Søk i nettsamfunnet

Et lite spørsmål : Er det skiføre fra Ørsksogsfjellet og inn mot Jutevatn ? Eller må man opp i høgda ? På bilde nr 21 skal Sandfjellet erstattes med Storbua. Jeg har kun vært i Tresfjord området (bortsett fra Slogen), men etter å ha sett de fantastiske panoramaene dine så skal ihvertfall Trolltind legges inn i turplanene. Av spennende turer i Tresfjord som en østlenning kan anbefale så står traversen Lauparen-Militærhuå-Brudefølget og traversen Høgsvora-Neremstindane høyt.

Jeg har foretatt en enkel test, og kommet fram til: En sammenligning: Trangia er velkjen velprøvet og anerkjent. Biltema er for meg et nytt produkt. Det settet som ligner mest på Biltema sitt er Trangia sitt 25-2, men det er vanskelig å få tak i, og nesten ikke billigere da 25- fire med stekepanne med nonstick belegg tydlighvis er storselgeren. Hva får vi da hos Bitema? Jeg oppfatter det som en etterligning av Trangias 25-2 med enkelte endringer, bare for å unngå å bli kalt kopi. Hva har Biltema som Trangia ikke har? Lavere vekt, d.v.s. tynnere metall. En praktisk sil som slippes ned i kaffekjelen. Eget lokk/tallerk som passer på den store kjelen. Hva har Trangia som Biltema ikke har? Litt mere solide gryter og panne. (Nonstick belegg som alternativ på både gryter og panne.) En litt mer solid brenner. Lokkm på kaffekjelen som sitter litt bedre fast. Stort nok lokk på kaffekjelen til å putte brenner og handtak nedi. Mulighet for å sette inn gassbrenner eller multifuelbrenner. Kjelene og pannene kunne bruke om hverandre, men stekepanna stod ikke fult så stødig på stormkjøkkene av ulikt merke. Brennerene var tilsynelatende like, men går ikke om hverandre. Biltemabrenneren har litt mindre diameter, og faller nesten gjennom hullet til brenneren hos Trangia. Dermed er det heller ikke plass til trangias gassbrenner eller multifuelbrenner. Da må det lages større hull, og åpning for slange og evt reguleringshendel.. Nå er ikke prisforskjellen på 300 kroner avskrekkende for de fleste, prisdifferansen på i over kant av 150% høres mye værre ut. Jeg foretok en enkel sammenligning. Testforhold, vindstille 180C, vanntemperatur 120C vannmengde 500g kokes til det høres, ta av lokket og ser at det bobler jevnt. ________________Biltema__________Trangia Koketid__________9min 50 sek______8min 20sek Forbruk rødsprit___13 gram_________14 gram Forsøket ble utført kun 1 gang, begge brennerene startet normalt fulle, med 75 g rødsprit. Konklusjon Biltemas stormkjøkken er litt lettere, litt senere og koke på og bruker litt mindre drivstoff. Alle forskjellene er så marginale at her må forholdet mellom vekt soliditet pris og mulighet til tilbehør være avgjørende for valget. · For de fleste som behandler utstyret pent vil begge gi en tilfredstillende løsning · For de som ønsker fleksibilitet m.h.p. å kunne bruke gass eller multifuelbrenner så vil Trangia fortsatt være enerådende. Jeg har da sett bort ifra netthendte brukere som vil kunne bygge om biltemas kjøkken til egne behov. Fra hjemmesidene til Biltema og Trangia har jeg hentet fabrikkdata. pris Trangia er hentet fra xxl. Biltema # 26-491 Stormkjøkken, 9 deler Praktisk for friluftsliv og camping. Produsert i aluminium. Vekt kun 0,9 kg. Utprøvd konstruksjon: holdbart og feltmessig. Består av følgende: Stekepanne/lokk Ø 21 cm Kasserolle 1,2 liter Kasserolle 1,5 liter Kaffekjele Vindskjerm, øvre Vindskjerm, nedre Brenner, regulerbar med skrulokk Håndtak Bærerem Pris kr 198,- (Biltema) Trangia: Nr. 25-4/100254 Kök med 2 Kittlar i aluminium, 1,75 och 1,5 liter 1 Kaffepanna i aluminium, 0,9 liter 1 Non-stickbelagd stekpanna, 22 cm Ø 2 Vindskydd (övre och undre) 1 Spritbrännare 1 Tång 1 Rem Vikt 1300 g Pris: 499 (XXL)

Dette bildet er tatt i Grøndalen ved Hemsedal i desember 05. Jeg vil ha bildet lysere, men når jeg justerer dette i photoshop blir jo solen også lysere og det er det liksom ikke rom for. Finnes det noen enkle triks for å få sneen hvit og generelt litt lysere bilde uten at solen tar noe større plass? Peder

Fellene bør være like breie som skia. Hele veien. Hvis skia har litt timeglassform, ex 90-60-86, så bør fellene være 90 cm breie! Så monterer du fellene (godt sentrert) på skia, bruker en skarp kniv, og skjærer bort alt som stikker utenfor sidene, og helst 1-3 mm inn . (helst skal stålkantene ikke dekkes, da blir sidegrepet dårlig.) Fellene rakner ikke. Hvis du bruker smalere feller enn det skia er brei, får du betydelig dårligere feste når det blir bratt. Hvis du i tillegg går på skrå oppover og må kante skia, får ikke fellene feste i det hele tatt! Kutt fellene 5-10 cm fra enden av skia - det funker bra. (Hvis du ikke skal gå så bratt/toppturer, eller for det meste flatt med feller, ex trekke pulk på flater, er smale feller 40-50 mm ok) Ett annet alternativ er å la fellene gå opp bak skia, montere på 1 meter 2.5 mm nylonreim (type ryggsekkreim) i forlengelse av skifellen og skru fast en leppespenne eks( http://www.combatkit.no/products.php?g=100&p=21 ) 5 cm bak hælfestet bak bindingen. Så kan du stramme fella fast. Denne løningen ble tidligere levert av montana, og jeg har gode erfaringer med dette festet. I nødstilfelle, når fella er våt og det iser slik at den ikke fester seg under skia, kan du feste den med sportsteip 2-3 plasser rundt skia. Det hjelper en stund.

Fra pakkliste for vintertur Svalbard med telt (utelatt Svalbard effekter som våpen, snublebluss,tau, nødpeilesender osv) Personlig : 12 kg Felles : 3 kg Mat/Drivstoff : 1-1,2 kg/dag -> 5 dager =5-6 kg Totalt : 20 kg for 5 dagers tur. Stæsj som mange liker : kniv, kamera, feller, GPS, lys, litt kvelsfyring m/primus, handkle,solkrem,teip osv -> 1-2 kg Vanlig turvekt 21-22 kg. De nevnte 25-35 kg var som sagt ved førstegangstjenese hvor militære dingsebomser utgjorde en stor del. Ellers er vel de som bedriver jakt ikke helt ukjent med slike vekter.

En annen ting til ettertanke: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/30/456215.html Det norske flagg brennes, og nordmenn blir truet. Generelt til muslimforsvarerne: Jeg kan godt ramse opp et titalls slike artikler daglig for å vise all den faenskap muslimer skaper verden rundt. Men det kommer jeg ikke til å gjøre, for dette er et fjellforum. Jeg håper den verste debatten rundt muslimer roer seg ned i løpet av noen dager.

Morten, For utdyping les mitt innlegg Tir Jan 24, 2006 10:01

Da har debatten havnet i DB: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/28/456107.html Hva er problemet med å møte mennesker på tur? Gjensidig respekt er viktig, det er intoleransen som avler vold.

Her er iallefall en annen artikkel som handler om akkurat det samme som Dagbladet sin, dvs den handler om samme svensk/russeren. http://www.ltz.se/artikel_standard.php?id=229631&avdelning_1=102&avdelning_2=218 og her fant jeg jammen igjen Dagbla'artikkelen også, han heter Leonid Kuzmin: http://www.dagbladet.no/sport/2006/01/11/454496.html Vet ikke helt om jeg er enig i argumentasjonen, men må prøve med skøyteskiene mine som ser helt hvite ut under etter manglende vedlikehold de siste årene. Sånn går det når klassisk blir første-pri. Og går det bra er det klassisk-skia neste

Jeg var med på Turistforeningens fellestur i Tatrafjellene juni 05, og du kan sikkert få info der, turen deres går i år også. Vi starta fra Zakopane, og gikk en variert ukestur m overnatting på forskjellige hytter, noe i likhet med betjente DNT-hytter. Hele området er nasjonalpark med "styrt" trafikk. Stiene er opparbeidete, og man skal holde seg til dem. Nødvendig pga svært stor slitasje, mye større trafikk enn i norske fjell. Dette som apropos til oppgradering av stiene til/fra Besseggen. Rutene var svært varierte, og de beste kartene inneholdt symboler som viste evnt. vanskeligheter på ruta, klatring etc. Forøvrig godt tilrettelagt m bollter etc. Flotte ruter over grenserygger (til Slovakia), og opp på spennende topper. Morski Oko er et must - svært vakkert. Og fjelltoppen Giewont, Zakopanes vokter. God tur! Hilsen Kari

Hei Julie Jeg har gått med en billig hodelykt fra Biltema (ca 50kr) med vanlig lyspære (ikke lysdiode, de gir ikke helt det samme type lys i mørket som glødepære). Det ligger også med en ekstra lyspære inne lampa. Denne gir helt greit lys for meg som går i trikkespor i Oslomarka på kveldstid der det ikke er lys. Jeg er glad i å gå på ski og tar meg gjerne en tur på kvelden selv om det er mørkt. Jeg har også vurdert det samme som deg. Alle selgere vil gjerne overbevise deg om at du MÅ ha ditten og datten, noen ganger har de rett men slettes ikke alltid. I dette tilfellet vil jeg anbefale deg å kjøpe en billig lykt og se om det duger. Billige bra batteri får du på Ikea. Jeg har alltid ett ekstra sett med batteri i lomma når jeg går på ski. Det er lett å skifte batteriene på min lykt, det er viktig i mørket. Husk å skifte batteriet når du merker at det begynner å bli dårligere lys. MEN det er klart at har du kontoen full av grunker kan du gjerne kjøpe inn flombelysningen du ble anbefalt, sikkert kjekt å imponere andre med Dersom du har noen venner som har noe lignende så vær litt frempå og spør om deres erfaring og spør om du kan få låne/teste det selv en kveld. PS! Bare slik at ikke noen misforstår, jeg skjønner at noen få som jager på ski nesten hver dag bruker noen flere kroner mere på slikt utstyr, DA er det verdt det. Men det er altså ikke alle som har like store behov. 20/1-05: Denne lykta som jeg bruker heter 'Sport Man' og sluker ikke mye batteri. Jeg går ca. 1,5 timer på ski hver tur og bruker lykta kanskje 45 minutter. Husker ikke nøyaktig hvor mange turer det går før jeg må skifte batteriet, men det er helt akseptabelt.

Lägger just nu upp ett antal turer; sedan får vädret och snöläget bestämma vad det blir. Eftersom jag gjorde en lång tur i Pyreneerna 2005 (31 dagar) är jag sugen på en lika lång i Västalperna, närmre bestämt Piemonte. Har varit mycket i de sydliga delarna, vill få mer med av de nordliga, alltså norr om Susa-dalen. Just nu ser det ut att vara mycket lite snö i Alperna, men de värsta månaderna är väl mars-april, sen ser jag vad som är möjligt. Givetvis vill jag använda tältet så mycket det går, vilket kan bli knepigt. Om jag återvänder till Pyreneerna har jag funderingar på att göra flera rundturer (05-turen gick från ena änden till den andra, dock ej kust till kust) och då helst med ENBART tält (i somras hade jag 18 fria övernattningar av 30 nätter). Jag funderar starkt på att gå i pension i sommar (lagom före min 62-årsdag) och då kan det tänkas att det blir en sensommartur därnere. Jag har gjort en sydnorsk tur varje sommar sedan 1997, de senaste somrarna med enbart tält. 05 blev det inte så långt, 7 dagar i Trollheimen. jag har tidigare här diskuterat ett projekt som skulle börja i Finse (tredje gången i Skarvheimen!) dra en västligare rutt än tidigare, genom Utladalen, fröbri Hurrungane, genom Breheimens östligaste del mot Bismo (proviant), upp i Reinheimen och Tafjordfjella, på nya varianter och överlag en hel del utanför lederna. Det skulle bli i augusti. FInse-Bisdom får inte ta mer än 10 dar, mer mat vill jag inte bära om jag ska hålla säcken under 16 kg.

Falling rocks kill 3 climbers on Mt. Kilimanjaro: http://today.reuters.com/news/newsarticle.aspx?type=scienceNews&storyid=2006-01-05T094445Z_01_MOL533006_RTRUKOC_0_US-TANZANIA-KILIMANJARO.xml

Registrerer at siste innlegg på denne tråden var 21. juli d.å. Det tyder vel på at det nå er liten sjangs å treffe på både beitende kuer og badende nymfer i fjellheimen. Apropos isbading; er det noe de isbadende damene gjør bare i sjøen vinterstid? Eller beveger ikke disse folka seg til fjells? Skal man først bade i isråkene for å imponere omgivelsene må det da være bedre å gjøre det der det i tillegg er stiv kuling og snøføyke i lufta? Slik at opplevelsen blir maksimal?!

Under er en liten liste over gamle helter som har fått steder oppkalt etter seg i Hurrungane. Jeg skriver oppgave om Hurrungane på skolen og skulle gjerne hatt bilder og litt mer utfyllende informasjon om hele gjengen. Har klippet og limt litt fra internett, men som dere ser var det en god del personer jeg ikke fant noe informajson om. Håper dere kan hjelpe! Hilsen Jørgen Hvis dere har bilder liggende kan de sendes til [email protected] Andrews, Arthur Westlake Berge, Ola - fører Hall, Carl dansk, sto for de fleste førstebestigningene i Hurrungane etter førstebestigningen av Storen, 1848–1908, dansk fjellsportsmann; sønn av statsminister C. C. Hall. Hall var en av pionerene i norsk fjellsport, og av særlig betydning var hans opplæring av norske fjellførere som Ola Berge og Mathias Soggemoen. Foretok 46 førstebestigninger av norske fjelltopper i perioden 1880–1900, men er best kjent for sin annenbestigning av Romsdalshorn 1881. Ridder av St. Olavs Orden 1890. Heftye, Johannes Tomassen, [hefti], norsk slekt, opprinnelig fra Hätzingen i Sveits. Slekten kom til Norge med Thomas Johannessen Heftye (1767–1827), som tok borgerskap i Christiania 1791 og grunnla bankierfirmaet Thos. Joh. Heftye & Søn, som spilte en stor rolle i byens finansliv gjennom 100 år. Han var far til konsul, bankier Johannes Thomassen Heftye (1798–1856), og dennes sønn konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–86) var far til telegrafdirektør, oberstløytnant, statsråd Thomas Thomassen Heftye (1860–1921). Lewin Mohn, Emanuel Meyer bergenser, 1842–91, født i Bergen, norsk skolemann, fjellvandrer og tindebestiger; bror av H. og J. N. Mohn. Fremragende kjenner av norsk høyfjell, hvor han foretok tallrike pionerturer, særlig i Jotunheimen. Ved sine begeistrede skildringer i Den Norske Turistforenings årbøker 1872–91 bidrog han i vesentlig grad til økt interesse for vandring i høyfjellet. Utgav også en del samlinger fargelagte tegninger med høyfjellsmotiver. Urdanostind, fjell på grensen mellom Luster og Årdal kommuner, Sogn og Fjordane, og Vang kommune, Oppland, ligger mellom Uranosbreen og Uradalen nordvest for Tyin; 2157 moh., en av Jotunheimens vakreste fjelltopper. Sør for tinden ligger Uradalsvatnet, og høyderyggen Uranosa strekker seg mot nordvest mellom Uradalen i sør og Skogadalen i nord. Egentlig er det tre Uranostinder, den dominerende stortinden ligger i midten, første gang besteget 1876 av William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken. Patchell, Charles Watson Procter, John C. Raeburn, Harold Slingsby, Wiliam Cesil [-bi], 1849–1929, britisk fjellklatrer. Besøkte fra 1872 Norge flere ganger med tallrike bestigninger og fjellturer i Jotunheimen, Romsdalen og Nord-Norge. Mest kjent for sin førstebestigning av Store Skagastølstind i Hurrungane i Vest-Jotunheimen 21. juli 1876 (2403 m o.h.), som markerte starten for norsk fjellsport. Æresmedlem av Norsk Tindeklub fra 1908, av Den Norske Turistforening fra 1909. Utgav Norway, the Northern Playground (1903 og 1941, norsk utg. 1966). Tandberg, Kristian Tønsberg, Henning Ullén, Erik. Sveriges første alpinist og klatrer. I hvert fall for Svenskene vil navnet hans alltid være knyttet spessiellt til Hurrungane. Født i Göteborg i 1881., Erik Ullén var vår förste verklige alpinist och klättrare, vars namn för alltid är förenat med Hurrunganes i Jotunheimen. Han föddes i Göteborg 1881 och tog studenten i Strängnäs 1901, men Ulléns rastlöshet drev honom att utforska världen. Förutom i de norska alperna frestade han sin lycka i alpina bergsmassiv som Dolomiterna, Wallis (Dent Blanche, Matterhorn) och Berner Oberland, där han gjorde svåra nybestigningar. Vigdal, Johannes. klatret bare med engelskmenn, fører for mange engelske klatrere, egentlig bonde

Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver

Har ikke kartet her, men legger ved dagboknotatene mine fra turen, forhåpentlig til inspirasjon ! Smørstabtindan, Storebjørn Sto opp 02:15, starta 03:15. Fin nattekulde med skare. Oppe under Kniven/Geiti 05:15. Fra breen litt bratt, men lett på skare opp i skaret mellom Kniven og Geiti. Litt bratt, men lett til Kniven, så ned i skaret og opp på Geiti i snøbakke øst for eggen. Retur til skiene. Så Saksi via ryggen fra nord. Bratt, litt utsatt, men greit på god skare. Ned skaret mellom toppene, - Søndre er høyest. Fint ned skaret (45 grader) på skare . Her kan det gå både tørre og våte skred. Obs, også skred fra over hamrene langs fjellet. Bregleppa kan her være farlig og brei, nå var det en som hadde gått igjennom ! Ingen hadde gått ryggen, alle over gleppa og opp renna. Ville ikke selv gått den på ettermiddagen dersom mer snø. Videre over Bjørnebreen mellom Saksi og Veslebjørn, - stygg bregleppe til høyre, - hold venstre, men unna våtsnøskredene. Greit opp Bjørnebreen til Storebjørn på skare som begynte å smelte på overflaten. Mye ganske fersk nysnø på Bjørnebreen, var ikke omdannet da den lå nordvendt (feller). Kunne gått lett til Veslebjørn, men valgte å gå den fra skaret mellom Skeii og Veslebjørn. Tilbake i skaret, opp innunder Veslebjørn, over sprekk på snøbru i forlengelsen av fonn, - stedvis litt luftig, men greit opp på Veslebjørn. Ryggen videre mot Skeii, klyving med litt småproblemer, stedvis litt utsatt videre opp mot Skeii. 2064 er garantert ingen topp, se bilder. Smakte litt på snøbakken videre, men vurderte en eventuell utglidning som for risikofylt (berg nedenfor). Likte heller ikke en viss, - meget liten risiko for våtsnøskred i og med at sola hadde stått på noen timer (kl 08:30). Også usikker på mulig bregleppe. Kom inn på en avstikker på snøbakkene, litt ned og opp igjen. Så OK ut, - risikofylt ved ev utglidning. Greit til toppen. Retur, - forstår ikke at de hadde gått snøbakken over steinene, - OK, men en hadde gått igjennom med en fot i bregleppa. I ettertid vurdert som på grensen. Videre på ski innunder og vest for Skeii og opp på begge Kalven-toppene (den østre er høyest). Retur med praktfullt nedrenn på hard skare med litt løsnet overflate, - nydelig glid, skøytet opp til Sognefjellshytta. Tilbake 10:30 7 topper knut

SÅ har jeg vevd Grånebba: http://www.krovoll.net/Vassnebba/ Aldri trodde jeg at en slik Indian Summer nå i Trollheimen kunne virkeliggjøre sommerfoturer langt over 1. november, tørt og fint og snøfritt over det hele ! Haldis kan sikkert forklare nøye om den skal hete Vass eller Grånebba, likeså - kunne du repetert turbeskrivelsen utfra billedserien ?

September 05 er riktig. Skibæring: 20 min anmarsj. 3 passasjer a ca 50 meter (totalt ca 50 hm). Resultat 500 hm skikjøring. Imponerende å ta den fra kartet.

Tja, måtte sjekke kartet litt, siden jeg aldri har vært i Koldedalen Var september '05 riktig også ? Hvor mye skibæring var det da ?

Bare for å starte med noe - fra Finnmarksvidda: Rávdnječoalesuohkadas (21 karakterer)

Utsikt fra Storebjørn i Jotunheimen en godværsdag i Juli 05! ..... Slik kan det altså være en sommerdag i fjellet ..... ____________________ Rune.

Noen bilder fra en høsttur til Skjomen (rett sør for Narvik). Flere bilder, kart og tekst ligger på websiden: " http://www.ryggsekk.net/turer/skjomen-8okt05/skjomen.htm " Hilsen Jan Hugo Salamonsen, Tromsø

Legger ved noen bilder fra en topptur jeg hadde med to arbeidskolleger,dette er i traktene Torfinnstinden og Knutholtstind 9-11/09/05.Dette ble nok den beste turen min sånn på tampen

Åtminstone turen upp från Ransoldalen borde var lätt att hitta från parkeringsplatsen - fast jag har ju själv inte gått så. Den jag beskrev förut, Rialb: Man tar bilen förbi El Serrat nästan ända till Sortenystugan. Lite före finns parkering och stigen mot Rialb går norrut. Det bör nog gå att fråga sig till var stigen viker av. Även från Camping Incles bör man kan fråga sig till sjöarna - det är populära fiskesjöar. Det finns kartor i skala 1:50 000 över istortsett hela Pyreneerna - det finns t o m rätt bra spanska kartor numera. T ex, Andorra: £8.95 Click to add to basket Availability: regular stock Andorra - Cadi Rando Editions Scale: 1:50,000 Including Andorra and the Natural Park of Cadi-Moixero Catalogue Number: 86244 Series: Rando Edition 50K Walking Maps of the Pyrenees Sheet Ref : 21 Format: Folded Map Size: 132x89cm ISBN: Du hittar fler på http://www.stanfords.co.uk klicka på Popular Regions och vidare. Jag vet inte var i Norge man kan köpa sådana kartor. Min www-sida http://www.huthyfs.com har länkar och adresser till flera karthandlar i Europa. il C.