt opp målet for turen, kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg mottar gjerne tips hva angår hund på langtur! Vi skal ha med en setter i 6-7 uker sammenhengende. Del gjerne erfaringer i forhold til forberedelser, utstyr, mat og stell/pleie, samt tips til hva vi bør ha med av medikamenter. Jeg tenker å fôre med Balto/pemmikan + frysetørket vom + vitmaintilskudd + olje. Supplerer med tørrfisk og høyenergifôr. Det blir mye stein, så potesokker og potesalve blir en nødvendighet. Hunden får kløv av typen RuffWear. Vi må ha en eller annen løsning på mygg og sol. Opplevde solbrenthet rundt øyne og snute sist. Skal senere gå Norge På Langs med hunden, og bruker denne turen på å finne grenser, utfordringer og løsninger. Supert om noen har erfaringer å dele!

Gratulerer med dagen folkens!!

Har et øye på langtidsvarselet, men lurer på om noen har noen synspunkter. En 3-åring og en 6-åring på tidagerstur med telt i Jotunheimen. Ser LaPortiva har egne fjellstøvler til barn, er disse noe gode? Ellers har vi Crocs gummistøvler, Viking Thermo Cherrox og Viking GTX fjellsko og velge mellom, som jeg ser på som alternativer. Evt. kjøpe Duckboots eller andre neopren-støvler, men jeg har ikke gode erfaring med de selv på "nullføre". Har dere noen efaringer og dele?

Hei, jeg lurer på om noen her på forumet har noen gode forslag til en fin tur jeg og min kjæreste kan dra på. Kriterier: 1. Fiskevann/lakseelv og teltplass som ligger i nærheten av bilvei. Kan være skogsvei også, så lenge det kan kjøres bil i nærheten. 2. innen 3 timers kjøring fra Oslo Setter stor pris på alle forslag

Det startet for 2 år siden da noen av oss oppdaget den armenske konjakken Ararat på flyplassen i Moskva. Det hadde vært artig med en tur til Ararat begynte vi å snakke om og i august i år ble drømmen til virkelighet. Vi var 5 nordmenn i alderen 48-63 år med en kvinneandel på 60% på turen, men forholdsvis spreke i forhold til alderen, blant annet var Norges raskeste kvinne over 60 år med på turen. Turopplegget var å besøke høyeste fjell i Tyrkia, Iran og Armenia, alle forholdsvis høye vulkaner, med Damavand (5610 moh) som høyeste topp på turen. Turen krever en god del planlegging som bør starte flere måneder i forveien for den som har lyst til å gjøre noe tilsvarende. Dag 1: Flyreise Ullensaker - Istanbul – Ankara - Van Dag 2: Minibuss til 2200 moh på Ararat – vandring til Camp 1 3200 moh Dag 3: Akklimatiseringstur til Camp 2 4200 moh og retur til Camp 1 Dag 4: Vi flyttet opp til Camp 2 Dag 5: Toppdag på Ararat 5137 moh. En måtte gi seg på 4500 moh og en var gentleman og fulgte sin kjære ned. Vi gikk helt ned til 2200 moh og overnattet i byen ved foten av fjellet. Dag 6: Omvisning i slott, teppeproduksjon, kveldstur i solnedgangen på borgen i Van, og vi kom oss etter hvert på toget Trans Asia ekspress som går 1 gang i uken. Dag 7: Vi tilbrakte dagen på Trans Asia Ekspress som tok oss til Teheran noen timer forsinket. Dag 8: Morgentur i Teheran – transport til Camp1 Damavand 2200 moh Dag 9: Transport med 4wd til Camp 2 Damavand 3000 moh og vandring opp til Camp3 4200 moh der vi overnattet i en forholdsvis ny hytte. Dag 10: Akklimatiseringstur opp til 4500 moh, overnatting i Camp 3. Dag 11: Alle til topps på Damavand 5610 moh. Pent vær, men noen skydotter og en del vulkansk damp på toppen. Vi gikk ned til Camp 2 på 3000 moh og kom tilbake til Teheran på kvelden. Dag 12: Sightseeing i Teheran. En formiddag i den 2 kvadratkilometer store basaren var for meg den mest utfordrende delen av hele turen, men damene koste seg, innpakket i skaut i 35 varmegrader. Besøke på kongelige palasser og museer gjorde inntrykk. Dag 13: Reise med Boeing 727 Teheran-Jerevan. Flyet må ha vært 30-50 år gammelt og det løsnet deler i taket ved landing i Jerevan. Omvisning i Armenias svar på Vatikanet og transport til solobservatoriet ved Aragats ved Kari-sjøen, 3200 moh. Vi knakk en vinflaske på en lokal knaus som forsinket toppdram for Damavand. Dag 14: Tur til nordtoppen av Aragats (4095 moh). Kun 900 meter høydeforskjell, men et dropp på 250 meter ned i krateret fra skaret meldom sydtoppen og vesttoppen gjorde at dette ble en dryg tur. Vi brukte nesten 10 timer t/r – Ararat og Damavand satt fortsatt i kroppen. Alle kom greit til topps, men oppe på toppen begynte det å tordne. Det er en 200 meter lang luftig toppegg med en del klyving og vi var temmelig utsatt der vi stod ved jernkorset på toppen som begynte å lage knitrelyder. Jeg merket også at det knitret i nisselua mi når jeg reiste meg, så det ble til at jeg holdt en lavest mulig profil bortetter ryggen. Andre merket at håret reiste seg på hodet. Det ble nærmest åling langs eggen og litt ned på siden av den kvasse eggen der det gikk an. En skikkelig skummel situasjon, alle var glade da vi hadde kommet oss ned av toppen uten å bli truffet av lynet. Vår lokale fører bandt oss inn i tau, men vi følte vel egentlig ikke behov for sikring på det luftige partiet. Isenkram i beltet var i alle fall ikke noe stort pluss med tanke på tordenværet. Vi hadde transport ned til Jerevan etter toppen. Vel nede fra toppen ble det en klunk med Ararat-konjakk for å feire den tredje toppen. Dag 15: Fridag i Jerevan – noen slappet av ved bassenget, mens andre tok en bytur og gikk på museum og shopping. Dag 16: Hjemreise Jerevan – Moskva - Ullensaker.

Første vintertur rundt Lifjell denne vinteren. Hvem inne i granskauen – nei, mer korrekt inne fåreskogen, fant på å la det ligge is og litt haggel igjen inne i skogen? Vintersesongen er i gang.Planen var en kjapp tur på lørdagen. Jeg vurderte selvsagt også lengre turer, men fant ut at det nok fortsatt ville passe med en kort. Og på vei inn mot Sandnes , var det is langs veien og fortsatt litt snø/haggel i hagenene langs veien. Det var sikkert ennå mer oppe i høyden. Godt at jeg bestemte meg for en tur nede i lavlandet. Inne i skogen var det bra forholde – et stykke. Lenger ute langs sjøen var det is i stien og glatt enkelte plasser. Det ble å gå forsiktig. Det var selvsagt ikke andre på tur utover, selv om det var spor i sorpa, jog tror helst sporene var fra fredagen. Da var det bra vær. Denne dagen var det helst overskyet og litt yr i lufta. Ikke så mye at det var neødvendig med jakke, men såpass at det lå som et lag utenpå skjorta. Det var rundt 3-4 grader nede ved sjøen og det kan ikke ha vært langt fra null øverst. Jeg var litt på vakt om det skulle begynne å fryse på. Litt underlig å se sol inne i byen, mens det omtrent samtidig var tett tåke oppe på toppen. En dag med skiftende vær. Det var en blanding av is og sorpe i stien. Glatt var det uansett. Det ble litt forsiktig klatring enkelte plasser. Jeg synes det gikk greit opp bakken. Pulsen kom nok opp mot syregrensen, det vil antgakelig kjennes senere. Men det er kjekt å kjenne at kroppen fungerer av og til. Og dette takket være noen små gule greier jeg fikk av en bekjent innen helsevesenet. Fabelaktig hva slike små greie gjør med det som kjennes vondt, og fører til forsiktige bevegelser.Og best av alt, det ble ikke verre utover dagen og kvelden……. Utover fra toppen sprang det forbi en kar. Jeg så det var folk ute på toppen, men jeg tok bare en kort saftpause før jeg fortasse nedover . I ”den fordømte bakken” (opp av Øksendal til skaret over Dalevann) var det for første gang i år, is på pytene. Jeg håper det blir lite is og snø denne vinter sesongen.Nedover bakkenene inne skogen var forholdene sikkelig bra, tørr sti, ikke nedbør og adskillig varmere enn på snaue fjellet. En fin avslutning på en vanlig vintertur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Hei fjellfolk! Jeg vil gjerne høre om noen her har personlige erfaringer med Voile 3-pin Cable eller Rottefella Chilli som binding på fjellski til både flatmark og nedkjøringer. Det jeg lurer mest på er: - Hvordan er voile-ene og chilli-ene forskjellig i bruk - i nedkjøringene? - til å gå på flatene/oppover? - i brukervennlighet ved av- & påtagning? - Hvilken har enklest vedlikehold om noe går galt på tur/hvilken er det minst sjanse for at noe går galt med? Saken er at jeg har Åsnes Cecilie Skog ski med vanlig Rottefella Super Telemark (75 mm) binding og Varg Morgedal sko. Jeg hadde tenkt til å bytte ut dette for å få en løsning som er litt stødigere til nedoverbakkene og telemarksvinger. Så fikk jeg et tips om å holde på skiene, som tross alt egentlig burde være gode ski til min bruk, og heller bytte ut bindingene. Hovedbruken min er flerdagers turer med sekk i både flatt og skiftende terreng, men hvor vi tar av sekkene når vi kan og tar en tur oppom en topp eller to. Nå vil jeg altså ha litt mer stødighet, men fortsatt ikke noe som tar gleden ut av skigåinga. Hva tror dere om denne planen? I utgangspunktet er jeg mest interessert i å høre om bindingene, men jeg vurderer også å bytte ut skoene med f. eks. Varg Skavl eller Varg Polar. Bakgrunnen for det er å kunne kjøpe meg litt større str. siden jeg har et økende problem med kalde tær, men jeg tenker også at det kunne bidra litt til stødigheten. Bare det ikke blir for stivt eller tungt i forhold til hva jeg kan få ut av skiene uansett? Har dere eventuelt andre gode sko å anbefale som kan være gode å gå med og bidra til stødigheten? Takk på forhånd!

Så var det tid for den årlige turen til Nes kirkeruiner. Denne turen lokker mange padlere hvert år, så også i år 11 padleentusiaster møtte på Årnes brygge for en kveldstur til Nes kirkeruiner. Blikk stille vann og 20+ grader i sola Turen oppover Glomma gikk i behagelig tempo mens vi snakket om løst og fast. Hilde som hadde tatt turen fra Oslo ble nok litt overrasket over hvor fint det er å padle i dette området Det var bare å nyte turen opp til bryggeanlegget ved kirkeruinene. Fra bryggeanlegget går det en flott sti videre opp til Nes kirkeruiner. På veien er det fine sitteplasser hvor man kan nyte stillheten og utsikten. Vel fremme ved kirkeruinene ble det tid til en liten rundtur og litt fotografering før vi satte oss i sola og nøt medbrakt kaffe og matpakke Etter en lang og god pause med mye hyggelig snakk og latter bestemte vi oss for å padle et lite stykke oppover Vorma. Vi kunne jo ikke gå glipp av solnedgangen Og for en solnedgang vi fikk ! Sjelden er den så vakker som denne kvelden Men mørket kommer fort når det nærmer seg september, så vi snudde i det sola forsvant bak åskammen og padlet tilbake mot Årnes. På veien fikk vi også se beveren, noe som alltid er like morsomt og spennende. Takk til alle for en hyggelig tur, og jeg håper vi sees på vannet igjen neste torsdag. Da er det tur til Uåa, og da er det bevergaranti På denne siden finner du opplysninger om HERO sine turer: HERO Du er hjertelig velkommen Alle bildene fra turen ser du her: http://galleri2013.padleines.com/#!album-212 î î î Trykk firkant for visning i fullskjerm Vis ekstern blogg

Vi har lyst å ta en helgetur med overnatting i telt sammen med et barn på 4 år, og bor i Oslo. Har noen forslag til hvor vi burde dra? (1 overnatting, maks 1 time gange fra bil til teltplass) Vi ønsker å ha en ganske kort tur til teltplassen (helst ved et vann eller en elv, evt fin utsikt), og så ha fine muligheter for kortere turer ut fra den. Ønsker et spennende, urørt område med noe vann/ elv, halvåpent lende kanskje rundt tregrensa. Helst ikke i dypeste skauen, og helst ikke rett ved folk / trafikert område. (Altså ganske vanskelig å finne siden vi ikke har lyst å gå så langt). Vi har tenkt på Aurlandsdalen, men det er litt langt å kjøre. Har noen et bra forslag? Vi kikker litt på Telemarksområdet, men er egentlig åpen for det meste. Fiskemuligheter er et pluss. På forhånd takk.

Siden Dag G nylig markerte sitt firetusende innlegg på forumet, ser jeg meg også tvunget til en liten feiring. 3000 er selvsagt alt for mye. Jeg burde brukt den tiden i fjellet. Men et eller annet skal man jo gjøre når man kjeder seg, og det ser ut til at jeg har kjedet meg en del. Jeg har ikke skrevet turrapporter. Det er liksom et eller annet som gjør at jeg synes det blir litt for privat å legge ut sånne. Men jeg har lest mange fine og interessante rapporter og beskrivelser også. Kanskje jeg prøver meg en gang, hvem vet? For et par år siden ble hele lay-outen på forumet lagt om. Den gangen reagerte jeg og noen til på at "familiefølelsen" var blitt borte. Jeg sitter vel fremdeles med litt av den følelsen, selv om jeg er fullt klar over at det var både tekniske og estetiske grunner til at det måtte skje en omlegging. Må rette en takk til Martin og Kjell Iver som har gjort en stor jobb i alle disse årene. Skal få fingeren ut en gang og få sendt noen sponsorkroner. -Nå går det snart mot vinter igjen. Gleder meg!

Heisann fjellfolk! Jeg har lyst til å besøke dette flotte fjellandet i ovennevnte periode i sommer. Er (som sikkert de fleste på fjellforum) en fjellentusiast og vil da først og fremst på noen fine topper som er tilgjengelige uten klatreutstyr. Albania er et land med generelt mye fjell hvor de høyeste toppene ligger på rundt 2700 moh. Det jeg hovedsakelig er interessert i å besøke er http://no.wikipedia.org/wiki/De_fordømte_fjellene, siden disse skal være særlig spektakulære. Men vil også se resten av landet hvis det er interessant og ikke minst slappe av på en av landets strender ved det Adriatiske havet i noen dager. Det blir å sove i telt for det meste, kanskje med unntak av tettere bebygd strøk. Det er ikke veldig lett å komme seg til fjells med de offentlige transportmidlene, så da vurderer jeg enten å haike der det ikke lenger kjører busser, eller å leie bil, eller evt. å reise ditt med bil fra Norge, alt etter hva som blir mest fornuftig. Er det noen som kunne tenke seg å bli med på en slik tur?

Da er jeg i ferd med å tre inn i telt-jungelen for første gang. Har lest en god del her på forumet og det har utkrystallisert seg et par alternativer. I den forbindelse trenger jeg noe bistand og råd... Jeg skal ha et telt som i all hovedsak blir brukt som 3sesongstelt. Kan kanskje være at jeg en gang i framtiden bruker det også på en kort vintertur, men trenger ikke noe telt med stormmatter osv. Tidligere turerfaringer har lært meg at vekt er viktig, betydelig artigere å dra på tur med ikke altfor stor oppakning i sekk og på sykkel. Vekt, holdbarhet og pris er viktig for meg (ja, jeg vet jeg høres ut som en oppsummering av en "tv2 hjelper deg" test her nå). Teltet må fungere med tre vokse personer (aksepterer at det da er noe trangt). Etter å ha lest en del på nettet ser jeg at Hilleberg Kaitum 3 er et godt alternativ. Kaitum 3 GT er et godt alternativ, men Kaitum (ikke GT) har to små fortelt og burde derfor være nok. Har også vurdert Nallu, men har kommet fram til at Kaitum er et godt kompromiss med ok størrelse/vekt/holdbarhet. Problemet med alle Hilleberg teltene er naturligvis prisen. Derfor har jeg også vurdert Helsport Fjellheimen serien. Der har man superlight, light, normal (som jeg her kaller den) og x-treme. Kaitum 3 er 185cm bred og kan fungere for 3 voksne personer, men med Fjellheimen må jeg nok gå for 4 camp (210cm bred mot 165cm bred 3camp). Fjellheimen Superlight er jeg redd blir litt puslete kvalitetsmessig i det lange løp. "Normal" (den som bare heter Fjellheimen 4 camp) er et robust og sikkert valg, men noe tungt (3,5kg). Sånn sett er kanskje Fjellheimen Light 4 camp et ok kompromiss når det gjelder Helsport Fjellheimen. Helsport Fjellheimen Light 4 camp veier 3,1kg og Hilleberg Kaitum 3 veier 3,2kg, så relativ lik vekt. Veiledende pris er relativ lik, men betydelig enklere å få Helsport teltet til best pris. Ville valgt Hilleberg teltet hvis prisen var lik, men når man kan få Helsport teltet til 4500 nytt mens Hilleberg telt sjelden er rabattert mer enn 20% blir det vel stor prisforskjell. Hva tenker folket om valg i min situasjon? Hva burde jeg valgt? Har lest mye om Fjellheimen Superlight 4 camp og Fjellheimen 4 camp, men kjenner dårlig til Fjellheimen Light 4 camp. Dette er muligens et nytt telt uten mange erfaringer (ikke gitt at dette teltet er et så godt kompromiss som jeg tror)...

Jeg trenger ny sekk da den andre kun duger til å kaste på bålet. Jeg vet ikke helt hvor stor sekk jeg trenger eller hva som er bra eller ikke. Må bære dobbelt opp med sovepose,liggeunderlag etc Kan en sekk på 65 L duge, eller bør den være 75 L? Turene kommer til å være alt fra en natt til en uke så det er greit at den fungerer til det meste Jeg er 168 cm og ganske så spe så det er vell kanskje viktig at den er lett å justere på. Vil aller helst ikke bruke så alt for mye på en sekk,men bruktmarkedet og litt tålmodiget får jeg sikkert en dyr sekk til en billigere penge Har tittet en del på Bergans Trollhetta Lady 75, Bergans Rondane Lady 65 og Lowe Alpine Elbrus 65:75 dame, men jeg er så usikker. Hjelp en stakkars dame som er helt fersk på teltturer?