Vinnerliste

Liten tur til rognvatnet med noen kompiser samtidig som jeg ville teste hvordan hunden er i telt siden jeg ikke har prøvd det før. Alt gikk bra Heldig med været bare litt snø om morningen. Jævlig fint nordlys også men ikke like bra kamera for å ta bilde hehe.

Svart tråd fungerer til det meste, men jeg har lenge hatt lyst til å teste ut tråd og stoff i matchende farge. Nylig fikk jeg et parti med sandfarget silpoly Fra Extremtextil, og Rasant 75-tråden i fargen «Caramel» passer veldig bra Rasant 75 «Dark Green» passer veldig bra til mørkegrønn silpoly. Når jeg syr det sorte forsterkningsstoffet til den sandfargede silpolyen bruker jeg samme tråd med ulik farge på over -og undertråden slik at begge sider har matchende tråd En bonus med over -og undertråd i ulike farger er at det blir lettere å balansere undertrådspenningen mot overtrådspenningen. Ved balansert trådspenning skal «knuten» mellom over -og undertråd legge seg mellom stofflagene slik at tråden på motsatt side ikke blir synlig på den aktuelle siden 👍

Lovende. Viktig fokus, og skal vises for elevene.

Litt surt vær dårlig sikt og tidvis snøstorm på toppen, men mange folk fant veien til Nydalsheia idag. Vi hadde med oss 7 åringen opp til toppen, og kom defor ikke fram før etter at folk hadde begynt å dra ned. Det var rundt 50 stk på toppen. Her er vi på tur opp, akkurat i det været lysnet noen minutter.

Ikke i dag, men i går. Innledet årets påskeferie med 4,5 time i vakker natur. Her er vi på vei til Grønolsbue som er ei varmebu til fri bruk for alle, inklusiv ved til grua. På bildet har vi Mugnetind rett forut. Etter liten rast i Grønolsbue fortsetter vi på runden via Hødnestøladn før retur Smørkoll og Fjellstølen/Bitibua og «hjem» Mot Hødnestøladn ved foten av Bitihorn. Her var løypa føyka og føret ganske trått med tilbøyeligheter til kladder.

Ny tur etter sjøørret, så meg ut denne dagen for over en uke siden. Sol, lite vind og god temperatur. Sannsynligvis årets beste dag så langt. Det ble samme område som sist gang. Er ikke så mange alternativer her i området. Denne gangen ble det en grei fangst også, 62.5 cm sjøørret. Pers for min del 😁 Klarte selvfølgelig ikke å finne vekten min men i følge tabell er den et sted mellom 2 og 2,2 kg. God dag det 😁

Er litt usikker på hvor du vil med dette. Jakt er faktisk en forutsetning for at villreinstammene våre holdes på et nivå som beitegrunnlaget tåler. Siden villreinen er et svært sky dyr, kan de ikke krysse over til andre fjellområder, som de kunne før. Så nå står de isolert i minst 23 stammer. De har heller omtrent ikke naturlige fiender igjen (bortsett fra oss mennesker). I dag står en stor del av villreinstammen på Hardangervidda på sørsiden av Kvenna om sommeren. Dette er det området hvor DNT for 100(?) år siden bestemte at de ikke skulle ha hytter. Men dette er et for snørikt område til at dyrene kan finne vinterbeite. Det må de over 10000 villreinene øst på Vidda for å få. At noen av de som er engasjert i bevaring av villreinen også jakter er ikke underlig, og diskvalifiserer i alle fall ikke disse som vernere. Det er mer bekymringsfullt at DNT, kiterne og bestyrer på Sandhaug ikke er blant dem som engasjerer seg i vern av denne arten som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for. Det er svært godt dokumentert gjennom forskning hvilken påvirkning de ulike aktivitetene har på dyrene, og det er dette som brukes som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Vi kan ikke ha en håndsopprekking blant de som vil bruke Vidda for å bestemme hva som skal være lov i nasjonalparken. Da havner vi på ville veier. Men jegerne må selvsagt også holdes i ørene. Den vanvittige flyaktiviteten til Lier-Hansen og hans rike kompiser er milevis over streken, og veldig bra at det ble eksponert.

Hengekøyeidealistene i Bark (nå dessverre lagt ned) solgte "gjør-det-selv" sett for å sy egen køye. Jeg kjøpte meg ett sett, med tanke på å lage meg en 12-foter, altså en litt lengre køye enn standard. Jeg er 189 cm, og liker litt plass rundt meg. Settet inneholdt duk, snor til mønetråd og endeløkker. I tillegg kjøpte jeg karabiner, trestropper og sytråd. Settet kom med anbefaling på tråd. Instruksjonene var greie å følge, men duken er som tilsvarende teltduk - ikke helt enkel å få brettet pent for kantsømmer o.l. Jeg brukte ikke så mye tid på selve syingen, og er tålig fornøyd med resultatet. Ikke helt rette sømmer, men godt nok for meg. Valgte tråd med farge for å lettere se hva jeg gjorde. Ønsket svart tråd, men det var utsolgt. Må dobbeltsjekke om jeg har rett lengde på mønetråden, synes den ble bra "dyp". Kjente at hodeenden må henges lavere enn fotenden for at ikke det skal bli trykk bak kneet (calf ridge). Ellers er jeg fornøyd. Savner myggnetting, men det har jeg på andre køyer, så denne blir neppe brukt i verste insektsperioden. Må også vurdere å sy på festepunkt for å holde underdyna bedre på plass, med så vid duk er jeg redd den fort vil skli ut.

Brusanuten - det høyeste punktet på Jæren. Det blir ofte de samme turene for meg på vår og høst, og da ganske mange turer med utgangspunkt i Gramstad eller Sælandsskogen. Noen turer er etter hvert blitt «glemt» som Bynuten og rundt Lifjellet. Et par turer går jeg omtrent bare en eller to ganger i året. Ofte på våren. Dette gjelder Ulvarudlå og turen til Karten og Brusanuten. Jeg sjekket denne turen og det var noen år jeg ikke hadde vært på Brusanuten i det hele tatt. Jeg hadde tenkt på denne turen en stund, og som vanlig «ventet» jeg på godt vær. Det er kjekkere å gå tur i godt vær, men det blir ikke mange utfluktene om det skal skje i sol og lite vind. Dårlig erfaring har nok gjort at spesielt turen til Karten og Brusanuten ikke frister med feil værmelding. Det har blitt noen turer i både regn og med sterk vind, selv om værmeldingen i utgangspunktet var grei. Nå var meldingen for denne dagen ikke spesielt god. Det skulle blåse litt og sola kunne godt være gjemt bak skyene, men det ble ikke nevnt regn. Jeg hadde gått alle de vanlige turene og det var på tide med en litt mindre vanlig tur. Nå er ikke turen om Karten og Brusanuten lang eller tung. Det er en god del opp og ned, men lite bratte bakker. Spesielt opp til Karten er det bare en lang og grei bakke oppover. Det er likevel nesten 200 høydemeter til toppen. Hele tiden på vei, om ønskelig. Det er en litt kortere sti. Selv med omveien om Karten, blir turen på ikke mer enn 8-9 kilometer, og med god sti og litt vei er det stort sett en grei tur. Brusanuten er Jærens høyeste topp på 430 moh, så det er totalt noen høydemeter. Første utfordringen på denne turen er å finne utgangspunktet. Det enkleste er å ta utgangspunkt i Buvegen, og kjøre forbi Kartavodl og forbi Husavatnet. Mellom Husavatnet og Mellomstrandsvatnet går det en vei inn mot sør. Bare 100 meter innover er parkeringsplassen. Denne dagen fant jeg ikke stien mot Karten, Jeg gikk rett og slett forbi veien som går opp Himmariksskaret og til stien mot toppen. Derfor ble det til at jeg gikk veien til toppen og tilbake ned til stien videre mot Brusanuten langs Kartavatnet. Kartabekken i sørenden av Kartavatnet har av og til bydd på problemer. Denne dagen var det så pass lite vann i bekken at det gikk greit å komme over på steinene. Bakken opp over i skogen mot Bruaberget var både bratt og sorpet denne dagen. Rett før den siste oppstigningen mot Brusanuten er det en gjerdeklyver, og her sto det et skilt som viser vei til Hå kommunes høyeste punkt. Som ligger 50 meter ned under toppen. Fra Brusanuten er det altså mulig å se ned på Hå. Videre tilbake mot bilen går det ganske kjapt ned til Skåddamyra, og denne gang valgte jeg å gå stien på sørsiden av Nedre Skoddamyr og bort til «veien» mot Ognedalsstøen. Fra der stien tar ut i terrenget og langs Fjæratjødnet og videre mot Kartaviknuten og til veien ned, er det bare en myr som må krysses. Det er lagt ut stein i stien, men det er fortsatt ganske enkelt å bli våt – om du tråkker feil. For min del var turen rundt helt grei, selv om det ikke var sol hele tiden, og det blåste en del. Turen er likevel ganske kort, og tok meg ikke mer en to og en halv time denne gangen. Det skal bli litt spennende å se om turen kommer til å bli mer brukt fremover.

Jeg har også litt blandet erfaring med maljer fra AliExpress. Prym-maljer har jeg imidlertid god erfaring med. De får du kjøpt i de fleste sybutikker

Dersom eg må over på mjuke voksar/klister, kjem det an på oppakning om eg vel fell eller smørning. Mykje last i pulk eller sekk: nylonfellar. Eg kappar også mine på lengda. Lite last: mjuk voks/klister. Eg har allergi mot å bruke fellar meir enn naudsynt.

@Heriksog @Lompa de kom meg i forkjøpet å svare så redigerer min tekst til å berre seie; Det de skriv + 1!

Real er realt nok, men etter dager med dette så blir det feil ph verdi og treg gjennomstrømning. Tror Forsvaret har belegg for å gå videre med denne saken. Og offisielle anbudsrunder er pålagt over en gitt sum. Klart at små poser med bringebærdrops og tyggis gjør susen, men en annen leverandør har sikkert godsaker og. Viktig at produsent er innomhus og kortreist, men savner gode årganger av RSP!

Å ta av og på kortfellen er så raskt og enkelt at det har blitt mindre og mindre smøring på meg. (Har Fischer, men samme greia) Unntaket er skikkelig påskeføre på grovkornet snø som fryser til på natta. Da går jeg på lilla klister og får både spikerfeste og glid. Skaren sliter veldig på fellene også. Jeg kutter fellene under hælen. Alt bakenfor gir bare mer subb og mindre glid, uten å få bedre feste.

Du verden.. Den europeiske villreinen er en truet art som Norge har påtatt seg et internasjonalt ansvar for, siden det stort sett bare er her den fins igjen. Tidligere var det 2-3 bestander, men på grunn av all bebyggelse, aktivitet og infrastruktur er reinen nå delt i 23 separate bestander (og et par av disse er i ferd med å dele seg igjen). Innenfor disse områdene fins det ikke tilstrekkelig vinterbeite til at flokkene kan formere seg fritt. Da blir det først overbeite, så sultkatastrofe. Siden vi nå har fanget dyrene i mindre områder er enten jakt eller ekstremt stor økning i alle rovdyrbestander som kan regulere stammene. Det er ingen paralleller mellom den tåpelige skateboardsaken og for eksempel begrensning av kiting på Vidda. Kitingen er den verste aktiviteten, siden den skremmer reinen desidert mest. Man skremmer flokker uten at man er klar over det selv, siden kiten er fargerik og diger, og kan stå mange meter høyere enn brukeren. I tillegg dekker de store avstander i høy fart. Dette er godt dokumentert. Om vinteren er simlene drektige, og de tåler dårlig å stadig måtte flykte. Slik kan man fortsette å legge ut om alle mulige inngrep og begrensninger enkeltvis, men det viktigste er totalbelastningen. Ingen vil ha sin frihet innskrenket. Det er derfor vi har en naturkrise.

Støttes og tommelen opp for meg! Stort sett holdt meg til i randsonene i vest og sør og ikke hatt behov for oppsøke DNT hytter. 90 % av turene i forbindelse med jakt. De sist årene kun for å ferdes på kjente stier. Sett med skrekk og gru på trafikken fra Haukeliseter til Hellevassbu både sommer og påske. Folk som nærmest går i kø. Mener at det alt for tilrettelagt friluftsliv i dag og at 90% ferdes der det er muligheter for overnatting, teltplasser og toalett etc. Mindre tilrettlegging og få vekk DNT fra nasjonalparker, DNT kan heller tilrettelegg der folk bor og oppholder seg daglig. Da har alle mulighet til å drive friluftliv og du slipper å svi av hele lommeboka for komme deg ei uke på fjellet/skogen.

Bruker Fjellpulken sin selesekk til trening med dekk. Liker selesekken, kjekt å ha med litt ymse i sekken som vann, snacks etc :). Har også fått sydd på pulkdrag-ringer på de fleste andre ryggsekker jeg har, en salmaker fikset dette lett for meg. På lengre turer i vinterfjellet med pulk bruker jeg da større sekk (ca 55 liter) enn Fjellpulken selesekk å trekke pulken med. Har egentlig aldri brukt vanlig pulksele til hverken dekk-trekk eller pulk på langtur..