Gå til innhold
  • Bli medlem

CHo

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    64
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om CHo

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Yosemite bowline og pålestikk med Yosemite avslutning er en og samme knute. Har man først lært seg Yosemite bowline så er den rask og enkel å knyte og ikke minst knyte opp igjen etter belastning. Ulempen er at den gir en noe større styrkereduksjon på tauet enn åttetalssknute og også doble niervariantene. Styrekereduksjonen er imidlertid ikke større enn at Yosemite bowline bør være godt innenfor det akseptable rent sikerhetsmessig. Yosemite bowline knuten og heller ikke de andre pålestikkvariantene eller doble nier knutene som er i bruk ligger ikke innenfor standard metodesettet
  2. CHo

    Arbeide som klatrer

    Tilkomstteknikk på norsk sokkel offshore reguleres ved Norsk Standard NS9600 Arbeid i Tau. SOFT, SamarbeidsOrganet for Tilkomstteknikk er sertifiseringsorgan. De sertifiserer bedrifter i henhold til NS 9600. Det er forskjellig nivå på sertifiseringen. En mindre gruppe bedrifter er sertifisert til å drive kursvirksomhet og kan sertifisere personell for arbeid i tau, samt drive sikrinbgsledelse. I tillegg til disse er det en gruppe bedrifter som er sertifisert for sikringsledelse, men ikke for kursvirksomhet. Se SOFT sin hjemmeside og spesielt siden for godkjente bedrifter CHo
  3. Tidsfaktoren spiller ingen rolle for friksjonskraften mellom tauene, men den spiller en rolle for hvor fort den frigjorte friksjonsenergien kan unnslippe. Det er det som er avgjørende for om vi får skadelig temperaturstigning eller ikke i et eller begge tau. For at vi skal få skadelig temperaturøkning så må vi ha en friksjonsenergi som kan medføre en slik temperaturøkning. Energi er kraft multiplisert med vei. Det vil si at når kraften mellom tauene er liten så må nødvendigvis friksjonsenergien bli liten og av det følger at temperaturøkningen blir liten. I tillegg er veien ganske liten, n
  4. At faren for personskader om noe går galt når man faller på led er større enn når man trekker ned et rapelltau skal jeg ikke bestride. Det vet jeg av egen erfaring. Imidlertid så kommer du med et utsagn om at friksjonskraften mellom tauene er atskillig større enn ved å trekke et rapelltau igjennom en slynge uten å begrunne eller dokumentere dette videre. Så langt er det ikke kommet fram noen som helst dokumentasjon som virkelig kan underbygge at dette virkelig er tilfelle. Jeg har så langt til gode å finne noen som helst form for dokumentasjon som virkelig underbygger at det er en reell f
  5. Diskusjonen her er et godt eksempel på forskjellen i en kunnskapsbasert tilnærming og en regelbasert tilnærming. Problemet med en regelbasert tilnærming er at den ofte baserer seg på gårsdagens kunnskap. Dette gjelder særlig blant "erfarne" klatrere som lærte sine regler den gangen alt var så mye bedre enn nå. Disse klatrerne ser også ut til å forsøke å etablere en form for tilsynelatende rasjonell forklaring på de regler man bruker, uten at de alltid har basis i solid fundamental kunnskap om hvordan fysikken/mekanikken i taubaserte forankringssystemer egentlig er. Argumenter som at "dett
  6. Det er altså den gamle myten om ødeleggende friksjon mellom tauene som fremdeles henger igjen, og som skal være grunn til ikke å mikse TW teknikk med 1/2 tau teknikk. Dette er etter min oppfatning en myte som ikke har rot i praktisk virkelighet. I beste fall er det en problemstilling som muligens kan ha akademisk interesse. La oss se på tilfellet hvor man har klatret ut omtrent hele 60m taulengden. Fallet er så kraftig at man får maksimal forlengelse av det ene tauet og null i det andre. 10% - 15% forlengelse av tauet tilsier da at man vil ha mindre enn 6m-9m tau av det mest belasted
  7. Jeg er redd RAS ikke kan forklare hvorfor man skal gjøre slik han hevder basert på grunleggende fysisk/mekaniske prinsipper for taubaserte forankringssystemer. Da er det greit å skylde på at man er for trøtt. For det første så har et halvtau tilstrekkelig styrke til å ta et fall brukt alene. Det har ikke et tvillingtau. Videre vil et halvtau ha lavere fangrykk enn et heltau og to tvillingtau. Det er særlig tidlig i en taulengde, hvor fallfaktoren normalt er størst, at det lavere fangrykket i et halvtau er fordelaktig. Ved et fall vil et halvtau klippet inn gi mindre belastning
  8. Hvorfor det? Før jeg aksepterer dette vil jeg vil gjerne ha en begrunnelse basert på grunnleggende fysikk/mekanikk for taubaserte forankringssystemer. CHo
  9. Det finnes også oppdateringer til Kolsåsføreren for Oslo for området Vardåsen, se helt nederst på siden. Der kan du laste ned bilder med rutene inntegnet. Av andre muligheter så har vi Flålypa Grand Prix på Kolsrudflaget nederst i Hallingdal, se Bratte Sider for adkomstbeskrivelse og et bilde med fører for FlåKlypa Grand Prix CHo
  10. Det var hyggelig å høre. Gikk selv over Gråfjelltoppen i går ettermiddag, på tilbakeveien etter en tur til den nordligste toppen i Norefjell over 1300m, et par km nord for det nordligste Vollebekkvatnet. Møtte løypemaskina på uttur ca 0930 rett vest for Steinveggsetra, og konstaterte at det ville bli flotte spor for de med langrennski. De samme fine spora så jeg da jeg krysset over trikkeskinnene rett ved den siste bratte kenika opp mot Gråfjell, etter å ha gått bekkedalen i vestsida av Donkeliåsen opp til toppen av Donkelia. Med nordvestlig vind så er dette en lun og fin tur. Da jeg
  11. Hvis Norefjell ligger innenfor det du definerer som Nedre Buskerud så er det "trikkeskinner" fra Tempelseter og en runde oppom Gråfjell. Gråfjell er kommunetopp både i Sigdal og Flå. Løypa går fra Tempelseter om Fiskeløysningen opp til Gråfjell, rundt Ranten på nordsida og tilbake til Tempelseter, eller motsatt vei. En lengre variant er å ta turen fra Norefjellstua over Høgevarde (kommunetopp i Krødsherad) og inn på løypa fra Tempelseter ved Ranten. Skisporet.no gir god oversikt over prepareringsstatus for løyper rundt om i landet. For Tempelseter/Haglebuområdet kan du se løypen
  12. Rapport fra Tempelseter: Jeg har tilbrakt de siste tre helgene på Tempelseter og er her oppe på vinterferie nå. Det er utmerkede forhold på hele Norefjell. Bra med snø overalt og ypperlig utenfor sporene med fjellski. Det er en god del fokksnø med karakter typen tørr vestlandslefse. Dette kan gjøre utforkjøringer noe "spennede" innimellom og litt vrient å få Telemarksvingene til å virke elegante. Man skal lete grundig eller opptre med "hue under armen" for å utsette seg for overhengende rasfare i Høgevarde-Gråfjellområdet når man går tur med fjellski. Observerte i går et naturlig utl
  13. Klatrekompiser i Drammen finner du sannsynligvis lettest i Drammen Klatreklubb. Ellers kan du finne klatrekompiser (bla i Asker og Bærum) gjennom Bratte Sider. Nybegynnergruppa der er kanskje et alternativ? Lykke til. CHo
  14. Jeg er 187 og veier 80-85 kg. Startet med Nansen 200 cm, men syntes de var for korte, særlig i utforkjøringene. Kjøpte 205 cm som jeg synes fungerer atskillig bedre. Min sønn på ca 180 og 75 kg overtok de gamle skiene og de fungerer utmerket for ham. CHo
  15. På Drammen Klatreklubb sine hjemmesider, www.dkk.no, kan man finne denne lenken til en klatrefører for Snøhettatraversen i denne turbeskrivelsen CHo
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.