Søk i nettsamfunnet

Hei! jeg har et fiskestangdilemma. Jeg tenker å skaffe meg en shimano forcemaster(9 fot) men klarer ikke å bestemme meg for 3-14g eller 7-21gr. Jeg bruker hovedsaklig monofilament da jeg også fisker en del med dupp(0.20mm). Den minste sluken jeg bruker er 6gr. Hvordan vil det være å kaste denne med en 7-21 stang? og evt. hvordan vil det være å kaste en liten isopordupp med en 7-21g stang? bør jeg bare gå for den klassiske 3-14g? Fiskes bare etter ørret, både i elv og innsjø.

Noen som har erfaring med denne og kan anbefale den fra tidlig vår til sen høst? Hvis ikke, noen andre anbefalinger? Komprimerbarhet og vekt er viktig

Hei! Tenker å kjøpe telt, og har fått et tilbud på et brukt Helsport Sarek 3+ tunneltelt. Noen som har noen erfaringer med teltet? Både på sommertid, og vintertid?

Jeg er så glad at jeg har meld meg på Ti på Topp. Har blitt kjemt med flere fine ruter. Skardtjern. Ønsker man å då til Gyrihaygen eller Mørkogna så anbefales å gå gjennom Skardtjern.

Hei, Jeg har lyst til å ta med datteren min på tur i sommer og ville satt veldig pris på tips til områder. Utstyr og slikt skal jeg klare å planlegge. Men selve destinasjonen trenger jeg altså hjelp til. Alt innenfor 4-5 timers reisetid fra Oslo er ok. Jeg vil til fjells heller enn skogs. Datteren min er 12, og hun har kun gått noen korte dagsturer i fjellet. Hun er generelt litt skeptisk, og jeg tror ikke vi skal gå for lange dagsetapper. Har tenkt å gå i ca. 3 dager og vil gjerne gå et sted hvor det ikke vrimler av folk, og helst ikke så alt for lange dagsetapper. Har evt. tenkt at vi kan sette opp telt i nærhet av turisthytter, slik at vi har en slags "retrett-mulighet". Er det noen som umiddelbart har noen gode tips på ruter / steder? Leter her på forumet og på UT og googler, men klarer ikke helt å få bestemt meg..(Vi har sovet i telt i nærområdet og det var en fin opplevelse i godvær ved sjøen).

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Jeg har funnet ut at solbrillene jeg har benyttet til generellt fjellbruk i vinter ikke holder mål hva lysblokkering angår. Beveger meg mest på høyder på 1100m eller mer, og er lenge ute dvs. 6-8t. De jeg har brukt har vært Cat 3, men har ikke detaljert spec for dem. Det er lett å tenke at etter en lang dag så blir man litt sliten av mange høydemeter og lange distanser, men jeg har altså konkludert med at noe skyldes generelt for mye lys. Når jeg byttet til et annet par som strengt tatt er en rimeligere brille, som også er Cat 3 så utgjorde dette en merkbar forandring. Kontaktlinsene jeg bruker har også UV blokkering Kortversjonen er at jeg trenger Cat 4 briller, spørsmålet er om da fotocromatiske er å foretrekke for å få en regulering mellom 2-4, eller jeg skal gå for briller med fast Cat 4. Fotocromatiske har større bruksområde, men hvor bra er "reguleringen"? Jeg må ha noe som funker, så er heller ikke fremmed for å ha 2par. Siden jeg er i aktivitet må jeg også ha noe som ikke dugger ned hvis jeg ikke har hvilepuls. Er det noen som har erfaringer med forskjellige Cat 4 briller og merker?

Hei. Er det noen som har erfaring med det nye ringstind pro 2-teltet fra Helsport (2019-utgaven)? Veldig interessert i å høre eventuelle tanker og erfaringer rundt dette teltet (plass, diverse praktiske løsninger, tåleevne mot vind/snø etc.). Takk!

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Følg Tonje på: Instagram Facebook Nett Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Gå til Podcasten

Hei, Jeg og et turfølge planlegger å gå Josten 17.mai helga. I den forbindelse tenkte jeg å høre her om noen har nylige oppdateringer på forholdene ved Småttene? Er det snø eller blåis? Er det stabile snøbruer og enkle passasjer? Takker for alle svar!

På grunn av nytt familiemedlem blir vi nødt til å oppgradere våres 2 personers telt til et telt med bedre plass. Teltet skal primært brukes i sommerhalvåret, men må kunne brukes til vinterture også når junior blir stor nok. Vi har sett på Helsport Falketind Camp 3 og Bergans Trollhetta 3. Noen som kjenner disse teltene? Og hvilket ville dere eventuelt ha valgt? Lenker til teltene: https://sportsdeal.no/helsport-falketind-camp-3-5670.html?ref=prisjakt https://www.magasinet.no/bergans-trollhetta-3-telt?gclid=CjwKCAjwtYXmBRAOEiwAYsyl3NweFNl7b2v-IJSRfJmqxChGcwH8gmEPIFr-tZ-geO9H9zYdN7NKwBoC5rwQAvD_BwE

«Du skal over Strynefjellet, så kommer vi tilbake til om du skal til høyre eller venstre når du kommer til bunnen» Detaljplanleggingen er det bare så som så med når man forbereder påsketur med Fjellforumere, eller man kan vel helst si at det foreligger en del alternativer, Så bestemmer været hvor man ender opp til slutt. Nå har ikke akkurat været vært noen stor utfordring denne påsken men for en planleggingsfreak som undertegnede tar det litt tid å bli komfortabel med slikt. Enden på visa var nå i grunn å pakke hele utstyrsboden både for ski- og fotturer i bilen og kjøre mot Strynefjellet. 12. april – Transportetappe Første stopp på vegen var Lillehammer. Har inntrykk av at vi til tider driver en middels stor transportbedrift over deler av landet. Alltid noe som skal hit eller dit, et par ski, en sovepose, ei bukse osv. Så første post på turen var lunsj, hente- og levere ting- og tangstopp hos @Elisabethsk i Lillehammer. Lunsj på Egon og innkjøp av gnagsårplater på Sport1 (fikk god bruk for de i løpet av turen) før turen fortsatte oppover Gudbrandsdalen. Møtte @Sig Mani Vågå og kjørte i følge til turmål nr. 1 Follestaddalen i Ørsta, nærmere bestemt stua til @Tessatroll hvor også @graham hadde innfunnet seg i løpet av ettermiddagen. Klar (??) for tur … 13. april – Sunnmørsalpene Kjapt hopp tilbake til onsdag eller torsdag «Vil du vite hvor vi skal?» Greit å google litt slik at om man ikke er nervøs i utgangspunktet …. «Ja» «Vi skal til Kolåstinden» Google: Kolåstinden, sannsynligvis Sunnmøres mest populære skitur. Bratt, bre, pass på bregleppene, greit med isøks, høres mer og mer lovende ut for Østlandsjente med begrenset skierfaring, jaja «Appelsinhaugen er en obligatorisk rasteplass. Noen går ikke lengre opp enn til denne plassen, før de snur og går ned igjen.» Tenker målet får være å nå denne Appelsinhaugen. Vel, turen starter på Standaleidet, skia og langfellene på helt fra start. Appelsinhaugen nådd med god margin, men de lokale syntes jo i alle fall at man burde bli med over Stretet «og se det åpne seg opp» som de sa .. flere høydemeter, ski på sekk og stegjern på, klatre seg over Stretet, nervøs, nei .. livredd er vel mer rette ordet. Det ser ikke slik ut på bildene men det er bratt og langt ned! I alle fall for slike som ikke er vant med mer enn noen Østlandshumper å forholde seg til. Og når man først hadde kommet seg over Stretet så hadde man jo utsikt til dagens mål så da får man vel bli med bort til siste kneika, og plutselig var man på toppen (hvordan skjedde det?) Stod på toppen og hadde absolutt ingen formening om hvordan i all verden jeg skulle komme meg ned igjen. Tessatroll foran for å fortelle hvor man skal sette bena på de bratteste punktene og det ble å gå med stegjern hele veien ned. Aldri, aldri i verden at jeg forestilte meg at jeg skulle like oppoverbakker bedre enn nedoverbakker, men gjør altså det på ski. Øverst tv: Appelsinhaugen, mål? Øverst th: Opp til Stretet Nederst: Kolåstinden 14. april – Rullestolvennlig fottur De andre fjellgeitene fant seg en annen topp de skulle prøve å nå, mine nerver og ben (med sånn passe heftige gnagsår) tenkte man heller fikk finne noe mer rullestolvennlig (nesten i alle fall) Så mens de andre tok skia og dro på tur tok jeg fjellstøvlene og dro til kysten. Endte opp på Flø og fant en topp som het Roppehornet, som sagt .. nesten rullestolvennlig, 3 km + på grusveg 800 meter eller så på sti til toppen, og flott utsikt. Helt uten å risikere livet! Tilbake til Ørsta for meget hyggelig grillkveld. Utsikt fra Roppehornet 15. , 16., 17. april – Utvikfjellet Mandagen ble tilbrakt i Ørsta, fikse litt ting, plugge bildekk, kjøpe nye (dyre!) linersokker og diverse, noen var en tur på jobb. Videre gikk turen til Stryn for litt mer shopping, så opp til Utvikfjellet. Full ompakking til storsekk og så med storsekken opp alpinbakken og innover til Støyvastølen. Noe sen ankomst så leir ble litt nærmere utgangspunktet enn det som opprinnelig var tenkt (og turen dagen derpå tilsvarende lenger) For øvrig veldig fin støl den Støyvastølen. Turmål for dagen derpå var Snønipa, eller undertegnede hadde teltvakt og boklesedag. Flere mil skitur er sannsynligvis lite realistisk i utgangspunktet. Flere mil skitur med gnagsår føltes ganske uaktuelt. Jeg hadde en finfin dag i sola mens de andre slet seg opp alle kilometerne til toppen. Var nå relativt glad for den beslutningen når de returnerte etter 14 timer skitur eller så. Men turen må nok på lista en gang i fremtiden, får prøve den som en flere-dagers, ikke maraton tror jeg … tv: Så nær Snønipa som jeg kom denne gangen th: solnedgang på Utvikfjellet 17. april – Ut mot havet Ned fra fjellet, nok en gang Stryn hvor det ble turplanlegging på høyt nivå. Ta kartene for landsdelen man befinner seg i, legg de ut på plenen og bestem et mål … Tessa forsvant til hundekjøring i Tafjordfjella, vi andre satt kursen mot Kråkenes fyr. DNT hytte med innlagt luksus som vannklosett og dusj er ikke helt feil etter noen dager på tur, vaffel i fyrkafeen påfølgende dag var også helt greit. tv: Turplanlegging på høyt nivå th: Kråkenes fyr 18. april – Kommunetopp Med en ivrig kommunetoppsamler i følget blir det jo gjerne til at man finner noen slike og de har en i Vågsøy også. Så dagens turmål ble dermed Sankta Synneva-hornet 689 moh. Fin tur, fin utsikt og bena mine har fortsatt gnagsår, forbruket av sportstape, gnagsårplater og kompresser er betydelig denne påsken. Kveldens leirplass ble ved starten av stien, fin liten teltplass der. Sankta Synneva-hornet kommunetopp Vågsøy 19. april – Vestkapp Karene tok en kommunetopp til, denne gangen i Selje kommune. Kvamfjellet heter den og er noe slikt som 740 høydemeter fordelt på litt under 3 km tur? Jeg tok litt bilbasert turisme i stedet og dro til Vestkapp for å spise kake på restauranten der. Hvis «bratt» fikk ny referanse på Kolåstinden fikk «møkkavei» ny referanse ut til Vestkapp! Smal veg, mye trafikk og dyr kake .. turistmagnet, fin utsikt da. Graham satte kursen mot Trondheim igjen, undertegnede vurderte å sette kursen hjemover men er jo da akk så lett å overtale, så når Tessatroll lovte hundespann og ingen toppturer i Tafjordfjella så endte man jo opp der. tv: Værstasjon Vestkapp th: Inn Hamsedalen i solnedgang 19. – 21. april – Hund i Tafjordfjella Endelig fikk man brukt den pulken man har dratt på ei hel uke! Festereimene til fastdraget var søkk vekk, så taudraget måtte til pers men funka det også. Middag og ompakking i Stryn (igjen) deretter opp Strynefjellet til Hamsevika og inn Hamsedalen. Vi ble møtt med hundespann nede ved parkeringa som dro med seg mesteparten av oppakningen til undertegnede. Teltet var ferdig satt opp da jeg ankom. Ren luksus. Lørdagen fikk jeg låne en gammel traver av en trekkhund, Kilpis og av alle «Hanne gjør ting hun ikke har gjort før» hendelsene denne uka var nok snørekjøring med hund en av de bedre. Hyggelig kveld, siste kvelden på tur er jo nesten alltid litt vemodig men til alt hell regnet det hele natta så når morgenen kom var det i grunnen helt greit at det bare var 4 km å traske på ski ned til bilen og sette kursen for Grotli for frokost før man skulle utfordre påsketrafikken hjemover. Kilipis Flere hundespann på plass i helga Påsken kort oppsummert: Kjempetur, kjempeselskap, litt skummelt av og til og jeg er heldig som har venner som drar meg med på slike turer!

Trenger tips til en god og lett 3 sesongs sovepose med god comfort. Skal bruke denne på turer fra 0 grader og til gode sommerdager. Har i utgangspunktet sett på helsport Alta., men er usikker på denne. Heller litt mot dunpose Trenger lengde på min 195 cm

Jeg så først på hilleberg nallo4 gt, men med de underlagene vi har nå blir det ikke plass. Med 2 lw underlag er man oppe i 130cm bredde allerede. Så lurer på hvilken løsning dere bruker når dere er med familien på tur? Hva bør vi tenke på? Kan vi ligge alle 4 på 3 underlag hvis vi kobler de sammen med chairkit? Vi har 2 jenter på snart 9 og 5 år og en dansk svensk gårdshund.

Hei, Fikk så gode råd sist jeg spurte på dette forumet, så da prøver jeg meg igjen 😀 Siden jeg skal sove i hengekøye innimellom fra vår til høst, gikk jeg til innkjøp av en ny sovepose. Valget ble Helsport Sarek Winter V sovepose i fiber. Når jeg nå hentet pakken på posten, ble jeg ganske overrasket over hvor kompakt og svær den soveposen egentlig er. Den skal liksom veie 2,3 kilo, men med all annen oppakking, er ikke soveposen akkurat et lite bidrag. Finnes det forresten noen triks til å få den mindre...komprimere den litt? Bytte inn posen og kjøpe noe annet? Tenker at volum betyr en del i tillegg til vekt. Kanskje er det også absolutt verdt å bære de grammene ekstra for en god nok pose også 😁 Posen kan huse en person på 185 cm, og kanskje det heller så bra heller når en mangler en god del cm på å fylle posen. Jeg har også sett en del på Bergans Rondane sin sovepose. Får den i 180 cm. Veier ett par hundre gram mindre. Den har T-com til 3 grader, da. Men kanskje det holder til vår-høst i hengekøye likevel? Hvis noen slår til med noen konkrete tips på poser til meg, så kan jeg melde om at jeg ikke vil ha dun (har kanskje allergi, og jeg vil ikke utfordre skjebnen), og har makspris på en drøy tusenlapp for ny pose. På forhånd tusen takk for råd og innspill! 💐

Hei og god påske! Er det noen som har denne soveposen fra sydvang, som kunne gitt meg målene på soveposen når den er pakket sammen oppi posen sin? Står ikke mål på fjellsport sine sider.

Vi har tilbragt mye tid inne på land den siste tiden. Selve Børgefjell er som vanlig ikke så lett tilgjengelig, og det er jo en dags marsj å komme inn til et fiskevann der inne. For oss er ikke fiske hovedmålet, vi fisker mye ellers, men å komme oss på tur og lufte teltet litt som en avveksling. Det er egentlig mye styr å pakke for vintertur med 2 barn, og det tar like mye tid om man skal være ute 2 dager som 7 dager. Det er bare maten som er forskjellen stort sett. Vi har fundert på alternativer, men finner ut at vi skal klare å gå ruten Simskardet, Simskardvatnet - Måsskardvatnet, Biseggskardet og ned igjen. Så det er planen når vi legger av gårde tirsdag morgen. Vi holder god fart og er snart ved sommerparkeringen der det er drikkepause. Vi har 2 pulker som er ganske lette, og en 8 åring på pinneski og rødswix og en 10 åring på Åsnes Mountain Jr (og senere kortfeller). Ho med rød-swix holder best fart, med egen sekk og dukke i sekken. Biseggen og Kvigtinden i bakgrunnen. Vi kommer til Golverskardelva - hytta til Statsskog ligger overfor her.. Det er virkelig flott natur her inne og furuene er et flott skue. Noe å titte på når man tråkker oppover i varmen. Vi finner en teltplass en km etter hytta. Vi innser at pulkene blir for tunge for oss, for å klare runden som planlagt. Vi tenker heller å telte her og ta en dagstur inn til Simskardvatnet dagen etter. Vedlagte kart viser omtrent hvor vi gikk. Simskardvatnet er for øvrig fisketomt i henhold til Lars Monsen sin bok fra Børgefjell, men han om det... Vi tar kveld i teltet veldig tidlig og når solen begynner å varme i teltet dagen etter er det godt å få i gang primusen og kaffen. Det er frost om natta, men ikke mange minusgrader. Vi pakker en pulk med termoser og sitteunderlag og legger avgårde med mål om å se Simskardvatnet, der jeg har vært mange ganger før. Gutten med sine Åsnes Junior har en stor fordel oppover her med sine kortfeller, så vi må vente på ho med rød swix, men ingen klager! Solen steker veldig, så snøen blir stadig mykere. Etter litt mer slit er vi oppe ved Simskardvatnet - hele 920 meter står vi på, og det er med en viss stolthet jenta kaster skiene. Det er et flott skue der oppe, og vi bruker lang tid på lunsj her oppe. Full vinter enda her oppe. Det er nesten naturstridig å stå her i april og savne shorts og T skjorte. Solen er hard og vi drar på buff og luer for å skjerme solbrillene. Etter en lang pause oppå her satte vi kursen nedover igjen. Nå venter en spennende nedkjøring, og spesielt for henne med 1 meter lange ski er dette en ny utfordring. Vi holder godt driv nedover og skiferdighetene er på topp. Eller forholdene er veldig gode. Selv med pinneski går det i god fart. Neste dag renner vi ned til bilen - ca 7-8 km. Føret er skarpt på morningen etter frostnatta, men det går bra Jenta tar pulkem et godt stykke. Denne pulken er lett å trekke, i motsetning til den andre. Ved nasjonalparkgrensen er det en lang furustokk som ungene bruker å disse på, så de vil absolutt ha en pause her. Rett etter denne pausen treffer vi slekt som er på tur med 2 hunder som drar jenta med pulken på slep helt til bilen. En minneverdig og artig påsketur.

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Har i 4 år brukt Nordmarka 3 i sikkert 50 + teltdøgn til 3 sesongs høyfjellsturer med 2 pers. og hund. Klart seg ganske bra, men ønsker nå noe bedre. Viktig: Bedre takhøyde Stort nok fortelt til hund (Golden Retriever), bagasje og kokkelering i dårlig vær Lavere vekt (3,5 kg) og mindre plass i 58 L sekk Har sett på Exped Orion 3 UL, som har veldig god takhøyde (1,3 m), men er usikker på om de to forteltene er store nok til vårt bruk. Godt fornøyd med fortelt i Nordmarka 3. At det er selvstående er også et pluss, selv om jeg ikke har for vane å telte på svaberg. 2,8 kg. Artig valg og gøy med noe nytt og annerledes. Har også sett på 2018 versjonen av Helsport Fjellheimen 3 SL. Veldig likt telt, og virker som en solid oppgradering. Kanskje det mest opplagte men "kjedeligste" valget da jeg vet at løsningen vil funke, men har langt lavere takhøyde enn Exped (1,1 m). Er en god del lettere (2,25 kg). Noen med erfaring og innsikt som kunne tenke seg å hjelpe?

Noen som har ferske førerapporter fra Hunnedalen? Vurderer en tur innover fra Lortabu i helga. Er det noe snø innover mot Sandvatn, Langevatn og kanskje ned mot Blåfjell? Og, er Strålaus en fin tur på denne tida av året?

Hola Tenkjer å sette 75 mm binding på eine paret mitt med fjellski. Desse vil hovudsakleg bli brukt til typiske vastlandske vårskiturer med tung sekk, og ved snørekjøring etter hundespann overlengre distansar. Begge deler gjer fotblada ganske møre, i alle fall mitt høgre som eg har litt trøbbel med, og det er greit å få så mykje hjelp og støtte som ein kan. Eg er i tvil om eg skal gå for traversen eller ikkje. Eg køyrer normalt tele på topptur, og er kjend med fordelane til traversen mtp kraftoverføring. Det eg lurer på er kor vidt det vinkla tåjernet påverkar gå-comforten i nevneverdig grad, då desse vårskiturane rundt/over og i området til dei større bresystema ofte fører med seg nokre km i tillegg til høgdemeter. Eg er ganske stødig på fjellski også med BC, det handlar meir om å føre ygge skader i det utsatte beinet mitt. Eg mistenker at forskjela frå BC uansett er så stor, at eg vil profittere merkbart ved å gå frå dette til 3 pin og ein Andrew-støvel, men at forskjela frå 3 pin til 3 pin travers vil bli mindre for mitt bruksområde.

Erfaringer med dette teltet ønskes.

Tråd for deling av erfaringer med de nye Alien 1.0. Konstruksjonsfeil/svakhet i det nye Boa strammesystemet? Fant i november drømmestøvlen for lange toppturer kombinert med lette ski og bindinger. I motsetning til de eldre versjonene, har de nye flyttet Boa strammesystemet på innsiden. Strammewiren spiste seg gjennom de innvendige plastløkkene de løper gjennom etter forholdsvis få mil. Er det andre som har opplevd at dette er i ferd med å skje?(sjekk evt de øvre plastløkkene). Forøvrig superfornøyd med støvlenes øvrige egenskaper, både vekt, comfort, brukervennlighet. Litt smal lest. Er vel livstidsgaranti på Boa, men blir jo håpløst om man må ha støvlene til rep 1-2 ganger pr sesong....

Hei, Har for tiden et Yaranga Frisport trek 3 (selges ikke lenger, men ser helt likt ut som lightweight 3). Teltet fungerer for så vidt greit nok det med en hake og det er at innerteltet har lav takhøyde mot fotenden som gir dårlig sittehøyde og romfølelse. Funker for så vidt for meg, men dama liker det dårlig og jeg vurderer derfor å oppgradere, for å gjøre det enklere å få ho med ut. Hvis ho får velge blir det kuppeltelt beregnet på å huse en middels finnmarksbygd og ståhøyde i hele teltet. Som jeg må bære rundt..... Bruken blir i hovedsak 3 sesongs, potensielt noe vinterbruk men neppe høyfjell på vinterstid, må ha komfortabelt plass til 2, vekt ikke vesentlig over 3 kg da det skal bæres i sekk. Vurdert (og sett en del tråder her inne) Exped Orion extreme 3 som ser ganske bra ut, men er litt tungt (sett noen har trøblet med kvaliteten på UL versjonen). Et annet telt jeg har vurdert er fjellreven abisko endurance 3 men sett veldig lite omtaler om det. Er det noen her som har brukserfaring med dette teltet og kan dele disse? Er ca 190, digg hvis det går fint å sitte oppreist når man skal kle på seg og evt. bo i teltet ved kjipt vær. Også sett på noen av Hilleberg-teltene (nallo gt og kaitum gt) men for ca lik pris virker endurance å gi mer plass sammenliknet med vekta. Innspill tas i mot med takk