Gå til innhold
  • Bli medlem

Anti

Passivt medlem
  • Innlegg

    262
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Alt skrevet av Anti

  1. Klær har du- skaff deg fotposer. Det er det varmeste du kan ha på beina. Finnes mange varianter og mange løsninger, men det viktigste er sålen, luft mellom lagene, og ikke for trange/fuktige sokker inni. En solid lue av fuskepels eller lignende er også kjempefint, spesielt hvis det er litt vind i lufta.
  2. Anti

    Vinterbukse

    jeg foretrekker skallbukse på vinteren fordi disse ofte har bedre lufting enn andre alternativer, og de blir ikke våte når man ligger på kne. selv i 20 minus vil kroppstemperaturen min smelte snøen under meg, og jeg blir våt. (Dette problemet løses forsåvidt enkelt med kneputer i buksa) Gikk over vidda i påsken med softshellbukse, og det fungerte helt greit - men hadde det vært varmere i lufta hadde luftinga vært for dårlig på den buksa. På overkroppen foretrekker jeg bomull. En annen fordel med skall er at man er mye tryggere for brannskader under kokkelering... (glatte ullvotter, glatt termos, kokende vann...) På pilketur blir det jo også fort en del styr med vann - da er det en fordel at det fryser på utsiden av buksa, og bare kan plukkes av.
  3. regner med at dette skal være mulig å finne i arbeidsklærbutikker. gjerne der fiskere handler?
  4. teltpose til pulk burde være en enkel sak - bare knekk stengene og pakk teltet sånn du vil ha det på pulken, og legg det oppå et stykke stoff, , brett stoffet over og så får du bredde og lengde. ta gjerne litt ekstra, så har du noe å gå på. sy en stor firkant, og lag lukking i toppen som kan opereres med votter.
  5. ah - den uendelige jakkekabalen. Har ikke fått den til å gå helt opp ennå, men. Vintergoretexen bruker jeg helst vår og høst, når det er fare for regn. Og på sommeren hvis det regner når turen starter. sommergoretexen er med i sekken på sommeren, og som hverdagsjakke hvis det er vått ute. den store dunjakka er med på absolutt alt jeg foretar med fra 0 grader og nedover. den tynne dunvesten er med på tur stort sett hele året. primaloftjakka er kjøpt inn som et lettere alternativ til ullgenseren i den våte årstida, men det blir gjerne ullgenseren som får være med på tur, og så er primaloften hverdagsjakke. Fleecejakke bruker jeg nesten hver dag. men aldri på tur... Bomullsanorakken er vinneren på de aller fleste vinterturene. softshell bruker jeg sjelden, det blir helst når det er fare for regn, men ikke riktig så vått, til hverdags. Hvis jeg blir litt smalere rundt livet kan det hende at softshell skal få gjøre comeback i vintergarderoben.
  6. Jeg ser at alle er kjempefornøyd med lifeventurekoppen, men jeg har ikke vært heldig med mine. kanskje det er brukerfeil? Ca tre minutter etter å ha fylt varm drikke på koppen og skrudd fast lokket, skyter lokket av med et smell og et trykk som velter koppen selv på stødig underlag. Jeg er nå på tredje koppen (reklamasjon) og har fortsatt samme problemet. Tør ikke bruke koppen på tur lenger, det er utrolig hvor mye teltgulv man kan dekke med noen desiliter kaffe...
  7. Jeg har prøvd litt forskjellig i kategorien vindvotter, og konkludert med at de billigste, både ukjente merker og stormberg, har for dårlig passform til å være greie i bruk. har også hatt norrøna gore-tex, men de var litt for store til meg, og det kan være grunnen til at jeg ikke likte dem. Nå bruker jeg bergans vindvott i bomull - den er så lang at den går nesten helt opp til albuen, og det passer meg helt perfekt. inni bruker jeg ullvotter eller hansker i ulike tykkelser avhengig av aktivitetsnivå, og hvilke skistaver jeg må greie å nå rundt. Jeg har også et par dermizax votter fra bergans. disse er magiske når det regner og blåser surt og kaldt, men lufttemperaturen egentlig ikke er så ille. disse er også alltid med på pilketur fordi de er tette nok til å tre hele hånda ned i pilkehullet når man skal få opp fryste hull eller lignende. Har hatt dem i 3-4 år nå, og tettet noen hull, men er fortsatt kjempefornøyd. Syns bergansvottene er litt smalere i passformen enn en del andre merker, noe som gjør dem litt nettere å ha på hendene. Prisen er heller ikke helt avskrekkende, omtrent 200 kr mer enn det du må ut med for ubrukelige billigvotter. (Nå skal det sies at stormberg har endret designet drastisk siden jeg kjøpte vindvotter fra dem, og endret det meste av det som ble feil for meg, men...)
  8. Har lest en plass (husker dessverre ikke hvor) at proteinrike grønnsaker ikke kan dyrkes i skandinavia. Og det kan nok stemme det, siden bønner og belgfrukter (bortsett fra erter) ikke har særlig lang tradisjon i norsk kosthold. når det gjelder spiselige planter finnes det utrolig mye godt der ute finnes også mange bøker om emnet, men mine favoritter er løvetann, tangmelde, geitrams og marikåpe. ryllik er best som krydder, med mindre det er helt ferske skudd.
  9. samme oppsett her og - bamse - exped - soveposer i arctic bedding. beddingen rommer ganske mange liggeunderlag hvis du er villig til å slippe ut litt luft av expeden under transport. en annen fordel er at man kan oppbevare hele sovesystemet under sofaen hjemme, og bare trekke det rett ut i bilen neste gang du skal på tur -
  10. Hengekøye gir deg så mange forskjellige løsninger! Det er en av de tingene som er litt gøy med hengekøye. Har du en litt stor pose med lang glidelås kan du ganske enkelt tre den utpå hele hengekøya, og så supplerer du med liggeunderlag og sovepose inni hengekøya i tillegg. sjekk videoene til shug på youtube, der er det mye hengekøyetips. Selv bruker jeg vanligvis to soveposer på vinteren, en sommer og en tre-sesongs, eventuelt to tre-sesongsposer. Men i hengekøya på vinterstid er den eneste plassen jeg foretrekker den svære tunge tyin-posen. Dette beistet av en vinterpose er så tjukk i både stoff og stuffing at jeg holder meg varm selv om hengekøya klemmer mot både skuldre og hæler. En lettvekts dunpose vil ikke gi samme effekten, selv om den har samme temperaturrating. Så spørs det jo bare om man er villig til å dra på to kilo sovepose med et ganske begrenset brukområde... Sånn ellers syns jeg liggeunderlag fungerer helt greit i hengekøye. en bamse kan være en fordel fordi det ikke glir, men dunmadrass funker utmerket i de aller fleste hengekøyemodeller.
  11. Vet ikke om det er så mye forskjell på ekte og fuskepels mtp ising - på profilbildet mitt har jeg ulvepels. Men ekte pels er mykere og glattere og føles varmere. Det er også mye lettere å dra ut isklumpene enn på fuskepels. Om det er verdt å bruke masse penger på ny ekte pels vet jeg ikke - men sjekk bruktbutikkene, du kan lett finne en gammel anorakk med ekte pels for langt mindre enn å kjøpe ny pels. det er lett å sy fast i jakka med god gammeldags nål og tråd.
  12. Vet ikke helt hva slags stoff det er i de nye beddingene, min er i ganske kraftig vanntett stoff, men ikke tette sømmer. Den holder våt snø ute uten problemer, regn har jeg aldri prøvd. Beddingen er helt genial, bruker den selv på korte turer. En av fordelene er at pulken blir mye lavere enn hvis jeg skal rulle sammen liggeunderlagene og soveposen før jeg pakker det i pulken, som igjen gir mye mindre vindfang i dårlig vær. Det er ikke allverdens plass i beddingen, sleit litt med å få lukka min igjen i går med to skumunderlag, exped 9LW med chairkit, isbjørn jan mayen og en liten dunpose... Men man trenger jo ikke ha så mye med seg Jeg foretrekker to skumunderlag for å dekke hele teltgulvet når jeg bretter den ut, og det øverste underlaget beskytter soveposen og expeden mot isboret som oftest ligger på toppen av pulken.
  13. Kanskje ikke et alternativ for deg, da det er litt lim på den - men tensoplast funker gull for meg - elastisk tape. sitter litt "løst" med det samme du tar den på, men etter noen timer sitter den så godt at du må dusje to ganger før du greier å rive den av... Jeg får ikke til å forebygge med sportstape, men tensoplasten er faktisk verdt pengene for min del. men svindyrt, 120kr for en liten rull.
  14. Jeg har også de som fjellgeitå anbeføler over her. Liker dem ikke i byen, da de bråker noe helt sinnsykt, men de fungerer utmerket på alt fra løssnø til is myr og stein. Sitter veldig godt på fjellstøvler og vintersko, men tror ikke jeg vil anbefale dem til joggesko.
  15. Vi endte opp med å kjøpe de to siste optimus nova da fjellsport hadde salg. Så får vi se hvordan de greier seg før vi enten kjøper flere eller prøver andre brennere. Håper de kommer før helga! Bål er jo den viktigste stemningsskaperen på både speidertur og andre turer, men jeg syns det er fryktelig tungvint på vinteren, man må jo nesten ta med seg ved, nytter ikke å slippe løs 30 unger til å felle trær når halve treet ligger under snøen. For ikke å snakke om at da må man holde seg under tregrensa.
  16. Min er fra 79 eller 81 (alt etter hvem av foreldrene mine du spør) Og har gamle grå plastfester uten låsing. (å kalle dette klips vil være å ta hardt i) Den har heller ikke seter(ble levert med oransjgule oppblåsbare puter.), ingen størrelsesangivelse, og ingen annen merking enn ally-tramp canoe . Stevnene er med håndtak, et grønt og et rødt. skummatta i bunnen er blå, og bare 1cm tykk. I følge Bergans er diameteren på stengene i denne ikke lik de nye.
  17. Selv om teltet har stått riktig mot vindretningen, eller blir det først et problem når vinden snur? Tja. Hva er egentlig riktig mot vindretningen? Jeg mener å ha lest at dette er et tunneltelt med en tverrstang, så da burde riktig vei være med den lengste buen i vindretningen? Men det er den veien vinden har kommet fra de gangene teltet har kollapset... Felles for de tre gangene teltet mitt har gått dukken er et kraftig vindkast ovenfra og ned - teltet står ganske støtt i jevn vind fra samme retning. Så problemet er nok når vinden snur. Det er forresten den lange stanga som ryker hver gang - de andre to stengene blir bare litt bøyd. Sånn bortsett fra at det ikke tåler vind er jeg egentlig veldig glad i dette teltet. Også generelt fornøyd med exped kvalitet og detaljer, og planlegger innkjøp av nytt exped telt til sommerbruk. Syns også at orion er et suverent høsttelt, 4 dager i pisseregn slapp inn to dråper vann - og det var i hullet etter stangknekk.
  18. Jeg har ikke testet ul-varianten, da denne ikke var å oppdrive i butikk da jeg skulle kjøpe køye. Har derimot mange døgn i den vanlige scout combien, og er forholdsvis fornøyd. Syns det er vanskelig å få til å ligge på skrå i denne, ligger ganske beint. Liggeunderlaget gjør køya veldig flat, og jeg ligger godt både på mage, rygg og side. Ulempen med en såpass flat køye er at den kan føles litt vinglete mens man krongler seg ned i soveposen, men jeg tror det skal mye til for å falle ut. Opphengssystemet er helt genialt, og tarpen er veldig bra, men myggnettingen har en tendens til å bli hengende litt lavt, hvis man ikke sperrer den ut med kvist i kanalene. Syns ikke alltid det er like lett å finne egnet kvist i furuskogen, men det går på et vis. En annen ting som irriterer meg litt, er at det er glidelås bare på den ene siden, men hvis man ikke skal henge tett i tett og sende sjokolade mellom køyene, er det forsåvidt ikke noe problem...
  19. Jeg har nesten like stor glippe på mitt, uansett hvor mye jeg strammer. Har nesten sluttet å bruke dette teltet på vinteren. Hvis du har mulighet til å bygge skikkelig levegg funker det helt utmerket, og luftingen er veldig bra. Uten levegg blir det veldig vanskelig. du kan måke snø oppetter kantene, men hvis det blåser vil snøen på kantene blåse bort, og etterhvert vil det pakke seg mye snø opp mellom inner- og yttertelt. Dette snølaget isolerer veldig bra, så det blir godt og varmt - men litt plagsomt. Forteltet vil også naturligvis fylles med snø. jeg pleier å legge pulkbaggen foran døra, da jeg syns det blir størst glipe her, og det hjelper godt på. Har mange ganger vurdert å sy stormatter på teltet, men det blir vel helst til at jeg drar på 5 kg svea i steden... Sånn ellers syns jeg ikke at dette teltet er vindstabilt nok for høyfjellsbruk. har knekt to stenger selv om teltet var fullt bardunert, og fått bøyd noen stenger til det ugjenkjennelige når teltet har klappet sammen i de verste vindkulene. Dette er jo også problemer som glatt kan unngås med en skikkelig levegg - hvis det er nok snø.
  20. Har ingen formening om hvordan man skal regne ut comforttemp på to soveposer, men selv bruker jeg en syntetisk pose med comf på 2 (pluss) og en gammel sliten dunpose some hadde komfort på ca 0 da den var ny, og disse to holder meg varm og god ned til minus 20 - noe som blir omtrent det samme som vinterposen min, en ajungilak tyin 5season, som tar fire ganger så mye plass i pulken... I kaldere vær bruker jeg en tynn sommerdunpose med komfort på ca 10 pluss inni vinterposen, dette funker utmerket ned til minus 30. har ikke sovet ute i kaldere vær enn dette. Har en teori om at det luftlaget som blir mellom posene i et to-pose-system også isolerer ganske mye - og derfor blir det vanskeligere å regne ut noe nøyaktig.
  21. Hvilken brenner endte du opp med til speidergruppa? Jeg prøver nå å konvertere gruppa fra rødsprit (som jeg syns er temmelig skummelt) og over på bensin. Gass har en såpass begrenset sesong her oppe at det er ikke aktuelt. Ideelt sett ville jeg hatt trangias multifuel til stormkjøkken, da dette er en veldig stabil konstruksjon for viltre speidere. problemet er at det er nesten umulig å lage mat til mer enn tre mennesker i en trangiakjele, så jeg vil oppgradere til større kjeler også. Jeg har troen på optimus nova, men har bare testkjørt en en gang, så vet ikke helt... Har selv omnifuel, og har hatt veldig mye problemer (reparasjon og vedlikehold) med den. Samtidig ser det ut til at speiderne liker omnifuelen min ganske godt - men den soter noe vannvittig når den blir tent og slukket mange ganger på rappen. Antar at dette er et problem for alle brennere?
  22. Her svarer de fleste sin egen sekk, hvis de er fornøyd med den - det viktigste er jo at den passer til deg. Hvis lokalbutikken har dårlig utvalg, kan man bestille på nett, prøve hjemme med full oppakning, og returnere helt til man finner noe man er fornøyd med. Selv elsker jeg min osprey xena/xenith. Komfortabel å bære selv når den er så tung at jeg ikke kan løfte den selv. men tror ikke jeg har hatt mer enn 25 kg i min (80-liter) men den tåler det helt fint. eneste at spennene på liggeunderlagsfestet er litt spinkle, og kan knekke.
  23. Du spør litt vanskelig - har mer enn nok problemer med å finne ut hvor jeg selv vil på tur hver gang jeg skal ut. Men atv spor vil jeg ikke bekymre meg for - selv om det er mange spor, er det generelt lite folk - med mindre du havner midt i reinflyttinga - og da er det greit å flytte seg litt unna uansett. Men det er mange syklister på atv-veiene. har aldri hørt om noen som blir syke av vannet, så det er bare å drikke. lite lemen i år, desto mer mus. hvis du vil bruke hengekøye tror jeg du bør holde deg i furuskogen rundt alta - du skal ikke langt oppå fjellet før det blir mangel på trær. Selv henger jeg mye på kvenvikmoen, ca en mil utenfor alta. Her er det mye trafikk - både biler og, folk, men du trenger ikke gå så veldig langt fra veien før du er nesten alene. Her er det fisk i alle vannene - men jeg har ikke fått noe på kroken i år, selv om det hopper og spretter hele tiden... med telt har du uante muligheter - kjøp deg et kart over alta, finn et vann i passe avstand fra veien, og gå... hvis du ikke får fisk der, er det aldri langt til neste vann. Området mellom stilla og stabbursdalen er min vinterfavoritt, men har aldri fisket der på sommeren. Tutteberget, parkeringsplassen nærmest joatka fjellstue, er et veldig bra utgangspunkt uansett hvilken vei du velger å gå. Hit går det ikke buss, dessverre. mobildekning er sjelden et problem i områdene rundt alta - det kan være litt dårlig med mobilnett, men det er ofte bare å flytte se noen hundre meter. Været er uforutsigbart - forrige helg hadde vi opp mot 20 varmegrader på dagen, og nesten frost på natta. i september i fjor fikk vi 10 minus på natta. I oktober kan det blir hva som helst. jeg pleier å ta med en tynn liten sommerpose i tillegg til tre-sesongsposen, da vinterposen min er for varm (og tar for stor plass i sekken) til alt varmere enn 20 minus. vet ikke om det var noe hjelp i dette, men bare spør mer
  24. Godt poeng - helt enig. burde nok spesifisert dette litt - har opplevd flere stormbergbukser, og en jakke, hvor glidelåsen har løsnet fra plagget(gått opp i sømmen) selve glidelåsen har jeg ikke sett ødelagt ennå. Men stormberg er nok best til hverdagsplagg. Samtidig lager stormberg turklær til barn som både er gode nok, og ikke helt absurd dyre. Jeg liker stormberg som merke - men til tur i hardt vær ville jeg kanskje valgt noe annet hvis jeg har mulighet til det. Stormberg har også en fin returpolicy på glidelåser. Noen jeg kjenner kjøper bevisst stormberg utelukkende på grunn av dette - når glidelåsen går i stykker, får man nytt plagg. (Det er ikke alle som får til dette med glidelåser, og dermed ødelegger dem mye fortere enn andre mennesker.)
  25. Jeg har en tynn dunvest fra stormberg, samme modell som de tynne dunjakkene de solgte i vår. Foreløpig kjempefornøyd, den er faktisk hakket bedre i kvaliteten enn en tilsvarende bergansjakke jeg har hatt i noen år. Dette er det beste stormbergproduktet jeg har hatt sålangt. Når det er sagt, jeg forventer ikke at en tynn dunvest skal tåle allverdens bruk, det er tross alt et lettvektsplagg. Jeg er generelt ikke veldig imponert over stormberg til turbruk, har opplevd litt for mange (andres) glidelåser bli ødelagt midt oppå finnmarksvidda på vinteren. Men gaffa funker på det meste.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.