Omnilite

Jeg har alltid stroppen stram på TLT6 Performance, også oppover. Jeg gikk med den mye løs til å begynne med, men etter å ha traversert på et noget "skummelt parti", fant jeg ut at stroppen stivet av skaftet ganske betydelig sideveis i de tilfellene der skiene må holdes på kant, alternativt sette støvlen i kjøremodus. Det var "innmari guffent" å merke at jeg ikke helt hadde den kontrollen jeg burde ha. Det er nok forskjell på hvor mye stroppen har og si for stabiliteten i gå og kjøremodus ut fra hvilken støvel det er snakk om.

Det er bare å sette seg ned å lage en "air/fuel mixer unit" som kontrollerer lufttilgang og drivstoffmengde for å få brenneren til å kjøre på en bestemt lambda verdi😊

Rottefella har wire i nettbutikken sin i alle fall. Jeg handlet der for en god stund siden, da fikk jeg en kode på 20% på mitt neste kjøp (begrenset varighet), men om de legger ved ny kode nå vet jeg ikke.

Ok, jeg tryna på trappa hjemme for en uke siden.. i utgangspunktet er den sklisikker siden den har innlagte glassfiberrister med innstøpt sklisikring, men jeg tråkka på treramma som er 1" ytterst.. Jeg skled også på hælene ned 2-3 trinn i trappa inne for halvannen måned siden. Videre har jeg tryna 1gang på langrennski i et isete spor med "solslyng", og ramla 1 gang ned på "siden" i tilnærmet whiteout i bakken i Østerrike (før korona). Så 2-2 i år der altså.. ingen skader heldigvis. For å pense inn på OT, så sparker jeg i grusen og konstaterer at det som i utgangspunktet skulle vært tilnærmet like stor høytid for en skiinteressert som fastemåneden er for andre, på en måte er avlyst..

R8 er i utgangspunktet en kjørebinding, fjærene strammer progressivt og hindrer gåutslaget når hæken løftes. Blir litt som å gå med "musesteg". Har gått topptur med R8 en gang, det ble med den ene gangen.. Hvor høye er platene til Riva bindingene? E109 tåler fint 10mm plater i alle fall.

Det burde gå fint, pass på å lime godt og bruk de samne skruene, drei de litt motsatt vei før du strammer for at de smetter ned i samme gjengene og ikke river opp nye. Om skiene ikke er av de smaleste typene tåler de kanskje oppbygningsplater. Rottefella "carve" f.eks på 20mm, disse skrus fast med 4 skruer i skiene, så er det en metallinnsats i plata som skrues med maskinskruer. På de er bytte enklere siden de ikke krever at du rører skruene i skia. Skiene bør kanskje være over 70mm på midten for å bruke 20mm, jeg har det på Åsnes Tind 76, på Ingstad (62mm) har jeg 10mm. Jeg merker jeg ikke noe negativt med plater på noen av de skiparene, bruker både lær og plaststøvler. Jeg "lærte" meg å montere inserts i ski på et par Madshus Glittertind (55mm), på de prøvde jeg også 20mm platene. Det fungerte ikke allverden, ble litt vinglete på samme måte som å gå med klabber under skia, men du for et kantgrep ved traversering.

Stemmer nok trolig det. Til å begynne med satte klokken seg fast hver gang etter bruk, det gjør den ikke lenger på samme måte, den vrir seg litt og ligger litt skjevt etter noen fyringer.

Her er tydeligvis tyngdekraften blitt "smed".. Jeg husker ikke hvor lenge jeg har hatt min silencer, men 6-7 sesonger kanskje, USD var i alle fall under 6kr.. Den er brukt til all koking for 4 personer i camp ca 10døgn i året siden jeg fikk den. Ser ut som det har tatt den halvveis til disaster..

De tre hullene er standard etter "75mm normen", så Rottefella og Voile passer i samme hull. Super Telemark har kommet i en versjon med "Wire" nå i år, eller rettere sagt, det er stive stag på den tilsvarende 3pin Hardwire. Ser ut som tilbudet muligens er utgått, men jeg sikret meg et eksemplar for 749,- hos Tromsø Ski og Sykkel for en uke siden.

https://www.fjellsport.no/goal-zero-sherpa-50-w-220v-inverter-gra.html?q=goal zero Denne powerbanken med innebygd inverter (230V ut) burde greie ca en lading av drona, er på 50W. Prisen på fjellsport er vel ikke så ille for øyeblikket (610,-). Pass på at den originale laderen tåler modifisert sinus (dvs at 230Ven ut fra powerbanken ikke nødvendigvis har perfekt sinuskurve)

Har du en rull sportstape kan en runde rundt skia hjelpe på festet. Etter en runde for mye av/på med fellene på en rando tur, måtte jeg tape fellene fast for å sikre at de ikke løsnet når de aller helst ikke skulle.. 3 runder på skia, litt foran, midt på og nesten helt bak tok i alle fall knekken på alt som kunne minne om glid. Holdt overraskende greit uten at stålkantene gnagde tapen i stykker også.

Feil radius på TX98 i tabellen @Terka skal være 21m, det står riktignok i testene at den "skis short", men ikke så kort at det endrer radius🙂 Cammox freebird står også 2ggr.

Jeg har enn så lenge brukt Microlight buksa på skiturer om våren når temperaturen er over 0 og det ikke har vært sterk vind. Den er et supplement til de andre buksene jeg bruker på ski når de blir for varme. Bruker en Bergans Storen generellt til toppturer, og en eldre Norrøna Sydpolen bib i microfiber til fjellskiturer, og er det ekstra røft en eldre Norrøna Trollveggen GTX bib. Jeg er ikke spesielt frossen av meg, men generellt er det det "største kjøttstykket" som blir kaldt, jeg bruker 3 forskjellige "stilongs" som velges ut fra temperaur sammen med buksene: En Ullmax microfiber når det ikke er for kaldt, HH Lifa Merino (-5 til -15) og Woolpower 200g ullfrotte når det er under -15,æ. Har kjørt i bakken med WP'en og Trollveggen ned mot -25 uten å fryse. HH Lifa Merinoen er på en måte mer vindtett enn de andre stilongsene som er løst "vevde", det merkes om jakka/buksa "slipper inn" litt luft at kombinasjonen er tettere, og det trekker ikke gjennom på samme måte. Jeg bruker aldri mellomlag ved aktivitet, og kler meg så jeg klarer meg uten ved å kombinere hva jeg har innerst og ytterst. I pauser hiver jeg enten skalljakke utenpå, eller en primaloft/dun alt etter som hva som er i sekken. Det som kan skje med tynne plagg i sterk vind er at de "ligger seg innpå" , dvs de stopper forsåvidt vinden, men ligger mot kroppen, da er det ikke så mye luftlag som isolasjon og det oppleves kaldt. Har nettopp kjøpt en Mammut Aenergy short i primaloft med 3/4 benlengde og hel glidelås (999,- Milrab, men glemte den ekstra FF rabatten). Har ikke hatt behov for den på tur enda, men den har vært med i sekken.

VTA står i gangen min.. fordi de var i bruk i helga.. Synes de fungerer godt i løssnø, cruiser bra og gir fin "sprett" ut av snøen ved kortere svinger. Merker tendensene til "hooky tips" på hardt underlag, dette samsvarer med en av testene det refereres til. Har et par Skitrab Altavia (82 bredde) med identisk bindingsoppsett som velges ut fra føret. Vektforskjellen er bare 120g pr ski, så den er ikke så avgjørende for hva som velges når. Ellers så kunne kanskje Kastle TX98 vært lagt til drodlelista.

Omnifuel har en annen konstruksjon enn en dedikert gassbrenner, den brenner også parafin og bensin, så gass i flytende form vil gå over i gassform og brenne på samme måte. Det er forskjellig dyse til forskjellig drivstoff. Omnifuel har ikke "bøyle", men en massiv "messingklokke", dysa sitter midt i klokka, og drivstoffet går gjenom en kanal i klokka der det blir varmet opp, så "knuser" flammesprederen på toppen av klokka drivstoffet og det antenner. Bilen sto ved veien og i den lå drifstofflaska og pumpa, teltet ikke så langt fra vandrehjemmet, så det var mer et kalkulert eksperiment enn dumhet. Jeg skrev at det var vanskelig å få fyr uten forvarming, det var ikke på grunn av for lite trykk på drivstoffet, snarere tvert om. Drivstoffet "blåste ut" flammen på fyrstikkene..

Jeg har fyrt Omnifuel i området rundt -15 med 450g boks fra Biltema (26% propan) på Valdresflya. Startet med ny boks og boksen var opp ned hver gang jeg fyrte. Dvs jeg hadde boksen opp/ned hver gang jeg åpnet ventilen, også når jeg skrudde boksen på brenneren. På denne måten unslapp ikke noe av propanandelen. Forvarmet med bensin, det var rett og slett ikke mulig å få fyr uten at brenneren ble forvarmet. Fungerte som bare det. Er en stund siden, men jeg kan ikke erindre at jeg byttet til bensin i løpet av den helga jeg var der.

Kjør på, funker fint også med Bernidwg silencer. Kjør den rett vei i 1min før du snur boksen. Har også brukt butanbokser (de høye) med adapter. Der må boksen ligge rett vei (sporet i kragen bør vende opp ved oppfyring) Det fungerer faktisk også å forvarme med f.eks rødsprit og starte med boksen opp/ned om det er kaldt. Prøvde dette ved en anledning i -10

Sitat fra FriFlyt skrevet av kartmannen for ca 1år siden: Forskjellen mellom frikart og kartmannen er: Flere navn er inkludert i kartmannen kartet. Det er flere hytter og byggninger i kartmannen kartet, spesielt "på bygda" Andre stier er med på kartmannen enn frikart. Frikart er veldig bra og ofte bedre enn kartmannen i sentrale strøk siden det er basert på open street map. Mens det er motsatt utenfor allfarvei. Så det er noen forskjeller. Å panorere/zoome er ikke så raskt og enkelt på en Fenix uansett kart, så selve ruteplanleggingen er mer oversiktlig på papirkart eller mobil der skjermen er større. Skal du følge et spor er kanskje ikke "manglende detaljer" så viktig heller. Du ser raskt og enkelt hvor du er og kan bruke dette opp mot f.eks papirkartet om nødvendig. Jeg har hatt min Fenix 6X i en mnd og kommer til å kjøre frikart til jeg har fått prøvd den en del på tur, og lært hvordan jeg best får brukt kartfunksjonen. Finner jeg "utilstrekkeligheter" med kartet bytter jeg eventuelt, men inntil da er selvsagt et gratis kart billigste løsning.

Du kan jo prøve å laste ned kart fra frikart.no i første omgang for å prøve, det er gratis. Har gjort det på Fenix 6X, og det fungerer på den. Kartet viser blant annet stier og stikryss hvor det er skiltet på stiene. Har ikke hatt klokka så lenge at jeg har navigert all verden i terrenget enda, bare i urbane strøk. Du laster ned kartet til pc som en img fil, så legger du det over i kartdirectoryet på klokka og velger dette kartet som kart.

Du kan kanskje prøve å strekke de godt ut på et bord, og så varme opp limet forsiktig med varmluftspistol. Limet blir tynntflytende når det blir varmt. Kan være hendig med en metallspartel for hånden for å stryke ut limet litt om det er områder der limet er borte. Jeg gjorde dette med Montana fellene jeg har til rando skiene. La også på litt mer lim foran og bak (Colltex på tube). Funket fint. Pass på å ikke bruke for hard varme. Tror noen bruker smørejern, det har jeg ikke prøvd. Burde funke det også. Spraker limet under jernet er det for varmt.

Er det løssnø krever dette mer "felleareal" når det blir brattere enn om føret er litt hardere. Det løse underlaget "fjærer" og du mister marktrykk under fellen, derfor mer areal. (Enkelte andre forhold kan også kreve mer areal) Som @Kjell Iver kutter heller ikke jeg kortfellene, bruker 45mm mohair og 35mm syntet på Ingstad (føreavhengig). Bruker smalere feller enn skiene for å ikke drepe for mye glid, og utligne noe av forskjellen i redusert glid med feller opp mot det å smøre. Da kan jeg også ha på feller "over alt", og bare ta de av når fellene ødelegger verdien av nedkjøringer. Syntetfellene mine er valgt smalere enn mohair fellene for å utligne noe av glidforskjellen mellom syntet og mohair. Slitestyrken er bedre på syntet, men det er stort sett is som sliter på mohair fellene, de trekker også vann på vått føre. Det er på de førene jeg bruker syntet, mohar feller varer i mange år om de ikke brukes på is, men de kan også slites ut på en lang dagstur om det er panzerføre. Bruker samme fellene på Tind 76, disse skiene bruker jeg på typisk vårsnø, det har hendt at jeg har hatt 60mm syntet på de, men det har kun vært unntaksvis. Jeg går på kuperte turer på fjellski hvor jeg også er oppom topper underveis, men skal jeg på dedikerte toppturer bruker jeg rando. Det er ikke tvil om at langfeller er det som gir best feste, og er det topptur som er formålet, er det det du bør ha. Men langfellene vil kun være brukbare til bratte stigninger, til alt annet terreng blir det "for mye fell", så der kommer kortfellene inn. Isåfall trenger du ikke bekymre deg for slitestyrken på langfellene, og dermed gå for mohair. Mohair glir i det minste litt så skiene blir lettere å føre. Syntetiske helfeller (de oransje) er som asfalt i begge retninger. Når det gjelder bredden, så bør langfellene gå helt ut til stålkanten, er de for smale, vil de miste grep når du har behov for å kante skiene litt på hardere underlag. Avslutningsvis, så kan det faktum at fellematerialet i de oransje syntetiske fellene fra Åsnes har et enormt grep gjøre at 60mm kortfeller som ikke er kuttet kan gi nok feste. Men for ikke å prøve og feile er langfeller sikreste kort.

Microlight'en er temmelig slitesterk til å være såpass tynn. Min har vart noen år, og varer fint noen år til. Har også microlight bukse, bruker den på skiturer om våren. Buksa er muligens utgått, er ikke mange som har den (Outnorth har).

Bergans Microlight.. Den nyeste utgaven skal ha lommene høyere opp enn tidligere. Jeg har utgaven med lave lommer, er likevel den jakken jeg bruker desidert mest, drar oftest lommene på oversiden hoftebeltet når jeg har noe i dem. Skal jeg være i bevegelse og trenger å ha på jakke, velger jeg stort sett microlight hele året i temperaturer fra -10 og varmere så lenge det ikke er nedbør (tørrsnø er ikke noe problem). Bare når været er skikkelig røft velger jeg andre jakker som også er lengre i torsoen (bomull/microfiber/skall).

Åsnes kortfeller limer jeg alltid sammen mot hverandre og så tørker jeg de. Skitrab silikonfeller til rando tørker jeg en og en, så legger jeg de mot hverandre når de er tørre. Limfeller til rando legger jeg "mellomleggplast" på når jeg tørker de. (Har også tørket de fritthengende, men da på steder der jeg er sikker på at ikke noe eller noen kommer borti de så de faller ned eller limer seg fast et sted) Bruker G3 "love glove" til rando fellene når jeg er på tur. Blir mye mindre "riving" om fellene skal av/på noen ganger. Limfellene til rando (eldre Montana feller) tapte litt limstyrke ved gjentatte ganger av/på etter 2år, frisket opp limet med forsiktig bruk av varmluftspistol og litt "etterfylling" av Colltex lim på tube foran og bak. Fellelim blir veldig "flytende" når det varmes opp, blir også mer "sticky" etterpå. Det er lett å stryke ut ny tubelim med en metallsparkel. Begynn på endene (og kanten) og gå innover fellen, da strykes ikke limet utenfor fellen. Ikke varm for hardt, da kan fellene svi/smelte. Åsnes mohail fellene trengte mer lim bakerst etter 5år og kanskje 300mil. Håndterer du feller med hansker på, pass på at du ikke bruker hansker som "loer", da unngår du at lo fra hanskene setter seg i limet. Jeg har noen langrennshansker som "slipper litt materiale" når de blir slitt i håndflatene.

Skru alltid ventilen på eller av med ventilen opp, da er det gassform det som "puffer ut". Holder du den på siden eller opp-ned, er "puffet" flytende.