Gå til innhold

Qme

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    89
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Planlegger en tur til Alpene til høsten og ser i utstyrsboden at et lettere fjellsko par ikke hadde vært å forakte. Har nå en Mammut Meridian GTX-fjellsko til 2300 gram per par noe som er altfor tungt å traske med på lengre turer. Har prøvd La Sportiva Evo Trango Extreem Light GTX på en tur og ble virkelig imponert og begeistret for vekten og den gode passformen. Ser også andre på forumet skryter av denne. Den er vel 1600 gram per par? Er det noen andre fjellstøvler jeg bør bite meg i merke? Har Scarpa noen lette? Haken er at jeg "krever" step-in feste da stegjerna mine trenger det og de bør tåle snø og is. Er meget glad i ting som veier lite generelt på tur. Noen som har noen tips?
  2. Hei! Tenkte jeg ville dele et problem med dere "fagfolk" på dette feltet.. Det har seg sånn at jeg har vært på noen turer i det siste på Sunnmøre, ski/stegjern på kvelden etter mørkets frembrudd i flott måneskin og nydelige solnedganger. Er bosatt her og har flere hundre turer her og ser meg selv som fjellvandt. Postet noen bilder på facebook og så i etterkant statuser om at folk hadde registrert lys (hodelykter) på toppene og var bekymret. For nå er det slik at "alle" blir bekymret bare de ser lys i fjellet. Senest i kveld hadde vi en situasjon der folk stod nede i bygda og blinket. Hvorfor det? De var tre i følget. Om noe hadde skjedd så ville de vel ha ringt etter hjelp selv? De tre kontaktet noen som skulle møte de som blinket og forklare situasjonen. I fjor stod folk på andre siden av fjorden og blinket med tusenmeterene på bilen da de så lys på Skårasalen - to gutter som overnattet og koste seg med primus. Litt utpå kvelden landet det et helikopter så de kastet seg over teltet så de ikke skulle miste det. Da trodde folk i bygda at de trengte hjelp. Burde disse sagt ifra på forhånd? Skal jeg ringe politiet hver gang jeg skal på de små toppene rundt om kring? Tror folk generelt er mørkeredde. Turene er jo akkurat de samme som på dagtid - bare med litt mindre lys. Har man ekstra batteri og annet ekstra utstyr (ekstra lykt) for å klare seg ute en natt så ser ikke jeg grunn til at folk skal bli bekymret og vi holde oss hjemme en stille novemerkveld, men det virket som det er en sperre der - det er nytt eller noe so de ikke har sett da de vaks opp - og dermed tar man avstand fra det. Vil gjerne høre synspunkt på akkurat dette, både positive og negative.
  3. Hei! Noen som har vært på Berdalsbandet og vet hvor mye snø der er? Tenkte på Austabotntindrenna fra Vestre om blåisen er dekt av nysnø? Noen som har bilder fra området nylig?
  4. Hei! Ser det er meldt mye snø på Juvasshytta fremover. Er det mulig å gå på ski/kjøre randonee fra sommerskisenteret og til Galdhøpiggen nå? Eller er ikke dette vanlig på denne tiden? Noen som vet hvordan det ligger ann med snø over sprekkene osv?
  5. Qme

    71° Nord....igjen

    Det er Slogen 1564 moh, ved Øye i Hjørundfjorden på Sunnmøre Vi ser også Norangsdalen og Molladalstindane i samme snutten
  6. Middagshornet 1091 moh og Hallehornet inst i Romedalen er snøfrie Best å starte frå Barstadvika då Storegjølet i Romedalen sperrar vegen omlag 2 km før Steinstøylen(enden på vegen). Trongegga og Klovetinden(den ovafor Masdal) er også heilt snøfrie. Ellers Lisjetinden/Solskinnshatten i Kvanndalen eit godt alternativ, Saksa, som nevnt av andre, også so å sei snøfri. Nivane, Sandhornet, Vallahornet og Liadalsnipa er andre kandidatar rundt Ørsta sentrum. Av nemnte toppar som Råna å Ellesandtindane held desse mykje snø etter mitt syn :
  7. Qme

    Trollstigen

    På friflyt sin nettstad finn du flotte bilete frå Trollstigen i går Legger ved eit par bilete frå Romedalstinden 1295 moh, Ørsta, Sunnmøre, i går 5.juni. Kanonforhold og mykje snø!
  8. Qme

    Fall fra Ystevasshornet på Sunnmøre

    Jeg mente bruddkanten Synes 10 cm er litt marginalt når det meste er hvitt, men det var kanskje ikke så lett å orientere seg. På bildet ser man jo spor lenger nede, på en mer betryggende avstand. Har selv vert på toppen.
  9. Qme

    Fall fra Ystevasshornet på Sunnmøre

    Sitat hentet fra Sunnmørsposten: " - Hadde han stått ti centimeter lenger inn, ville han ikkje ha falle utfor. .... - Var det uansvarlig å bevege seg i det området? - Nei, dette handler om ufatteleg uflaks, meiner eg. Dette er eit kjent og populært turmål og eg har sjølv vore der fleire gongar, seier redningsleiaren. " - Sunnmørsposten http://www.smp.no/nyheter/article327652.ece Dette er selfølgelig en trist hending men er ikke helt enig i at det skal bli oppfattet som akseptabelt å bevege seg så nærme som 10 cm fra en slik skavl, og det av en redningsleder. Trodde man skulle holde behørig avstand, vertfall når man har problem med å lokalisere fast fjell. Rart visst flaks og uflaks skal skille mellom liv og død på en strekkning fra A til B.
  10. 22.oktober såg det slik ut på Vallahornet 833 moh, fortoppen til Saudehornet 1303 moh i Ørsta, Sunnmøre Meter'n med pudder No har det desverre storma og regna så det meste under 1000 moh er berre ei våt sørpe... Jaja, kjem vel påfyll om litt...
  11. Nokon som har sett denne: http://www.vimeo.com/8736190 ?
  12. Qme

    Toppturer Sunnmøre

    Følg med på www.hjorundfjord.no for siste oppdateringar på forholda på Sunnmøre(turrapportar m/ bilete) og linken i venstre sida, Toppturar i vinterfjell. Også essem sine Førerapportar på www.fjellinordvest.net er også til å anbefale
  13. For å legge til eit spørsmål, les vidare at: " Førstebestigningen ble foretatt i 1904 av C.W.Patchell og E.V.Slater. Jfr."Fremmedboken" på Kolås" Meget interessant, denne boka hadde vore spennande å funne... Vidare så står det i denne utgåva om førstebestigningare av Holtanna av brørne Hagen i 1932(Randersboka frå 1962) For meg verkar det vanskeleg å vite kva som Ålesund-Sunnmøre-Turistforening har kome med og kva som Randers faktisk har skreve i orginalutgåva. Er det nokon som har noko tips til korleis dette kan utgreiast om kva som er kva Isåfall, kvar får ÅST kjeldene sine ifrå og er desse truverdige?
  14. Breaking news! Thule, du kom meg i forvegen Side 12. i "Molladalen" av Jon Hagen og Helge J. Standal står det som du skriv, i "Climbers book" : "De Tre Søstre, Desse fjella ligg sør for Jønshorn, som den høgste er knytt til med ein fin fjellrygg. Dei er eit vakkert innslag i Hjørundfjordbiletet, særleg frå Hundeivik og Trandal. Dei er også godt synlege som tre elegante fjelltindar frå Lille- Standal-dalen, ovanfor dei øvste setrane. Den nordlegaste og høgste vart kalla Aslaug, toppen i midten Hjørdis, og den sørlegaste Solveig etter dei tre døtrene til Ingebrikt Kolås, av dei fyrste oppdagarane av gruppa. Det er forunderleg at so berrsynte og vakre fjell skulle ha vore uklatra so lenge" Hagen og Standal har oppsummert: " På grunn av vanskar med å skaffe husrom på Lissje-Standal, valde Patchell å starte frå Kolås då han i 1904 skulle bestige" Hjørdis" (Mohns Topp) og "Aslaug"(Randers Topp). Saman med E.V.Slater hadde han ein solid tur gjennom Romedalen, over Romedalsskaret, forbi Lissje-Standalsetra, og opp Heimste Lissjedalen.... ....Også på si førstebestigning av det fjellet han kalla Solveig(Slingsbys Topp), starta Patchell herifrå(Kolås).....Både Kristoffer Randers, Helge Hagen og Per Prag har nytta omgrepet "Dei Tre Søstre" om desse fjella i sine fjellbeskrivelsar. Men namna Solveig, Hjørdis og Aslaug har aldri fått gjennomslag hverken hos bygdefolket eller hos fjellklatrarar" Så, kan eg skrive i særemne mitt, med dette grunnlag, at Dei tre søstre er Randers, Mohns og Slingsbys, same kva Ragnar Standal meinar Bør vel nemne, "usemja" som har vore kring denne "debatten" då. OG! Har skaffa sjølve Randersboka 2nen utgave også: " Den øverste spiss på ryggen til venstre (nordøst) er Jønshornets høyeste topp, - resten av halvsirkelen dannes av det fantastiske fjellparti på nordsiden av Jønshorn og det mektige horns fortsettelse sydover mot Litle Standal, Randers, Mohns og Slingsbys toppen ("De tre søstre")" For meg verkar det ikkje ut som Randers har skreve dette sjølv, sidan han omtalar toppar som har fått hans navn i ettertid? Spørsmålet er kvifor er denne utgåva revidert? Er det for å forenkle bodskapen og skildringane til Randers?
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.