Veidemannsblod

Hehe, en ting kan jo nevnes i denne sammenhengen. Jeg reklamerte naturligvis ovenfor Fjellsport. De er greie å ha med å gjøre, og det endte med at de sendte meg et Therm-a-rest Neoair Xtherm - ettersom deres leverandør på daværende tidspunkt var utsolgt for Exped Downmat Winterlite. På første tur med erstatningsunderlaget (Therm-a-rest'en) viste det seg at det var lekk. I løpet av en times tid var underlaget betydelig slappere. Blåste det opp flere ganger, og forsikret meg om at ventilen var skrudd skikkelig til. Fortsatt like lekk. Så da blir det ny reklamasjon. Har nå sendt inn Xtherm'en og bedt om nytt underlag. Om det blir ett av de to (Xtherm eller Winterlite) er vel nå egentlig ett fett, da begge tydeligvis har sine flaws. Men skal uansett være oppmerksom på det som nevnes her med å slippe ut litt trykk ved temperaturøkning. Uan-fanden-sett.. Jeg mener at når man betaler så mye penger for et liggeunderlag, bør man kunne forvente at produktet holder lengre. Men alt pushes vel til det maksimale ift vektbesparelse i produksjon, og da blir ting sårbart.

Jeg investerte for en tid siden i et Exped Downmat Winterlite-underlag fra Fjellsport. Etter noen måneders bruk delaminerte dette på innsiden, slik at to av kamrene på høyresida blåste seg opp til en diger belg, hvilket gjorde underlaget umulig å sove på. Indikasjoner via betjeningen hos sportsbutikker i Tromsø kunne melde om at dette ikke var et helt ukjent problem med Exped-matter. Jeg har i tillegg sjekka litt rundt på nett, og funnet en diskusjonstråd som bekrefter at dette tydeligvis er et gjennomgående problem med Exped. https://backpackinglight.com/forums/topic/107248/ Erfaringer?

Neste tur ble gjennomført i Dividalen i indre Troms. Vi snakker fortsatt januar. Nest siste helga. Utgangspunktet er at jeg er i besittelse av en hytte i indre Troms Herfra er det endeløse muligheter for dagsturer i noe av det flotteste som er av naturområder i nord, sommer såvel som vinter. Vi pakket sekkene og la i vei oppover skråninga mellom storbjørk og furuer. Lufta stod dønn i ro. Kulda lå som et teppe over Troms, og fullmånen kastet sitt besettende lys over landskapet. Planen var å kjøre ut noen ståbruk i et lite vann vi ikke hadde noen informasjon om ift fiskebestand, fyre bål og gå på ski rundtom i det mektige vinterlandskapet.

Neste tur var jeg ikke mindre pessimistisk enn at jeg dro til det samme vannet. Denne gangen alene. Årsaken er rett og slett den berømmelige store ørreten, som jeg vet går i dette vannet. Min evige jakt på fjellfisken. I den mørkeste tida av året er ørretens aktivitetsnivå på det laveste, og man bør kjenne de lokale forholdene for å vite dybder, hvor ørreten står, innoser, utoser osv.. På forhånd hadde jeg gjort den research jeg var i stand til, uten at det førte til så mye. Over en hel helg fiska jeg uten at det var så mye som et napp i noen av snikene jeg hadde ute i vannet. Men tro meg, det er ikke siste gang jeg drar hit. Neste gang blir det med stang...

På tide med litt updates igjen, etter utallige utedøgn gjennom vinteren. Man har opplevd hele spekteret av temperatur-og lysforhold. Man har hatt mange netter med kulde og de duse lysforholdene som gjør Nord-Norge magisk om vinteren. Man har merket solens gradvise tilbakekomst, og naturen som atter våkner til live etter vinterens dvale. Vårens yrende fugle-og dyreliv, og fisken som blir mer aggressive i sine hugg ettersom det også lysner under isen. De første bildene fra en dagstur 10.januar til et vann som innehar stor ørret på Ringvassøy utenfor Tromsø. Turen opp ble preget av tung baksing i en halvmeter løssnø, så vi byttet om å være plog. Det lavet ned hele veien opp. Vi brukte vel 2-2,5 time fram til vannet. Støkka opp mye rype på veien, største kullet på nærmere 30 fugl. Når vi kom opp i høyden, og bort fra vegetasjonen, var det ekstremt flatt lys. Det lille lyset som var. Det førte til at jeg bikka utfor en skrent på 3-4 meter. Noe som kunne ha vært farlig om skrenten var høyere, ble bare komisk for min turmakker, når jeg lå med trynet planta ned i et hav av puddersnø. Ellers presterte vi å gå over vannet vi skulle til, uten å merke at det var der.. Måtte fram med GPS'en, og da var det jo bare å gjøre retur tilbake. Så lurt kan man bli av forholdene. Etterhvert sprakk det opp, og ble fantastiske timer ute i vinterkulden, selv om fjellørreten ikke var interessert i de 5-6 ståsnørene vi satte.

Og da var de solgt.

Selger unna ei eske proppa med pakninger og deler til 111/Hiker.

Hvorfor gjøre det vanskelig når en kan gjøre det jævlig raskt og enkelt? Ha med fyrstikkeska på ramma og sett fyr på papiret.

Respekt. Kjempetur. Selv om fisket naturligvis kunne vært bedre.

Mine tre bukser: Fjellräven Keb er ei knallbra bukse til litt lettere 3-sesongs bruk. God å gå i med stretchpartiene. Slitesterk, god passform og de detaljene som er viktig på ei bra turbukse. Cato Ringstad goretex (brukes av Forsvaret): Favorittbuksa over alle. Enormt bra lommer, passform, ventilasjon (seler), slitesterk. Norrøna Recon: Ikke brukt så mye enda, men den gir et umiddelbart inntrykk av soliditet over hele linja. Ikke så bra lommer som Ringstad-buksa, og føles litt strammere.

Selger en Carinthia Defence 4 her. http://www.fjellforum.no/forums/topic/38797-selges-diverse/

Fuggelis hårreisende meninger om det som er vår nasjon og vår kulturs største utfordring, gjør at undertegnede har liten respekt for den mannen.

Evt tennstål+tampong. Funker som faen.

Ja de selges inn i mellom på QXL og Finn.no Har også dukket opp annonser på Brigadeveteranforbundet (for de som har tjenestegjort ved Brigaden i Nord Norge).

Lagde for et par år siden ei helvetes blanding av ridderost, mais og rekeskall som jeg moste ihop til en velling, som jeg hadde med i en isboks. Strødde dette i rikelig monn nedi hullene i et storrøyevann et døgn før vi begynte å fiske aktivt der. 80% av røyene vi fikk på den turen tok i på et helt annet område enn der vi fòret med denne spesialsmørja. Antagelig ble røya så vettskremt av lukta at den trøkte seg i stimer opp mot land i motsatt ende av vannet.

Hiver meg på den. Har eid førsteutgaven av H7 i 5 år nå. Den er brukt på utallige døgn ute, under alle slags forhold. Tørt, vått, varmt og iskaldt. Har aldri hatt noe problemer med den. Mer enn godt nok lys, og lang batterikapasitet om man kjører den på redusert lysstyrke (heldigvis trinnløs). Det går nok heller på måten brukeren behandler lykta, enn kvaliteten på lykta.

De har med andre ord litt å gå på hva gjelder kundekommunikasjon.

Dårlige rutiner og dårlig kommunikasjon skaper mistillit. Gjør nok at de taper salg dersom de får det ryktet på seg.

Bare å levere inn det overprisa rælet der til et loppemarked, og kjøpe Biltemas Roskilde-telt i stedet. For 199,- får du nok et telt som antagelig holder tett minst like lenge. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Bo-og-sove/Telt/Kuppeltelt-Roskilde-2000032749/

De kan bare definere så mye ordlyd de bare ønsker. Mitt kaffebål kommer til å brenne livlig uansett. Fortsatt lov med sunn fornuft hva vurdering av forhold angår.

I mangel på skikkelig vinterutrustning, brukte tyske soldater avispapir til å isolere seg mot den ekstreme kulda på østfronten.

Det beste fra begge verdener. Var nylig en uke i fjellet i nord-Troms. Værforholdene var stabilt kalde, med varierende vind. Fra stille og opp i sterk kuling. Temperaturene var nede i 10-12 minusgrader. Brukte kombinasjon Norrøna Recon goretex-bukse og en Fjellräven Sarek anorakk i G1000. Under der var det bare å fôre opp med ull. Perfekt kombo for kaldt og tørt klima. Var også nylig på en tur utenfor Tromsø med kraftig snøfall i fjellet. Under en ganske tung oppstigning ble anorakken ganske stiv når fuktigheten frøs til. Men dette påvirket ikke dens egenskaper, og etterhvert tørket også fuktigheten vekk, og stivheten forsvant, når det ble omslag til klarvær og kaldt.

Randulf Valle tester vel for Villmarksliv nå. Ihvertfall nevnte han på sin Facebook-side at gasstesten gjøres for Villmarksliv. Tidligere var han redaktør for bladet Friluftsliv. Litt usikker på om han skriver noe for de nå.

Synd for deg.

Jula er vel hos de fleste nordmenn preget av mat og familiesamvær, hvis alt foregår etter boka. Derfor var det befriende å stikke avgårde sammen med et annet fjellforum-medlem mot fjelltraktene i nord-Troms for en seksdagers vintertur. Romjula og nyttårsaften skulle tilbringes mellom spredt bjørkeskog, furutrær og et bølgende og variert fjellandskap. Det skulle også bores noen hull i de nærliggende vannene for å se om det var noe gang i fisken på denne tida. Vi startet denne turen med en halvannen times vandring oppover li og fjell, med en voksen last på ryggen og fjellski med feller. Hadde sett oss ut et vann på ca 280 moh, relativt lunt beliggende, hensyntatt klarvær, streng kulde og sterk vind som dominerte langtidsprognosene. Og nettopp denne lumske kombinasjonen gjorde at vi valgte å holde oss i samme baseområde hele tiden, og ikke iverksette forflytning. Så tok vi heller dagsturer rundt omkring for å utforske områdene. Har bl.a en stygg plan om å gjøre et seriøst fremstøt mot et tilliggende ørretvassdrag til sommeren. Da er det gunstig med litt forhåndsrekognosering. Undertegnede på fremmarsj gjennom en fullemåneopplyst furuskog Turkompanjongen like ved der vi etablerte base. Teltet slo vi opp i et nordvendt skogholt like ved det nevnte vannet. Pri 1 var å finne et lunt sted som var nogenlunde skjermet for den sterke vinden, som tidvis nok ihvertfall kunne være oppe i sterk kuling i de heftigste periodene. Med temperaturer ned i 8-12 minusgrader (det er friskt ut mot kysten) er dette en værkombinasjon å være på vakt ovenfor, og ta hensyn til. Vi bygde derfor en stor mur (som vi kalte "berlinmuren") til vern mot vinden. Dette hadde enorm betydning både ift lunhet i teltet, og det å oppholde seg i og ved teltet, bålplass og latrine. Været hele uka var for øvrig fantastisk, med klar himmel, stor måne og nordlys. Periodene med vindstille/rolig vind var magisk. Frokost dag 2 Festningen Telt og bålplass Ettermiddagskaffe på bålet (høyeste prioritet å få sota ned den nye kaffekjelen til kompanjongen!) Dagene ble ellers brukt til mye turing på fjellski rundt omkring i området, utforske landskap og natur, nyte de fantastiske lysforholdene og fargene, ta litt bilder, fiske litt og rekognosere. Vi kjørte en ganske ambisiøs middagsplan, som besto av følgende: Dag 1 elgkjøttwok. Dag 2 wraps m/røkt laks. Dag 3 finnbiffgryte. Dag 4 pannekaker med bacon. Dag 5 omelett med krydderpølser. Dag 6 primuspizza med chorizo og lammepølser. Ellers spiste vi nytrukket fjellfisk, diverse brødmat og pålegg, lassevis med sjokolade og hjemmebakte kaker + drakk whisky, kakao m/minttu og litervis med kaffe. Mat er viktig i felt. Fiskemessig var det altså ikke den helt store innsatsen som ble lagt igjen. I vannet nærmest teltet hadde jeg stående et par ståbruk noen dager, før jeg ved ifm et nedslipp plutselig fikk en røye. Følte meg ganske sikker på at det var et ørretvann, og fisket altså passivt etter ørret primært. Så feil kan man altså ta. Ellers dro jeg et par ørreter i et lite vann lengre opp i lendet. Aktivt fiske var det særs lite med, vind og temperatur tatt en del i betraktning. Det var nok mer turopplevelsen, turselskapet, ro og velvære ute i vinterfjellet som var fokus denne turen.