Søk i nettsamfunnet

Alex, han som tar seg av pekingen på hengut.no stilte til valg i lettpakkerlauget i fjor. Kan høre med ham. http://www.hengut.no/2017/03/25/powerframe-gapahuk-og-alex-peker-pa-ting/ Når det gjelder vekt på utstyr, så har jeg kommet til at det ikke nødvendigvis er slik at komfortabelt = tungt, men at det ofte er slik at tungt = slitsomt.

Her er siste blogginnlegg om forberedelsene! https://appalachiantrail2018.wordpress.com/2018/01/30/3500-kilometer-uten-kart-i-merica/

Først en advarsel: Jeg er en amatør på friluftsliv og overnatting, og sånn sett bes alle ta dette jeg skriver, alt med en klype salt så å si. Denne soveposen 'Helsport Trollheimen' er visst en sovepose som var best i test en gang, og jeg likte spesielt at det nederste partiet ved bena var vanntett, og at man hadde en snor på innsida som trekker til rundt hals/skuldre slik at varmen ikke slipper ut så lett ("varmekrage"). Med en lengde på 185cm og 80cm bred, så ante jeg at dette ville bli litt trangt for meg som var 183cm høy. Mål rundt brystet mitt under armene er sånn 102 cm eller så. Det skal påpekes at dette rommet på undersida for å legge inn pute/tøy er litt tvilsom, da dette ikke virker spesielt slitesterkt i min mening, så putematerialet kan ikke være for stort. Trekket til posen har en slags lomme nederst, som man antagelig ikke skal bruke som håndtak for å dra trekket av posen, eller kanskje jeg fikk galt inntrykk av dette her første gangen jeg tok soveposen ut av trekkposen. Det finnes en lomme med glidelås på innsiden, nær glidelåsen, men like under der varmekragen starter, lomma er stor nok til å legge ei hånd i og sprike med alle fingrene. Til tross for at innetrekket er skjermet fra glidelåsen på innsida, så måtte jeg være varsom med å bare trekke opp glidelåsen. Første gangen jeg lukket glidelåsen, så gikk foret inn i glidelåsen. Kanskje med litt trening så vil det gå bedre for meg. Det virker litt trangt hvis jeg ligger på rygg og legger armene ved siden med klær på, eller hvis jeg folder armene over brystet, men det var rimelig romslig nede ved bena og føttene. Lengden på selve soveposen var også helt grei egentlig, ikke noe problem. Eneste ulempen, kunne være den bebrensede bredden rundt brystet. Forhåpentligvis er dette kanskje en god ting med tanke på å holde på varmen, hvis jeg kan bedrive litt ønsketenking her. Det var ikke meninga å kjøpe en 3 sesongs pose til vinterbruk, men jeg ville teste denne soveposen i kulda på balkongen nå som det er iskaldt i Oslo, med temperaturer på ca -15 grader C og med litt vind. Oppe i 5. etg. hvor jeg bor er det balkong på utsida, som er dekket til, fra rekkverket og videre nedover (med liten åpen glipe langsmed helt nederst) noe som ga litt ly for vind. Underlaget jeg brukte, var en mer tynn treningsmatte som likner mistenkelig lik vanlige liggeunderlag i skum. Jeg undres, om kanskje en grei løsning til mykt underlag, kunne være masse løs snø under "liggeunderlaget", men det er noe jeg kom til å tenke på først nå her jeg sitter og skriver dagen etter. Det var ubehagelig å ligge på en slik tynn skummatter, best å ligge på rygg men da blåser vind over fjeset. Å ligge på siden er best, men da gjør det gjerne vondt i skulderen. Jeg fylte en 1.8 liter stor varmeflaske med 90 grader varmt vann fra vannkokeren på kjøkkenet (en sånn vannkoker med div. temperaturinnstillinger), og jeg la flaska inni soveposen slik at den lå bak bena. Selv med et litet stofftrekk på varmeflaska, så var det i starten egentlig ubehagelig å ha varmeflaska like inntil bena. Etter en stund gikk jeg inn og hentet et tynt og lett teppe i mikrofiber stoff, som jeg la over det meste av posen på utsiden. Jeg var kledd med to gensere, lue, undertøy, langt undertøy i ull, samt vanlige sokker. Jeg var på toppen av balkongen eksponert for periodiske kalde vindgufs, så det hjalp å trekke lua nedover øyebryna, og enda lenger ned, for å dekke over øynene. Jeg la en pute fra stua under hodet. Jeg tror vinden i Oslo var registert som 10m/s eller noe sånt, blåste først litt mer nærmere 03-04 tida mener jeg å kunne huske. Resultat: Jeg tilbrakte over tre timer ute på balkongen fra ca kl 0230 til ca 0630, og termometeret viste hele tida -14 grader. Ikke på noe tidspunkt tenkte jeg tanken på å ville gå inn i varmen igjen, så det var lovende. Dette ble jo litt juks da jeg hadde med meg varmeflaske. Jeg la merke til at da jeg kom tilbake inn i boligen mer enn tre timer seinere og så helte ut vannet, så var vannet ennå merkbart varmt, kanskje fordi flaska ofte lå med den ene sida rett ned mot underlaget spekulerer jeg. Med kalde vindgufs, så kunne jeg merke at det ble kjølig over fjeset og deler av soveposen der kroppen presset mot stoffet i posen. Så denne soveposen var enten akkurat passe, eller litt trang for meg tror jeg. Det var ikke lett å snu seg rundt (praktisk talt umulig å snu meg hele 90 grader over til siden for meg vil jeg påstå, ble mer 45-60 grader føltes det ut som). Snora til å stramme til rundt halsen/skuldrene fungerte greit. Det var nok best å ligge med ryggen inntil husveggen for å gi litt mer ly mot ryggen der jeg lå på siden. Det slo meg at det var riktig så hyggelig til tross for -14 grader C, også ved fjeset, så sant det ikke var noe vindgufs som kom over fjeset, slik at det er jo en kjempefordel å være i ly, som f.eks inne i et telt. Forhåpentligvis vil gapahuken jeg har lyst til å sette opp, gi tilstrekkelig ly, så sant ikke vinden blåser rett inn åpningen. Ser på YR sine nettsider, at vindretningen i disse dager rundt Oslo synes å gjerne være fra øst og nord øst. Jeg har allerede bestilt et litt mer avansert liggeunderlag med aluminiums-overflate, men tror nok at jeg vil bli fristet til å omsider investere i et liggeunderlag av typen 'Exped MegaMat 10 LXW' (ca 2.300,-). Mer interessant er at jeg har også bestilt et stort luftig ullteppe (2kg) fra www.nordiskfritid.no, som jeg tenker vil varme godt når jeg sitter stille, og som også kan legges rundt soveposen. Forhåpentligvis så er ullteppet jeg bestilte nytt og ikke brukt, litt uklart egentlig. Jeg har også bestilt en bakalava, som burde helpe og gjøre ting mer behagelig mot evt. kalde vind gufs og generell kald vinterluft.

Fantastisk stang til ditt fiske (bla. med dupp), 7-21g, 10' med en 2500-snelle. Ikke i tvil der! Ang. hva du har råd til; tape noen surringer med elektrikertape eller fyll opp med monofilament innerst, knyttet til multifilamentsnøre ytterst. Fortom kan gjøres på ulikt vis. Her er mitt vis: Min fortom. Her: Kilosørret på Laksefjordvidda 2014, Speedmaster 10' 7-21, Stradic CI4 2500, FINS Windtaimer 0,10mm.

Egentlig både 3-14 og 7-21. Til fjellfiske etter ørret ble jeg rådet til å gå for 7-21 (9/10 fot) og litt tyngre sluker. Tyngre sluker for lengre kast og dypere ned i større vann. Tyngre sluk fungerer også bedre i motvind. Til mark og dupp fungerer nok 3-14 og lang stang(10 fot). Så ja takk begge deler.

Håper jeg med tiden (2019) kan publisere noen brukererfaringer med tre av dem. Liker å ha brukt dem endel døgn for best mulig grunnlag.

Har en lett haspel, type 1010. Hvem av disse er da best, både til 3-14 og 7-21 stang? https://www.skittfiske.no/shimano/184810/shimano-sahara-1000-fi https://www.skittfiske.no/shimano/183448/shimano-sahara-2500-fi

På sikt kan det hende at jeg supplerer med 7-21 grams Speedmaster eller Beastmaster. Berkley-stanga som tråden startet med gis bort til min datter. Hun blir svært fornøyd med det😀

Var stjerneklart i natt, måtte på do og da sto sola akkurat opp . Det har vært minus 21 i natt. Kaldeste natta så langt på turen. Yr melder skyet vær, jeg håper på sol i dag, da blir det mye varmere også.

Endelig telttur igjen. Og nå fikk jeg kryssa av et punkt på en «bøtte-liste» som stadig får påfyll av korte og lange utflukter. Tog til Asker etter jobb (sitter knapt stille på jobb) Rusla opp mot Semsvann og inn i Marka. Liten svipptur innom Hagahogget. Like ved siden av er KM-post #2 fra 90-92, den droppa jeg nå (er vel ikke mye å se)… men går innom stedet senere gang. Bergsåsen (#4 12-14) gikk jeg heller ikke innom, (må jo ha noen go’biter til senere) Bestemte meg for å ta første mulig teltplass når jeg kom til Sandungen. Og fant en ganske kjapt da jeg kom til vannet. Ikke så langt, og fortsatt lenge til det ble mørkt, men greit å ta det piano av og til. Finfin plass, fikk på plass hiet mitt, og mekka middag, og fikk lest litt i biografien om Keith Moon på Kindlen, til det ble litt for mye kaldt og sur vind. Da var det stas og krype inn i soveposen (første gang jeg skulle få teste om den var god for en kjølig natt)… Herlig å ligge i posen og høre på Krisemøter-podcast med Einar Tørnquist mens vinden «herjet» på utsiden. Våkent tidlig… men sløva med litt podcast en times tid før det ble frokost. Startet vandringen 7.30.. Rett bortenfor campen var post #6 16-19 Eikstøa.. Fikk plotta inn flere fine plasser langs Sandungen. Neste mål var Vestergyllen. (Post #4 98-00).. jeg gikk forbi på ski i februar 18, men da hadde jeg ikke kjøpt nevnte KM-bok, men nå kan dette krysses av. Sikta meg inn mot Butterbonn. Like bortenfor var det en ny KM-post, har ikke 18-21 boka… (men 11 andre), så denne krysses av når den boka kjøpes. Ble en enkel lunsj på Havreåsen. (på tide å bruke opp 2 stk RIK-supper som gikk ut i 2016 g 17) Var KM-post #6 94-96 og 10-12 (mitt andre besøk der) Neste mål var Skaugumsåsen, post #3 90-92… .. og for 18-21 (to tavler for sikkerhets skyld).. Har vært et mål lenge, selv før jeg kjøpte den gamle boka tidl. i sommer. Artig å se mot alpinbakken ved Vardåsen som jeg gikk opp forrige helg da jeg hadde dagstur i Kjekstadmarka fra Asker til Spikkestad Droppa å stikke innom bygdeborgen (#3 98-00).. (sparer den til et KM-raid/off-piste-ekspedisjon med 10 kg lettere sekk) Det å få telting inn i turvirksomheten jeg har bedrevet siste 16 åra har vært helt fantastisk. Ser fram til enda flere turer før snøen kommer. Sporinger (GPS skrudde seg av litt på starten… og litt mot slutten) Første etappe http://hopp.xyz/wrzMW Andre etappe http://hopp.xyz/NmdCd Bilder http://hopp.xyz/k7N8g

"Konspirarasjoner, løgner og faktafeil." Hva slags måte er nå det å argumentere på? Grunnen til at man diskuterer "oss selv" og vindturbiner i denne tråden er fordi trådstart handlet om vindturbiner i norsk natur. Ikke fordi man ønsker å koble seg fra verden. Alle ønsker vel at verdens kraftproblemer skal løses og at co2 utslippene blir håndterbare. Men trådstart handlet om store vindturbinparker i uberørt natur er veien å gå. Nå har det jo ikke så stor relevans for norske vindturbiner men den mest oppdaterte informasjonen om Tyskland og krafttproduksjon som jeg fant ser slik ut: https://steigan.no/wp-content/uploads/2018/10/energi-tyskland2b.jpg Og i 2017 utgjorde vindkraft under tre prosent av produksjonen. I 2019 så har utbyggingen av vindkraft avtatt kraftig og motstanden mot vindturbiner i Tyskland er kraftig økende selv om tyske vindturbiner hovedsakelig ikke er lagt til urørt natur. En stor del av det som går under "fornybar energi" er biomasse som i Danmark for en stor del er brenning av trær (som det tar mange tiår år å fornye). Hvordan det ligger an i Tyskland vet jeg ikke men vil tro det ikke er særlig annerledes. Om myra som karbonlager: https://blogg.forskning.no/plantepressa/myra--karbonlager-og-hjem/1091787 Hyttebygging på myrområder er svært omstridt da det gir store co2 utslipp: https://www.bygg.no/article/1368688 Såvidt jeg vet så er ikke karbonutslipp fra myrene tatt med i konsekvensutredningene om vindturbinparker.

Man har funnet spor av røtter og frø fra forskjellige vannplanter og ville gressarter samt nøtter på oversvømte steinalderboplasser, som tyder på at man også i steinalderen fikk i seg karbohydrater... Når det er sagt, tror jeg Tiur3 med flere her har rett i at man ikke skal undervurdere hvor vanskelig det er å tilegne seg næring i en overlevelsessituasjon. Det kommer an på hvor man er, hvilken sesong man er i samt hvilke forutsetninger man selv har i form av kunnskap og utstyr. For den jevne mannen i gata, vil det kunne være en nærmest umulig oppgave. Et eksempel på hvor vanskelig dette er, er tv-serien Naked & Afraid som går på Discovery, hvor man slipper mer eller mindre selverklærte overlevelseseksperter ut på forskjellige lokasjoner, hvor de skal klare seg i 21 dager med begrensede hjelpemidler (typisk en kniv, tennstål og en kasserolle) Felles for de fleste som kommer seg i gjennom, er at de har gått ned ganske mange kilo i løpet av de tre ukene de har vært der. Det samme har vi kunne se på tilsvarendre andre tv-serier om overlevelse med nogenlunde samme konsept, slik som Alene US, Alene Norge, Dual survivor osv, hvor eksperter, erfarne friluftsfolk, og folk som lever av å lære bort overlevelse, sliter stort sett alle som en, med å få i seg nok næring når de må...

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Kjøp mine bøker på VIPPS #137581 (Randulf Valle Naturformidling) Relevante linker for episoden Villmarksbarna på Facebook Villmarksbarna på nett Filmen Villmarksbarna – en eventyrlig reise på filmweb Friluftsbokfestivalen 2019 Nettside Facebook Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Er det bare Arc'Teryx Theta som hadde SVX-modellen? I så fall er det den jeg har brukt til den bruken du skisserer de siste årene. Jeg bruker den også på uværsdager på jakta og ettersom jeg går en del støkkjakt på lirype så er jeg gjerne bulldoser i busker og kratt. Jakka er like hel. Har den siden 2015. Like hel. Det skal sies at jeg bruker den bare når jeg MÅ. F.eks jakter jeg gjerne i bare genser når det duksregner, men tar den frem når regn og vind i kombinasjon blir for mye. Samme på vinteren. Går helst uten, men tar den på når man må. Bruker den f.eks aldri på tur i godvær osv. Ønsker å bevare den typen plagg så lenge som mulig. Modellen var vel den lengste de hadde og er noe av det som vil være mest sammenlignbart med alternativene dine. MEN: Det er skall = du blir klam i høy aktivitet selv med all lufting åpen. Det blir jeg med alle skallplagg og ikke noe mer i denne enn noe annet. Når det er sagt så har den fungert som værrustning for meg og en trygghet om at om man sakker ned tempo og ikke jobber for hardt så holder den meg tørr om jeg må. Holdt meg tørr i drittvær på snaufjellet på jakt hele helgen som var: Holdt meg visst tørr på jakta i fjor også: Hadde uten å nøle handlet maken i morgen. OBS: Har ikke fulgt med på jakke markedet siden jeg handlet min og har vel hørt rykter om at modellen har gått ut, men dette var den lengste utgaven (og kraftigste) på tidspunktet jeg handlet fra denne produsenten? 2019-10-06 13.21.32.mp4

Vi kjørte minibiss om formiddagen opp til Zongo lake, der det ligger en betjent hytte. Hytta var fin den, med betjening og god mat på 4700 meters høyde. Om dagen var det kaldere inne enn ute, og om kvelden var også hytta veldig kald. De fyrte med noe snuskete ved som ga lite varme. Etter ankomst tok vi en liten tur opp mot ca 4900 moh for akklimatisering. Vi slanget oss i solen i flere timer før vi seg ned bakkene til middag. Neste dag gikk turen nærmest horisontalt i et loddrett stup, 2 kilometer langs en vannkanal. Luftige omgivelser . Vi gikk med sele og slynger, for å kunne koble oss på en wire på utsatte steder, men brukte ikke utstyret. Det holdt greit med å ha en hånd på wiren noen få luftige steder. Lett å gå bortover her, men ikke for folk med høydeskrekk. I en sving rett før der vannkanalen går over en akvadukt, kommer bekken ned fra breen. Herfra går en sti oppover, til brekanten. Så et stykke på bre, der stegjern var nødvendig. Vi gikk i tau, men det var egentlig ikke nødvendig. Øverst på breen litt brattere ca 150 høydemeter mot toppen som ligger luftig til. Vi hadde nesten en time pause på toppen før vi ruslet rolig tilbake til middag på hytta. Der var det en spesiell stemning. Ei tysk dame hadde falt på Huayna Potosi og brukket lårbenet, 5900 meter over havet. De hadde gått uten tausikring i et bratt parti. Dette hadde skjedd ved 8-tiden om morgenen, og 8 mann var sendt oppover for redning. Helikopter var ikke tilgjengelig for slike oppdrag. Vi fulgte hodelyktene som kom sakte nedover langt utover kvelden. I følge lokale meldinger hadde hun først kommet inn på sykehuset ved 03-tiden om natten, etter mange timer i stor høyde med brukket lårbein.. Det blir litt dårlig stemning av slikt. Artig langs vannkanalen Blomster varde innimellom sneen Vi nærmer oss breen Senora Cucharilla fører an oppover breen Nesten oppe ved varden Utsikt mot Huayna Potosi Luftig på sydsiden av fjellet Utsikt fra toppem Et stilig brevann langt nede Fra toppen av breen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Sykkelkunst langs vanningskanalen

Jimmy Carter created the Arctic National Wildlife Refuge in 1980, and it’s been a contentious subject virtually ever since. A bonanza of biodiversity, it also potentially sits atop one of America’s last untapped oil reserves. In this episode, Andrew talks to Adam Federman, a journalist covering the recent push by the Trump administration to lease oil and gas rights in the refuge. Adam is a reporting fellow with Type Investigations, where he’s spent the last few years covering energy, public land, and the Trump administration’s environmental policies. His recent piece “How Science got Trampled in the Rush to Drill in the Arctic” caught our eye when it ran in Politico in July of 2019. We immediately reached out to Adam for a chat about this developing issue as well as a larger conversation about public land policy in the United States. You can read the final Environmental Impact Statement here, and make sure and check out the show notes (below) for more resources. Click here for show notes This podcast is brought to you ad-free by the subscribing members of backpackinglight.com. Please leave us a review and rating, it helps other people find our show View the full article

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Noen glimt fra drømmepåsken 2019 i Ålen/Røros-området. Ikke visste jeg at Trøndelag hadde det i seg til å by på så mye bra vær (etter 27 år her oppe). Litt for varmt om natta de siste dagene så skiføret er dessverre sterkt truet.

allemannsretten.no/2013/08/01/teltreglene-faq/

Vær obs på at Mattilsynet i år pålegger desinfisering av ALT utstyr i kontakt med vann som flyttes mellom vassdrag med anadrom fisk. Det anbefales på det sterkeste å desinfisere mellom vassdrag uten anadrom fisk også, spesielt om man har vært i noen vassdrag med anadrom fisk. Det har vært utbrudd av stygg sykdom som angriper laks i år. Husk også kaffekjelen!!! https://jaktogfiske.njff.no/fiske/2019/06/syk-laks-i-flere-land-mattilsynet-palegger-desinfisering-mellom-alle-vassdrag?fbclid=IwAR2KJnZruVbGwklY7VB6N-B0WWdUHMSmrXde9j5IKFHER2TNFxeRJzbOICM

Helt enig Det er litt av bakgrunnen for at jeg nettopp har kostet på meg å bytte ut 2017-modellen med 2019-modellen av Exped Orion III UL, det passer meg fint. Jeg vil heller unngå å telte i stormen enn å forsøke å vinne med å ha et telt som (muligens) er sterkere enn den. Får man en dag eller to varslingstid, bør det i de aller fleste tilfeller (mulig unntak for ekspedisjoner i polare strøk) være mulig å finne gode alternativer til å slå opp teltet i stormutsatt terreng. Avbryte og full retur, komme seg lavere, til en hytte/bu, til terreng med mye le, grave i snø, etc.

Driver med klargjøring til årets langtur. 21 dager skal tilbringes i Femundsmarka. Er ikke noe gramjeger, men vil jo såklart ha sekken så liten å lett som mulig. I den forbindelse lurer jeg litt på om det er noen som har erfaring med å pakke om Real til mindre og lettere emballasje? Lager en del turmat selv, men for å få noe med litt mer smak og vitaminer/mineraler man trenger sper jeg på med ett par Real hver 3.-4. dag. Er det nokk å ha det over i en frysepose, eller bør det vakuumpakkes på nytt? Blir ikke liggende i sekken i mer enn maks 15 dager. Noen innspill?

Støtter uten tvil 3-14g. Har Forcemaster 6 fot 3-14g og Beastmaster 9 fot 3-14g. Flotte stenger begge to, kjører fint fisk i de størrelsene man kan regne med å fange ørret og går greit med sluker på 5-7 g, men begge kaster best rundt 12g. Du kan også kaste noe tyngre sluker enn 14g, men de bør ikke være mye tyngre. Jeg hadde kun valgt 7-21 hvis det var utelukkende for å fiske i innsjøer på fjellet med sluker på 15-20g, eventuelt eventuelt til fiske med tyngre dupper eller hvis det var i gjeddevann. Til allround ørret er 3-14 topp.

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet