Omnilite

Er det løssnø krever dette mer "felleareal" når det blir brattere enn om føret er litt hardere. Det løse underlaget "fjærer" og du mister marktrykk under fellen, derfor mer areal. (Enkelte andre forhold kan også kreve mer areal) Som @Kjell Iver kutter heller ikke jeg kortfellene, bruker 45mm mohair og 35mm syntet på Ingstad (føreavhengig). Bruker smalere feller enn skiene for å ikke drepe for mye glid, og utligne noe av forskjellen i redusert glid med feller opp mot det å smøre. Da kan jeg også ha på feller "over alt", og bare ta de av når fellene ødelegger verdien av nedkjøringer. Syntetfellene mine er valgt smalere enn mohair fellene for å utligne noe av glidforskjellen mellom syntet og mohair. Slitestyrken er bedre på syntet, men det er stort sett is som sliter på mohair fellene, de trekker også vann på vått føre. Det er på de førene jeg bruker syntet, mohar feller varer i mange år om de ikke brukes på is, men de kan også slites ut på en lang dagstur om det er panzerføre. Bruker samme fellene på Tind 76, disse skiene bruker jeg på typisk vårsnø, det har hendt at jeg har hatt 60mm syntet på de, men det har kun vært unntaksvis. Jeg går på kuperte turer på fjellski hvor jeg også er oppom topper underveis, men skal jeg på dedikerte toppturer bruker jeg rando. Det er ikke tvil om at langfeller er det som gir best feste, og er det topptur som er formålet, er det det du bør ha. Men langfellene vil kun være brukbare til bratte stigninger, til alt annet terreng blir det "for mye fell", så der kommer kortfellene inn. Isåfall trenger du ikke bekymre deg for slitestyrken på langfellene, og dermed gå for mohair. Mohair glir i det minste litt så skiene blir lettere å føre. Syntetiske helfeller (de oransje) er som asfalt i begge retninger. Når det gjelder bredden, så bør langfellene gå helt ut til stålkanten, er de for smale, vil de miste grep når du har behov for å kante skiene litt på hardere underlag. Avslutningsvis, så kan det faktum at fellematerialet i de oransje syntetiske fellene fra Åsnes har et enormt grep gjøre at 60mm kortfeller som ikke er kuttet kan gi nok feste. Men for ikke å prøve og feile er langfeller sikreste kort.

Microlight'en er temmelig slitesterk til å være såpass tynn. Min har vart noen år, og varer fint noen år til. Har også microlight bukse, bruker den på skiturer om våren. Buksa er muligens utgått, er ikke mange som har den (Outnorth har).

Bergans Microlight.. Den nyeste utgaven skal ha lommene høyere opp enn tidligere. Jeg har utgaven med lave lommer, er likevel den jakken jeg bruker desidert mest, drar oftest lommene på oversiden hoftebeltet når jeg har noe i dem. Skal jeg være i bevegelse og trenger å ha på jakke, velger jeg stort sett microlight hele året i temperaturer fra -10 og varmere så lenge det ikke er nedbør (tørrsnø er ikke noe problem). Bare når været er skikkelig røft velger jeg andre jakker som også er lengre i torsoen (bomull/microfiber/skall).

Åsnes kortfeller limer jeg alltid sammen mot hverandre og så tørker jeg de. Skitrab silikonfeller til rando tørker jeg en og en, så legger jeg de mot hverandre når de er tørre. Limfeller til rando legger jeg "mellomleggplast" på når jeg tørker de. (Har også tørket de fritthengende, men da på steder der jeg er sikker på at ikke noe eller noen kommer borti de så de faller ned eller limer seg fast et sted) Bruker G3 "love glove" til rando fellene når jeg er på tur. Blir mye mindre "riving" om fellene skal av/på noen ganger. Limfellene til rando (eldre Montana feller) tapte litt limstyrke ved gjentatte ganger av/på etter 2år, frisket opp limet med forsiktig bruk av varmluftspistol og litt "etterfylling" av Colltex lim på tube foran og bak. Fellelim blir veldig "flytende" når det varmes opp, blir også mer "sticky" etterpå. Det er lett å stryke ut ny tubelim med en metallsparkel. Begynn på endene (og kanten) og gå innover fellen, da strykes ikke limet utenfor fellen. Ikke varm for hardt, da kan fellene svi/smelte. Åsnes mohail fellene trengte mer lim bakerst etter 5år og kanskje 300mil. Håndterer du feller med hansker på, pass på at du ikke bruker hansker som "loer", da unngår du at lo fra hanskene setter seg i limet. Jeg har noen langrennshansker som "slipper litt materiale" når de blir slitt i håndflatene.

Skru alltid ventilen på eller av med ventilen opp, da er det gassform det som "puffer ut". Holder du den på siden eller opp-ned, er "puffet" flytende.

Nja.., opererer med 100g, 230g og 450g bokser, alt etter som hva som passer og hvor mye som skal kokes/kokkeleres. Brennervalg varieres også. Har bitene som skal til for å etterfylle, men har ikke gjort det enda. Tar gjerne med en "litt slakk" 230g fremfor 100g, men aldri en slakk 450g på en kort tur, da tar den tar for mye plaass. Men siden jeg alltid har vel en uke på fjellet på sommeren der bilen er i nærheten, blir det "slantenefest". Bruker da Omnifuel med silencer og snur boksen opp/ned så jeg får tømt alt. Er også bedre futt med nesten tom boks opp/ned siden temperaturer over 10° regnes som bonus. Når en boks er tom, punkteres den med Crunchit og resirkuleres som metall. Bruker bensin når det passer best.

Den siden som den svarte dingsen peker på skal være frem og på undersiden av skien så vidt jeg kan se. Ser du på festet som er i skien fra undersiden av skien. Ser du at sporet til fellen ikker er "midt i", det er litt mer trukket bakover. Sammenligner du det på det nye, så ser du orienteringen.

Du bør bytte hele festet ikke bare den ene delen. Vask med rødsprit og lim med 2-komponent som beskrevet over. Gni limen godt inn mot treverket i hullet i skien. Gjør tiltak for at ikke lim kommer inn i sporet der festet i fellen skal sitte. VIKTIG: PASS PÅ AT DU SETTER INN FELLEFESTET RETT VEI! Mest sannsylig er fellefestet "høyere" enn skien, slik at du kanskje må file/slipe av festet litt etter limet er tørket for å få det til å flukte med skien. Det er den siden som peker mot høyre på de øverste 2 delene på bildet ditt du kan eventuelt slipe av. Når jeg byttet feste satte jeg fellefestet flush mot sålen og slipte på oversiden av skien (det funket så det må ha blitt riktig). Prøvemonter festet og sett på fellen før du til slutt limer når du er sikker på at det blir riktig.

Hvor brede er fellene i forhold til skiene? De skal være så brede at de dekker hele skien, men ikke stålkanten. (Kan være smalere helt foran og bak) En for smal fell vil miste grep straks du kanter skien, dette blir værre på hardt underlag.

BD spot flimrer ikke, har 200lm og 300lm variantene som er litt eldre enn dagens modell på 325lm. (De er også lydløse) Utvendig design og betjeningen har endret seg litt på den nyeste modellen (325lm). De Spot lyktene jeg har lyser helt til batteriene er helt tømt. Lyset blir riktignok svakere, men de kutter ikke og skrur seg av når spenningen på batteriene når et minimum (som oppladbare lykter gjør).

Husk at tear aid finnes i type A eller B. Type velges for å "matche" materialet som skal lappes.

Biltema har 10pakk "glidelåsstropp" til en 10er.

Hvis bindingene er flyttbare, dvs Madshus skiene har NIS plate, kan du flytte bindingen fremover om skiene er for stive, eller bakover om de er for myke. Så prøver du om det utgjør noen forskjell på arktesten. Vet ikke om SNS bindingen kan skyves i lengderetningen siden de nok er skrudd rett i skia.

Åsnes Amundsen or E99 are commuters and will always be faster. Since you more than less always have a long flat approach, you can also consider a slightly different solution: Use a Paris Expedition sled pulled by a rope and use your E99 to do that job. Then you can select skis with tech bindings which are more up/downhill oriented. Those you put in the sled until the climbing start, swap gear and leave the sled, have fun up and downhill, swap again, and pull everything back home.

Hva med Vestskauen i Sande? Det er et mer snørikt område enn deler av Finnemarka. Dessverre har ikke målestssjonen på Lauvkollmyr vist snødybde på en stund, men til sammenligning var det tidligere en halv meter mer snø der enn på Konnerud.

Magnum bindingene ser mer "beefy" ut, men det er bare plastklaffen og plasten rundt. Metallinnmaten er identisk, så mekanisk styrke er lik. Bredden på annleggsflaten mot skoen er det eneste som i praksis utgjør forskjellen. Det er ikke noe problem med Magnum på Gamme. Første utgave av BC der "klaffen" går motsatt vei av dagens er ikke like driftsikre som dagens. I første utgave er det mer "leamikk" og tretthetsbrudd kan oppstå.

Det er også forskjell i forbruk mellom forskjellige typer brennere. Hvilke kjele man bruker, hvor god vindskjerming man har vil også ha innvirkning på forbruket. Hvis du kjører noen testrunder under forventede forhold med ditt oppsett, så kan du finne ut forbruket. Ved å veie gassboksen før og etter et "matlagingscenario" på en kjøkkenvekt finner du forbruket. Så ganger du dette opp med forventet antall "kok" og legger til litt sikkerhetsmargin så har du forhåpentligvis et mål på hvor mye du trenger. Ellers må du bare passe på å ha med nok.

Ikke glem staver med trinser for fjellbruk. Langrennstaver fungerer kun når det er hardt.

Rottefella har omsider kommet med et alternativ til Voile 3pin! Super Selemark har nå kommet med Stive stag med fjærer. Tåboksen er den samme som før, men nå med feste til stag som er avtagbare med snapfeste, noe som gjør den til Hardwire. Er ikke lagt ut på sidene til Rottefella enda, men Oslo Sportslager hadde det med i sitt ferske nyhetsbrev. Mer prisgundtig enn Voile (1399,- i nyhetsbrevet)

Har inntrykk av at all akrylatbensin lukter forskjellig. Har ikke erfaring med Aspen, men Primus Powerfuel f.eks synes jeg lukter mistenkelig likt Swix skirens.. Billigste jeg har funnet er 19.90 pr l. på Rusta i Sverige. Den fungerer brillefint på Coleman 442 i alle fall.

GPSMAP 66i har vel full pakke?

Det enkle er ofte der beste.. en liten bit styrofoam med hull til ventilen og spalte til slangen, pakket inn i litt aluminiumsfolie.

Tja, gjør ikke Snap dette da. Med rette innstillinger i appen får du kanskje til at det er kun du som ser hvor hun er.

Oppdarering: Isen på Tyin har lagt seg denne uka (en av dagene 16-19 desember)

Jeg har tatt i bruk en del RUP bokser kjøpt på Staples, de er på tilbud der fra tid til annen. De kommer i mange forskjellige størrelser, 4l for eksempel er fin til skismurning, høyden er akkurat passe til at en voks kan stå oppreist oppi. På samme størrelse som en "rød smørekoffert", er det plass til veldig mye mer... Opp til 64l kan de mindre boksene settes på tvers oppi. Jeg har f.eks en 64l til fiskeutstyr, oppi der har jeg 2x 9l der den ene er til dedikert ferskvannsutstyr og den andre er til saltvann. Annet fiskeutstyr er i bunnen. Boksene er firkantet og skrår ikke, og kan stables. Er meget solide. De har forsterkninger rundtom, denne gjør yttersiden litt større, det er kanskje et minus, men en skrå boks får også død plass. Dimensjonene på en 64l er følgende: External: 710 x 440 x 310 Internal: 605 x 370 x 280 (length x width x depth in mm)