Søk i nettsamfunnet

Okay.. ut fra hva du skriver, så kan det virke som om 8 meter burde være innafor i 99% av tillfellene. Om bardunene er for lange har jo ingen annen betydning nn at man får litt til overs. Uansett artig å se andres løsninger. Det er av andre man som oftest får ideer

Jeg vet ikke om jeg er den rette til å komme med noen "test" av denne etter noen få netter i telt. Men samtidig er jo dette en billig sak. Det er en liten oppladbar simpel lykt til 259 kroner. Skulle batteriet ryke som skal være et 18650 Lithium batteri så kan man bare bytte det ut med et nytt. Det er ingenting formidabelt slik jeg ser det med denne lykten, men den er allikevel en av dem bedre i mine øyne da dem ikke har lagt vekt på høyest mulig lysstyrke. Den er også veldig liten. En kjekk og hendig sak som ikke koster all verden. Jeg har dog testet den i teltet for å sjekke lyset og på full guffe ble det flombelysning inne i teltet. Alt for sterkt lys til normal bruk. Halverer man lysstyrken vil jeg si lyset var mer normalt. Det betyr i praksis en batterilevetid på rundt 70-80 timer med god belysning. Det betyr at denne trolig ikke trengs å lades om man er på tur en uke eller to. Man kan jo også bruke denne under tarpen som vag belysning etc. Man får campinglykter som er større, dyrere og mer fancy enn denne, men hvor fancy lykt trenger man for å lyse opp teltet?

Jeg bor på landsbygda, og for noen år siden boret jeg etter vann. Borehullet er 80 meter dypt, og pumpa henger på 70 meter. Det kom mye vann. Mye mer enn det enslige meg kan bruke daglig. Jeg kjenner også litt lukt av svovel av vannet av og til, men borefolkene sa at dette var normalt siden jeg får mye mer vann enn jeg faktisk trenger, og at mye da blir stående lenger i brønnen. Og de som har vært på Island kjenner vel til at vannet lukter svovel der.

Hei igjen. Det har tatt sin tid å svare. Ja, dette ble bra! 👏🙌 Vi har nå hatt en del turer i Stølsheimen, og på Vikafjellet (Stordalen, Selhamar, Åsedalen, Målset, Vik, etc). Det har fungert over all forventning. Så langt har vi bare benyttet oss av "sikringsbua" der det finnes, og vi har alltid fått ha denne helt aleine, noe vi er svært fornøyde med. Ikke bare synes vi det er koseligere men den varmes da også fortere opp og hunden kan være med oss hele tiden. Hovedhytta er jo mer sosial, men sikrings hyttene er koseligere og mer intime. Andre som dukker opp vil gjerne rett inn i hovedhytta, og til "det store kjøkken" der. Så må jeg påpeke at vi nok har vært heldige, for det har ikke vært en eneste innvending på at hunden fikk gå løs rundt i hytteområdet. Faktisk føler jeg det nesten som at det blir oppfordret til det (tar litt hardt i her). "Klart hunden må få løpe" eller "hunder må få utfolde seg" er setninger vi ofte hører når jeg spør om det er greit at hunden er løs - da gjerne av den eldre garde . Når vi ankommer en hytte gjør jeg som deg. Binder hunden til jeg har kommet i hus. Altså skrevet meg inn, og gjerne fått inn sekk og pikkpakk, og gjerne byttet til tørre klær. Har hatt steder hvor vi har blitt værende en dag eller to uten at flere har kommet for å være i sikringsbua. De kommer som regel utover ettermiddagen, lager mat, er sosial, og sover til neste morgen. Før de så setter kursen videre. Noe vi også gjør, men ved anledning har vi som sagt blitt en dag eller to. Dette liker vi faktisk veldig godt, spesielt om barna er med (10-13år). Det er godt å nyte nærområdene, slappe av, og bare eksistere. Hunden i bur har gått så som så...hunden liker ikke det, men godtar det med litt protester i starten når natten senket seg. Vi har nok kommet til samme konklusjon som deg at vi bør være fremme senest i 17 tiden for å være sikret de beste plassene - noen steder enda tidligere. Så langt har ikke hunden måtte sove ute. Jeg vil fremover prøve å ha med et lite telt om vi skulle komme i den situasjonen. Et ultralett 1-manns eller to-manns telt veier ikke så mye, og vi liker jo den måte best da vi kan få de riktig fine utsiktene etc.⛺️ Når vi går så er hunden en del løs, skal innrømme det, men jeg har båndet/linen festet i min egen midje og når vi ser folk komme, eller hundens kroppsspråk tilsier at noe , eller noen, kommer kaller jeg henne inn og fester henne. Det har fungert helt utmerket. Sauer eller kyr i området gjør ingen ting. Hun strekker gjerne på halsen og er nyskjerrig, men hun er rå på innkalling. Ofte kommentert folk på hvor lydig hun er, uten at det er en målestokk🤭, men som du sier kan man møte folk som er redd hunder, eller bare synes det er ubehagelig å møte løs hund - vi synes å ha funnet en fin balanse for at alle skal trives i fjellheimen.😇 Alt i alt er vi veldig fornøyde med erfaringene så langt, og denne sommer-sesongen skal vi gå fra Bergen til Voss 4-5 dager (innom så mange hytter som mulig), samt Stølsheimen en uke (jeg er ikke religiøs, men min katedral er Åsedalen), så får vi se om vi går til Solrenningen også. Dog har jeg et håp om å gå hele Aurlandsdalen (aldri gått 😩), og Hardangervidden på tvers er "on the bucket-list"- de to siste hovedsaklig med telt. Skulle jeg få meg ny bil blir det en tur opp i Romsdalsalpene (barndom der). Til slutt vil jeg sende ut et ønske om flere fellesturer i DNT for oss som har hund...og er singel 😂😉

ja dette er nok de beste rådene jeg kan ta med meg i starten. har i utgangpunktet ikke tenkt å la meg trekke for langt inn i budsjettet noterer med ned forslagene. jeg tenker også på om det er likegreit å ta bilder i jpeg, siden jeg er så ny likavel og kanskje ikke helt verdt bryderiet med andre format inntil vidre. er det generelt gode fordeler ved å lære meg enkel behandling? som feks jeg skulle finne på å ta et bilde jeg vil ha på veggen. fin informativ post! for det meste blir det nok bilder for å dokumentere steder jeg drar på for min egen del. er ikke spesielt aktiv på å poste på sosiale medier ellers, men blir nok delt noen der også når jeg får teket på å ta bilder. stativ er noe jeg merker jeg har kan trenge på de få testturene jeg har hatt med kamera. og tar med meg de andre forslagene om stativ i tråden. Skal kikke etter et lite greit stativ så jeg unngår en ustødig hånd eller sette kamera rett på bakken eller en stein. har i helst ikke lyst å dra med meg en tripod med lange ben uten at jeg må. Takk, veldig fint å se hva kameraet jeg har kjøpt kan få til! jeg har ikke helt forstått hva prime lens er enda, er et noe spesielt med de eller er det bare den lensa som sitter på kamera "hele tiden"? så lang når jeg har prøvd ut kamera syns jeg at jeg mangler litt mer zoom. uten å vite om priser enda har jeg sett et 15-200mm rf lense blitt anbefalt. har enda litt å lære om hva jeg trenger for de bildene jeg ønsker å ta. skjønner markedet åpner seg masse med å kjøpe et ef adapter, så jeg vet at den muligheten finnes. føler bare det åpner seg så enormt, og at det er lettere i hodet mitt å lære om de ulike lensene med et begrenset utvalg. En liten bag for å ha ting samlet og et par minnekort er bestilt, neste blir nok å kikke på tipsene og finne et stativ, ekstra batteri står på lista og får bestilles når behovet melder seg. En ny lense koster fort litt mer så dette blir en lengere vurdering, men blir sikkert tatt i løpet av sommern. foreløpig trekker jeg i retning av en med lengre zoom enn de 45mm jeg har, eller et med lavere fast (beklager terminologien) zoom. følelsen er at det 18-45mm jeg har og et stativ kanskje holder frem til jeg er mer utlært fototeknisk. takket være tipsene her kan jeg kanskje finne visuelle eksempler av de forskjellige lensene inne på flickr. Veldig bra respons, takker for alle svarene!

Er det noen her med ikke så store hofter som har erfaring med pakkramme sekken? Min bergans trollhetta må jeg stramme på maks for at den skal sitte men muligens pga slitasje da kan ikke huske at den var sånn da jeg kjøpte den. Måler jeg øverst på hoftekammen er jeg ca 84-85.

Kan ikke kommentere annet enn at jeg har brukt Rago X-tren i 4 vintersesonger og er godt fornøyd. En meget behagelig pose å sove i. Jeg har sovet i den godt nedenfor -20 C, som kanskje ville blitt for kaldt for deg, men den oppleves heller ikke for varm rundt 3-4 plussgrader på vårturer. Vekta på ca. 1,6 kg er okei for en slik pose.

I fjor kjøpte jeg Helsport Spitsbergen.......................................................... på tilbud. Er heller ikke mye ute i storm og skal ikke til Spitsbergen på vinterekspedisjon, men er som deg ikke interessert i å fryse. Kaldeste natt i den i vinter var rundt 15 minus uten telt. Ingen problem selvsagt. De fleste nettene med den har vært langt over i temp. Sist i helgen var natten over null, sov forstatt med begge posene (inner og ytter). Posene var tåpelig varme for den natten, om det var større bæring ville jeg ikke gjort det slik. På vinteren er det ingen pose som blir for varm etter min mening, mulig jeg tar feil. Men vekten er over 3kg. Også vinterstid på Spitsebergen. I Draumr ville jeg ikke hatt to pose systemet til Spitsbergen, det blir nok mye styr. Min tenkning med Spitsbergen systemet er at jeg fikk det beste fra begge verdener, den ville fungere bedre en 100% dun under tarpen som jeg bruker mye på vinteren/høst, ofte i klassete miljø. Deilig dun pluss robust syntetisk, alltid varm nok. Konklusjon; Moderat suksess som jeg tror det alltid er med soveposer, den er som sagt veldig tung. ALtså. Jeg tror det oftest er vekten (kanskje pris) som får folk til å velge en kaldere sovepose, ikke at den blir for varm. Som sagt kan ta feil.

En kort men flott tur. Det ville være bra vær på lørdag. Fortsatt ville ikke temperaturen være i nærheten av sommer, men det ville i hvert fall ikke være frost på natten i lavlandet. Hvor i alle dager burde jeg ta på tur? Det har blitt en del turer de vanlige plassene, og noen turer på litt mer uvanlige plasser. Jeg hadde litt problemer med å finne en plass jeg virkelig hadde lyst å gå. Det gikk litt tid med til å tenke igjennom dette. Månafossen og Fidjadalen dukket omsider opp i hukommelsen. Dette er en plass jeg har gått gjennom mange år. Det var muligens på tide å sjekke opp forholdene i Fidjadalen. En av grunnene ar at det tar tid å komme inn til Eikeskog. Hjemmefra og til parkeringsplassen går det fort en time. Og det samme tilbake. Denne dagen var jeg i tillegg tilbøyelig til å være tidlig hjemme, min yngst fyller år, og det var snakk om kake... Fidjadalen er en av de flotteste plassen jeg vet om. Det er en dal med virkelig flott natur. Nå, regnet jeg med at våren så vidt var kommet, og at det ville være forskjell på hvor langt bjørka er kommet fra nede ved parkeringsplassen og inne i dalen. Selv om det tar tid å komme inn til Eikeskog, og det er en skikkelig bratt bakke opp til Mån, og jeg ikke hadde tid til en langtur, så syntes jeg det var på tide å sjekke ut Fidjadalen. Jeg har i ganske mange år hatt en natt i telt inne ved Månastølen en gang på våren. Det var ikke en slik tur jeg tenkte på denne dagen, men tok med mat og drikke. Alt på vei innover mot Eikeskog kunne jeg se bjørk med blader. Det var sol og blå himmel, og jeg lurte på hvor mye mer grønt det ville være på tilbaketuren. Det viste seg å være ganske mye mer grønt. Det er vår. Oppover bakken mot Mån var det bare enkelte grønne trær, og innover dalen ble det mer og mer vinter. Med sol og blå himmel, og snø på fjelltoppene innover var det likevel virkelig flott. Igjen fikk jeg se dalen på sitt aller fineste. Det var kjekt å være tilbake. Bakken opp var nå enklere å gå en tidligere. Nye kjettinger og trapper hjelper godt. Jeg ble likevel skikkelig andpusten oppover, og lurte på hvordan det ville være å ha 10 kilo mer på ryggen. Jeg får forhåpentligvis sjekke ut det. Snøsmeltingen var ikke kommet i gang. Det viste tydelig der stien går helt nede i elva, og hvor vi som regel i snøsmeltinga må klatre oppe i fjellveggen. Denne gangen var det bare å gå på steinene. Jeg møtte et par stykker som var på vei nedover. De hadde ligget i telt oppe ved gården. Det var også en hel teltleir rett etter at jeg hadde passert husene. Det var spor av folk innover, og er godt stykke inne i dalen, sto det folk. De hadde vært inne ved ura, men ikke forsøkt å komme over. Jeg var kommet for å sjekke hvor lang tid det egentlig tar å krysse ura under Månvatnet. Det gikk ikke fort med meg. Jeg gikk forsiktig, og et par plasser måtte jeg stoppe opp for å finne «stien» - egentlig merkene. Jeg brukte ca 15 minutter innover og litt mindre på vei tilbake. Mange som tar turen – som tar 5-6 timer fra Blåfjellenden og ned – husker ura som den stor «hindringen. 15 minutter av en tur på 6 timer. Jeg regnet litt feil. Denne dagen måtte jeg være tilbake i firetiden, og da jeg kikket på klokka i det jeg kom over ura, så sto det 14.00. I følge min hukommelse så hadde jeg da brukt omtrent to timer. Problemet var bare at jeg hadde brukt tid på veien, og snakket med folk på vei oppover – slikt tar tid. Jeg fikk det for meg at jeg hadde dårlig tid. Det ble til at jeg snudde like over ura. Bak meg hadde jeg folk. Jeg var et stykke på vei mot andre siden da folkene startet på ura, Da jeg gikk tilbake møtte jeg ingen. Jeg tok igjen to jenter/damer rett før garden, og det var de som hadde forsøkt seg på ura, og syntes den var for «tung» den dag, De ville likevel forsøke seg på å gå opp til Blåfjellenden senere på året. Jeg har også planer om å gå Fidjadalen i år, men da nedover. Det er adskillig lettere en å gå opp.

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Gratulerer! Vi har da samme kamera🥳. Stiller meg helhjertet bak rådet om å gå, med stor s, sakte fram! For det er utrolig hva hjertet mener jeg har hatt behov for av tilleggsutstyr, nærmest som om hjernen er lagt i narkose. Trolig har slik kjødesløs handling ført til skilsmisser. Nå sitter jeg her med 6 objektiver, flere filtre enn James Webb teleskopet og en haug annet stæsj. Ikke engang spør om bildene har blitt bedre🤣. Jeg kjøpte en EF adapter, som gir tilgang til både Canon sine EF objektiver, samt andre produsenter som tilbyr EF kobling på sine objektiver. Det åpner både opp for store muligheter, og bankkontoen, vid åpen. Tør ikke engang sjekke nettet om Canon eller andre har produsert RF adapter. Omså, vær så snill å ikke si noe her eller del link😅. Det objektivet som er på kameraet det meste av tiden er Tamron 70-300mm. Nummer 2 er Canon 11-22mm. En skjelden gang, spesielt innendørs, setter jeg på Canon 32mm (Prime lens), som tilsvarer ca 50mm (Nifty fifty).

Jeg kjøpte et knallbra Sony A7 med flott optikk. Tok utrolig bra bilder, men siden det ikke var værbeskyttet, ente det opp med å ligge i sekken, eller hjemme🙈. Så solgte det og gikk for Olympus OM-1 som tåler regn. Ellers er det å bruke det, lære seg å bearbeide bildene, og teste mye. Fargejustering er et eget fag, og feks alle iPhone blåser opp fargene…. For min del blir det et tillegg for de bildene iPhone 13 pro Max ikke greier. Kos deg med det, og ikke vær redd for å bruke det, er vel beste rådet.

Gratulerer med nytt kamera! Jeg har ingen erfaring med Canon, men de er kjent for å produsere gode, realistiske farger rett fra kameraet, så er du heldig slipper du vesentlig etterbehandling, selv om dette kan være litt av morroa noen ganger. Personlig betaler jeg for Lightroom CC. Jeg har lenge vurdert å droppe det, men av og til får fotointeressen en oppsving, så jeg kommer aldri så langt GIMP er gratis og ganske greit å bruke. Jeg har ikke brukt det mye og egentlig ikke i det hele tatt til seriøs etterbehandling, men siden det støtter scripting så er det fint til batch-prosessering av mange filer - så jeg har brukt det innimellom ifm. jobb. Mitt beste tips mtp. tilleggsutstyr er å ta det med ro. Kjenn på behovet først. Når du merker at det er bilder du ikke får tatt fordi du mangler utstyr, da har du litt forutsetning for å vite hva du ser etter, og først da er det en viss sjanse for at du kjøper noe du faktisk får glede av. Foto er helt i toppsjiktet av hobbyer som kan generere utstyrsbehov (ekte eller innbilt) med tilsvarende utgiftsposter i budsjettet. NÅR DET ER SAGT så kommer du ikke utenom å bruke litt penger på optikk hvis foto skal være gøy. Meg bekjent har Canon vært restriktive med å la 3. partsprodusenter lage objektiver til RF-systemet, men her er det vistnok endringer på gang, så du kan forvente RF-objektiv fra både Tamron, Sigma og kanskje fler i tiden framover. Dette er bra både mtp. utvalg og pris. Noen ganger er kit-objektiv helt OK, men minst like ofte kan det være ganske begredelige saker og ett absolutt minimum for å få brukt kameraet. 18mm på Canon APS-C er 29-ish mm i 35mm ekvivalent. Det fungerer til landskapsbilder, men du vil nok raskt ønske deg mer vidvinkel. På landskapsbilder har du som regel god tid, så ett objektiv som er skarp helt ut i kanten ved nedblending er viktigere enn rask autofokus. Her kan eldre, brukt Canon optikk med adapter være gode kjøp. Disse er litt større og tyngre enn moderne RF objektiv for speilløse kamera, men dropper du zoom kan du allikeval finne noe som ikke tar alt for mye plass i sekken. Macro/nærbilder kan også løses med mellomringer, men du vil fortsatt trenge ett lyssterkt og skarpt objektiv som utgangspunkt. Jeg er ikke den beste til å gi råd her, da jeg har valgt å gå for dedikerte macroobjektiv, men det er altså mulig å bruke ett kurant portrettobjektiv e.l. med litt fikling Viktigst er å prøve seg frem og gjøre det beste mann kan med det utstyret mann har. Jeg gikk veldig lei av foto etter en periode med utstyrsjag og overambisiøse fotoprosjekt, mens jeg nå har funnet igjen gnisten i form av å kjøpe gammelt, "utdatert" fotoutstyr å se hva jeg klarer å få til med utsyr som tilsynelatende ikke har noe verdi lenger.

Hvordan gikk det, 17 år senere? 😅 Selv bruker jeg chamois krem, som syklistene bruker. Har også en klatresalve til bruk på fingrene. Funker gull og hindrer klebing som fører til såre punkter.

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Det er en enkel prosess, men ganske forskjellig hva man bruker som varmekilde. Jeg har et røykhus som er 70x70 cm utvendig og ca 140cm høyt. Der har jeg montert et grillelement på rist i bunn som gjør at jeg klarer holde varmrmyketemperatur. Til kaldrøyk i den kalde årstiden bruker jeg en termostat i tillegg for å holde ca 10 grader ved kaldrøyk. Uten termostat lager elementet 70-80 grader i huset. Jeg bruker Smokai røykgenerator på 1 liter til både kald- og varmrøkt. Det er passe størrelse til den størrelsen hus...

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Jeg synes det er flott at du legger ut bilder. Kanskje ikke 'likes' reflekterer det, men jeg tipper de fleste som frekventerer her inne tenker det samme. Så bare kjør på du 🖖 Fotointeressen dalte endel for min del for 10'ish år siden og da ble speilrefleks og mTF kameraene lagt bort i takt med at mobilkameraene 'tok over'. Men den våknet litt til liv i fjor høst da jeg gjorde et godt kjøp på ett Sony RX100VII i forbindelse med at eldste dattera mi ville ta litt gode bilder og spurte om råd om hvilket lite kamera som ville duge. Og for to dager siden åpnet jeg pakka med ett Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 7-14mm f/2.8 PRO til mitt gamle Olympus E-M5 mk1. Nå er det bare få brukt det 😅

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Jeg var på sykkeltur i nord i fjor sommer med rekordvarme og skyfri himmel, faktisk dagstemperatur på 30 grader på Senja. Varme, midnattssol og månelandskap gjorde at jeg til tider måtte sove i skyggen av teltet istendenfor inni. 🥵 Jeg synes 10-15 grader er fin sommertemperatur når man skal være i aktivitet.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Du har vel teltet, eller er det kun bestilt? Så da kan du jo eksperimentere litt. Om man er på en campplass hvor man får flyttet denne bardunen opp pga. ett tre, en stein, oppoverbakke, eller lignende, vil man også oppnå det samme. Nederste bit av en fiskestang, eller ett repledd til en teltstang, veier svært lite, passer i stangposen og gjør kanskje nytten? Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, for i 95% av været man er ute for vil ikke dette være noe viktig. Teltet virker tross alt svært bra ellers, synes jeg.