Søk i nettsamfunnet

Etter et par turer Norge på langs, med ski, støvler og sykkel, er det nå det flytende element som er utfordringen. Foregår i disse dager, spenstig satsing i Oselver.... http://rodegned.no/

Velkommen skal de være hvis de passerer Stavanger, men det er vel litt "utenfor stien" for dem. I går snakket jeg foresten med en bekjent som syklet fra Gibraltar til Stavanger i fjor. I dag reiser han til Nordkapp for å sykle Norge på langs på to uker. Han beregnet å sykle ca. 200 km pr dag. (Kanskje litt lettere fra nord til sør enn fra sør til nord. På min globus ser det ut som det blir bare nedoverbakke. ) Hva blir det neste? God tur.

Hei Sitter å planlegger NPL for vinteren men sliter med å finne kontakter som vi kan sende depot med hundemat og basisvarer til disse stedene: -Hattfjelldal -Sulitjelma -Abisko (eller i nærheten på norsk side av grensen. Hvis du bor på denne plassen eller kjenner noen som gjør det, vennligst ta kontakt. Ønsker også tips til billige overnattingsplasser på disse stedene. Vennlig hilsen Håkon.

Sjokolademelk er visst den næringsdrikken alle kondis-folk prater om for tiden. http://www.iform.no/pub/art.php?id=1439 Har en far som nettopp har syklet Norge På Langs, han hadde visst god erfaring med sjokomelk.

Jeg har ikke lest disse selv, men James Baxter, som gikk på ski Norge på langs og padlet ned hele kysten igjen i år, har skrevet disse bøkene: http://www.scandinavianmountains.com/books/index.htm

Ja, det skal du ikke se bort i fra. Ser det er mange som planlegger Norge på langs neste år. Vi har planer om å kose oss og nyte naturen. Vi skal bruke ca. 5+ månder der vi håper å få bruke ski den siste tredjedelen av turen. Det blir ikke en tur der vi haster etter ett tidsprogram men en tur der vi skal utvikle egne ferdigheter og lære mye nytt ; )

Stiller meg bak aslak p og Jan Erik Hansen. Har begynt å planlegge en slik tur selv nå, og om jeg holder meg i Norge eller tar en kort svipp-tur innom våre gode naboer har jeg enda ikke bestemt meg for. For meg defineres at man har gått Norge på langs hvis man i all hovedsak har holdt seg innenfor riksgrensene under turen. Men igjen, dette er min definisjon. Velger du kun å gå i Norge, og er det viktig for deg at dette kommer tydelig frem, kan du alltids slenge på en liten setning etter du har sagt hva du har klart å gjennomføre. F.eks: ”…de fleste legger en liten bit av turen innom Sverige og Finland fordi enkelte partier helt nord i Norge er ganske krevende, og det er vanskelig å holde seg tørrskodd i disse delene i Norge. Men JEG gikk hele veien i Norge.” Mulig jeg kommer til å slenge på denne setningen selv hvis jeg velger å gå kun i Norge… Legg ut link til hjemmeside (hvis du har). Er interessert i rutevalget ditt. God tur!!

Hei jeg har en kompis som har skrytt mye av følgende produkter fra PowerMonkey: http://issuu.com/uhrweder/docs/katalog?mode=embed&layout=http%3A%2F%2Fskin.issuu.com%2Fv%2Fcolor%2Flayout.xml&backgroundColor=FFFFFF&showFlipBtn=true Titt evt på www.uhrweder.com De har et bredt utvalg av produkter i forskjellige størrelser og form, og de virker ganske robuste. Jeg må innnrømme at jeg bare har sett produktene, men ikke brukt de. Dog har jeg en kompis som i disse dager sykler Norge på langs, og vil benytte de aktuelle produktene hele veien. Jeg skal se om han kan melde seg på forumet med litt erfaringer. Hilsen Lars

Og her kommer oppsummeringen etter en fi(n)sefin tur! DAG 1 Planen var egentlig å ta toget til Hallingskeid og gå mot Geilo. Men på grunn av NGIs skredfarevarsel, bestemte vi oss for å starte turen fra Finse. Vi hoppet av toget i 16-tiden søndag. Temperaturen var minus 2 og et lett snødrev krydret luften. Jeg spurte en av de hotellansatte om noen hadde gått til Krækkja i det siste. "-Ja, det gikk noen karar i forrige uke", sa han. Han lo tørt da jeg spurte om de hadde gitt noen livstegn fra seg siden... Solen var sakte på vei ned over fjellene, og vi spente på oss pulkene og gikk til andre siden av Finsevannet hvor vi slo opp teltet. Førsteinntrykket av pulk som bagasjebærer var meget godt. "Pulk er det nye sekk", ble det sagt. Utover kvelden tiltok vinden og temperaturen krøp nedover. Vi fyrte opp multifuel'en, smeltet snø i en 4,5 liters leirkjele fra Primus, og fikk i oss en DryTech. Norske fjelltopper beskuet til smaken av Chilli Con Carne. Og en iskald gin tonic for å innvie turen. Blir ikke mer nasjonalromantisk enn det. DAG 2 Natten hadde ofret oss lite søvn. Teltduken hadde duret hardt i vinden hele natten og forteltet var pakket med en halvmeter snø. Snødekkede pulker. Vintersoveposene hadde ikke klart å ta helt unna for kulden, følte vi, men vi klarte å grave frem primusen og begynte snøsmelting til en varm frokost. Liten til stiv kuling ute. Hm... Vi vurderte om det var tilrådelig å gå, men rundt klokken 12 pakket vi alt og forlot et firkantet teltavtrykk på Finsevannet. Satte ut kompasskurs og fulgte med på GPSen samtidig. Det var ingen klar eller stikket løype, men snart fant vi åtte riller i snøen som vi fant ut måtte være Paris-pulkene til de "to karene" som hadde gått ruten en uke før oss. Vi fulgte kartets vinterrute opp mot Hansbuflata. Vinden var til tider ganske sterk og snøen pisket fra vest. Hetten på. Da vi kom til Brattefonnvatnet ble vi usikre: Kartet på GPSen anga ikke vannene i området(!). Kartet var hentet fra frikart.no og vi brukte en nyere Garmin - Colorado 300. Den anga noen hvite områder i områdene med vannet, men vi stod foran et vann - ikke en isbre. Og det var vanskelig å se om det hvite området på GPSen liknet på landskapet vi så foran oss. Etter dette la vi bort GPSen og holdt oss til kartet. Været ble stadig dårligere, og da klokken nærmet seg fire og lyset var så flatt at vi ikke så forskjell på flatmark og skrent, slo vi leir på nordsiden av Finnsbergvatnet. Sikten var ikke på mer enn 20 meter, så vi ante ikke hvordan området så ut. DAG 3 En ny natt med kulde. Og sterk vind. Uff. Denne natten hadde vi kledd enda mer på oss, men minus 15 og kraftig vind, som også snek seg inn fra alle kanter i teltet, gjorde at øynene var litt mer morgenhovne enn ønskelig. Teltstengene som hadde stått imot vinden hadde bøyd seg permanent! Men da jeg åpnet opp teltduken måtte jeg nesten felle en tåre. For Hardangervidda viste frem sitt mest bedårende smil: Blårosa morgenhimmel, ikke en sky, en sølvaktig halvmåne på vei ned og titusenmeterssikt. Nydelig! Pakket leir og pulker og ga oss i vei mot Krækkja and beyond. Dagen var helt nydelig. Solen skinte og ga oss nesten påskefølelsen. Vindstille, men kaldt var det likevel. Vi gikk til vi kom til Krækkja, og fulgte fjellsiden langs Svonuten før vi rant nedover til Ørteren-vannet. Pulk i nedoverbakke med taudrag følte vi gikk nogenlunde greit. Når den veltet rullet den rundt som en rundt og havnet stort sett på bena igjen. Verre var frykten for at den skulle tverrstille seg i nedoverbakke og gi føreren et momentant rykk bakover. Etterhvert som ettermiddagen kom skjønte vi at kvelden kom til å bli kald. Hadde du votten av i lengre enn et halvminutt kjente du at kulden bet seg fast i hud og bein. Vi kom frem til Lægreidstølene bare noen hundre meter fra riksvei 7 da vi bestemte oss for å slå leir i stedet for å gå enda litt lenger mot Tuva. Moralen var viktiger enn kilometerstanden. Temperaturmåleren viste minus 21. Da vi kom inn i teltet fyrte vi primusen. Vips ble dunjakken min kliss våt, samt dunsoveposen til min turkamerat. Fiberposen ble derimot ikke våt. Innetemperaturen var på pluss 1-2 grader. Vi diskuterte fukt og kulde og tørr luft, men satt ikke igjen med så mange klare svar... DAG 4 Natten hadde vært...kald. Det ble noen timers søvn her og der, og en kort fyring midt på natten. Vi hadde droppet tanken om å sitte fyringsvakt på 2-timersskift, men angret litt da morgensolen stod opp. Det var med drømmende blikk vi så de varme trailerene rulle forbi. Kartmappen av plast knakk opp pga kulden og skiskoene var bunnfrosne. Brrrrrrr... Vi kledde på oss fort, spiste fort, og forsøkte å komme oss avgårde så fort som bare mulig for å få varmen i kroppen. Vi begynte på turen mot Tuva. Da terrenget skrånet under Monsbunuten - bare noen en knapp kilometer fra vår forlatte leirplass - bestemte vi oss for å slå på skredsøkeren og vi gikk med 100 meters avstand oss i mellom. 2 minutter senere kom jeg ut på et åpent, skrått snøparti like under selve nuten. Plutselig gikk det et drønn under meg. Luftlaget i snøen kollapset! Bølgen forplantet seg 100 meter nedover skråningen, og 100 meter opp mot toppen av fjellsiden. Jeg stod bom stille og krysset fingrene for at snølaget på toppen ikke skulle løsne og rase mot meg. Den holdt stand. Heldigvis. Vi bestemte oss for å renne rett ned fra fjellet og gå en mindre skredutsatt linje rundt. Turen mot Tuva var utrolig flott, og den var staket fra østenden av Monsbunuten helt frem til Tuva-hytten. Da vi så skiltet "Tuva, 7,2 kilometer" smilte jeg og tenkte - digg, ikke så langt. De ordene måtte jeg bite i meg. Det føltes i hvert fall som 14 kilometer med pulken, ingen spor, og et snølag som ga etter. Fremme ved hytten rundt kl 15. Siste kilometerne var tunge. På Tuva traff vi en godt voksen mann som testet utstyret sitt før han skulle gå Norge på langs. Han sa at han hadde vært 30 netter på Grønland, men aldri opplevd den kulden som det hadde vært den siste natten. Han skulle kjøpe ny soverpose etter nattens erfaring. Da var det ikke bare oss... Vi vurderte å gå fra Tuva til en ventende hytte på Geilo, men bestemte oss i stedet for å ta kveldstoget fra Ustaoset. Dermed bar det over heiene nord for Tuva, med Hallingskarvet i full bredd foran oss. Vi skimtet Ustaoset og underlaget begynte å bikke nedover. Siste del av turen gikk med pulk ned fjellsider med tær og busker. Hehe. Litt av et kav, men det toget skulle nås! Listet oss over Usta-vannet i møket og klokken 18 blank gikk vi inne i det varme venterommet på Ustaoset stasjon. Dagsetappen var på 20 km pluss, tror jeg. OM VI SKULLE GÅTT SAMME TUREN IGJEN/ERFARINGER Paris-pulken som følgesvenn var en vinner. Vi kunne ha med oss flere ting for å holde varmen og komforten. Hovedutfordringen var den skarpe kulden. Ved neste tur ville vi tatt med utstyr som sikret oss varme netter med god søvn. Jeg hadde en helt ny Ajungilak Tyin-pose, og den klarte seg greit, men ikke godt nok. Siste natt sov jeg med to ullstilongser, fleezebukse og foret skibuse, to ulltrøyer, ullgenser, to fleezejakker og dunjakke. Og jeg frøst. Og bare så det er sagt - ift varme og luftlag og denslags - så forsøkte jeg å sove med mindre klær for å gi mer "rom" til varme luftlag rundt kroppen, men neida. Da frøs jeg mer. 4,5 liters kjele til snøsmelting: Bra å kunne fylle den med snø og la den smelte mens vi gjorde andre ting. Men vi hadde en mindre kjele de gangene vi ville ha kjappere koking. Brukte heptan bensin. Burde hatt med 2 termoser per person slik at vi hadde mer varmt vann til lunsjen. Ville trolig tatt med snøklaffer til teltet for å hindre full "gjennomlufting" med påfølgende snødryss. Har spist en del Real/DryTech de siste årene og merker at det er lett å gå lei vannbasert mat. Alt blir litt likt etterhvert. Tror jeg ville vært mer nøye på å variere maten til neste tur. Havre og rosiner til frokost er godt det, men ikke hver dag.

Har også Hilleberg Akto. Kjøpte det i 1999 og har brukt det til sammen kanskje 150 døgn. Teltet er like godt enda. Litt slitt, men alt fungerer som når det var nytt. Nå skal det sies at det nye Akto har tynnere (og lettere) duk, men også bedre lufting. Jeg bruker mitt vår sommer og høst. Har også brukt det om vinteren, men da ble det mye kondens som frøys til is (ihverfall når det ble under 20 minus). Kondens blir det riktignok i de fleste telt om vinteren, men i Akto syntes jeg det ble vel skummet å fyre bensinprimus inne i teltet og det ble derfor vanskelig å få tørka opp ting og tang. Om sommeren fyrer jeg med gassprimus inne i forteltet det går helt fint. Det er også plass til ryggsekk (stor Recon Pack) og alt utstyr i forteltet. Til å begynne med syntes jeg teltet var litt lite, men når jeg fant ut hvordan jeg skulle innordne meg ble jeg meget fornøyd med det. Takhøyden er litt snau også for meg, men det går stort sett greit. De fleste lette 1-mannstelt har ikke særlig mye bedre takhøyde. Teltet har stått i storm, men da var det ikke særlig koselig inne i det. Satt og venta på at boligen skulle blåse avgårde, men så skjedde ikke. Angående lettvektsduken til Hilleberg så har jeg ingen erfaringer med den i telt, men fikk med en vareprøve av den med en katalog og klarte ikke å revne den duken med håndkraft, så tipper den tåler ganske mye. Har også flere Helsporttelt, dog ingen lettvektere, men mitt inntrykk er at kvaliteten er ganske lik Hilleberg. Andre teltmerker vil jeg ikke uttale meg om fordi jeg har holdt meg til disse to produsentene og ikke har egen erfaring fra andre. Jeg tror derfor at så lenge du velger telt fra en anerkjent produsent så er det viktigste at du finner det teltet som passer ditt bruk og med løsninger som du liker. Vær forsiktig med å legge for mye vekt på diverse tester fordi slike tester ofte er overfladiske og/eller det er vurdert etter helt andre kriterier enn det som er viktig for deg. Skal bytte ut Akto når det er utslitt, men det ser ut til at det blir lenge til, hvis ikke man tar seg et friår og loffer Norge på langs...

15. April skal en kamerat og jeg gå Norge på langs med hver vår fuglehund. Vi skal gå hele veien til fots, og vi skal gå hele Norge på langs. Altså ikke gjennom Sverige Jeg har i det siste sett igjennom tidligere hjemmesider og blogger fra personer som har gått NPL, og har lagt merke til at det som regel går igjen at de aller fleste legger inn en sykkeletappe, rulleski og lignende. Greit nok, men mest av alt, de fleste går gjennom Sverige. Har man da gått Norge på langs eller har man gått fra Norges Sørligste til Nordligste punktet via Norge og Sverige? Spennende å høre om det bare er jeg som syntes det blir litt feil å si man har gått Norge på langs fra Lindesnes til Nordkapp når man går igjennom Sverige og mulig Finnland. Hvis ikke, hvor går så grensen på en NPL når man krysser riksgrensen? Det er kun få turer jeg har sett hvor personene faktisk har gått hele veien gjennom Norge, så sitter igjen med det spørsmålet at hvor mange har egentlig gått hele Norge på langs.?

Har veldig god erfaring med recon pack synkroflex, eldre recon packer (av norrøna også) ikke fullt så behagelige egentlig. Skal jeg bære 30+ så velger jeg helt klart recon packen... Meste jeg har bært er 32 kg (med recon pack), og det gikk greit i 6 timer...men når jeg kom frem til leirplass så var jeg mør i kroppen! Norge på langs med 40 kg virker nesten litt urealistisk...kan ikke bli lange dagsturene da?? Kommer vel også an på landskapet..mye fjell, opp og ned vil jo slite ekstra mye på deg. ukestur sekken min veier vel nærmere 17-20 kilo med mat, og alt får jeg plass til i en 60-70 liters sekk...om sekken din for en ukes tur veier 40 kg...hva har du med da..isbor og vintertelt for sommerbruk??

Du pakker 3kg på ryggen og går Norge på langs du da?

Hallois! Jeg er på utkikk etter noen som er bosatt i østlandsområdet, og som har gått NPL, helst vinterstid, for en liten prat. Har selv planer om å gjøre det samme, og kunne tenkt meg å ta en prat mano-el-mano om rutetips og gode råd generelt. Hvis du er interessert, så hadde jeg satt pris på det!

Flott og spennende prosjekt! Jeg sykla Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer i sommer, og anbefaler denne strekningen varmt. Når det gjelder utstyr for en lengre sykkeltur, kanskje du finner noen tips på bloggen min: http://sykkelopplevelser.wordpress.com/2011/05/22/hva-jeg-tar-med-av-utstyr-pa-en-lengre-sykkeltur/ Også for meg var det et mål å skaffe oppmerksomhet om min tur og mitt prosjekt, sjøl om det dreide seg om noe annet enn å samle inn penger. Jeg ringte/sende e-post til lokalavisene en dag eller to i forkant av at jeg kom fram til der redaksjonene holdt til, og fikk napp hos alle. Vil tru at de aller fleste lokalavisene vil være interesserte i å skrive om prosjektet ditt. Trur også ideen til "Koppen" om å få med deg noen lokale ambassadører er god. Jeg har også noe erfaring med å skaffe sponsorer. Erfaringa mi er at det er lettere å få utstyr enn penger. En kollega sykla Norge på langs og vel så det i fjor, og samla inn penger til kreftsaken. Har forstått det slik at han møtte giverglede over det hele. Han tok fram innsamlingsbøssa ved enhver anledning. Sikkert også en god ide at saken din er godt synlig på klær og sykkel. Nettsida til kollegaen er for øvrig http://www.nordkapp-lindesnes2011.com/ I tillegg til bloggen, kan du jo koble den med en facebook-side. For omtale i medlemsbladet til Syklistenes Landsforening, anbefaler jeg at du tar kontakt med redaktør Olav Rokseth, http://syklistene.no/Pa_sykkel/Redaksjon Lykke til!

Tar opp denne tråden igjen, hva syns dere om trollveggen vs falketind buksa? Kommer til å bli brukt som turbukse vinter(langren) vår sommer og høst. Lurer på om det blir litt "overkill" å gå rundt med trollveggen til vår, høst og sommer? men den virker utrolig deilig når det først er dårlig vær da:) Burde kanskje nevne at buksen jeg kjøper skal bli brukt til Norge på langs og derav bør den være slitesterk.(derfor jeg fikk trollveggen inn i tankene) Er falketind slitesterk nok? eller bør jeg gå op til trollveggen? Andre forslag motas med glede:)

Förra vintern åkte vi Norge på langs på ski. Denna vinter gör vi motsvarande tur i Sverige. Den svenska fjällkedjan sträcker sig från Grövelsjön i norra Dalarna till Treriksröset i norr. Totalt 130 mil. En utmaning för oss blir att genomföra det på 30 dagar, vilket motsvarar ett maratonlopp om dagen! Men målet är alltid det samma, att njuta av storlagen fjällnatur och skidglädje! Du kan följa oss på våra hemsidor: www.deluxeturer.se och www.vitabandet30dagar.wordpress.com Fjällhälsningar, David och Niclas

Alt er jo gjenstand for hvem som ser på hva. Willem Vandoorne gikk jo Norge på Langs i 2012 med delvis lettpakkerelementer i oppakningen. Se på http://willemvandoorne.wordpress.com/. Han har jo også krysset Grønland til fots sommeren 2013, dette er jo enda mer øde enn NPL. Han benytter MLD cricket, joggesko, lite klær og en selvlaget rødspritbrenner, for å nevne noe. Gjennom hans beskrivelser ser en jo at mye er mulig, selv om han også er meget bevisst på hvor han setter opp teltet. Begge hans turer er jo ekspedisjoner i denne forstanden. Han skriver også på bloggen sin om hvordan han har gått Pyrineene på langs, og endret holdning fra tung-til lettpakker. Dette skulle dekke spørsmål en og to, og gi mange svar på spm 3. For mange er tanken og ideen om lettpakking rimelig fjern, nettopp fordi vi er vikinger. Vi tåler alt, det samme gjelder utstyret vårt, vekt er ikke en faktor i denne ligningen.

Det er helt sant det du sier her Mountain Top, bra du setter litt lys på det. Har ingen erfaring fra før når det gjelder plan for markedssiden, har ingen plan for det heller, kun ett ønske om å få til noe i etterkant som du sier. Er vant til å dra på tur uten å si ett pip til noen, så en facebook-side + en sponsor er ett langt skritt for min del føles det ut som! Er heller ikke helt overbevist om at turen vår er noe som sponsorer kommer til å hive seg på da det virker som de konsentrerer seg om å sponse Norge på langs, sydpolen-ekspedisjoner eller noe lignende. Altså vi har egentlig ikke ett stort bestemt a til b mål, og har aldri ønsket å ha det heller, kun massevis av ideer som vi velger ut av når vi kommer dit alt ettersom. Men vi er ganske så solide fotografer, så promosjonsbilder/videoer er jo aktuelt, sitter å legger opp ei liste over potensielle sponsorer som jeg kan sende en mail til. Tar gjerne imot ideer, så får vi se hva de siste 5 ukene før avreise bringer.

Det er jo veldig mange som har gått Norge på langs etterhvert, så det er jo ikke særlig orginalt lengre, og derfor ønsker jeg å gjennomføre en "unsupported soloexpedisjon" der jeg krysser Norge på sitt smaleste fra vestkysten til grensen i øst. Er det noen som vet eksakt hvor den korteste ruta er, og hvor lang tid det ville ta. Er det mulig at jeg kan bli førstemann, eller er det gjort før? Sponsorene må vel bli ville for å få mulighet til å sponse en slik nyskapende ekspedisjon i nytt terreng. Noen tips??

Hvis jeg var deg ville jeg ikke giddet å bruke masse penger på nye klær o.l., de gode/gamle turklærne er stort sett alltid helt ok. MEN en sykkelshort el.l. med polstring bak er verd investeringen Selvfølgelig er det likevel å anbefale å bruke klær som sitter tett til kroppen, og en fleecevest har, for meg, vært et genialt plagg til sykling. Sykkeljakke i neonfarge, eller kanskje like gjerne en refleksvest er heller ikke så dumt, men ser ut som du allerede har tenkt på det. Selv har jeg hatt to lengre sykkelturer (rundt Island og Norge på langs), og det eneste nye jeg kjøpte inn var vanntette sykkelvesker (Ortlieb), som antakelig også var den beste investeringen jeg gjorde... Da slipper man all bekymring om våte klær, klissete sovepose etc. Ellers tok vi det ikke så hardt, og brukte mest det vi hadde fra før. Ang. strekningen: da vi sykla Norge sykla vi langs kysten fra Trondheim til Bergen. Det syns jeg var en flott strekning, via Kristiansund, Molde og Ålesund Ha en flott tur! Lena

Hardangervidda september/oktober 2014 En erfaring rikere på det å ha respekt for fjellværet og årstider. Langtur på Hardangervidda. Lope og jeg drar avgårde med toget fra Oslo S 08.00 på morgenen etter avreise hjemmefra i en fantastisk rød soloppgang. På perrongen blir vi omringet av fotograferende turister som aldri har sett en hund med kløv før. Mye oppmerksomhet for morgentrøtte to-og firbeinte, hehe. Togturen til Finse er nydelig og Lope er som alltid veldig flink til å kjøre kollektivt. Vi ankommer Finse rundt 12.30 og begynner å gå. Det regner, blåser litt og er tåke oppe i fjellet, men vi smiler bredt begge to. Første utfordring blir brua fra Finse stasjon og over mot jøkulen... Der fossa nemlig vannet no salig og Lope fant det skummelt. Det gikk da til slutt for det. Neste utfordring er sommerbruer som er tatt inn. Dette var jeg forsåvidt forberedt på, men vi brukte fryktelig lang tid på å finne et sted å vade denne første elva da det var mye vannføring. Vi kom derfor ikke særlig langt denne første dagen, et stykke rundt jøkulen på østsiden. Men det gjør ingen verdens ting. Jeg bryr meg svært lite om hvor langt man kommer, hvor fort man har prestert å gå diverse distanser osv, jeg er ute for å være ute og kan like godt være innenfor samme kartrute i en uke. (Jeg synes for eksempel dette kappløpet som pågår hvor det er om å gjøre å gå Norge på langs på kortest mulig tid er helt meningsløst. Jeg har tenkt til å gjøre et prosjekt hvor jeg går Norge på langs på lengst mulig tid. Eller kanskje jeg ikke går Norge på langs i det hele tatt..) Det skal også sies at jeg egentlig hadde en alt for tung sekk, i forhold til at jeg er en ganske spinkel jente, og at det derfor ikke gikk særlig fort. Vi slår leir med utsikt opp mot den mektige jøkulen hvor det buldrer og braker. Herlig. Lope har aldri vært inne i teltet før og jeg hadde egentlig ingen planer om det denne gangen heller. Ikke fordi jeg egentlig har noe i mot det, men hun klarer seg godt ute, har større bevegelsesfrihet og jeg slipper all møkka som da blir dratt inn i teltet. Denne gangen tenkte jeg meg dermed litt om. Hadde det ikke egentlig vært veldig koselig om hun lå her inne med meg? Det er bare oss to, er det ikke hyggeligere om vi er sammen? Hun hadde tross alt vært utrolig flink til både å vade med kløven og til å drepe lemen... Jeg inviterte Lope inn og hun skjønte pent lite. Skal jeg inn der? Dette var jo nesten litt skummelt. Jeg måtte føre henne inn. Men så fort hun skjønte at hun skulle få lov til å ligge der inne i varmen var det gjort. Hun ble med ett et slakt over beina mine. Flink til å breie seg er ho og. (På den annen side har dette ført til at ho i ettertid selvfølgelig har begynt å forvente at hun alltid skal inn i teltet..) Turen videre går fint, dog er det mye krevende terreng i begynnelsen av dette området og det går treigt med oss. Vi er tross alt ute seint på året så mye vann i elvene og en del snø gjør framkomsten en del hardere enn sommerstid. Jeg prøver så langt det er mulig å la Lope klare seg selv, så hun ikke skal forvente min hjelp hele tiden. Et par steder må jeg likevel hjelpe henne da det rett og slett blir for krevende med 8 kilos kløv. Det blir en natt til i telt på veien nedover. Det er lov å være klisje på tur. Det er tross alt en grunn til at noe blir klisje.. Snøøøøøhh Jeg hadde egentlig ingen planer om å benytte meg av noen av hyttene på denne turen, men etter at det meste hadde blitt gjennomvått bestemte jeg at vi skulle unne oss en tørke/hviledag på Kjeldebu. Jeg møtte to mennesker på denne turen, en kar som var ute å lette etter de siste sauene, disse sauene tror jeg forøvrig jeg fant dagen etter jeg hadde møtt ham, og en kar som fiska i elva nedenfor Kjeldebu. Brua over til Kjeldebu er ikke akkurat hundevennlig så jeg gikk over og venta på at Lope skulle finne ut av dette selv. Tror jeg lå i lyngen i omtrent en halvtime og moret meg med å se henne tenke så det knakte i barken. Mye løping fram og tilbake, mye lyd, og testing av sikre veier over elva, før hun til slutt kastet seg i det og svømte over. Polarhunder er jo ikke akkurat kjent for å være glad i vann, så dette er noe vi trener på. Sprekkeferdig av stolthet kom hun opp på andre sida og tok noen rakkettrunder i lyngen. Hytta fikk vi for oss selv og jeg mesket meg på joikakaker og diverse etter å ha raidet matboden. Jeg bestemte at vi skulle ha en hel hviledag dagen etter, dermed to netter på hytta. Det skulle vise seg å bli tre. Her ble vi nemlig sittende værfast. Det var jo forsåvidt godt at vi satt værfaste her og ikke i teltet, men nå fikk jeg beskjed om at et skikkelig væromslag var på vei. Mobilen bruker jeg svært lite på tur, ikke hadde jeg dekning heller, men et siste krampetak fra batteriet etter oppvarming mellom hendene gjorde at jeg fikk mottatt denne værmeldingen før mobilen døde. Hadde forøvrig allerede kjempet en tapper kamp mot aggregatet jeg mot all forventning fant på utedassen, men den var tørst og jeg hadde intet å tilby.. Jaha, jeg hadde jo mye større planer for turen enn at jeg skulle gi meg nå, men sannheten var at vintern var rett rundt hjørnet og jeg risikerte å bli sittende fast for godt om jeg ikke kom meg ut av fjellet nå. Jeg hadde tydeligvis undervurdert avstandene i dette området, eller overvurdert min hurtighet/bærekapasitet. Jeg må si at når det er lagt opp til at avstanden Finse – Kjeldebu er en helt overkommelig dagsmarsj, er ikke det medberegnet tung sekk og dårlig vær. Jeg tør påstå at jeg er i temmelig god form. Jeg hadde jo egentlig planlagt å komme meg helt sør til Blåvarden hvor jeg så skulle vende nesen nordover igjen og ta sørsiden opp mot Ustaoset. Slik ble det altså ikke. I ettertid føler jeg at jeg egentlig fikk dekket en veldig liten del av vidda, men igjen, det er vel egentlig ikke så viktig. (det er desverre mangelfullt med bilder fra de siste dagene, da kameraet gikk tom for batteri..) Så, da dagen kom for å komme seg ned fra fjellet var det meldt forholdsvis rolig på morgenen før vinden og snøen skulle komme utover dagen og fortsette de neste dagene. Planen ble derfor å gå over fjellet og ned til Dyranut ved R7 hvor jeg skulle prøve å haike til Haugastøl. Jeg hadde jo ingen mulighet for å sette på alarm, så jeg satset på å våkne til dagslyset. Lys var det derimot dårlig med morgenen etter og jeg våknet ikke før 08.00. Vasking av hytta i racerfart og avmarsj. Dette skulle vise seg å bli en fantastisk fin tur over fjellet, sett bort i fra stresset med å komme meg ned før uværet slo til. Jeg hadde lagt igjen mye tørrvarer og lignende på hytta så sekken var betraktelig lettere, kombinert med tidspresset tilbakela jeg denne avstanden på meget kort tid hehe. Det blåste opp så og si i det jeg vandret ned mot Dyranut som jeg visste var stengt. Jeg sjekket alikevel alle dører om det skulle være et rom som sto åpent for nødsituasjoner, det var det ikke. Jeg haiket i omtrent to timer før jeg fikk napp. Mange syns det var fryktelig morsomt at jeg sto der med tommelen ut, og vinket og smilte ivert til meg. Det hele var en litt merkelig situasjon da jeg ikke akkurat følte det var noen nød der og da, været var tross alt fortsatt overkommelig, og å haike er jo ikke noe man gjør på daglig basis. Følte meg i det hele tatt ganske tåpelig og hadde mest lyst til å bare fortsette å gå og finne en fin leir. Etter disse to timene stoppet da til slutt en svært hyggelig mann. Jeg følte meg litt til bry der jeg sto med søle til opp i armhulene og pekte bort på lasset med ryggsekk, bikkje og kløv, som jeg så fint hadde plassert litt utenfor synsvidde for bilene.. Alt like vått og grisete. Særlig godt luktet jeg nok heller ikke. Han trodde nok først det bare var meg og jeg så ansiktet hans dra seg litt i det han så lasset mitt. Han tok oss likevel med i sin superene leide jobb-bil. Det viste seg at han var biolog og var på jobb i området for å ta vannprøver, angående lemenåret, i et førsøk på å prøve å kartlegge bestanden. Dette var jo superinteressant og jeg ble med på hans videre ferd før vi endte opp i Haugastøl. Vi hadde en meget hyggelig tur over vidda, og mens jeg tvilte på om jeg hadde tatt det rette valget ved å bryte turen, fikk jeg det snart bekreftet da himmelen skiftet til svart akkurat der jeg hadde gått bare et par timer før. Så kom vinteren i fjellet. Den ene dagen med skikkelig fint vær var hviledagen. Så, det var enda en humpete turraport fra meg, men sånn er jeg, det er morro når ting går litt på skeis. Fantastisk hadde vi det uansett Andrea

De aller fleste som går lengre turer bruker kart i målestokk 1:50000, det er den vanlige Norge-serien (tidligere kalt M711). Både Kartverket og Nordeca har slike kart. Hvert kartblad dekker ikke så stort område, nettopp fordi målestokken er så stor. Men de er veldig detaljerte, og enkle og sikre å navigere etter. Noen populære turområder er også dekket av turkart i 1:100000, men så vidt jeg vet finnes det ikke en serie som dekker hele Norge i den målestokken. De som f.eks. går Norge på langs bruker i hovedsak Norge-serien i 1:50000. Det blir fryktelig mange kart for å dekke hele turen, men de løser det ved å sende kart til depoter som de plukker opp underveis. Ett kart som dekker hele Finnmark vil ha for liten målestokk og dermed være for lite detaljert til å kunne navigere trygt etter. GPS er kjekt, og er enkelt å navigere etter. Men du må aldri legge ut på langtur med bare GPS, du må ha kart og kompass i tillegg. Får du feil på GPS-en eller går tom for batterier kan du fort befinne deg i en farlig situasjon. Du kjøper kart over ønskede områder til GPS-en, og legger dem inn på enheten før du starter. Hvert GPS-kart dekker store områder, men kartene er til gjengjeld ganske dyre. Så lenge du har satelittdekning vil GPS vise posisjonen din, og utendørs har du dekning stort sett overalt. I dype trange daler kan det hende du ikke får nok satelitter, og muligens også i svært tett skog. Til Garmin finnes det to typer GPS-kart, i 1:20000 og 1:50000. De i størst målestokk dekker mindre område, så du må ha flere kart for å dekke et større område. Mens f.eks. nesten hele Finnmark dekkes av ett enkelt kart i 1:50000. Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å bruke 1:50000 på GPS-en til langtur. Men gå aldri på tur uten kart og kompass i tillegg! Et veldig godt tips til slutt: Skaff deg Lars Monsens bok om navigering, den tar for seg bruk av både GPS og kart og kompass. Godt skrevet og forklart, med en hel del praktiske eksempler.

Gikk over Femunden på ski fra Synnervika til Røosbua. Var tjukk og fin is, veldig greit å trekke pulk istedenfor å bære tunge sekker. Røosbua var opptatt av to Norge på langs-ere første kvelden, så vi sov ute. Møtte ingen andre i løpet av de fem dagene vi var i femundsmarka. Planen var egentlig å gå innover til en av statsskogsbuene lengre inne i marka, men det fristet veldig å bare bruke Røosbua som base ettersom det ikke var andre folk å se. Er sikkert mye folk i det området ellers på året. I marka var så og si all snøen smeltet. Noen få flekker her og der, men ikke noe problematisk å gå til fots. Veldig glad for at jeg hadde med vanlige fjellsko i tillegg til skiskoene, da sistnevnte ikke er noe særlig på stienete underlag. Det ble en del fine dagsturer innover i marka, fra halvannen til to og en halv mil hver dag ca. Hadde forholdsvis stor aksjonsradius ettersom vi kunne bevege oss lett på islagte vann. Prøvde isfisket i flere vann, men fikk bare én abbor. Alt i alt en flott tur. Artig å ha følelsen av at man har hele femundsmarka for seg selv

Jeg skal starte å gå norge på langs i midten av juni. Vil være I setesdalsheiene ca 20juni.Noen som vet om en rute dersom det skulle være mye snø ? Skal gå på beina.