Søk i nettsamfunnet

Jeg kjøpte et knallbra Sony A7 med flott optikk. Tok utrolig bra bilder, men siden det ikke var værbeskyttet, ente det opp med å ligge i sekken, eller hjemme🙈. Så solgte det og gikk for Olympus OM-1 som tåler regn. Ellers er det å bruke det, lære seg å bearbeide bildene, og teste mye. Fargejustering er et eget fag, og feks alle iPhone blåser opp fargene…. For min del blir det et tillegg for de bildene iPhone 13 pro Max ikke greier. Kos deg med det, og ikke vær redd for å bruke det, er vel beste rådet.

Gratulerer med nytt kamera! Jeg har ingen erfaring med Canon, men de er kjent for å produsere gode, realistiske farger rett fra kameraet, så er du heldig slipper du vesentlig etterbehandling, selv om dette kan være litt av morroa noen ganger. Personlig betaler jeg for Lightroom CC. Jeg har lenge vurdert å droppe det, men av og til får fotointeressen en oppsving, så jeg kommer aldri så langt GIMP er gratis og ganske greit å bruke. Jeg har ikke brukt det mye og egentlig ikke i det hele tatt til seriøs etterbehandling, men siden det støtter scripting så er det fint til batch-prosessering av mange filer - så jeg har brukt det innimellom ifm. jobb. Mitt beste tips mtp. tilleggsutstyr er å ta det med ro. Kjenn på behovet først. Når du merker at det er bilder du ikke får tatt fordi du mangler utstyr, da har du litt forutsetning for å vite hva du ser etter, og først da er det en viss sjanse for at du kjøper noe du faktisk får glede av. Foto er helt i toppsjiktet av hobbyer som kan generere utstyrsbehov (ekte eller innbilt) med tilsvarende utgiftsposter i budsjettet. NÅR DET ER SAGT så kommer du ikke utenom å bruke litt penger på optikk hvis foto skal være gøy. Meg bekjent har Canon vært restriktive med å la 3. partsprodusenter lage objektiver til RF-systemet, men her er det vistnok endringer på gang, så du kan forvente RF-objektiv fra både Tamron, Sigma og kanskje fler i tiden framover. Dette er bra både mtp. utvalg og pris. Noen ganger er kit-objektiv helt OK, men minst like ofte kan det være ganske begredelige saker og ett absolutt minimum for å få brukt kameraet. 18mm på Canon APS-C er 29-ish mm i 35mm ekvivalent. Det fungerer til landskapsbilder, men du vil nok raskt ønske deg mer vidvinkel. På landskapsbilder har du som regel god tid, så ett objektiv som er skarp helt ut i kanten ved nedblending er viktigere enn rask autofokus. Her kan eldre, brukt Canon optikk med adapter være gode kjøp. Disse er litt større og tyngre enn moderne RF objektiv for speilløse kamera, men dropper du zoom kan du allikeval finne noe som ikke tar alt for mye plass i sekken. Macro/nærbilder kan også løses med mellomringer, men du vil fortsatt trenge ett lyssterkt og skarpt objektiv som utgangspunkt. Jeg er ikke den beste til å gi råd her, da jeg har valgt å gå for dedikerte macroobjektiv, men det er altså mulig å bruke ett kurant portrettobjektiv e.l. med litt fikling Viktigst er å prøve seg frem og gjøre det beste mann kan med det utstyret mann har. Jeg gikk veldig lei av foto etter en periode med utstyrsjag og overambisiøse fotoprosjekt, mens jeg nå har funnet igjen gnisten i form av å kjøpe gammelt, "utdatert" fotoutstyr å se hva jeg klarer å få til med utsyr som tilsynelatende ikke har noe verdi lenger.

Hvordan gikk det, 17 år senere? 😅 Selv bruker jeg chamois krem, som syklistene bruker. Har også en klatresalve til bruk på fingrene. Funker gull og hindrer klebing som fører til såre punkter.

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Det er en enkel prosess, men ganske forskjellig hva man bruker som varmekilde. Jeg har et røykhus som er 70x70 cm utvendig og ca 140cm høyt. Der har jeg montert et grillelement på rist i bunn som gjør at jeg klarer holde varmrmyketemperatur. Til kaldrøyk i den kalde årstiden bruker jeg en termostat i tillegg for å holde ca 10 grader ved kaldrøyk. Uten termostat lager elementet 70-80 grader i huset. Jeg bruker Smokai røykgenerator på 1 liter til både kald- og varmrøkt. Det er passe størrelse til den størrelsen hus...

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Jeg har brukt disse snøankrene i plast, over mange år nå. Og de har fått testet seg i mye forskjellige typer snø, og skikkelig uvær flere ganger. Jeg setter små karabinkroker på de, fordi at de er mye enklere å bruke da, og man kan bruke barduner med èn strammer siden den glir fram og tilbake i karabinen uten å fryse fast, hvis karabinen er over snøen. —————— Disse er virkelig helt rå! De gir absolutt mest feste per gram i forhold til noe annet jeg har brukt. Størrelsen er 20cm høy, 16cm bred. Jeg gremmes hver gang jeg må bruke andre ting på bardunene. Snøanker er kjappere, lettere og mye bedre på barduner, og fester i all slags snø. Ski og staver er ypperlig å bruke langs duken på hver kortende på tunnelteltet. Og derfor har jeg med ett snøanker per bardun. Snøankrene er også enkel å pakke sammen uten at det blir surr, om man gjør det riktig: Legg ankrene lagvis i posen, samme vei med et sett tråder mellom hvert anker. Altså ett og ett anker med tråder ned i posen, samme vei. (Om det gav mening). De har kun ÈN ulempe, og det er at de er veldig lett å skade med spaden når de graves ut. De teipes fint, og fungerer så like bra igjen, men til hyppig og hard bruk vil de nok bli ødelagt til slutt. Men BILTEMA har 0,7mm aluplater, jeg hadde en gamme blikksaks liggende, fil og litt slipepapir. Og hva skjer?… Skadete plastankre: Vekt Plastanker, Swiss piranha: Vekt plastanker laget av skjærefjøl i plast: Vekt ferdig alu-anker av 0,7mm alu, med karabinkrok: De veier altså 60 gram inkludert karabinkrok. En økning på kun 13 gram per anker, som blir MYE sterkere. Man kan trolig bruke 0,5mm aluplater også, og allikevel få sterkere anker enn plastankrene, til samme vekt. Det som er viktig for grep og stivet er at man bøyer en liten bue på de, som på plasankrene, for da kan de nemlig ikke bøye seg bakover, og man får ett stivt anker med veldig bra hold. Jeg tenkte å bruke 4mm maljer i hullene, men de hadde ikke inne maljetang på biltema. Jeg har prøvd å gnage over tauet i hullene, men det går ikke. I storm og uvær er ankeret og tauet nedi snøen, så det er ikke bevegelse der heller. Man må selvsagt file og pusse vekk alle skarpe kanter på ankrene. ——— Jeg prøvde først med 1mm aluplate, og dette kan jeg anbefale for de som ikke er nazi på vekten, for da snakker vi anker som er solid nok for krig. Allikevel kun 74 gram for platen. ——— ——— EDIT: Lagt inn i «gjør det selv» forumet:

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Hei! Jeg og ett av barna mine på 13 år ønsker å gå en fin fjelltur i sommer. Tanken er 2-3 overnattinger i telt. Har gått noen dagsturer i Rondane som er et ganske snilt terreng. Ønsker det samme nå, men i et annet fjellområde. Må være på Østlandet et sted. Føler meg som nybegynner på dette, så ønsker en løype som er tydelig skiltet og ålreit for barnefamilier. Har noen kriterier: ikke for hard/bratt tur, det er mest for hygge og fine fjellopplevelser. Ikke topptur. Gjerne gå rundt et vann eller lignende. Tanken er å gå i juli-august. Mest mulig snaufjell. Områder jeg har tenkt kan være aktuelle er blant annet Valdres, Hardangervidda, Langsua etc, men kom gjerne med forslag!

Jeg synes det er flott at du legger ut bilder. Kanskje ikke 'likes' reflekterer det, men jeg tipper de fleste som frekventerer her inne tenker det samme. Så bare kjør på du 🖖 Fotointeressen dalte endel for min del for 10'ish år siden og da ble speilrefleks og mTF kameraene lagt bort i takt med at mobilkameraene 'tok over'. Men den våknet litt til liv i fjor høst da jeg gjorde et godt kjøp på ett Sony RX100VII i forbindelse med at eldste dattera mi ville ta litt gode bilder og spurte om råd om hvilket lite kamera som ville duge. Og for to dager siden åpnet jeg pakka med ett Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 7-14mm f/2.8 PRO til mitt gamle Olympus E-M5 mk1. Nå er det bare få brukt det 😅

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Du har vel teltet, eller er det kun bestilt? Så da kan du jo eksperimentere litt. Om man er på en campplass hvor man får flyttet denne bardunen opp pga. ett tre, en stein, oppoverbakke, eller lignende, vil man også oppnå det samme. Nederste bit av en fiskestang, eller ett repledd til en teltstang, veier svært lite, passer i stangposen og gjør kanskje nytten? Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, for i 95% av været man er ute for vil ikke dette være noe viktig. Teltet virker tross alt svært bra ellers, synes jeg.

Har hatt sekken i 3 år og synes i det siste at uansett hvor høyt jeg fester hoftebeltet er det noe som siger ned og så si hviler på rævva mi. Har vært fornøyd med den før og vet ikke om den alltid har vært sånn eller jeg bare har blitt mere kresen. Skal uansett bytte den ut snart men må bruke den litt til. Merka rundt rødt på bildet der jeg føler den siger ned og presser på rævva. Det gjør det endel mere slitsomt og gå. Nederste på hoftebeltet er på høyde med det øverste på hoftekammen og allikevel får jeg følelsen av at det er noe som siger ned bak. Flere som har opplevd det? Er den rett og slett utslitt?

@KS10 Du sier noe der! Har aldri hatt vindmåler. Men ved 13-14 m/s middelvind, som man får jevnt og trutt i fjellet skal man tro værvarselet, når gjerne kastene 20 m/s.

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Det skjer bra ting i høyden nå! Solhomfjell (Gjerstad) på lørdag, en del mindre snø enn de to siste turene! Mye smeltevann overalt, men gikk greit å gå. Med den tempen(13-15varmegrader) som var i helgen er det ikke lenge før det er snøfritt og full vår der oppe. Gleder meg! Utsikt mot Gautefall, snart kan man begynne å gå den veien også, med isfrie vann og fiskestang Utsikt mot Havrefjell, og i skyggesiden ligger det litt mer snø..

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.

Jeg trodde ikke du brydde deg om slike detaljer jeg, @Marius Engelsen! Som @Måssåbjønn sier har ikke type tråd så mye å si dersom du skal sy webbing eller et sted hvor det ikke er strengt nødvendig at sømmen er "vanntett"/vannavvisende. I så fall tror jeg til og med Mara 100 i kombinasjon med en 80-universalnål vil fungere greit, og den selges i vanlige syforretninger som "Guterman sew all". Vil du imidlertid at sømmen skal være "vanntett" eller vannavvisende ville jeg helt klart valg en bomullstråd med polyesterkjerne som trutner når den blir våt. Dette bruker Helsport, Barents, Hilleberg, Nortent. Her er Aman Rasant 75 i kombinasjon med en 85 eller 90-nål et godt alternativ. Skal du sy i teltduk vil en lengre stinglengde på 3-3.5 mm være passende. Færre hull = sterkere søm.

Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.

Jeg ville anbefalt å finne en plass hvor det er kjørt løype og gå i den. Ikke velg en populær rute, men antall skigåere har sunket betydelig etter påske og med det været som har vært. Da kan de skiene du har fungere fint hvis det ikke er for hardt og bratt. Stødige sko kan være greit dog. Jeg var på Oppdal i helga og der var det gjennomslag under 1000 m.o.h. samt over også avhengig av snødybde og hvor godt solen hadde tatt. Nå blir det dog kaldere med nattefrost så da kan flere muligheter åpne seg. Sjekk skisporet.no for kjørte løyper, og hvis det er mer enn to uker siden så klikk på sporet for å få opp info om når det er kjørt sist. Hvis det er lengre siden så er det antagelig færre skiløpere også. Du kan se på løypene øst for Feren og Funnsjøen i Meråker for kortere kjøretur. Grova skisenter er der: https://embed.metnet.no/?dash=Fh62OYQaAI Vennafjellet kan være et alternativ som ligger høyt og er nærme Trondheim. Det er sikker greit å satse på en kortere tur den første gangen du skal prøve deg. Jeg har ingen erfaring med pulk eller hund, så andre får komme med tips der. Jeg vet at det er greit med godt feste når man skal trekke pulk selv, så mulighet for godt feste kan være greit. Smale fjellski som Åsnes Finnmark fine på hardt underlag og når du skal gå langt i fastere snø, Breidablikk svinger bedre og flyter bedre i løsere snø, men jeg regner med at trekking av pulk i løssnø fungerer middels avhengig av vekt og hvor løs snøen er. Kongsvoll er litt bredere og flyter dermed så vidt bedre, men det er innsvinget det er størst forskjell på og gjør at den svinger raskere/bedre. Bredden på midten sammen med spennet bestemmer flytegenskapene på en ski, samt rocker og/eller myk tupp ved nedkjøringer/når man får litt fart. Jeg ser at noen er veldig glade i sko med integrert gamasje rundt telt-/leirplass, men du klarer deg nok helt fin uten. Angående binding så bruker jeg Xplore, både på Åsnes Ousland og Falketind 62X, samt et par gamle Fischer E109 og turskøytene. Jeg er veldig fornøyd og har skrevet en del på forumet om den, men har en lengre oppsummering her: https://www.fjellforum.no/topic/54116-ny-skibinding-rottefella-xplore/?page=3#comment-539921 NNN-BC er billigere og nok like stødig og god å gå med på smalere fjellski som Finnmark. Skoene er uansett det viktigste både for komfort, varme og støtte, og på ski som Breidablikk og bredere så merker man nok forskjellen på bindingene hvis skoen er stødig nok (jeg har ikke brukt NNN-BC selv, bare 75mm, Xplore og vanlig NNN). Jeg syns Xplore utmerker seg på de praktiske egenskapene i bruk, men bindingene er dyre hvis man skal ha flere. Jeg har kjøpt de på tilbud rundt 1500 +/- og kona og jeg har nå 8 par.. Jeg regner dog ikke med å kjøpe flere til oss to enn vi har nå. Ungene og vi deler også på smalere fjellski som Mountain Race 48/ Transnordic 59/ M50 med vanlig NNN og kombisko til turer som går både i og utenfor oppkjørte spor. Det finnes også mye brukt utstyr på finn.no hvis man vil spare penger og vet hva man er ute etter, men antagelig mindre av ski du er ute etter.

Bra deling. Igjen - Skuffende. Leste en del av kommentarene på Fellmandave sin video om flere som har end opp med knekte stenger på sine Vern. For øvrig fornøyd med å ha byttet ut bardunene på mitt, ref. video-kommentaren: "at the end of the guy lines there was also slight fraying where they touch the pegs". Jeg lurer litt på hvordan doble stenger i disse teltene fungerer i praksis. Det er jo ikke noen klips til overs på teltet til å feste en ekstra stang. Er det i så fall kun stang "sleevene" og bardun-reima som man surrer rundt to stenger som utgjør doble stenger her? Det høres i mitt hode ikke supersterkt ut, men det avlaster sikkert _litt_, Teltene ellers utenom stengene ser ut til å klare seg ganske bra, med relativt lite blafring og fleksing (alt ettersom) - Til sammenligning med Norrøna Falketind Dome teltet jeg hadde i en kort periode. Der var det villt mye fleks og blafring bare ved 13-15 m/s. Får vel bare vente og se om noen selger ferdige DAC-kits til disse og prøver ut i tilsvarende vindstyrker igjen 😅

Godt poeng ang. prisen. Tror faktisk jeg skal prøve å prute litt før jeg eventuelt kjøper Speedgoat 2. Samtidig skal det jo nevnes at mange hevder at Hoka er blitt dårligere de siste årene, at særlig slitestyrken er blitt dårligere. Hvis det stemmer er det vel smart å kjøpe en litt gammel, "utdatert" modell. Ang. grep så har ihvertfall Ultra Raptor både innfridd og overgått forventningene mine. VJ hadde jeg ikke hørt om før, så det måtte jeg google. Ser interessant ut, men som sagt syns jeg UR har en fantastisk kombinasjon av grep, slitestyrke, lav vekt og bra passform. Det eneste jeg savner er bedre demping. (Kjente det f.eks. godt i føttene etter en tur på ca 13 km på sti og grusvei i går. Da "savnet" jeg Hoka, selv om jeg aldri har prøvd det merket.) For å spore av litt: Jeg har også lagt ut innlegget annetsteds og fått mange svar der. Et tankekors for meg er at mange sier UR er fantastiske sko, men har dårlig slitestyrke. Noen kjøper seg visst to-tre nye par hver sesong, sier de ihvertfall selv. Da tenker jeg at noens definisjon av "utslitte" sko er en helt annen enn min definisjon. Dvs: Det virker som noen kjøper seg nye sko så snart et par har fått det minste tegn på slitasje. Selv har jeg ikke bedre råd enn at jeg faktisk bruker skoene til de er helt utslitte og hullete. Og mine UR er ikke i nærheten ennå. De har fortsatt tydelig mønster i sålen, de har godt grep, og de er akkurat så vannavvisende som forventet. (Jeg har et avslappet forhold til GoreTex og begrepet "vanntett".)

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov