Omnilite

Det finnes som nevnt ikke det ultimate skiparet som fungere til absolutt alt, så det er om å gjøre og finne det beste kompromisset om du bare skal ha ett par. Men hvis noe av det som drepte skigleden sist var dårlige ski, så bør du ikke gjøre samme feilen igjen. Skal du gå med fjellski i løyper, så hjelper det egentlig ikke å ha noen som går ned i sporet, fordi om de gjør det, så er det overhengende fare for at støvlene streker i kantene på sporet i stedet fordi de er litt for brede. Stavene til å gå i spor med skal strengt tatt være ca 5cm kortere enn det som er behagelig å stake utenfor sporet for å kompensere for at oppkjørte løyper er 4.5cm dype. Fjellskistaver er som å gå med pinner med blylodd i endene hvis du prøver å gå litt "aktivt" i forhold til det å ha lette staver for oppkjørte løyper, men disse synker rett til bunns utenfor.. Stive puddertrinser kan gjøre at tuppen på staven ikke sitter på hardt underlag om du går litt aktivt med dette, staven blir for skråstilt slik at trinsa tar nedi og ikke tuppen. Lærtrinser bøyer seg men er tyngre og litt for voldsomme i annet en mye løssnø. Så bare når det gjelder staver har du et dillemma.. På fjellski kan det være en fordel med teleskop, for å kunne regulere lengden i forhold til terreng, disse blir tyngre, og bør ikke ha mer enn 1 ledd for å ikke miste for mye stivhet. Siden du er 185, så bør du kanskje ha 155 i staver for løype (jeg er 180 og har 150), kanskje ørlite grann lengre for utenfor løyper for kraftfull staking, kun diagonal kan være litt kortere uten at det føles for kort. Det er ikke mange teleskopstaver som er lengre enn 145, så valgene begrenser seg... Black Diamond Traverse er en lett teleskopstav som finnes i 155 ( kan settes på max 157 eller deromkring), disse er lette, og det finnes halvmåneformede trinser til de, det kan tildels kurere "skråproblemet". Skal du bare ha ett par staver er dette kanskje beste alternativ, jeg har disse og bruker de til alt som foregår utenfor oppkjørte løyper når det ikke er alt for mye løssnø, da har jeg et par Gipron Rondane med lærtrinser, disse er vesentlig tyngre enn Traverse. I løyper har jeg egne staver til dette. Skal du ha ski for løyper er en markapakke et godt valg, du bør nok minst opp i ca 3 høvdinger for dette, men ikke kjøp pakken om butikken ikke er proff nok til å spørre om vekt og ferdighetsnivå og deretter "måle" skiene for deg, altså finne et skipar som har tilpasset spenn til deg. Tar de bare første og beste par ut av stabelen og ser kun på lengden, så bli skeptisk. Jeg sverger til Madshus støvler, de klassiske støvlene er lave, og er som en joggesko med yttertrekk, kan virke ustødig i starten, men det går fort over, de sitter bra på foten, er varme og blir ikke våte. Jeg har hatt flere par Alpina, men aldri mer, var alltid våt på beina i de. Ikke gå for kombistøvler, de gir ikke helt riktig ankelbevegelse til klassisk stil. Har ikke noe konkret forslag akkurat nå, ser ikke ut som butikkene har satt sammen pakkene sine enda. Av skiene til Madshus bør du ikke gå lavere i nivå enn Birkebeiner, Megasonic og Hypersonic er stigende nivåer (finnes mange flere) Skal du ha en gåorientert fjellski er Åsnes Amundsen et suverent valg, jeg har 2 par fordi jeg liker de så godt... De har bra spenn og er noen skikkelige "Vidde commutere", de kan du gå rimelig aktivt med om førforholdene er greie, de flyter bra også. Mange mener de er tungstyrte, men du skal egentlig være god på ski for å utnytte kjøreegenskapene til mer kjøreorienterte ski uansett, men da forsaker du gåegenskaper.. Gå for BC magnum bindinger om du velger fjellski, eventuelt BC manuell, velg uansett ikke BC Auto. De stødigste og kanskje mest komfortable BC skoene på markedet er Crispi Svartisen, dessverre er de også de dyreste. Men jeg hadde noen myke sko til Amundsen i starten, men de ødela hele feelingen (Alfa Skarvet), så de byttet jeg etter mindre enn en sesong, med stivere sko ble det en helt annen verden. Støvlene skal være behagelig på, men ubehagelig å gå med i butikken uten ski, og enda mer ubehagelig i trapper, da er de stive. Som du forstår er det ingen fasit, " find your own way" . Selv prøvde jeg de gamle fjellskiene som jeg hadde labbet på vidda med i årevis i oppkjørte spor 2 ganger. Etter å ha blitt forbigått av alt og alle bar det sporens streks avgårde for å kjøpe markapakke. Det ble en helt annen verden som åpenbaret seg og jeg ble hekta.. Lykke til med skikjøpet.

Støtter Bjørn J angående Theta, jeg har den i AR utgave. Det betyr at den har forsterkninger på skuldrene og nede bak. Fint med litt lengde ned over rompa og at passformen er litt videre i snittet. Koster vel en høvding mindre en SV og veier mindre.

Åsnes/Colltex langfell i syntet (de oransje) er de fellene jeg har prøvd med desidert dårligst glid. De sitter som spikret oppover, og veksler mellom dårlig glid og veldig dårlig glid. Problemet er at det kan lugge når det veksler... Et annet problem er at dersom du kjører nedover og begynner å ploge, så vil kantingen av skia gjøre at du får bedre glid... fordi da løftes fellen opp av snøen og du glir bedre på kanten. Lompa er inne på kortere ski, tror egentlig type ski betyr så mye, men du bør ha de litt korte for mer kontroll, og stålkanter selvsagt. Kan være at du bør ha en kortfell til oppoverbakkene, fordi langfellen som nevnt glir så dårlig at den er tung å gå med alle andre steder enn i bakker som er fiskebeinsbakker eller brattere. Har du en 75mm binding med vidje, f.eks Voile 3 pin cable og setter på en vidjen i nedoverbakkene får du mer stødighet i nedoverbakkene, men det krever også at støvelen er temmelig stiv.

Det finnes mange tråder om fjellski og støvler, så du kan lete opp noen av de også for å få et enda bedre innblikk. Hvor gode kjøreegenskaper og trygghetsfølelse du får totalt sett er avhengig av støvlene. Comforten også. Ser Alfa skarvet er nevnt, kommer du over dem ambefaler jeg IKKE å kjøpe de, heldigvis er de også gått ut. Ja de er myke, og komfortable, for noen er de gnagsårmaskiner, men de er også for myke og gir ikke noe særlig skikontroll overhodet. De er best egnet for islagte vann og er ikke mer stødig enn sandaler. Det finnes mange mye bedre støvler der ute. Kan kanskje virke noe i overkant negativt, men jeg har et par, brukte de en halv sesong, og kjøpte andre støvler sesongen etter (før snøen falt). De beste fjellskistøvlene jeg har er Crispi Svartisen, de har to plastspenner for å stive de opp, spennene brukes kun i nedoverbakke. Når jeg går bort og opp så har jeg bare lissene strammet, da er de faktisk mye mye mer komfortable enn Alfa Skarvet! Jeg har disse til 75mm bindinger. Har også et par Crispi Stetind, de er også stive, men har ikke plastspenner, de god god støtte og er veldig trygge i nedkjøringene. Er relativt komfortable, disse har jeg i BC bindinger på. Jeg kjøpte begge disse parene samtidig, skulle jeg kjøpt igjen ville jeg hatt Svartisen i begge typene pga den suverene komforten. Dessverre er Svartisen relativt kostbare. De har tykk "innmat" så de er varme. Jeg regner meg selv som en habil skiløper, men Skarvet støvlene gjorde meg til en utrolig dårlig skiløper i utforbakkene. Jeg var rett og slett livredd fordi skikontrollen var totalt fraværende. Det er også typer terreng Skarvet støvlene takler dårlig, de er uegnet til å gå oppover med dersom en går på tvers i en helling på hardt underlag. Da greier ikke Skarvet støvlene å holde den skien som er nederst på kant, så den blir liggende flatt etter terrenget. Det sliter mye på anklene og er vondt i lengden. I en slalombakke der jeg med nød og neppe greide å ploge trygt ned (tuppene "flagret" voldsomt) med Skarvet, har jeg kjørt telemarksvinger med Crispi Stetind, på samme skiparet, så stor forskjell er det! Når dere prøver sko i butikken, ikke kjøp de som er behagelig å gå med i butikken, de skal selvsagt føles behagelig på, men de skal virke stive under den lille gåturen i butikken, er det en trapp der, prøv den også. En skal "gå litt rart" i trapper med skiskoene på, da er det en indikasjon på at de er stive. Når en har støvlene på skiene vil en får et annet gåmønster, og pivoteringen i bindingen utligner stivheten og denne blir omdannet til skikontroll. Når det gjelder bindinger så er BC den mest gåvenlige. Den er lettere vektmessig, og gir ikke motstand under pivoteringen. Det er i prinsippet en kraftigere utførelse av standard langrennsbindinger. De finnes i 3 utgaver, prøver noen å prakke på dere BC Auto, så si nei til dette med mindre dere er innstilt på å ha skiene med støvlene på foran peisen for å tine de. De kan nemlig lettere fryse fast så det er en risiko for at det ikke er mulig å få støvelen av uten å tine bindingen. Så i prinsippet finnes det bare 2 typer BC, det er "manuell" og "magnum", det er i nærmest samme binding, men på magnum er platen som støvelen hviler på ca 0.5cm bredere på hver side, dette skal gjøre de litt med stødig i enkelte sammenhenger, fordi en får større moment ved kanting av skien siden trykkpunktet kommer lengre ut. De ser også overall litt kraftigere ut, det er imdlertig bare kosmetisk, selve plasten er bredere over alt, men metallet inn bindingen som egentlig holder støvlene er akkurat det samme. Velger dere ski som er bredere enn 56mm, kan det med fordel være med magnum bindingene. 75mm bindinger er stødigere (med de rette støvlene), og de kan fås med Wire bak, f.eks Voile 3pin Cable som stiver enda mer (wire brukes i nedoverbakker). Men da blir alt mye tyngre, det er også tyngre å gå med fordi det er mer motstand i hvert fraspark. Jeg har fjellski med begge typer bindinger: BC dersom jeg skal lengre turer, terrenget er lettere og målet ikke er en fjelltopp. Da er BC mye lettere å gå med. 75mm dersom jeg skal litt kortere, brattere og høyere. Da er jeg mer ute etter økt stødighet enn lettgått utstyr. Skal dere utenfor løyper bør dere se etter mulighet for kortfell, både Åsnes og Fisher har dette. Kortfellene bremser ikke nevneverdig når en lager egne spor, dersom en går på fast underlager streker de mer. Kortfell gir godt feste oppover under alle forhold. Det er en del snakk om kjøreegenskaper på ski, men skal en kjøre bra nedover på alle tenkelige fører, så må en være veldig god på ski (og være uredd) for å få¨flyt og kjøre bra i dyp snø. Jeg har to typer fjellski (med støvlene og bindingene som nevnt). Åsnes Amundsen er regnet som tungkjørte, men er fint kjørbare under gode forhold. De har godt smørespenn noe som gjør de veldig raske og lettgåtte. De flyter bra når de lager egne spor, går du som nummer to i sporet er det mulig å gå ganske fort og med langrennsteknikk. Siden de har smørespenn, streker de ikke på midten på hard underlag og sliter på smurningen. De går også ned i preparerte spor. Jeg liker mine så godt at jeg har 2 par.. Det andre paret er Åsnes Ingstad, de skal være mer lettkjørte, men selv om de er 10cm kortere og har 75mm bindinger, så kjører de bedre enn Amundsen, men ikke "hvor godt som helst". Altså en skal egentlig være rimelig god for å kjøre bra under vanskelige forhold med de. Ingstad skiene flyter litt bedre når en lager egne spor, og er det merker en når en lager det første sporet (altså går først), så lenge underlaget er løst streker de ikke merkbart, men er underlaget hardt sliter de mye på smurningen og streker merkbart mer enn Amundsen. Dette kommer av at de har mykere spenn og egentlig ikke noe smørelomme. Derfor bruker jeg først og fremst på de litt brattere turene opp og ned. De går heller ikke i preparerte spor. Så valg av ski bør dere gjøre på bakgrunn av de egenskapene dere syns veier tyngst. Et alternativ som ligger midt mellom de jeg har nevnt er Åsnes Nansen, Liv Arnesen er i prinsippet en damemodell av Nansen. Som førsteski ville jeg ikke lagt for mye vekt på kjøreegenskapene, men heller satse mest på gåegenskaper og ski med smørespenn. Bindinger BC manuell/magnum. Lengden omtrent det sammme som langrennskiene (tipper de er ca 195?), eventuelt 5cm kortere på ski med smørespenn. På ski uten smørespenn 10-15cm kortere. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski, Amundsen har jeg i 201 og Ingstad i 190

Neida, alt kan brettes sammen, men siden brennerhodet står på "tvers" av beina blir det ikke helt flatt, det blir flatt + en klump Siden du ikke liker Kovea, kan du glemme utstyr derfra, men denne videoen viser Spideren sammen med Windpro 2, i den ser du forskjell på hvordan de pakker. Det følger en stor pakkpose med Windpro, den går det i hvert fall en 230g gassboks oppi i tillegg til resten av delene som følger med.

Kinderegget står det Kinder på, det oppfyller alle ønsker (i følge reklamen), men alt er ikke som reklamen, så noen kompromisser blir det på alt annet Den beste slangebrenneren på gass for å unngå fastbrenning, som kan finjusteres for småkoking, som har det største brennerhodet for best flammespredning for å unngå fastbrenning (i tillegg til bruk av non stick kjeler) OG kan kjøre boksen opp-ned er MSR Windpro 2. Den kan ikke pakkes ultrakompakt fordi brennerhodet nødvendigvis er stort og ikke kan brettes sammen. Et kompakt alternativ som ikke tidligere er nevnt, men som har dårlig flammespredning (omtrent samme brennerhode som den du har) er Kovea Spider. Den har forvarmingsrør og skal kunne kjøre boksen opp ned. http://www.fjellsport.no/kovea-spider-gassbrenner.html?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Det er f.eks bare MSR Windpro 2 og Optimus Vega som har dreibar slangekobling ved gassboksen som gjør at du kan snu gassboksen uten å "vrenge" på slangen. Jeg er på linje med @‌Afe at et stormkjøkken har mange deler du ikke alltid trenger og størrelsen alltid er gitt, selv om vindskjermingen er bra. Separate kjeler gir bedre fleksibilitet, er det en kjele som ikke er brukende kan du kaste den og kjøpe en som forhåpentligvis virker bedre uten å bytte alt. Du kan ha en gassboks pakket sammen med brenneren i en pose, så legger du alle andre smådeler og noe av maten i maten kjelen. Da har du to deler du må huske, det hjelper ikke å huske det som du trenger til å lage maten fordi det bare er "en del", glemmer maten, så blir det ikke noe mat uansett

På Hillebergteltene (Black Label) er det strammere på endene ved stangkoppene, disse skal strammes helt inn når stangen er tredd inn, da ligger duken helt ned til bakken. På motsatt side er duken festet helt nederst på den tette enden på stangkanalen (av forsterket stoff). På hempene i endene av teltet (som regel to i hver ende) er det også strammere. På sommeren kan det gi ekstra lufting å beholde litt lengde på disse (men likevel stramme teltet). Strammes disse helt inn ligger pluggnen helt inn til teltduken, og dermed blir teltduken også her liggende helt ned mot bakken. Jeg fester alltid ene enden på mitt Keron 3GT først, så trekker jeg første stangbue så lang "unna" som mulig så det blir helt stramt, så gjør jeg det med neste stangbue, så neste og neste igjen. Så faster jeg endene på det andre forteltet og strammer båndene max. Altså jeg drar teltet ut maksimalt. Deretter tar jeg og strammer opp endebardunene som også holder ventilene oppe. Bardunene fester jeg mot vindretningen, hverfall de i den enden som er mot vinden. Da ligger duken helt ned mot bakke rundt hele, det er vanskelig å få hendene under med flat hånd, og skal det være glippe så må det være et søkk i bakken, kuler gjør ikke noe. Til vinterbruk er det ikke mye snø som trengs å legges inntil duken. Men uansett telt bør det bygges en "mur" rundt deler av teltet for vindbeskyttelse. En ting som er genialt med Keron GT teltene, Nammatj GT og Saitaris, det er den buede døra i det store forteltet, den kan åpnes i toppen og det kan stå igjen en liten "dørstokk" nederst som det bare er å stige over når en skal ut. Det betyr at det er mulig å legge snø inntil duken rundt hele teltet, også døra. Ventilene er høyt plassert og er store, de kan stenges med et snøtett stoffpanel som likevel slipper gjennom luft.

Ser du har et generelt problem med fastbrenning, når jeg ser på materialene i Kovea Solo, så er det eloksert, det er ikke et belegg som brukes for å unngå fastbrenning, det er bare et belegg som forhindrer oksidering av aluminium. Altså kun for å unngå at aluminiumen blir "gråflekkete". Det du må ha skal du unngå fastbrenning så må du ha noe som er "Non Stick, altså tilnærmet samme belegg som det er i "Høyang Party" kasseroller som finnes i mange norske hjem. Eller Teflonkjeler som det også blir kalt. Alt som ikke er non stick er ikke egnet til annet enn å koke opp vann med. En kjele som har samme materiale/"farge" på innsiden er normalt ikke non stick. Jeg kokte suppe som sto og småkokte i 10min i en 0.9 liter Evernew non stick titankjele med min MSR Windpro 2 i helgen, rørte bare en skjelden gang, og ikke med visp, bare med skjesiden av en "Light my fire" spork. Ikke antydnig til fastbrenning ☺ Titankjelen har enda tynnere materialer enn en en tilsvarende aluminiumskjele ville hatt, dermed gir den enda lettere "hotspots" som potensielt gir fastbrenning, men Windpro'en var lett å regulere til akkurat rett effekt så det kokte akkurat passe.

Åpnet du ventilen som var nærmest boksen med gassboksen stående "rett vei"? Hvis du åpner den med boksen på siden eller opp-ned vil du få flytende drivstoff inn i slangen. Selv om du snur boksen riktig før du åpner spindelen ved brenneren, så er det som kommer ut flytende. Trykket på dette er så stort at det er "selvslukkende". Altså det er som om du bruker et annet flytende drivstoff og du trenger forvarming. Så skru av boksen fra brenneren, åpne begge ventilene for å tømme slangen. Steng ventilene, skru fast boksen ved å holde den rett vei, sett den på bakken, åpne ventilen ved boksen, åpne spindelen litt, tenn på når det fisler. Det burde fungere. Symptomene du beskriver er som da jeg fyrte Omnifuelen min på gass i -15 som er eksperiment, da snudde jeg boksen før jeg tente på for å beholde propanandelen, etter å ha forvarmet med bensin brant den fint. Mener å ha lest at Wintergas har en slags "liner" på innsiden av boksen som gjør at de har fått godkjent den med høyere trykk enn vanlige bokser. Dermed kan de øke propanandelen i blandingen. Siden propan har lavt kokepunkt vil den fungere bedre i kulde, men bare til propanen er brukt opp om boksen står oppreist. Men det betyr også at den har høyere trykk liggende. Når jeg gjorde eksperimentet mitt så virket det som om den flytende "gassen" ble "knust" av trykket når den traff flammesprederen, og den "forsvant" i dråpeform bort fra bernneren uten å gå over i gassform og antenne. Altså pga det høye trykket blåste gassen nærmest ut flammen på fyrstikken. Altså gass kan også behøve forvarming alt etter som.

Det er strammere ved stangkoppene, disse skal vel strammes helt inn så de glir inn i stangkanalen og duken går helt ned til enden av sangkopoen. Dette må gjøres samtidig som du trer inn stanga, og ikke etter du har satt ned noen av pluggene.

Er for øyeblikket sørvest i Jotunheimen, 2000m toppene har ikke fått noe nytt snølag for året som er å snakke om. Har ikke kommet meg opp i høyden så jeg har utsikt mot Hurrungane, men de ligger ikke så langt vest at det skulle være noe forskjell.

Du må som regel opp en "ekstra mann" på et vintertelt. En standard Exped Downmat er 52cm bred og 183 lang, skal du ha 3stk, trenger du 156cm bredde i teltet i 183 lengde, da skal heller ikke teltet skrå i enden. Har du LW er bredden 65 og lengden 197, da trenger du 195 cm bredde og 197 lengde. Skal du ligge så tett i et for smalt telt så MÅ også sideveggene være rette, ellers ligger de to ytterste og tar oppi innerteltet på sidene, husk også at du kommer ca 10 cm høyere eller mer på grunn av tykkelsen på underlaget. Som Helsport så har også Hilleberg flere kategorier telt, Black Label er den tøffeste kategorien, og her er detaljnivået på sitt aller høyeste. Red Label (som Kaitum tilhører) er tynnere og lettere (men fortsatt sterkt og 4 sesongers), her er enkelte detaljer droppet for å spare vekt. Har teltet to innganger unngår man våte soveposeender, det er også mulig å ligge motsatt vei om en bruker liggeunderlag som ikke er rektangulære, men gir en "foot in face feel". Høyden bør være såpass at det er mulig å sitte oppreist midt i OPPÅ liggeunderlagene, det gjør det lettere å kle på seg uten for store C-momenter. Er været bra kan førstemann kle på seg og gå ut og vente, men det er ikke like trivelig å måtte vente ute i drittvær, er forteltet stort nok kan man også vente der, kle på seg de største plaggene der. Jeg har flere Hillebergtelt, valgte det første fremfor Helsport fordi det gav en mye bedre kvalitetsfølelse når jeg kikket på dem, det var et Keron 3GT, så på Helsport Svalbard 3 High og Svea 3 camp. Fordi jeg har vært storfornøyd med Keron, har jeg kjøpt flere Hillebergtelt etterpå. Keron 3GT er 160 bredt i innerteltet i hele lengden, sideveggene er omtrent helt rette og det har to innganger og stort fortelt, men som vintertelt for 3 personer er det nok akkurat litt for lite, det hadde nok gått med et nødskrik, det er nok det teltet som har rettest sidevegger i innerteltet av alle telt, men det er ikke noe plass igjen på sidene i det hele tatt. Av hillebergteltene kan jeg nevne: Nammatj er et Keron med bare 1 inngang, det er vesentlig lettere fordi et har en stang mindre, men det skrår i enden. Tarra er et selvstående kuppeltelt med tunellfasong, dette er det mest bombesikre Hillebergteltet, det har to innganger med like store fortelt, dette er 140cm bredt inni, så dette er et 2manns vintertelt som det er plass til to i. (TNF VE25 er nevnt her, det ligger også i kategorien bombesikkert) Kaitum er nevnt, det er 180 bredt i halve lengden, men skrår litt fra midten.

Pratet med en på Rjukan i dag, og den snøen som har kommet øverst på toppen har blitt liggendende, så dere kan forvente snøføre helt oppe.

Jeg har også Tubbs Mountaineer, kjøpte de etter å ha lånt et par på en trugetur, var ikke så veldig i tvil om hva jeg skulle ha når jeg skulle ha egne. I forhold til Jurney som er foreslått, så er det noen forskjeller: Mountaineer har mer aggressive stegjern, det er annen innfesting av bindingen, dette kan ha innvirkning på stivhet og hvodan pivoteringen er. Bindingene er også mer brukervennlig på Mountaineer. På mountaineer drar du i to hemper på hver side av skoen for å stramme, og i "håndtaket" i midten for å slakke. Hælstroppen drar du bare i, så smetter låsen på plass i hullene, ser ut som du må tre den litt mer manuelt inn i hullet på Journey. Om du har litt is i magen, så kommer de nok på tilbud, jeg kjøpte mine på XXL vennefest til 25% rabatt.

GSI gripperen er vel den minste som er tilgjengelig av gripeverktøy. Veier 0.5oz/@10g. Magneten (som er inni kulen på baksiden) kan skjæres ut for å gjøre den litt lettere siden den ikke er på "gripesiden". Jeg har 2 stykker (har 2 lager for turutstyr), foretrekker den fremfor tenger av forskjellige typer fordi den ikke skraper opp grytene, hverken i bruk eller om den pakkes ned i gryta, den tar heller ikke noe plass.

Biltema har også: http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Gripetang-2000035721/ Men skal du ha noe lettere og enklere en GSI mikrogripperen, må være en liten "gryteklut"

Her er et bilde ovenifra av Windpro 2, Omnifuel og Omnilite. Det er tydelig at brennerhodet til Windpro er betydelig bredere enn Omni'ene, der klokka i midten omtrent det som definerer diameteren. Primus Easyfuel har vel "samme" hus, som Omnifuel, så bredden på flammen til den er vel omtrent som Omnifuel. Når det gjelder Trangia modifikasjonen til Bjørn J med Easyfuel, så ser det ut som vindskjermen på Trangia hviler på selve huset til Easyfuel'en. Windpro har ikke tilsvarende "hus" å vile på, og siden den er mye videre er det ikke sikkert den går gjennom hullet i midten uten at dette gjøres større. Kjelestøttene til Omnifuel og Windpro er nøyaktig like høye, Omnilite er faktisk et par mm. høyere. Denne vindskjermen fra Biltema vil også funke (NB! brenneren på bildet har ikkke forvarming og kan derfor IKKE kjøre boksen opp ned) http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Vindskjerm-for-kokeapparat-2000033140/

Jeg ble lei av å ikke få maten ferdig uten å måtte etterfylle rødsprit, og ble alltid ekstra sulten fordi prosessen tok for lang tid, så jeg ditchet stormkjøkken for lenge siden, selv om dette dog var en "jukse Tranglia". Det er også litt for mange deler synes jeg. Så jeg har et utvalg av brennere, og kjeler for å kunne variere ut fra behov og type tur: Lette toppmonterte brennere som på sommerstid går i en rumpetaske og raskt og enkelt kan koke en kopp med vann. Primus Omnifuel og Omnillite, disse har jeg "silencer" til, dette halverer støyen og gjør at de brenner gass mer effektivt. Primus leverer også nå egen silencer til Omnilite, men den gjør hele stasen litt mer kostbar. Laveste temperatur jeg har brukt Omnifuel på gass fra Biltema i er -17, da skulle jeg egentlig bruke bensin, men forsøkte med gassen som et eksperiment først. Det fungerte fint, men ikke uten å forvarme med bensin først.. Svea 123R er nevnt her også, jeg har også brukt det en god del nå i sommer. Den bråker en god del mindre enn Omnifuel/Omnilite, men har lavere effekt (det er litt av grunnen), så jeg synes ikke det har like mye for seg med silencer til den. Siste tilskudd av brennere er en MSR Windpro 2, dette er en slangebrenner for kun gass tilsvarende Optimus Vega og som kan kjøre med gassboksen opp-ned. Sto med begge i handa sist XXL hadde vennefest (25%), og valget falt på Windpro 2, den veier marginalt mer enn Vega (199g vs 178g), men har mye større brennerhode så varmespredningen blir bedre på større kjeler, den gav også en litt mer solid "feel" (etter min oppfatning), derfor valgte jeg den , den er også er fin på småkoking. Ut fra at du bedriver med padleturer og ikke de kaldeste ekspedisjone, så tror jeg en gass slangebrenner burde være det beste og enkleste for deg. Windpro 2, Vega, Easyfuel 2 er gode alternativer til dette. Koker litt ned til smak og behag hvem av disse du bør velge. (Primus har også en ETA Spider variant, som er et slags moderne stormkjøkken på gass som kan bruke gassboksen opp ned siden den har forvarmingsrør, vindskjermingen blir riktignok enklere, men man låser seg til et kokesystem som alltid har samme pakkediameter og ikke har samme fleksibiliteten mhhp kjelestørrelse osv. )(Samme gjelder Tranglia.)

Jeg har to forskjellige typer truger: Tubbs Mountaineer i 30" for løsere snø, jeg er midt i vektklassen for 36", men valgte litt mindre fordi 36" blir større og litt bredere slik at ganglaget blir litt annerledes. Tubbs Flex RDG i 24" disse er for hardere underlag og har "Boa" stramming, altså "snurrehjul med wire", finnes i dame og herremodell, det fungerer faktisk ned til skostørrelse 36-37 med herremodellen (støvlen sitter i bindingen, men hælløfteren blir for langt bak) selv om dette ikke er optimalt. Formålet med disse er "toppturbruk",altså sene vårskiturer der en går på beina først og i stedet for å ta på ski og støvler bruke trugene til deler av turen. (Dette er samme type som @‌Walle, bare med annen binding). Som nevnt er hælløftere et bra hjelpemiddel når det er bratt oppover, og det er noe dritt med truger nedover når det er veldig bratt, du får en følelse av at du står på ski med absolutt 0 glid.. Noe av det som skiller gode truger fra dårlige: Bindingene, hvor lett de er å ta på og stramme, og hvor lett er å ta av igjen. Hvor godt de sitter på foten (ikke faller av). Innfestingen av bindingen mot selve truga, altså pivoteringen og stivheten i denne. Stegjernene, hvor godt de sitter, hvor mye de tåler og hvor høyt du må løfte foten for å unngå at de subber/streker. Flyten er stort sett avhengig av arealet, men Fimburvetr har en slags "koppkonstruksjon" som skal gi mer flyt på mindre areal (har ingen erfaring med disse). Fasongen på trugen (bredden) gjør noe med hvordan ganglaget føles.

Grattis med 2000 bestigningen Langeskavlen er finfin, du får en "bre på alle kanter" feel siden den ligger på en måte midt i Uranosbreen. Jeg så for sent at turen din gikk dit, jeg tipper du gikk på vestsiden og rundt et vann før du gikk opp bratta? Det er mulig å gå på østsiden og opp en "gressbakke" fra østsiden av vannet, da spare du minst en halvtime. Men det er ikke tegnet inn på noe kart. Uranostind er fin på ski her er utsikt mot Falketind fra toppen. Tyinholmen stenger 11, så den er også stengt snart. Tyinstølen er kanskje åpen, har ikke sjekket den, hvis samme område er aktuelt. Det er stor sjanse for snø om 2 uker, så det kan bli vanskelig å finne snøfrie områder over 2000m..

Jeg bruker en TNF Casimir 26 til dagstursekk og jeg er kjempefornøyd med den. Den er "bygget" som en storsekk og har blant annet toppstrammere på skulderremmene. Den finnes to 2 størrelser i tillegg kan rygglengden justeres, det samme kan hoftebeltet. Den veier under kiloet, det gode hoftebeltet og toppstrammere gjør at vekta legger seg på hoftene som på større sekker, dermed merker jeg knapt at jeg har den på. Eneste som kan være dumt er at jeg tror den er utgått, men beveger du deg over til Svinesund så hadde Sportshoppen på Norbysenteret de inne i august i alle fall.

Spørsmålet er også hvordan få vannkraft til produksjonsstedet, og mener de egentlig der de lager isbiter av isen, eller der de tar ut isblokkene.. Regner ikke med det er en kraftlinje opp til breen fra før, så enten må det bygges et lite kraftverk, eller de må ha en sinnsykt lang skjøteledning hvis skal det være "hydropower" på uttakstedet ...

http://www.svaice.com/ FAQ delen er spesielt interessant.. For de som ikke vet bedre ser det jo fint og flott ut..

Lurer på hva de røyka og drakk på nachspiel de som kom på ideen.. Det utvinnes malm, tas ut stein fra steinbrudd, og alle råvarer tas ut fra naturen på en eller annen måte. Is er ikke en råvare, den kan i prinsippet lages hvor som helst om man har tilgang til vann. Men vann er ikke alltid vann, det har forskjellig karakter alt etter hvor det kommer fra. Så akkurat der kan jeg skjønne at det også vil være forskjell på is alt etter som hvor vannet kommer fra også. So far so good... Men det jeg ikke skjønner er at miljøvern stopper i det øyeblikket man kan skape en arbeidsplass. Skaper man en arbeidsplass så forhelliger målet middelet. Den arbeidsplassen kunne vært skapt på et annet sted i nærheten, på en annen måte, og som ikke ødelegger miljøet. Å frakte is med helikopter anser jeg ikke som hverken samfunnsnyttig eller miljøvennlig. Om dette blir noe av er selvfølgelig en helt annen sak. Kan dra en annen paralell, det er ansett som fy fy å bygge i strandsonen, å sette opp et naust kan bli stoppet av fylkesmannen. Men noen få 100m lenger bort kan et steinbrudd rasere et belte på 2km langs samme strandsone, fylle fjorden med sprengstein som flyr veggimellom for hver salve, og en hel fjellrygg gjevnes med jorden. Hvorfor? Jo, fordi det skaper noen få arbeidsplasser..

Har man sitt på det tørre så ser ikke jeg problemet med å bli kontrollert. Poenget med kontrollene er jo å luke ut de som ikke overholder reglene. Selvsagt skal de som kontrollerer også følge spillereglene og utføre disse på en god måte. Så lenge man ikke kjører for fort eller med promille til og fra jakta, så har man ikke noe å frykte om det er en UP kontroll langs veien heller.